Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[InToRv]

Tror du virkelig folk dømmer deg fordi du er litt lavere enn gjennomsnittet? Av alle problemer i verden, så er høyden noe av det latterligste jeg har hørt folk klage over.

[Gjest qwerty]

Innimellom gjør det så vondt at det føles som om jeg er døende. Jeg så frem til den tiden her, men nå som jeg er her er de bare enda vondere. Det blir bare verre og verre for hver dag som går, og jeg lurer på når i allverden jeg skal nå toppen. Det føles ut som om noen bokstavelig talt har brutalt revet ut hjertet mitt og bruker det som punshingbag. Det er et ork å komme seg ut om dagen, og aller helst skulle jeg lugget i sengen hele dagen med persiennene nede. Jeg skulle ønske jeg bare kunne dra. Bare forsvinne.

[Eplefe]

Ti dager. Jeg hadde ventet meg ti dager med hasjrøyking og fullt hus av stonere og junkier etter at mamma dro, men så skulle han jo begynne i ny jobb. Han dukket ikke opp på jobb første dagen, noe som resulterte i en krangel med den nye sjefen ang. hvem det var som ikke hadde gitt beskjed om hva, og nå vet jeg ikke om han har jobb en gang. Han gjør ikke det NAV ber ham om, så han får ikke penger. Jeg vil ikke vite hvor han får penger fra, egentlig. Det eneste jeg vet er at jeg blir så deprimert og stresset av å ha vennene hans rundt - de skremmer meg. Jeg går rundt på kanten av et angstanfall hele tiden - og av at han ikke gjør noenting at jeg går helt i spinn. Hadde de nå i hvert fall ryddet etter seg! Men nei. Nei, de rydder ikke. I stedet behandler de meg og kjæresten som live-in-maids. Det er helt naturlig å la ting stå på bordet, på benken, fordi det blir tatt, det blir ryddet. På magisk vis, av husnissene våre. Jeg har lyst til - og drømmer om - å drepe noen av vennene hans. De jeg liker minst. Jeg tror jeg holder på å tørne.

[Catkin]

Dette er litt merkelig, og vanskelig å beskrive. Men jeg føler at folk ikke når inn til meg lenger. Det er som å være stengt inne bak usynlige vegger. Vegger uten dør. Og jeg orker ikke komme meg ut. Ingen energi. Jeg ser hvor hardt de prøver, og jeg føler at jeg svikter dem.

[Saitek1236456]

At ikke de forbannade kvisene forsvinner snart etter 2 år med behandling av alle tenkelige "kvisemidler" som for eksempel diverse tabletter, kremer, såper, soling, vært innom flere hudleger, prøvd noen kjerringråd uten suksess. Ingenting hjelper!

 

Om 1 uke starter jeg på VGS og der kommer det mange nye elever, og førsteinntrykket er alltid det viktigste. De vil få et dårlig førsteinntrykk av en som har trynet fullt av kviser. Da får man stempelet stygg, urenslig, nerd og ekkel også må man leve med det i 3 lange år.

[Lucy_Nyu]

Om en uke begynner jeg endelig på høgskole etter 13år med grunnskole, jeg har kommet inn akkurat der jeg ville og på det studiumet jeg ville, men jeg gleder meg overhode ikke til å begynne. Alle katastrofe-tankene mine om; "hva om alt går til helvete?, Hva om jeg ikke klarer å holde tritt med klassen?, hva om ingen kommer til å like meg?, Hva om jeg ikke får meg noen venner?, Orker jeg enda et år uten å ha noen å snakke med?, Hva om psyken min blir verre?, Hva om jeg blir innlagt i løpet av året?, Hva om jeg stryker på eksamen?. Angst, angst, angst! Alle disse uendelige spørsmålene om hva-om scenarioer som svirrer rundt driver meg vanvidd.

 

I tillegg ligger alt annet oppå der igjen. Klarer å jeg å trene jentene alene etter to år hvor vi har vert to om jobben? Orker jeg å bo hjemme i ett år til i et hus jeg konstant må gå på tå for å ikke gjøre noen sinte? Orker jeg å måtte være perfekt hele tiden for å holde alle rundt meg i sjakk?

 

Tenke, tenke, gruble, vri og vende, lyve og forvri.

Jeg blir gal av mitt eget tanke kaos!

[InToRv]

At ikke de forbannade kvisene forsvinner snart etter 2 år med behandling av alle tenkelige "kvisemidler" som for eksempel diverse tabletter, kremer, såper, soling, vært innom flere hudleger, prøvd noen kjerringråd uten suksess. Ingenting hjelper!

