Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

I mitt hode må alle ting jeg skal foreta meg være verdt tiden min, så jeg gjør alt til en ganske stor greie.

Om jeg skal på date, gjøre noe med en kompis eller spill/filmkveld.

Jeg blåser det opp og når tiden er inne så er det veldig, veldig annerledes enn jeg hadde tenkt.

Har et rikt indre liv og fantasifulle forestillinger som ikke passer med virkeligheten.

 

Og ved fremføringer på videregående for årevis sida husker jeg at jeg skulle holde verdens mest karismatiske tale omtrent, men ble alltid tidenes dårligste fremføring. Sånn er livet mitt med alt nå.

 

Hvor får jeg disse ideene fra? Føler meg invalid og blir alltid skuffet over meg selv.



Anonymous poster hash: c88d8...0bf
Lenke til kommentar

Har hatt to skikkelig deprimerende dager. Kom tilfeldigvis over en jente, som jeg aldri har sett før, sin instagram profil, i forbindelse med noe høyskole greier som noen hadde tagget i på facebook. Facebook sluttet jeg å bruke for ett år siden, men måtte i denne anledning.

Kan bare si først at, nei, er ikke en kvinne selv. Etterpå jeg hadde vært innpå profilen samt alle vennene, kunne jeg ikke annet enn å føle meg misunnelig osv. Mindreverdighetskomplekset slår inn for fullt i mitt hode.
Jeg vet at de der er i et mindretall, men jeg klarer fortsatt ikke å komme over hvor sykt fett ungdomstiden deres må være i forhold til min som snart synger på siste vers. Bortsett fra at de virker kravstore og sikkert arrogante utifra bildene, er jeg ikke irritert på dem. Jeg ville nok vært lik selv, de fleste ville vært det. Men ble snarere nysgjerrig på hva slags miljø de kommer fra og hvordan de oppfører seg i det virkelige liv mot folk som ikke har det så fett.  Noen som kjenner noen?

Alle jentene så latterlig bra ut, fikk mellom 200 og 600 likes på alle bildene, noen til og med mer, men normalt virker å være rundt 400. 30 kommentarer på hvor vakre de ser ut, men så ser jeg bilder av reiser til USA, syden, ikke bare 1-2 ganger hvert år, men 3 forskjellige sydenturer på én sommer. Noen av de virket å bo i USA, noen virket å bo i Hollywood hills. Ikke kødd:P

Jeg har sånn egentlig ikke mye grunn til å klage selv, er fra en vanlig middelklasse familie hvor det alltid var fred i familien, fått reist til andre kontinenter, fikk alltid penger til å gå på kino, handle klær, kjøpe spill osv. Er heldig bare der, hvis man tenker på hvordan mange andre i verden har det.

Men selv om man bor i et stort og bra hus med det man trenger, så betyr ikke det noe når man føler at man ikke lever i samme verden som de fleste oppegående og sosiale menneskene på min alder. Jeg har lest at noen opplever å være deprimert i én mnd, før det går over. Men nei, har stort sett vært det hele ungdomstiden, usikker, usosial, frykt for kontakt, frykt for å bli sett på som en FA, creeper, en som man ikke vil se. 

Hadde jeg bare kunne fått være med og fått de erfaringene som man skal ha i 16-20 årsalderen hadde jeg ikke sittet her nå, jeg hadde nok heller ikke slitt med et så stort mindreverdighetskompleks i forhold til de veldig priviligerte, mulig jeg hadde sett slike muligheter selv og tatt de. Nå er jeg kun et par år eldre, men tiden går jææævlig fort. Og den ungdomstiden får jeg aldri tilbake. Jeg føler at jeg har en siste mulighet på å få oppleve noe av det der, men så beveger tankene seg automatisk til "utdanning, må ha jobb, penger, vil ikke være for sent ute, eldes i ansiktet.." osv.  Jeg har lyst til å ha det moro mens jeg er ung, ikke sitte alene ffs...

