Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[nacario]

 

Klarte å ta feil tog idag, istedenfor retning stavanger ble det oslo.. flaut. Merket det med engang jeg våknet opp av min headset-transe. Jeg var høfflig og unnskyldte meg til den rette konduktøren av de tre slik at jeg ble satt av ved et stoppested med ny billett. Om en time er det nytt forsøk.

Hehe. Hvis det er en trøst, hadde lignende hendelse på perrongen i Horten. Rotet meg nesten på toget til Oslo etter at jeg hadde klart å miste toget hjem... Havnet på feil vogn, så jeg tok den lange veien tilbake til hovedvogna og 3 minutter hadde gått ifølge sentralbord(vaktmesteren var visst sliten etter intervju og lang reisevei), vipps der var toget. Leksen lært.

 

To tilskuere så på og lo, jeg var så flau og sint. I øyeblikkets innfall hadde jeg veldig lyst til å vise de det fulle omfang av gladvold.

Enig med sistnevnte, jeg følte ikke trang for vold, men heller 'stirre tilbake'. Da jeg måtte forklare meg til konduktør var det seff en utenomforstående som absolutt måtte stå i nørhet og stirre og lytte i 30+ sek

[AnonymDiskusjon]

 

 

Jeg synes egentlig at det er veldig rart begeret mitt ikke har rent over enda Men jeg tør egentlig ikke begynne å kutte meg, for da må jeg gå med langermede gensere og det pleier jeg ikke gjøre, og da må jeg forklare meg og det orker jeg ikke i det hele tatt.

Å begynne med drugs tror jeg jeg er for dum til, og gidder ikke sette meg inn i. Eneste igjen er å drekke da, men kan liksom ikke det hjemme. Og byen er for langt unna og svir for mye i lommeboka hvis jeg skal komme meg hjem etterpå.

 

Anonymous poster hash: 8aa9a...da0

 

Stå på!  Virker som om du er fornuftig og ikke helt nede enda. Du har gode tanker og refleksjoner og jeg ser mye godt i deg! 

Jeg er stolt over deg og at du klarer tenke såpass bra i en vanskelig situasjon i livet. 

 

Drugs, alkohol og selvskading kan hjelpe i vanskelige situasjoner, men er ikke å anbefale om man kan la være siden til slutt må livet gå videre og man må finne en ny utvei. Drugs og rus er ikke noe man kan holde på med langsiktig uten at den mister den hjelpende effekten.  Selvskading setter veldig synlige merker som preger deg vider eog det blir vanskeligere å legge skjul på sin fortid og man kan risikere å bli konforntert med det oftere selv om man har lagt tiden i livet bak seg. 

 

Det at glasset ditt ikke har rent over enda er nettopp fordi du har en veldig sterk personlighet og du er en veldig sterk person!  Håper alt ordner seg for deg snart!!

 

Kan ikke være særlig sterk når jeg tenker at det hadde vært like greit om jeg var død, opptil flere ganger i uken

 

Anonymous poster hash: 8aa9a...da0

[Chocolate-Monster]

Kan ikke være særlig sterk når jeg tenker at det hadde vært like greit om jeg var død, opptil flere ganger i uken

 

 

Anonymous poster hash: 8aa9a...da0

 

Jeg tror det. Livet går i bølger hele tiden.  Jeg tror du er en veldig sterk person selv om du ikke ser det. Så er det noe i livet ditt som er tungt, enten noe du er utilfreds med eller et savn eller noe du føler du mangler. Og dette savnet tar da over og gir deg negative tanker. 

 

Så jeg ser du har tunge tanker, men refleksjonene dine der du drøfter alternativer og valg er veldig modne og godt skrevet. Du har en sterk personlighet. 

 

Om du vet noen av årsakene til at du har havnet der du er kan du begynne å jobbe med deg selv og bearbeide/finne løsninger.   Er du for sliten kan det av og til være lurt å samle krefter ved å bare la seg drive litt, synke i seg selv og sortere tanker litt og høre musikk, og drikke en helg for å komme på rett vei igjen. Btw det er ikke noe jeg sier til mange fordi har man ikke en sterk personlighet/karakter havner man fort på kjøret ellers.  Men har selv opplevd at en helg med en venn og drikking har gjort underverker etterhvert siden jeg samla opp krefter og kom til et punkt der jeg automatisk begynte å jobbe med meg selv igjen. 

[AnonymDiskusjon]

Er det noen som blir samfunnsfiender, eller er det innbilning? Folk som spytter når de ser en feks. Jeg føler jeg blir syk av det her, men jeg tåler kanskje ingenting?

