Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg veit. Jeg er tøff i pysjamas, for å sitere en god sang. Ellers tror jeg at jeg er en ganske ålreit fyr. Jeg bare sliter med å se det slv fra tid til annen. Men det hører med bipolar-lidelsen min. Bruker mest denne tråden til å tømme meg og vite at noen leser det.

Lenke til kommentar

8 dager siden hunden min døde. Jeg valgte og avlive på grunn av atferdsproblemer. Trodde jeg gjorde det rette, og at jeg i etterkant kom til å være trist for tapet, men at jeg kom til og kjenne på at dette var rett beslutning, og at jeg kom til å få en ro etterpå.

Har vel aldri tatt så feil i hele mitt liv. Jeg angrer sånn at det er så vondt at det kan ikke sies. Går rundt om dagene får ikke puste, knekker plutselig sammen, våkner på natta full av angst for hva jeg har gjort. Kommer aldri å tilgi meg selv.



Anonymous poster hash: 261da...56a
Lenke til kommentar

Man er kul hvis man tror man er kul. Det er det som er selvtillit. Andre ser deg som du ser deg selv.

 

Du spør hvordan man får selvtillit? Jeg vet ikke. Men tror det handler om selcmedfølelse og mestring. Man må få ting til. Og støtte seg selv.

Lenke til kommentar

Man er kul hvis man tror man er kul. Det er det som er selvtillit. Andre ser deg som du ser deg selv.

 

Du spør hvordan man får selvtillit? Jeg vet ikke. Men tror det handler om selcmedfølelse og mestring. Man må få ting til. Og støtte seg selv.

Høres absurd ut.

 

Anonymous poster hash: a3ceb...ddf

Lenke til kommentar

Til deg med hunden:kondolerer. Måtte gjøre det samme noen år tilbake.

 

Forståelig dèt du opplever. Vil anbefale meditasjon. Minn deg på hvorfor du måtte gjøre det. Det var barmhjertighet. Ville bare utsatt det uunngåelige om du ikke hadde tatt det valget. Du er emosjonell og menneskelig og det er bra. Du må velge å tilgi deg selv.

Lenke til kommentar

Hvem er det som bestemmer hvem som er kul? Om jeg synes Leonardo dicaprio ikke er kul, slutter han å være kul da? Han kunne ikke brydd seg.

 

Du er hva du føler deg. Du føler deg som du tenker. Og du tenker det du gjør. Fake it til you make it. Ingen vet hva du tenker og føler. Om du går med hevet hode, kler deg på en måte som gjør at du føler deg bra og velger at du har verdi, ja da er du kul uansett hva du måtte anta at andre folk tenker.

 

Jeg klarer ikke følge disse rådene selv så ja det er absurd men jeg har vært kul fordi jeg har følt meg kul og bestemt at jeg er kul.

Lenke til kommentar

Egentlig en fillesak å deppe om, men må bare få det ut, ellers kommer  det til å gnage hjernen i mange dager, og forstyrre meg i arbeidet.

 

Dessverre for meg er jeg en person som lett tar seg nær av ting, bli opphengt og kan tenke på bagateller i mange dager. Etter å ha lest dette innlegget, kan det virke som jeg har problemer med sjalusi og misunnelse også, men det er ikke tilfellet i denne saken.

 

Kom over en nyhet på facern i dag som jeg egentlig ikke er overrasket over: gammel kompis har forlovet seg. Veldig glad på hans vegne, og var på tide. Men det som fikk meg til å knekke litt var navnet på jenta. Av alle navn der ute, så måtte hun selvsagt ha et navn jeg har dårlig tilknytning til fra eldre tid. Og dette er 2. gangen dette skjer.

