Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Skogslik]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få til å gå videre når jeg ikke har noe igjen det er verdt å kjempe for. Jeg kan ikke se at det noen gang kommer til å bli bedre, og jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut sånn som det er nå. Det er bare ingenting igjen. 

 

Vill du fortelle mer? Lytter gjerne, høres ut som mine dager nå.

[Hekk-Tor]

Jeg har røyket hasj i mange år. Hver dag.

De siste månedene har jeg etter hver nattings, angret og sagt til meg selv: Dette var siste gang. Jeg vil ikke røyke.

Så kommer neste dag å det går fint helt til kvelden å det blir vanskelig.

Får ikke sove.

Hvis jeg er så trøtt at kroppen sovner av seg selv uten hasj så får jeg mareritt og svetter veldig mye.

Jeg blir stresset og veldig urolig inni meg.

Blir også veldig fort sint.

Så ender det alltid med at jeg tar en tlf og får levert på døren etter fem minutter. Det er for lett tilgjengelig.

 

Nå har jeg ikke røyket noe på èn dag og 11 timer. Det er ingenting, men det er en start. Denne gangen vil jeg klare det. Gruer meg veldig til kvelden.

[BuffyAnneSummers]

Gi det litt tid så blir det bedre. Hadde du mye mareritt før du begynte å røyke?

[Hekk-Tor]

Gi det litt tid så blir det bedre. Hadde du mye mareritt før du begynte å røyke?

Ja, har hatt flere pauser tidligere hvor jeg har vært uten i noen måneder, da har det blitt bra etter en uke. Men denne gangen sliter jeg med å klare den første uken. Føler meg svak som klager over dette når andre sliter med langt verre avhengigheter men..

 

Jeg har røyket i 15 år med noen korte opphold så jeg husker faktisk ikke om marerittene var der før jeg begynte.

 

Røykingen gir meg ingenting lenger.

Alle vennene mine røyker hasj så for å klare dette må jeg bli venneløs.

Jeg vil ha energi, livsglede også vil jeg starte på et helsestudio slik at jeg kan fylle hverdagen med andre aktiviteter og kanskje få venner som ikke ruser seg.

 

Denne gangen skal jeg klare det.

[BuffyAnneSummers]

Det er veldig viktig at du skifter miljø hvis dette er noe du vil slutte med, det vil si at du må faktisk kvitte deg med vennene dine som ruser seg, eller ihvertfall ta stor avstand fra dem for en god stund. Ikke fordi de ikke er gode mennesker, men fordi de kommer til å minne det på det og kan påvirke deg på måter du ikke er helt klar over til å fortsette å røyke. 

[Hekk-Tor]

Ja, du har helt rett. Jeg har allerede ignorert mange anrop (ved tidligere røykepauser ser jeg at vennene mine har jeg ingenting til felles med, bortsett fra idioti.

 

Litt av utfordringen er at store deler av hverdagen har i mange år gått med til salg, kjøp eller bruk.

Eller andre småkriminelle lowlife aktiviteter.

Jeg er så utrolig lei og vil virkelig ikke kaste bort livet mitt på dette noe mer.

 

Jeg prøver å motivere meg selv å tenker at det bare er denne lille uken foran meg som hindrer meg fra mange ting i livet.

Det er snakk om èn kjip uke -det er ingenting mot et miserabelt liv.

Etter helvetesuke går det veldig bra og derfra blir det lettere og bedre for hver dag som går.

[BuffyAnneSummers]

Jepp, hold ut så blir det så mye lettere for hver dag som går. Gled deg over livet du har i vente som rusfri

[AnonymDiskusjon]

Det er bare for jævlig. Når man er en usympatisk jævel alle misliker og er sinte på. Samme om man har skyld i det eller ikke, resultatet er det samme. Det er ensomt å være så mislikt og forlatt. Det er absolutt ingenting jeg kan gjøre for å forandre på dette.

 

Anonymous poster hash: 1b253...6a6

[AnonymDiskusjon]

Det er noe galt når man føler seg best når man er full...

