Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[L4r5]

Noen andre som skal selvmedisinere med alkohol? Ligge på sofaen og drikke brennevin. Sikkert ikke så veldig uvanlig en gang i blant kanskje? Men jeg vil ikke være den personen. Jaja... ha en best mulig kveld folkens.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

Går mye i alkohol og går mye i cannabis. Går noe i Stesolid.

Det som trengs for å holde ulvene unna.

 

Jeg veit ikke hvor mye mer jeg klarer, men det veit de færreste av oss. Bare hold ut en dag til. Det er det jeg gjør. En dag til. Og så en dag til. Hva enn som trengs for å ta den dagen til...

[AnonymDiskusjon]

 

Noen andre som skal selvmedisinere med alkohol? Ligge på sofaen og drikke brennevin. Sikkert ikke så veldig uvanlig en gang i blant kanskje? Men jeg vil ikke være den personen. Jaja... ha en best mulig kveld folkens.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

Går mye i alkohol og går mye i cannabis. Går noe i Stesolid.

Det som trengs for å holde ulvene unna.

 

Jeg veit ikke hvor mye mer jeg klarer, men det veit de færreste av oss. Bare hold ut en dag til. Det er det jeg gjør. En dag til. Og så en dag til. Hva enn som trengs for å ta den dagen til...

Jeg har innerst inne hatt en kime av håp om at det løser seg for meg. Hadde jeg mistet den vet jeg ikke hva som hadde skjedd. Men syns det ser verre ut for hver uke som går nå

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

[L4r5]

Jeg har innerst inne hatt en kime av håp om at det løser seg for meg. Hadde jeg mistet den vet jeg ikke hva som hadde skjedd. Men syns det ser verre ut for hver uke som går nå

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

Du spør feil mann for å gi deg falsk håp. Kan hende neste uke er enda verre.

Men hva om det blir bedre?

Bare ikke gi helt opp. Jeg gav helt opp. Jeg har prøvd å ta overdose, jeg har prøvd å skyte meg selv.

Men etter det har jeg også opplevd gode ting. Jeg har opplevd ting jeg aldri trodde jeg skulle oppleve. Ting jeg aldri har fortjent IMHO. Men gir man helt opp og tar den endelige avgjørelsen (og lykkes i motsetning til meg) får man aldri vite om det var verd det. Vil du ikke vite om det er verd det?

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg har innerst inne hatt en kime av håp om at det løser seg for meg. Hadde jeg mistet den vet jeg ikke hva som hadde skjedd. Men syns det ser verre ut for hver uke som går nå

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

Du spør feil mann for å gi deg falsk håp. Kan hende neste uke er enda verre.

Men hva om det blir bedre?

Bare ikke gi helt opp. Jeg gav helt opp. Jeg har prøvd å ta overdose, jeg har prøvd å skyte meg selv.

Men etter det har jeg også opplevd gode ting. Jeg har opplevd ting jeg aldri trodde jeg skulle oppleve. Ting jeg aldri har fortjent IMHO. Men gir man helt opp og tar den endelige avgjørelsen (og lykkes i motsetning til meg) får man aldri vite om det var verd det. Vil du ikke vite om det er verd det?

Ja... du har rett her. Men virker som alt er som det skal være, at dette her er riktig. Eller om hjernen fucker, jeg er usikker. Hvis hjernen fucker er det vel håp.

 

Uansett, sterkt det du forteller.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

[Bruker-163290]

 

Jeg har innerst inne hatt en kime av håp om at det løser seg for meg. Hadde jeg mistet den vet jeg ikke hva som hadde skjedd. Men syns det ser verre ut for hver uke som går nå

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

Du spør feil mann for å gi deg falsk håp. Kan hende neste uke er enda verre.

Men hva om det blir bedre?

Bare ikke gi helt opp. Jeg gav helt opp. Jeg har prøvd å ta overdose, jeg har prøvd å skyte meg selv.

Men etter det har jeg også opplevd gode ting. Jeg har opplevd ting jeg aldri trodde jeg skulle oppleve. Ting jeg aldri har fortjent IMHO. Men gir man helt opp og tar den endelige avgjørelsen (og lykkes i motsetning til meg) får man aldri vite om det var verd det. Vil du ikke vite om det er verd det?

