Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

begynner å grine hele tida uten grunn. kan gå på gaten og plutselig begynner det bare å renne. får ikke gjort noe av det jeg skal. kommer til å få dårlige karakterer. tror jeg er deprimert, så tenker at pga det er det best å be kjæresten min bare slå opp med meg. lei



Anonymous poster hash: de13f...18e
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Denne gangen fikk jeg time på to uker, men jeg har opplevd å vente nærmere tre måneder tidligere.

 

Ja, jeg vil si helsevesenet i noen tilfeller fremprovoserer slike ting ved at de noen ganger ikke ser ut til å ta pasienter seriøst. Eller du blir nedprioritert fordi du ikke er "syk nok". Nevner du selvskading og suicidale tanker pusher de deg gjerne raskere gjennom systemet etter min erfaring.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Herlig å våkne midt på dagen med 15-20 ventende snaps fra venner og familie som har "feiret bursdagen til Norge". Smått bitter for at jeg ikke har blitt invitert av noen på noe som helst i dag. Er tydeligvis ikke en sånn type venn for folk. Er liksom alltid den noen henger med en liten stund til noe bedre dukker opp. Lager jeg avtale med en venn og han eller hun plutselig blir invitert til noe bedre får jeg melding om at det ikke passer likevel. 17 mai er en heftig påminnelse om at man er i bunnen av rangstigen i vennehierakiet.

Sosiale medier er seigpining av de som er ensome. Meldte meg ut av Face for 4 år siden, nå tror jeg Snap ryker også, selv om det nesten bare er der jeg har kontakt med noen.

Heldigvis ingenting en kald øl og litt spekemat ikke kan fikse. Trenger ingen jeg. Folk er bare falske og jævlige uansett.



Anonymous poster hash: 5f41a...88e
Lenke til kommentar

 

Herlig å våkne midt på dagen med 15-20 ventende snaps fra venner og familie som har "feiret bursdagen til Norge". Smått bitter for at jeg ikke har blitt invitert av noen på noe som helst i dag. Er tydeligvis ikke en sånn type venn for folk. Er liksom alltid den noen henger med en liten stund til noe bedre dukker opp. Lager jeg avtale med en venn og han eller hun plutselig blir invitert til noe bedre får jeg melding om at det ikke passer likevel. 17 mai er en heftig påminnelse om at man er i bunnen av rangstigen i vennehierakiet.

 

Sosiale medier er seigpining av de som er ensome. Meldte meg ut av Face for 4 år siden, nå tror jeg Snap ryker også, selv om det nesten bare er der jeg har kontakt med noen.

 

Heldigvis ingenting en kald øl og litt spekemat ikke kan fikse. Trenger ingen jeg. Folk er bare falske og jævlige uansett.

 

Anonymous poster hash: 5f41a...88e

 

 

:yes:

Lenke til kommentar

I dag droppa jeg timen på DPS. Orka rett ogs lett ikke. Fant på en plausibel unnskyldning å komme med til de. Skal tilbake dit på tirsdag uansett, så er ikke som om jeg må vente i evigheter.

 

Hadde besøk i går og til i dag av ei venninne. Det var koselig det. Men blir dobbelt så ensomt når folk drar igjen. Får meg på en måte til å miste lysta til å henge med folk og bare isolere meg mer. Det går helt greit når jeg er vant til det. Det føles bare så utrolig tomt når jeg sitter her på kvelden etter at folk har dratt, eller jeg kommet hjem fra noen. Does that make sense?

Lenke til kommentar

Vært syk siden jeg var liten unge med kroniske sykdommer, fikk kronisk tarmsykdom i tillegg når jeg var på videregående og falt ut av alt. Alt sosialt er helt ødelagt, jeg har falt ut av skole og fått en viss grad av sosial angst etter tre år med bare sykdom. Den siste tiden har jeg utviklet panikkangst som vekker meg om nettene samtidig som alt annet i kroppen forsåvidt rakner. Idag ser jeg at medisinen som har greid å holde tarmsykdommen i sjakk de siste månedene er i ferd med å slutte og fungere. Har taklet endel motgang men merker nå at det er totalt knekken, jeg ser liksom ingenting positivt. Sannsynligheten for at jeg må operere hele tarmen vekk de neste 5 årene er svær, at jeg skulle utvikle alle disse angstene for både medisin, sykdom, alt sosialt osv virker bare så tåpelig. De siste to årene har jeg tilbrakt både nyttårsaften og 17 mai alene fordi jeg har ingen venner lenger, alt er egentlig bare i dass.  Familie sier at jeg må bare ha troen og ting vil bli bedre, men det har jevnt og trutt bare gått nedover og jeg merker nå at jeg sliter virkelig med å være den blide og positive gutten jeg egentlig er. Vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver det her, er vel bare en patetisk utblåsning, er mange som har det værre enn meg, men det føles alikevel så jævlig drit.



Anonymous poster hash: 8cd79...f1f
Lenke til kommentar

Lurer på om jeg skal kutte ut Zyprexa noen dager. Går på 7,5mg hver kveld sammen med 100mg Lamictal morgen og kveld. Hukommelsen min er blitt helt skutt i filler. Men jeg er usikker på om det er Zyprexa-en eller Lamictal-en som gjør det. Startet på Zyprexa for ca. tre uker siden. Samme dag som jeg kom opp i vedlikeholdsdosen på Lamictal etter lang tids opptrapping. Det gjør meg litt usikker på hvilken av medisinene som fucker med hodet mitt. Siden man må trappe opp Lamictal så sakte tenkte jeg det var bedre å utelukke Zyprexa først. Den kan jeg starte opp med igjen uten å trappe opp liksom.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...