 

Kort oppsummert, møtte jeg en nydelig jente 10 år siden med nevnte navn, og hadde gifteplaner. Hadde kontakt ett års tid og var klar til å fri, til hun plutselig sa det ikke funket over telefon (!), og jeg satt der knust med ring i hånda. (må nevnes jeg var veldig betatt, og i ettertid når det avtok, skjønte jeg også at det var like greit det endte slik, av ymse grunner tvilte jeg det hadde funket i lengden)

 

Så 2-3 år etterpå når jeg hadde kommet over henne, fikk jeg nyheten om barndomskompis som skulle gifte seg, og ble rimelig sjokkert når hun hadde samme navn. Ble litt sånn kniv i hjertet når jeg hadde prøvd å glemme henne helt, men så brått var "dobbeltgjengeren" der igjen. Heldigvis hadde jeg ikke kontakt med dem, så ting gikk tilbake til "normale" igjen etterhvert.

 

Og nå føler jeg Universet driver hån med meg igjen. "Du klarte ikke å kapre jenta, men nå har 2 av dine gamle kompiser møtt jenter med eksakt samme navn, og smidd jernet! Hæ hæ!".

 

Føler meg ikke sjalu eller misunnelig, bare frustrert over sammentreffet. Hva er sannsynligheten liksom??!

 

Som sagt, en veldig dum og filleting å tenke over, særlig ta seg nær av, og det er mitt eget problem.De har bare samme navn liksom, ikke akkurat samme person. DET hadde vært ekstra ille.

 

Og nå som jeg har fått dette ut, får kanskje fokusert på det jeg skal i dag. Bare en utlufting, forventer ikke kommentarer tilbake.



Anonymous poster hash: fb2e9...b4c
Lenke til kommentar

Vet ikke om jeg 'gidder' mer. Kjæresten min ignorerer hele tiden meldingene mine. Selv om han ca. hele tiden er online på fb (ja, er blitt litt besatt og går inn hvert 5 sekund og sjekker). Joda, en absurd ting å være opprørt over, men når man er i et langdistanseforhold så vil jeg si at kommunikasjon (om så over tekst) blir viktigere. Og joda, greit å være opptatt, men vet han driver å chatter med andre, føler vi ikke snakker sammen lenger. Kan jo like så godt snakke med meg selv. Det merkelig er at det virker ikke som han har intensjoner/ønsker om å avslutte forholdet heller, siden han maser om at jeg må se på flybilletter til vi skal på ferie osv.



Anonymous poster hash: de13f...18e
Lenke til kommentar

 

Vet ikke om jeg 'gidder' mer. Kjæresten min ignorerer hele tiden meldingene mine. Selv om han ca. hele tiden er online på fb (ja, er blitt litt besatt og går inn hvert 5 sekund og sjekker). Joda, en absurd ting å være opprørt over, men når man er i et langdistanseforhold så vil jeg si at kommunikasjon (om så over tekst) blir viktigere. Og joda, greit å være opptatt, men vet han driver å chatter med andre, føler vi ikke snakker sammen lenger. Kan jo like så godt snakke med meg selv. Det merkelig er at det virker ikke som han har intensjoner/ønsker om å avslutte forholdet heller, siden han maser om at jeg må se på flybilletter til vi skal på ferie osv.

 

 

 

Men hvordan avslutter man egentlig et forhold?..

 

Anonymous poster hash: de13f...18e

Lenke til kommentar

Ok.. kanskje bare skrive «hei. Er drit lei av å bli ignorert. Hvis du kun vil ha en kjæreste fordi du synes det er kjedelig å dra på ferie alene finner du sikkert noen andre å dra med. Jeg synes i hvert fall det er bedre å være alene enn å være med noen som bare ignorerer meg»

Kanskje ikke akkurat dét, men er litt slik jeg føler det

Vært sammen i tre år. Tar masse initiativ og «prøver» å få det til å funke, men nå er jeg bare litt lei

 

 

Anonymous poster hash: de13f...18e

Lenke til kommentar

Vent til du ikke er like opprørt. Avslutt dette på en måte som gjør at du kan gå fra det uten å føle at du har gjort noe galt, som å prøve å være slem mot vedkommende, det kan friste å være "ærlig" og la alt komme ut, men du kan fort angre som en bikkje på det etterpå. Ta valg du kan leve med.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...