Anonymous poster hash: fed31...14a

[AnonymDiskusjon]

 

Kan ikke være særlig sterk når jeg tenker at det hadde vært like greit om jeg var død, opptil flere ganger i uken

 

 

Anonymous poster hash: 8aa9a...da0

 

Jeg tror det. Livet går i bølger hele tiden.  Jeg tror du er en veldig sterk person selv om du ikke ser det. Så er det noe i livet ditt som er tungt, enten noe du er utilfreds med eller et savn eller noe du føler du mangler. Og dette savnet tar da over og gir deg negative tanker. 

 

Så jeg ser du har tunge tanker, men refleksjonene dine der du drøfter alternativer og valg er veldig modne og godt skrevet. Du har en sterk personlighet. 

 

Om du vet noen av årsakene til at du har havnet der du er kan du begynne å jobbe med deg selv og bearbeide/finne løsninger.   Er du for sliten kan det av og til være lurt å samle krefter ved å bare la seg drive litt, synke i seg selv og sortere tanker litt og høre musikk, og drikke en helg for å komme på rett vei igjen. Btw det er ikke noe jeg sier til mange fordi har man ikke en sterk personlighet/karakter havner man fort på kjøret ellers.  Men har selv opplevd at en helg med en venn og drikking har gjort underverker etterhvert siden jeg samla opp krefter og kom til et punkt der jeg automatisk begynte å jobbe med meg selv igjen. 

 

Døh, det har vært sånn siden jeg gikk ut av videregående. Sikkert før det også.

 

Anonymous poster hash: 8aa9a...da0

[AnonymDiskusjon]

Sitter på vent i køen til mental helses hjelpetelefon, og etter nøyaktig 30 er det visst automatisk avslutning? Prøvde å ringe på nytt, da kom jeg inn i køen på nytt... men ble trøtt av medisinen uansett. Ha en fin morgendag da dere, og sov godt.

 

Anonymous poster hash: fed31...14a

[Lami]

Drittlei. Plages hele tiden.

[AnonymDiskusjon]

Nå har jeg den deprimerte følelsen i magen igjen. Det er noe feil med meg. Føler meg normal på innsiden, men er redd jeg framstår som en autist på utsiden. Jeg forstår en vits, men jeg ler ikke nødvendigvis. Jeg kan nyte en gruppesamtale uten å ha noe å si selv, jeg bare tenker. Men jeg føler at det forventes at jeg sier noe, at jeg oppfører meg på bestemte måter på rett tidspunkt, osv. Jeg blir paranoid og lurer på hva andre tenker om meg konstant. Jeg føler ofte at jeg ikke var ment å bli født, men samtidig har jeg lyst til å leve. Jeg har familie, utrolig nok også noen venner, og studerer noe veldig spennende, men det sosiale rundt tar nesten knekken på meg. Kanskje jeg har autisme, men det er vel ingen poeng i å få diagnosen på papiret. Fins jo ingen kur uansett.

Anonymous poster hash: 85c00...241

[AnonymDiskusjon]

 

Nå har jeg den deprimerte følelsen i magen igjen. Det er noe feil med meg. Føler meg normal på innsiden, men er redd jeg framstår som en autist på utsiden. Jeg forstår en vits, men jeg ler ikke nødvendigvis. Jeg kan nyte en gruppesamtale uten å ha noe å si selv, jeg bare tenker. Men jeg føler at det forventes at jeg sier noe, at jeg oppfører meg på bestemte måter på rett tidspunkt, osv. Jeg blir paranoid og lurer på hva andre tenker om meg konstant. Jeg føler ofte at jeg ikke var ment å bli født, men samtidig har jeg lyst til å leve. Jeg har familie, utrolig nok også noen venner, og studerer noe veldig spennende, men det sosiale rundt tar nesten knekken på meg. Kanskje jeg har autisme, men det er vel ingen poeng i å få diagnosen på papiret. Fins jo ingen kur uansett.

 

Anonymous poster hash: 85c00...241

 

 

Sosial angst? 

 

Anonymous poster hash: 8b2e2...fe9

[AnonymDiskusjon]

Det er veldig rart. Her har jeg gått flere titalls timer til psykolog, og  noen ganger til psykiater i årevis, helt inntil for et par år siden. Da var jeg alt blitt uføretrygdet og fant ut jeg ikke fikk mer ut av å gå til sånt.