 

Anonymous poster hash: e47c1...623

[L4r5]

Da var jeg akkurat kommet i hus etter å ha fulgt ei psykotisk venninne på legevakta. Ikke gøy.

[Johannes Entenmann]

Da var jeg akkurat kommet i hus etter å ha fulgt ei psykotisk venninne på legevakta. Ikke gøy.

Hørtes ikke moro ut. Alt vel med din venninne?

Endret 28. januar 2018 av Johannes Entenmann

[Dobbeltabbe]

Det er rart... jeg var alene i mange, mange år før jeg traff eksen og var da ganske rolig i forhold til å være alene resten av livet. Nå hater jeg hvert eneste minutt jeg ikke er med ham, jeg hater å legge meg alene og våkne alene, jeg hater å komme "hjem" til tom leilighet (anførselstegn fordi det fortsatt er hos ham det kjennes som hjemme). Jeg aner ikke hvordan jeg skal forsone meg med at det aldri blir oss to igjen.Tror ikke jeg klarer det her...

[L4r5]

Hørtes ikke moro ut. Alt vel med din venninne?

Mye bedre nå. Har ikke snakket direkte med hu i dag, men snakket akkurat med typen hennes. Hu er ganske medisinert og blir nok værende til hvertfall i morgen.

[AnonymDiskusjon]

Hvordan var hun? Om du kan si...

 

Anonymous poster hash: 1b253...6a6

[L4r5]

Hyling, forvirret, panisk(!), hadde funnet meningen med livet +++

Seinere mer apatisk.

Har ikke lyst å gå så mye mer inn på detaljer siden jeg utleverer noen andre enn meg selv.

[AnonymDiskusjon]

Hørtes veldig syk ut. Bare lurte siden psykose er mye forskjellig. Bra å ikke utlevere ja. God bedring til venninnen! Og bra jobba av deg, når man er slik kan alt skje tror jeg.

 

Anonymous poster hash: 1b253...6a6

[Skogslik]

''Lei'' av livet før fylt 30, knall.

 

Hva gjør man da egentlig?

Ingenting jeg ønsker fremover, ikke noe jeg vill oppleve egentlig.

[Skadeskutt90]

''Lei'' av livet før fylt 30, knall.

 

Hva gjør man da egentlig?

Ingenting jeg ønsker fremover, ikke noe jeg vill oppleve egentlig.

Jeg ruser meg. Dessverre. Finner ikke mening i noen ting. Har vært våken i hele natt. I 13-14 timer har jeg regelmessig ruset meg. Og jeg har samtale med psykologen i dag. Rekker ikke å lande til da. Så må enten avlyse eller komme dit ruset og si det som det er.

[AnonymDiskusjon]

Hele tiden er det «stemmer» i hodet mitt, hvor det er personer som kritiserer. Det er mennesker fra min hverdag, og jeg føler det er telepati. Jeg blir så sliten av kritikken. Jeg har nesten gitt opp mennesker. Om det er noen rundt meg får jeg følelser av at det er noe andre faktisk sier. Det er aldri noe positivt å få fra andre, det er bare dritt hele veien. Jeg savner kjæreste som kan bringe frem litt gode følelser, kjenne at man lever og er glad. Jeg er aldri glad.

 

Anonymous poster hash: 1b253...6a6

[Skadeskutt90]

Nå ligger jeg her på sykehuset sånn smått neddopet på 10 mg Vival. Det hjalp meg til å slutte og skjelve og faktisk få til å puste. Men sånn ellers føler jeg meg like ille. Jeg er ikke vant til Vival, men har pga andre rusmidler noe høy toleranse. Skulle fått dobbelt så mye. Slik jeg har lært kroppen min å kjenne så er jeg langt over bristepunktet når det gjelder hjernen. Er rimelig sikker på at jeg blir å hallusinere big time i kveld. Men når hallusineringen roer seg får jeg kanskje endelig sove..