Skulle ønske jeg hadde den "gir faen" holdningen, men er en overtenker deluxe. Og skulle ønske jeg kunne blitt 15 igjen, men var liksom "fornøyd" med hverdagen da. Skolen tappet meg for så mye energi, at det å gå hjem, eller spille fotball, eller til noen venner for å game, kjøpe smågodt og chips, dra på kino, var trossalt mye gøyere enn å sitte på skolen eller gjøre lekser. Men så ble jeg jo tjukk, utrent, kviser, mistet helt troa på meg selv, jeg tenkte såklart da også at jeg ville være den som hvertfall fikk en søt jente interessert, eller i det minste var med dem eller noe. Men jeg har fortsatt aldri fått noe sånn som en eneste melding fra en jente, og jeg vil ikke karaktisere meg som direkte stygg heller. Er høy, ser gutteaktig ut, fyldig hårmanke, norsk, men klarer ikke å finne harmonien med eget utseende og føler meg sjelden kjekk nok. Og jeg klarer ikke å legge fra meg tanken om at jeg må være med en jente som er pen. Men har ikke bra nok kropp nå, så vil heller være usynlig enn å vise meg og da er det veldig få som har sett meg. 
Feilen var at jeg ikke orket å bekymre meg over det, bare utsatte og utsatte problemet istedenfor å tenke at det er ingen tid å miste, på å skjerpe seg og få en bra start på ung voksenlivet. 

 

Men nå ser jeg jo på andre, ser alt jeg går glipp av, ser på hva jeg sitter med, og skulle jeg møte på noen sånn som det der, så kommer jeg bare til å bli enda mer deprimert når jeg tenker på hvor kjedelig jeg har hatt det. Vil føle meg på et helt annet nivå. Mindreverdighetskomplekser igjen...

Jeg føler at dette året er siste sjans på å redde alt. Men har ikke troa på det. Håper jeg klarer å gi faen og bare gjøre noe... men skal analysere alt og føler meg heller ikke så jævlig viktig til at det er verdt forsøket, ironisk nok frykter jeg for hva folk tenker om meg, hva folk tenker om årene jeg har sløst bort i ingenting.

Dritt.



Anonymous poster hash: cd379...cec
  • Liker 1
Lenke til kommentar

du burde jobbe med selvbildet ditt. skal innrømme at jeg har hatt samme tanker selv, men etterhvert som jeg har blitt eldre har det gått mer og mer opp for meg at det bare er teit å tenke sånn. Du aner ikke hvordan de har det, og om de har det helt fantastisk så hjelper det ikke deg noenting å være bitter og misunnelig.

 

Prøv å gjøre små forbedringer i ditt eget liv, og ikke fokuser så mye på andre. Og husk at de færreste legger ut negative ting om seg selv på nettet, så ikke anta uten videre at noen har det perfekte liv når du ikke engang kjenner dem i virkeligheten.

Lenke til kommentar

du burde jobbe med selvbildet ditt. skal innrømme at jeg har hatt samme tanker selv, men etterhvert som jeg har blitt eldre har det gått mer og mer opp for meg at det bare er teit å tenke sånn. Du aner ikke hvordan de har det, og om de har det helt fantastisk så hjelper det ikke deg noenting å være bitter og misunnelig.

 

Prøv å gjøre små forbedringer i ditt eget liv, og ikke fokuser så mye på andre. Og husk at de færreste legger ut negative ting om seg selv på nettet, så ikke anta uten videre at noen har det perfekte liv når du ikke engang kjenner dem i virkeligheten.

Ja, du har rett. Jeg har ett mål om å trene mye frem til sommeren og da alt som det kommer. Må bare gjøre det og prøve å legge bak meg det som har vært, men det er ikke lett...

Ser jo den at selv om man reiser til andre steder trenger det ikke bare være himmelsk, men ble jo ganske sprø av å se på de profilene der må jeg innrømme. Har ikke mange reiseminner selv tør jeg innrømme fra de siste par åra.

Men jeg husker selv fra når jeg var på fine øyer, man får en fin følelse av å være der, men det var dager jeg var mer interessert i å sjekke VM i fotball enn å være ute, og dager der jeg ikke orket å gå i byen, ville helst bare kjøpe noe på KFC også ligge i bassenget enn å se på øya.

