Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg er ustabil.

 

Anonymous poster hash: 77bbb...ea5

 

Hva gjør deg ustabil?

 

Anonymous poster hash: 5bdc0...e4c

Nei det skjønner jeg ingenting av. Det er som om alt forandrer seg.

 

Anonymous poster hash: 77bbb...ea5

[MunterLaksen]

Er det noen her som har hatt alt, men mistet alt og måtte begynne helt på nytt igjen? Hvordan greide du det og hvordan føles det i dag?.

 

Jeg mistet jobb, leilighet, kjæreste(sykdom) overlevde en ekstrem voldsepisode, havnet på sykehus senere pga infeksjon som stammet fra samme episode(stevens johnsons syndrom, ikke google det), vant en stor pengesum, brukte den opp og i dag er jeg jobbsøker.

 

Hehe det høres latterlig ut, men jeg er anonym og det ingen vil kunne spore det tilbake til meg.

 

Så nå skal jeg jobbe meg opp igjen, jeg klager aldri til noen og viser aldri at jeg kan ha det tungt.

 

Jeg savner i blant en jente å holde rundt så mye at jeg blir tullete....å være singel er gøy i to uker.

 

Før var jeg direkte mot jenter og ofte viste at jeg var ute etter noe fysisk...nå vil jeg ha kjæreste og det ser ut til å ha motsatt effekt. Jeg tror jenter gjerne vil ha en som er direkte og fokusert på sex i starten, da er det også lettere å dytte en bort om det ikke går riktig vei.

 

Mest av alt er jeg nysgjerrig på andre som har bygget seg opp fra scratch..men når jeg googler temaet kommer jeg bare til selvmordstråder på Reddit...og noe selvmord skal jeg faen ikke ha på meg...jeg gidder ikke å overleve en masse helvete for deretter gjøre det. Ikke tale om, livet er en kamp for alle.

 

Og anger..er det noen her som føler mye anger?.

 

Jeg er 34, gud det er mye jeg angrer på som jeg så gjerne skulle ha gjort om.

Endret 6. oktober 2017 av MunterLaksen

[MunterLaksen]

Jeg driver å gjenopplever dødsbudskapet om og og igjen.. Ett sted hvor man akkurat skal til å våkne opp.. For det var jo selvfølgelig bare at mareritt, ikke en virkelighet.. Men akk nei, jeg våknet aldri opp.. Lever i en helt ny verden, en slags drøm som blir forsiktig en ny realitet...

 

Takker for alle som kondulerer, men dette er en tråd hvor alle depresjoner skal være inkludert, ikke konkurere om hvilken er størst.. All sorg og tunge tanker er viktig uansett hva det kommer av <3

 

Herregud så fryktelig.

 

Håper du har noen gode kamerater du kan ta en øl med eller snakke med.

[AnonymDiskusjon]

Nei det skjønner jeg ingenting av. Det er som om alt forandrer seg.

Anonymous poster hash: 77bbb...ea5

 

Er det noe spesielt du tenker på?

 

Anonymous poster hash: 5bdc0...e4c

[AnonymDiskusjon]

 

Nei det skjønner jeg ingenting av. Det er som om alt forandrer seg.

Anonymous poster hash: 77bbb...ea5

 

Er det noe spesielt du tenker på?

 

Anonymous poster hash: 5bdc0...e4c

 

 

Nei, generelt.

 

Anonymous poster hash: 77bbb...ea5

[AnonymDiskusjon]

Ok, håper det ordner seg etter hvert. Har det ikke så kult heller for tiden…

Anonymous poster hash: 5bdc0...e4c

[AnonymDiskusjon]

 

Ok, håper det ordner seg etter hvert. Har det ikke så kult heller for tiden…

 

Anonymous poster hash: 5bdc0...e4c

 

 

Hvorfor ikke? Om du vil skrive det.

