Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Fordi du er interessert i å følge med på hva som skjer? Vel vet ikke, men når man liker å følge med på romforskning og sånt..

Det er hvertfall eneste jeg syns er noe særlig vits, å følge med hva som skjer med forskjellig utvikling framover. Det er mye spennende
Liker ikke tanken på at jeg ikke får være med på det, når andre får det.

Og så litt annet da, div stimulanser. Men det betyr egentlig mindre. Sånn sett   

Lenke til kommentar

Fordi du er interessert i å følge med på hva som skjer? Vel vet ikke, men når man liker å følge med på romforskning og sånt..

Patetisk nok så er det noe av det som holder meg gående. Jeg vil se hvor vi går. Jeg vil vite at vi når ut.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Folk kan fint ha en grunn til å like deg selv om du ikke liker deg selv. Poenget er at hva skal folk se i deg hvis du ikke ser noe i deg? Hva har du å klage på hvis du ikke ser noe i deg selv om andre kan se?

 

Det hjelper lite å bruke STORE BOKSTAVER og virke hissig.

Hvorfor kan ikke andre se noe i en selv om en selv ikke gjør det? Hvor har du dette fra? Bevis?

 

Det jeg klager over er at jeg ikke har noen. Hvorvidt jeg ikke ser noe i meg er irrelevant.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

Lenke til kommentar

I kveld klarer jeg ikke å drikke meg full nok ser det ut som. Jeg klarer ikke glemme. Jeg klarer ikke gi slipp. Jeg klarer ikke ønske å komme videre. I kveld veit jeg ikke hva mer jeg klarer.

 

Jeg er her fortsatt da. Det må bety noe.

Lenke til kommentar

 

. Men hva hjelper det å skrive det her egentlig.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

 

Noen leser det hvertfall. Jeg gjenkjenner ...bb6-id-en. Jeg leser hva du er gjennom. Jeg kan ikke si jeg opplever det samme, men jeg kjenner igjen postene dine og jeg veit du er nære å gi opp. Jeg vil ikke at du gir opp.

Ja, jeg veit. Jeg er bare en random på Internett. Men jeg bryr meg. Og jeg håper og tror noen andre også bryr seg.

 

Jeg skulle bedt deg sende meg en PM, men la oss være ærlig. Jeg sliter nok selv. Om jeg skulle tatt ansvar for ditt liv også så hadde jeg ikke hatt overskuddet.

Bare ... hold ut litt til. Og når du har holdt ut litt til, så hold ut litt til.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Noen leser det hvertfall. Jeg gjenkjenner ...bb6-id-en. Jeg leser hva du er gjennom. Jeg kan ikke si jeg opplever det samme, men jeg kjenner igjen postene dine og jeg veit du er nære å gi opp. Jeg vil ikke at du gir opp.

Ja, jeg veit. Jeg er bare en random på Internett. Men jeg bryr meg. Og jeg håper og tror noen andre også bryr seg.

 

Jeg skulle bedt deg sende meg en PM, men la oss være ærlig. Jeg sliter nok selv. Om jeg skulle tatt ansvar for ditt liv også så hadde jeg ikke hatt overskuddet.

Bare ... hold ut litt til. Og når du har holdt ut litt til, så hold ut litt til.

Håper du får det bedre etterhvert, du fortjener det. :)

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

Lenke til kommentar

Har tatt en pille nå for å unngå nok en hard natt. Er utslitt av masete innspåslitne pågående høyrøstede pushete mennesker i nære kring.
Hvorfor blir akkurat jeg belemret med slike mennesker alltid? Har ikke krefter til å takle dem lenger. Vil bort, langt bort!
Vil dra til et øde sted og få fred. Jeg trenger fred og ro. Er så veldig trett og lei meg pga plagsomme mennesker. Det er vondt :(
 

Lenke til kommentar

Første gangen over x kg / bmi på 17 på... sikkert 10-11 år, etter en helvettes tung sommer.

 

Det er så utrolig krevende å komme hit. Kombinasjonen av å konstant tvinge meg selv til å spise mer enn kroppen "vil" ha, og å unngå aktivitet utover det aller mest nødvendige... er grusom.

 

Måten kroppen reagerer på å igjen ha litt overskudd er skrudd og rar. Feber og kaldsvetting, uro i muskulaturen, stikk av misunnelse hvergang jeg blir minnt på hvor godt det er å være aktiv. Har lyst til å løpe, og til å løfte tungt. Vet at tvert jeg gir etter for den impulsen så vil jeg falle ned i vekt igjen.  :wallbash: Klarer jeg å stabilisere meg på noen kilo mer, så kanskje jeg kan ha et lite håp om å kunne begynne å trene litt igjen uten at det blir uforsvarlig, men det er enda langt dit. :(

 

Rev en utedo på hytten for noen uker siden. Bælsolid konstruksjon gjort av noen som må ha vært over middels glad i å bruke mye spiker. Herlig å gå løs på noe sånt med et brekkjern. Kjipt å kjenne at jeg nesten ikke har krefter. Holdt på til jeg var nær å kollapse, var helt skjelven i hendene og litt svimmel når jeg gav meg etter å ha gjort unna den tyngste delen av jobben. Kjente kroppen verket litt ekstra i mange dager etterpå. Å fy faen så deilig den følelsen er, kriblingen i muskler som har blitt brukt. Samtidig er den også farlig og forlokkende. Jeg holder meg unna trening rett og slett fordi jeg vet at jeg ikke klarer å styre meg - jeg er for sta, og for glad i den følelsen.

 

Huff. Kjenner jeg er både frustrert og lei. Håper og tror at ting kanskje kan bedre seg etterhvert. Jeg har jo tross alt kommet ganske langt de siste ti årene. Har jo kommet meg såpass at jeg klarer å trosse problemene nok til at jeg faktisk får til en grei utdannelse. Har kjempet meg gjennom nesten et helt bachelorstudie, og mangler kun selve bacheloroppgaven. (Neste vår!!!) Fornuften sier at det er bra at jeg har kommet så langt. Pessimisten i meg ser på alle de andre rundt meg. Jeg ligger uhyggelig langt bak alle de andre jeg hadde kontakt med før. En dyrkjøpt og middelmådig bachelorgrad kommer til kort når man sammenligner seg med jevnaldrende som har vært gjennom krevende profesjonsutdannelser, evt. teoretisk tunge prestisjestudier. Jeg skulle jo vært der, om jeg hadde vært "frisk".

 

Jaja. Et steg av gangen. Jeg ser et lys i enden av tunellen, og jeg kjenner at skinnene under meg vibrerer. "Ta toget" sier NSB. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få til det, jeg står jo fast midt i tunellen og konduktøren ser vel ikke lille meg?  :p



Anonymous poster hash: 3d049...0f9
Lenke til kommentar

Det er virkelig ikke gode tider nå. Føles som jeg slites helt i stykker. Dras fra alle kanter... er egentlig en indre kraft, som bare ønsker å knuse meg

 

Litt teit med poesi, men det er ille.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

Poesi er balsam for sjelen. Jeg glemmer det hele tiden når ting er som verst, men det å skrive må være en av de beste formene for terapi jeg har vært borti, og jeg har prøvd masse rart! 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...