 

Om 1 uke starter jeg på VGS og der kommer det mange nye elever, og førsteinntrykket er alltid det viktigste. De vil få et dårlig førsteinntrykk av en som har trynet fullt av kviser. Da får man stempelet stygg, urenslig, nerd og ekkel også må man leve med det i 3 lange år.

 

Roacutane er veien å gå for deg, slet noe jævelig med kviser selv, men etter 3 uker med roa, så er jeg kvisefri.

 

Flytter til Tromsø imorgen, kjenner absolutt ingen, weee...

[Cortinarius rubellus]

Nå har jeg fått beskjed om at det er ikke lenge før jeg skal begynne på "kuren" så jeg kanskje kan bli kvitt nyre\lever-sykdommen jeg har.

Enten 6 måneder eller 1 år der man er konstant syk.

 

Er glad for at det skal skje selv om den er knalltøff og gå igjennom, det jeg frykter er at alle psykiske ting blir MYE verre under kuren.

Men får bare gjøre mitt beste

[Nøbe]

Hvordan stopper man unyttie analyseringer som også lucy nevner fra å drive deg til vannvid? Jeg må praktisk talt skrike høyt for å unngå det, og det sier jo litt.. gaaaal

[Tmz]

Snart 3 uker siden det ble slutt med dama nå, takla det ganske greit, trodde jeg ihvertfall..

 

De to første dagene var jeg nesten på gråten hele tiden og humøret gikk opp og ned som en jojo, men sålenge jeg hang med andre folk gikk det forholdsvis greit. De neste dagene begynte det å gå bedre, å jeg ble i bedre humør, jeg klarte faktisk å være glad, men samtidig tenkte jeg mye på det som hadde skjedd.

 

Problemet er at nå, selv 3 uker seinere er hun ikke glemt, faktisk så savner jeg henne noe sykt. Ikke nok med at jeg nedprioriterte mange venner pga denne jenta og derfor sitter uten noen skikkelig gode venner jeg kan henge med dag inn og ut. Altså jeg har mange venner, men alle har jo sitt eget liv, andre venner og jeg er ikke like close med noen av de som jeg en gang tidligere var.

 

Nå er det jo som sagt ferie, og kompisgjengen reiser til syden, jeg har ikke råd til å bli med... En av mine beste venninner er i syden med typen sin, og jeg føler meg så ensom, jeg er jo vant til å være med folk døgnet rundt, jeg var jo så og si alltid med dama.

 

Det gjør det ikke noe bedre at hun nå har begynt å snakke til meg, si at hun savner meg og at hun nå innser hva hun egentlig har mista og at hun har lyst til å møte meg osv.

Jeg vet jeg burde la vær å snakke med henne, men jeg klarer ikke. At alt det hun gjorde mot meg var fordi hun var så fed up med all kranglingen, all dritten jeg slang til hun osv.

 

Men jeg vet med meg selv at ting neppe kommer til å bli som før, og jeg er ihvertfall fortsatt utrolig glad i henne og det å bli venn med henne tror jeg bare vil gjøre ting værre, er ikke noe kult å se at jenta du elsker bryr seg mer om andre enn deg.

 

Men på en annen side så vil jeg være venn med hun, jeg har aldri klaffet så bra med noe menneske før, hun betydde alt for meg og gud så deilig det var å ha noen som du innerst inni deg selv elsket over alt på jord.

 

Jeg har prøvd å finne meg ei ny, og jeg fant meg ei som var pen,søt,snill og alt det der, men det er ikke det samme. Jeg føler det er så umulig, jeg har møtt maaange jenter, men ingen som jeg klaffer like bra med, enda de i mange andres øyne er mye bedre enn hun jeg hadde. Redd for at jeg aldri kommer til å føle det samme for noen igjen.

[IcedInsanity]

Gått med knute i magen i ÈN dag nå, tok en tur til muttern igår fordi fattern var på sykehuset pga noe dobbeltsyn så han ble sendt på akutten..og etter mange tester og ryggmargsprøve så tror legene at han kan ha svulst på hjernen.

Han tok flere tester idag, men han har ikke fått vite noe konkret enda..gud eg er så redd at det skal være det verste som har hendt ham, at han har en ondartet svulst...

Endret 12. august 2010 av LunaticFanatic

[Gjest medlem-1432]

Huff så ekkelt, får håpe at legene tar feil og det ikke er svulst på hjernen alikavel.

Det er jævlig når noen man er glad i blir syk, det er så mange tanker som raser gjennom hodet da.

Mamman min har og nettopp fått kreft.

[Catkin]

Huff så ekkelt, får håpe at legene tar feil og det ikke er svulst på hjernen alikavel.

Det er jævlig når noen man er glad i blir syk, det er så mange tanker som raser gjennom hodet da.

Mamman min har og nettopp fått kreft.