 

Anonymous poster hash: 77bbb...ea5

[Taurean]

Alt er ekstremt vanskelig nå, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å bevege meg fremover. Hadde jeg visst det skulle bli så vanskelig, så vet jeg ikke om jeg hadde valgt livet. Det er ikke mént til å være så vanskelig. Hvordan skal man forventes å leve når alt dreier seg om å overleve? Det er håpløst.

[Cipher Panda]

It's about being uncomfortable and being okay with that. You have to consistently remind yourself that you're not going to quit. No matter how bad it gets.

[AnonymDiskusjon]

 

Ok, håper det ordner seg etter hvert. Har det ikke så kult heller for tiden…

 

Anonymous poster hash: 5bdc0...e4c

Bare å klage for min del...

 

Anonymous poster hash: 77bbb...ea5

[AnonymDiskusjon]

Er det noen her som har hatt alt, men mistet alt og måtte begynne helt på nytt igjen? Hvordan greide du det og hvordan føles det i dag?.

 

Jeg mistet jobb, leilighet, kjæreste(sykdom) overlevde en ekstrem voldsepisode, havnet på sykehus senere pga infeksjon som stammet fra samme episode(stevens johnsons syndrom, ikke google det), vant en stor pengesum, brukte den opp og i dag er jeg jobbsøker.

 

Hehe det høres latterlig ut, men jeg er anonym og det ingen vil kunne spore det tilbake til meg.

 

Så nå skal jeg jobbe meg opp igjen, jeg klager aldri til noen og viser aldri at jeg kan ha det tungt.

 

Jeg savner i blant en jente å holde rundt så mye at jeg blir tullete....å være singel er gøy i to uker.

 

Før var jeg direkte mot jenter og ofte viste at jeg var ute etter noe fysisk...nå vil jeg ha kjæreste og det ser ut til å ha motsatt effekt. Jeg tror jenter gjerne vil ha en som er direkte og fokusert på sex i starten, da er det også lettere å dytte en bort om det ikke går riktig vei.

 

Mest av alt er jeg nysgjerrig på andre som har bygget seg opp fra scratch..men når jeg googler temaet kommer jeg bare til selvmordstråder på Reddit...og noe selvmord skal jeg faen ikke ha på meg...jeg gidder ikke å overleve en masse helvete for deretter gjøre det. Ikke tale om, livet er en kamp for alle.

 

Og anger..er det noen her som føler mye anger?.

 

Jeg er 34, gud det er mye jeg angrer på som jeg så gjerne skulle ha gjort om.

Jeg føler med deg.

Jeg mistet også alt. Jeg hadde familie, jeg hadde jobb (vel, til og fra), jeg hadde venner.

 

Så mistet jeg alt. Jeg har en sønn i fosterhjem som ikke vil snakke med meg. Jeg har en helse som skranter og en rusbruk jeg så vidt holder under kontroll.

På et tidspunkt blei tilogmed flyttelasset mitt stjålet, så jeg har ikke engang babybildene fra sønnen min.

Og Steven-Johnsen... Wow, den skremmer livskiten ut av meg. Står i faresonen for den pga. medisinene mine. Får noia bare jeg får et lite utslett.

Kan ikke si deg hva som har gjort at jeg holder ut. Gud skal vite at jeg har tenkt på selvmord mer enn én gang.

Noe av det som fikk meg til å holde ut var at jeg møtte en fantastisk jente. Dessverre kastet jeg bort det også. Er nå tilnærma venneløs (føles slik ut hvertfall) og må bygge meg opp på ny. Akkurat når jeg følte at ting begynte å ta seg opp. Anonymous poster hash: 18b40...a87

[AnonymDiskusjon]

Jeg mistet alle mine venner for 4 år siden. Jeg gjorde noe kriminelt (ikke vold etc) og siden dette var på bygda fikk alle vite det. De fleste som bor på isolerte steder er ofte ganske simpel i tankegangen og når man først har fått merkelapp på deg som kriminell så forsvinner den aldri.