Har du vurdert å legge deg inn? Det er noen dager siden jeg gjorde det, og det har så langt virket som et godt valg.

[AnonymDiskusjon]

Har du vurdert å legge deg inn? Det er noen dager siden jeg gjorde det, og det har så langt virket som et godt valg.

 

Syns det bare ødelegger for en. Det er best å klare seg selv. Få den styrken, som forsvinner når man lar seg påvirke av en behandler, som liksom skal forklare en hvordan en skal tenke, og hva man skal gjøre. Men er individuelt såklart, og det er godt mulig andre, inkludert Lars, har nytte av det. Jeg gikk lenge i terapi, og alt det gjorde for meg var å gjøre meg til en tøffel.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

[AnonymDiskusjon]

Hm. Da var den perioden over... har det ok nå. Opp og ned... jeg er bare ensom, men det blir liksom noe annet. Jaja... håper det går best mulig med flest mulig her. Men det er vel ingen chat egentlig... tror jeg tar en tur ut og ser på de som har det sosialt sammen.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

[AnonymDiskusjon]

Hva driver dere med, nå eller til hverdags?

Anonymous poster hash: d80af...bb6

[AnonymDiskusjon]

Jeg bruker alt det jeg har av krefter og overskudd på å tvinge meg selv gjennom et halvveis tungt studie som fører fram til ørten fine jobber som jeg ikke er frisk nok til å kunne takle.   Ren idioti, og ikke et eksempel til etterfølgelse. (Men tja... det fyller jo dagene, og om jeg ikke hadde såpass store krav til resultat som det jeg har, så ville det sikkert vært greit som tidsfordriv - men i mitt tilfelle går det litt på helsa løs.)

 

Det er kanskje en klisje, men det hjelper faktisk å ha noe halvveis nyttig å fylle dagene med. Man føler seg litt mindre ubrukelig når man tross alt gjør noe som sakte men sikkert fører fremover.

 

Ellers så leser jeg mye. Fin virkelighetsflukt. Spesielt litt lengre og omfattende bokserier med fascinerende settinger kan være veldig greie sånn sett. (Eksempel: Dune's ørkenfantasi. Palliser-seriens politiske intriger i Viktoriatiden.)

Anonymous poster hash: 3d049...0f9

[AnonymDiskusjon]

Det er nok lurt det, både studie og lesing av underholdning. Jeg burde studert jeg og, men jeg får visst ikke til noe som helst i livet mitt. :/ Jeg er en ekte taper. Ikke er jeg et godt menneske heller, og da har man ingenting.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

[AnonymDiskusjon]

Noe kan man få til... etterhvert. Se deg om, kanskje fins det noen lure muligheter? For min del så snudde det litt når jeg kom meg inn på et nettbasert studie. Hadde mye motgang før det, og fikk det ikke til, som vanlig student "on campus."

 

Jeg er også en ekte taper. Akkurat nå er det *kun* studiene jeg får til, og jeg ofrer "alt" annet for det. Har ikke vært sosial på år og dag... og har ikke en eneste venn som jeg fremdeles har kontakt med. Hoppet til og med over bryllupet til broderen til fordel for studiene...

 

Man må jo ta ting litt dag for dag. Men samtidig er det mulig å løfte hodet og tenke litt langsiktig - se seg ut noe man kan jobbe mot på sikt.

Anonymous poster hash: 3d049...0f9

[AnonymDiskusjon]

Hvordan klarer du å holde deg i gang? Ikke gi opp og slikt. Det er slike ting jeg tenker på egentlig. Prestisje er ikke så viktig, men det er viktig med kvaliteter som å være et godt menneske mot andre, ikke gi opp for lett, ikke være negativ. Dyd...

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

[AnonymDiskusjon]

Stahet hjelper, generelt. Jeg er for sta til å gi opp. Er ikke alltid det er en positiv egenskap men...

 

Det å være et godt menneske mot andre er litt kinkig. Har man det vanskelig nok så kan det nesten bli en ryggmargsrefleks å ta det ut på de man er nær. Men om man har sånn tålelig grei kontroll på seg selv så er det mulig å se når man bør trekke seg unna, og når man klarer å... i det minste ikke være for negativ. Kommer man seg dit, så kan man ta det steg for steg videre, over tid.