Nå er jo jenter jenter da, men har jo tenkt det at å ligge på en strand og legge ut bilder må bli litt kjedelig i lengden, når jeg tenker meg om. Har man en hobby som får en til å strekke seg etter nye mål, for eksempel, er det jo i grunnen mer spennende. Klarer man å oppnå et sånt mål vil man nok føle en syk tilfredsstillelse, noe du har jobbet hardt for.

 

Jeg MÅ få hodet på rett sted...

 

Anonymous poster hash: cd379...cec

Lenke til kommentar

Så en profil der ei dame hadde lagt ut gjentatte innlegg om den gamle mora på sykehus og sykehjem, og fått hundrevis av støttereaksjoner på hvert av innleggene. Det plager meg også litt, for jeg ville aldri fått et tilsvarende antall reaksjoner. Men der kan en iallfall ikke klage over at det ikke var ærlig nok. 

 

Men kan vel trøste seg med at mange av disse folkene ikke er det en kan kalle ekte venner, om en undersøker dem nøye. De er sikkert fra frimurerfamilier (hemmelige djevledyrkende organisasjoner), de er sosiopater som viser seg fram på Facebook, de er egentlig prostituerte og narkomane :)

Sånn, der naila jeg dem. 

 

Og ferie er noe som ikke ble vanlig før på 50-tallet, blant vanlige folk. Men det er selvsagt vanskelig å være middels rik, når alle rundt en er Krøsuser. Et tips er å ta en tur til en søppelhaug på Filippinene, og se hvordan folk smiler til tross for at de bor på en søppelplass. Da er det muligens noe lettere å være middels rik når du har kommet tilbake.

Lenke til kommentar

Er det noen ganger for å kose seg at dere drikker? Eller er det bare fordi man føler seg jævlig? Litt interessant egentlig, om det kan være begge deler. Eller dvs det kan det jo, siden jeg er slik. Men om flere er slik. Nå har det blitt mindre på meg i det siste og var ikke så veldig store mengder før heller, men selvmedisinering, ja.

 

Anonymous poster hash: 1b253...6a6

Lenke til kommentar

Det er ikke noen av delene egentlig. Følelsen av å være litt svimmel er på en måte litt beroligende og det er vel en form for flukt. Det er stor forskjell på hvorfor man drikker og man kan kalle det ditten, men hvis man går dypere så er det datten.

 

For min del så er det strengt tatt ikke selvmedisinering, men jeg skal ikke nekte for at jeg føler at jeg sover noe bedre.

 

Det er ikke ideèllt, men slik jeg har det så har jeg god kontroll på forbruket og det er ikke "full pupp party drikking". 4-5 halvlitere og sove er deilig :) eller :huh:

Lenke til kommentar

Jeg er litt for glad i kaker. Og middager. Har tidligere fryktet at jeg skulle bli en som begynte med øl for å få sove, og deretter begynne å skjule et stort konsum av sprit slik som enkelte gjør. Men det skjedde ikke, og i dag er det ikke noe stort problem for meg å være helt avholds. 

Lenke til kommentar

Er det noen ganger for å kose seg at dere drikker? Eller er det bare fordi man føler seg jævlig? Litt interessant egentlig, om det kan være begge deler. Eller dvs det kan det jo, siden jeg er slik. Men om flere er slik. Nå har det blitt mindre på meg i det siste og var ikke så veldig store mengder før heller, men selvmedisinering, ja.

 

Anonymous poster hash: 1b253...6a6

 

Drikker for generell interesse for øl.

Smake godt, spennende med nye øl. 

Men føles også veldig greit, føles mer avslappet, tenker ikke så mye negativt.

 

Men om jeg får for mye går det andre veien, da blir jeg bare enda mer dyster.

 

 

Av en eller anen grunn har jeg vert litt mer ''happy'' de siste dagene.

Aner ikke hvorfor egentlig. Skulle nesten tro det var pga Solen, ikke sett den på ukevis her :p

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...