 

Ble aldri det samme å være med vennene mine. Enten så de på meg med et stakkarslig blikk som om de syntes synd i meg, eller så forandret de seg veldig i mitt nærvær. Ble så ubehagelig at jeg valgte å distansere meg fra absolutt alle i lokalsamfunnet. Å gå på butikken var svært ubehagelig fordi folk så på meg som et spøkelse, med store øyne og fulgte med på meg. Var så ubehagelig at jeg dro 45 min inn til byen for å kjøpe matvarer istedet for å handle på nærbutikken hvor jeg bor.

 

 

Jeg har grått mye, men etterhvert sluttet jeg å gråte. Man blir vandt til å være alene selv om jeg savner å ha det moro med vennene mine på fester etc. Det ble liksom aldri det samme igjen med de vennene jeg hadde. Skulle ønske jeg kunne skru tilbake tida og gjøre ting normalt igjen.

 

 

Ikke ta ting for gitt. En dag kan noe av det mest betydningsfulle i livet ditt forsvinne, vennene.

Anonymous poster hash: 2c90d...63c

[Cutthroat Bill]

Vurderer å gå å kjøre meg ihjel. Jeg har ikke egentlig lyst til å dø, men alt er så håpløst. Vet ikk3 hva jeg kan gjøre får å få det bra.

[L4r5]

Vurderer å gå å kjøre meg ihjel. Jeg har ikke egentlig lyst til å dø, men alt er så håpløst. Vet ikk3 hva jeg kan gjøre får å få det bra.

Plass til to i bilen?

[Cutthroat Bill]

Kjører motorsykkel, så du kan være eksosrypa mi.

[L4r5]

Kjører motorsykkel, så du kan være eksosrypa mi.

Nå fikk du meg til å le. Det trengte jeg i dag. Takk.

Vit at du ikke er aleine om å føle det sånn hvertfall.

[AnonymDiskusjon]

Bare å klage for min del...

Anonymous poster hash: 77bbb...ea5

 

Jeg er bare veldig ensom. Har det egentlig bra, og burde ikke klage, men føler det ikke sånn. Ingen å prate med, ingen å være med, aldri noe å gjøre. Dagene bare går liksom… Meningsløst.

 

 

Anonymous poster hash: 5bdc0...e4c

[Cutthroat Bill]

Det mentale bildet av deg som kvinnelig trailer trash bakpå en liten 250 fikk faktisk meg også til å le.

 

Føler meg allerede litt lettere. Det er skremmende hvor mye jeg forandrer meg når jeg er nedfor. Der er som om jeg blir en helt annen person. Det sier også litt om hvor utrolig viktig det er for oss mennesker å bli sett og forstått. Ensomhet er trolig den værste torturen vi kan oppleve.

Endret 7. oktober 2017 av Cutthroat Bill

[AnonymDiskusjon]

Jeg er bare veldig ensom. Har det egentlig bra, og burde ikke klage, men føler det ikke sånn. Ingen å prate med, ingen å være med, aldri noe å gjøre. Dagene bare går liksom… Meningsløst.

 

Anonymous poster hash: 5bdc0...e4c

 

Takk for at du svarte. Jeg føler meg også veldig ensom, så det er fint når noen svarer. Jeg kjenner deg ikke, så det er liksom bare "noen". Men det var bra, det er ingen som vil ha noe med meg å gjøre lenger. Tydeligvis ikke. Jeg håper ting etterhvert blir bedre for deg.

 

Anonymous poster hash: 77bbb...ea5

[AnonymDiskusjon]

Noen som har prøvd http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/bora_off.htm mot depresjoner? Ble anbefalt det av en, som jeg egentlig ikke kjenner så godt, men vi pleier skrive til hverandre på snap. Han tror visst endel på alternativ medisin og sånn.

Anonymous poster hash: 8aa9a...da0