 

Ofte prøver jeg å snu negativitet til objektiv realisme. Ta et par steg tilbake, er "det" umulig, eller er det bare vanskelig?

Anonymous poster hash: 3d049...0f9

[AnonymDiskusjon]

Jeg kan være veldig sta. Problemet er livsretning og mål... det er ingenting fast. Klarer ikke holde meg til stien. Det er nok at jeg ikke har noen genuine ønsker / noe jeg føler for, at det jeg gjør bare handler om å overkomme den tomheten jeg har i meg. Men det er ikke nok, da lykkes man ikke. Jeg har ingen i livet mitt, men hvis jeg hadde hatt det, feks en kjæreste, så hadde jeg nok vært en drittsekk / slem. Det tror jeg, så jeg burde egentlig bare legge fra meg alt håp. Men nok om meg, alt jeg tenker på er meg selv, og det er ikke slik andre liker å bli behandlet. Hvorfor skal andre bare høre på meg fortelle om meg selv, de ønsker å bli sett, og at det er likeverdig. Det er ikke noe annet ord enn patetisk, og jeg kommer til å forbli ensom resten av min tid.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

[AnonymDiskusjon]

Et tips for å komme videre er mindfulness. Denne boken er kort, veldig fokusert og effektiv. Husker den hjalp meg mye når jeg var aller lengst nede:

 

https://www.urbandharma.org/pdf2/Mindfulness%20in%20Plain%20English%20Book%20Preview.pdf

 

(Virker litt teit å anbefale dette når jeg etterhvert sluttet å meditere fordi det gjorde for mye vondt. Men ja - det var et steg på veien, og det fungerte... litt.)

 

Ofte må man jo faktisk tenke på seg selv, og jobbe med seg selv først før man kan komme videre med andre. Det kan være beintøft, men det er jo mulig. Første steget for å forandre seg selv er jo å se "hva" som er galt, og det er ikke sikkert at man klarer å se det før man er helt "der nede." Det høres jo ut som om du har litt selvinnsikt i hva du sliter mest med, d80af...bb6. Stå på, og prøv å endre litt og litt i rett retning.

Anonymous poster hash: 3d049...0f9

[AnonymDiskusjon]

Takk for rådet, men det nytter ikke. Selv det jeg skriver her som anonym er ikke ekte. Alt er løgn. Jeg skriver noe, og lever meg inn i det, men hvis jeg feks går og henter vann og ser på det på nytt forstår jeg at det ikke er sant. Men når det er umulig å si noe om meg selv uten at det er løgn, fordi jeg ikke har noe ekte, så har jeg ingen alternativer om jeg ønsker å snakke om noe annet enn "saker". Jeg syns det er "ensomt" å bare snakke om saker, men det er jo bare oppmerksomhetsbehov egentlig, det føles tomt uten dppmerksomhet.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

[AnonymDiskusjon]

Jeg burde bare skutt meg, men jeg har et sterkt overlevelsesinstinkt. Fordi jeg ønsker å leve, jeg har det ikke vondt engang, det er forklaringen på hvorfor jeg ikke bare tar livet mitt. Jeg har ingen verdi. Bare suger til meg og forvolder skade.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

[Cipher Panda]

Jeg burde bare skutt meg, men jeg har et sterkt overlevelsesinstinkt. Fordi jeg ønsker å leve, jeg har det ikke vondt engang, det er forklaringen på hvorfor jeg ikke bare tar livet mitt. Jeg har ingen verdi. Bare suger til meg og forvolder skade.Anonymous poster hash: d80af...bb6

Verken grunn til å leve eller dø, betyr at du ikke har gitt opp enda. Jeg tror at både du og de andre personene her som stirrer ned i avgrunnen kan utgjøre en positiv forskjell.

 

Så vær så snill folkens, stå opp og ikke gi inn til de mørke følelsene.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er enig, det er destruktivt. Bør begynne å tilføre omverdenen ting i stedet for å bare ta.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

[AnonymDiskusjon]

Beklager min altoppslukende adferd.

Anonymous poster hash: d80af...bb6