Uff, kan ikke forestille meg hvordan det må være, engang. Utrolig leit å høre. Bare å sende en PM en dag om du føler for å prate. Håper at du har mange som støtter deg!

[Gjest medlem-1432]

Tusen takk KittyCat, det setter jeg veldig stor pris på.

[Christiαno]

Gått med knute i magen i ÈN dag nå, tok en tur til muttern igår fordi fattern var på sykehuset pga noe dobbeltsyn så han ble sendt på akutten..og etter mange tester og ryggmargsprøve så tror legene at han kan ha svulst på hjernen.

Han tok flere tester idag, men han har ikke fått vite noe konkret enda..gud eg er så redd at det skal være det verste som har hendt ham, at han har en ondartet svulst...

 

Håper det ikke er hjernesvulst, vi krysser fingrene. Mormoren min på 80 (hadde blitt 81 for ikke så lenge siden) døde nylig av hjernesvulst. Det var den verste formen også, og legene sa etter diagnosen at hun nesten garantert ikke hadde mer enn et år igjen å leve. Det som var urettferdig med dette var at hun hadde vært frisk hele livet og hadde faktisk aldri vært innlagt på sykehus før i livet sitt. Og nå fikk hun en av de verste sykdommene som er mulig å få. Verden er ikke mye rettferdig gitt. Hun døde 6. juni i år, etter å ha fått diagnosen i midten av mars.

 

Men hjernesvulst er noe alle kan få, uansett hvor frisk man er.

 

I tillegg har jeg også en far som kanskje har kreft. Han var inne på undersøkelser mandag og tirsdag og resulatet om hva det er kommer enten i kveld eller i morgen. Vi får bare krysse fingrene for dét også.

 

Kreft er no dritt.

[IcedInsanity]

Da kommer pappa hjem igjen idag, han ble utskrevet idag. Han skulle komme tilbake om 1-2 mnd, men det kan vel ikke være noe veldig alvorlig da vel? Siden de sender han hjem i 2 mnd??

[Stulle]

Senebetennelse i 2 år.. Viftestøy på hybel.. Ingen venner.. Lite flink på skolen..

 

Ohh yeah.

[Gjest Harley Quinn]

Er bare i skikkelig meh humør i dag... Jeg trenger nooooen. Og nei, ikke psykolog eller slikt skit, men en venn, en jeg kan prate med om alt, en som kan gi meg klem innimellom og sånt. Jeg har liksom brukt opp de jeg har nå, tørr ikke fortelle de ting lengre for da legger de sammen to og to og skjønner alt...

 

Og de jeg vil prate med er enten døde, borte i jobb eller ignorerer meg....

 

 

Sjokoladepudding og krem høres ut som en perfekt deppe ide nå....

Endret 13. august 2010 av AnnChristin

[Gjest Alias]

Hun burde vite at jeg ikke liker det. Hun burde vite at det bryter meg ned. Jeg forstår det ikke. Hva er det hun skjuler? Hva er det hun ikke innrømmer? Aller mest tror jeg hun skjuler det for seg selv. Om det er tilfelle burde hun vite bedre enn å gjøre sånt mot meg. Litt av en venn? Kanskje det bare er inni hodet mitt, jeg vet jo ikke hva som er virkelig lenger.

 

Jeg vil ikke være fanget i denne motbydelige kroppen. Jeg kjenner trangen til å kaste opp når jeg ser meg selv. Faen, jeg liker ikke engang meg selv som menneske. Kan jeg ikke bare få være i fred? Er det så mye å be om? Alt jeg vil er å få misbruke meg selv i fred, men ikke engang det skal jeg ha for meg selv.

 

Det jeg ønsker meg aller mest akkurat nå er sultfølelse og en mengde piller.

[Gjest Co4]

Jaja. Jeg har jo lagt løpet selv, så har ikke så mye annet å forvente fra den fronten. Jeg skulle gjerne gjort ting annerledes, men det tørr jeg ikke. Tenker at ting skal forandre seg, men jeg tror ikke på det selv en gang. Har fire flasker vin og 3 liter øl, så trøst får jeg, selv om det er i bunnen av flaska.

 

Hadde en opptur for første gang på lenge i dag. Så en jente jeg ikke hadde sett på ganske nøyaktig et år. Alt strømmet tilbake. Noen mennesker er så fantastiske at det er til å gråte av. Høres ikke ut som en opptur, men gleden av å se henne igjen kan ikke beskrives.

 

Skal til legen snart. Noen som vet hvor lang tid det tar for å få time hos psykolog eller lignende? Eventuelt hva som skal til for å få antidepressiva.

 

Skjer det ikke en endring snart kommer jeg ikke nok ikke til å vare mange ukene av mitt siste år på VGS.