Så først i dag hører jeg om "selektiv mutisme" fra et oppslag i Dagbladet, og noe gjør at jeg søker på dette. Og aldri har jeg fått tydligere aha opplevelse. Det er uten tvil Selektiv mutisme jeg har hatt siden barn. Og det har ikke EN eneste av behandlerne nevnt med  et ord, selv om jeg har beskrevet opp og ned i mente hvordan jeg har hatt det.
Kjenner igjen alt med en gang. Spesielt det med "freeze respons", å bli stiv og fysisk lammet, miljøskifte, skolestart og dette som står.
Er nestn fristet til å gjennoppta dialogen med psykologen min, for å høre hva han sier, og hvorfor han ikke har nevnt dette. Men vet ikke om jeg orker. Det er vel liten vits også nå, jeg begynner å bli ganske gammel 

Anonymous poster hash: 21812...550

[AnonymDiskusjon]

Beklager, glemte linken jeg skulle legge inn. Selektiv Mutisme

Anonymous poster hash: 21812...550

[AnonymDiskusjon]

 

Anonymous poster hash: 85c00...241

 

Sosial angst? 

Anonymous poster hash: 8b2e2...fe9

 

Ja, kan være det og. Vurderer å bli med i en selvhjelpsgruppe. 

 

Det er stille her i tråden nå.. det er vel et godt tegn!

 

Anonymous poster hash: 85c00...241

[AnonymDiskusjon]

Hva skal dere gjøre resten av dagen? Ligge og glo?

 

Anonymous poster hash: 5cbb0...575

[AnonymDiskusjon]

Kan de blokkere en hos mental helses hjelpetelefon? Dlik at de aldri svarer.

 

Anonymous poster hash: 5cbb0...575

[AnonymDiskusjon]

Hva skal dere gjøre resten av dagen? Ligge og glo?

 

Anonymous poster hash: 5cbb0...575

Ligge å råtne!

 

Anonymous poster hash: 8aa9a...da0

[AnonymDiskusjon]

rot in hell lizzm

 

Anonymous poster hash: 5cbb0...575

[AnonymDiskusjon]

rot in hell lizzm

 

Anonymous poster hash: 5cbb0...575

Trenger ikke dra så langt for å råtne lizzm

 

Anonymous poster hash: 8aa9a...da0

[AnonymDiskusjon]

man råtner når man ikke drar noen steder

Anonymous poster hash: 5cbb0...575

[Cutthroat Bill]

Fytti helvete så psykisk og fysisk sliten jeg er. Har flyttet inn i ny bolig, men jeg klarte ikke å gjøre meg helt ferdig, så jeg mangler en drøss av ting. Så nå sitter her i halvmørket og kokkelurer. Har egentlig lyst til å gråte, men jeg får det ikke til.

[AnonymDiskusjon]

Her er et eksempel på hvordan jeg har det.

I går ødela en skål med tannpirkere hele dagen, og jeg er knapt kommet over det ennå.

Var et ærend i byen, og spiste middag på en kafe. Alt gikk bra, til jeg skulle gå. Da ser jeg en skål med tannpirkere som står på hylla rett der jeg passerer ut. Veldig greit tenkte jeg, bare tar kjapt et par når jeg går forbi.
Men det var lettere sagt enn gjort. Fikk tak i en, men ikke tale om jeg klarte få klypa i en til med det samme. De var i slike små plasthylser som er veldig glatte. Det glapp og glapp 1 -3 - 4 -5 ..! ganger når jeg elegant skulle få tak på en til. En falt utenfor og ned på hylla også mens jeg holdt på.
Dette varte jo i bare få sekunder egentlig, likevel følte jeg hvordan stresset og svetten kom over meg. Folk satt jo rundt, og jeg visste ikke hvem som kanskje så på dette.
Gav opp  å få tak i en til, og tok bare den som hadde falt ned på hylla i steden. Snudde meg og gikk videre. En kone som satt ved et bord like ved, lot til å ha sett det, og så litt rart på meg da jeg gikk forbi.

Etterpå måtte jeg passere forbi kafeen (den er inne i et kjøpesenter) tre fire ganger, for å se etter hvordan avstanden hadde vært(mellom den hylla og der konene satt), og om noen så etter meg når jeg passerte. Så ikke slik ut. Følte meg da muligens "berget" i den omgang, men dette har likevel plaget meg i hodet siden da.

Nå sier sikkert mange: Hvorfor bryr du om sånne ubetydelige ting? Men  akkurat slike uheldige småbagateller går lett innpå meg, og jeg syns det skjer så ofte.
Hva feiler det meg? er dette veldig unormalt? Andre som har det på lignende  måte?

Anonymous poster hash: 21812...550