Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Er så lei av angsten. Kvalm, vondt i hele meg... vil bare sove. Har grått nok nå. Føler jeg er mer slitsom enn hjelpsom for noen.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg begynte på antidepressiva i helgen, og skal prøve det en stund for å se om det er noe som kan fungere for meg. Hittil har jeg fått økt matlyst. Det er noe jeg burde vært glad for, men jeg er redd for forandring. Veldig redd. Særlig for å ikke ha 100% kontroll. De destruktive tankene har lyst på all makten.

 

Satser på at jeg skal greie å komme meg gjennom skoledagen og møte de utfordringene jeg vanligvis skåner meg selv for. Så får jeg ta resten av uka som den kommer.

Lenke til kommentar

Jævla nervevrak, våkna seff med klump i magen. Vondt i hele meg. Er så jævla redd. Må bort herfra, men det kommer ikke til å gå bort selv om jeg stikker. :wallbash:

Lenke til kommentar

Trenger jobb, savner å jobbe, elsker å jobbe nå som jeg takler det igjen. Men etter et 20-talls avslag på søknader hittil, alle grunnet et mettet arbeidsmarked i mitt fagfelt, er motivasjonen lik null for å skrive og sende flere... Ønsker alle søknader jeg sender skal bære et personlig preg for hver bedrift, og ikke se masseprodusert ut. Det gikk greit lenge, men etter 20+ søknader merker jeg det blir verre og verre å tenke nytt, kreativt og interessant for hver søknad! Kontoen er og forblir tom til skattepengene fra i fjor kommer i juni, og siden NAV ikke klarer å finne ut om jeg har krav på noen støtte overhodet lever jeg/vi på min samboers studielån inntil videre...

 

Tips, anyone?

Lenke til kommentar

I morra er dagen. Retten. Gruer meg mindre enn forventet. Tror jeg fikk utløp for det verste her om dagen.

Uansett: Kryss fingrene for meg, de av dere som hva det gjelder.

(Fortsatt sivilrettslig for de av dere som kommer til å spørre hva jeg har gjort. Vet du ikke hva det gjelder så er ikke du en av de jeg har valgt å fortelle det til. Deal with it. Spørsmål om hva blir oversett.)

Lenke til kommentar

Føler at alt gåt til helvete no sjølv om eg har det bedre enn eg nokon gang har hatt det. Eg og kjæresten min har fått oss leilighet og den er klar til me er ferdig på skulen. Men det går ikkje ein dag uten at eg tenker på om er har rå til dette. Ingen av oss har jobb, eg har nesten ikkje penger. Ho har litt men ikkje nok til å forsørge oss begge. Men neder laget kom i dag da eg ringte til banken for å prøve å flytte nokon penger fra BSU slik at eg kunne betale for meg. Men det gjekk ikkje, vist eg skulle få penger fra den kontoen måtte eg bryte BSU avtalen noko eg ikkje har lyst til no. Så eg måtte spørre om eit lite lån fra min kjære, noko som eg grua meg til. Har ekstremt vanskelig for å spørre om hjelp. Men føler meg virkelig bedriten no etter å lånt penger av ho, har ikkje lyst til at det skal vere ho som forsørger oss men at eg forsørger oss. Føler at alt bare går i mot meg her. Har ikkje råd til noko, har ikkje muligheten til å leve livet, kan ikkje kjøpe det eg har lyst på og må tigge etter penger for å få snusen min og det eg trenger i kvardagen. Livet hadde vert så mykje bedre vist det ikkje hadde vert styrt av penger.

Lenke til kommentar

Føler at alt gåt til helvete no sjølv om eg har det bedre enn eg nokon gang har hatt det. Eg og kjæresten min har fått oss leilighet og den er klar til me er ferdig på skulen. Men det går ikkje ein dag uten at eg tenker på om er har rå til dette. Ingen av oss har jobb, eg har nesten ikkje penger. Ho har litt men ikkje nok til å forsørge oss begge. Men neder laget kom i dag da eg ringte til banken for å prøve å flytte nokon penger fra BSU slik at eg kunne betale for meg. Men det gjekk ikkje, vist eg skulle få penger fra den kontoen måtte eg bryte BSU avtalen noko eg ikkje har lyst til no. Så eg måtte spørre om eit lite lån fra min kjære, noko som eg grua meg til. Har ekstremt vanskelig for å spørre om hjelp. Men føler meg virkelig bedriten no etter å lånt penger av ho, har ikkje lyst til at det skal vere ho som forsørger oss men at eg forsørger oss. Føler at alt bare går i mot meg her. Har ikkje råd til noko, har ikkje muligheten til å leve livet, kan ikkje kjøpe det eg har lyst på og må tigge etter penger for å få snusen min og det eg trenger i kvardagen. Livet hadde vert så mykje bedre vist det ikkje hadde vert styrt av penger.

 

Skaff deg en jobb. Slut å syt og gjør noe med det. Du skulle bare vist hvordan det er å ikke kunne gjøre det.

Lenke til kommentar

I morra er dagen. Retten. Gruer meg mindre enn forventet. Tror jeg fikk utløp for det verste her om dagen.

Uansett: Kryss fingrene for meg, de av dere som hva det gjelder.

(Fortsatt sivilrettslig for de av dere som kommer til å spørre hva jeg har gjort. Vet du ikke hva det gjelder så er ikke du en av de jeg har valgt å fortelle det til. Deal with it. Spørsmål om hva blir oversett.)

Jeg krysser fingre og tær og alt annet for deg. Håper det ordner seg. Håper på det beste. Virkelig.
Lenke til kommentar

Det er du ikke alene om i alle fall. Men skulle ønske jeg kunne gjøre noe mer.

Det å ikke kunne gjøre noe med det er rimelig vanskelig for alle rundt folk i slike situasjoner, men du burde ikke ha dårlig samvittighet for det, i hvert fall. Jeg er hundre prosent sikker på at du har gjort alt du kan, og mer til. :)
Lenke til kommentar

Krysser alt jeg har av fingre og tær for deg, L4r5! Aner ikke hva det dreier seg om og trenger heller ikke vite det, men jeg har fått med meg at du (som flere andre i foregående/denne tråd/-en) forlengst har fått din dose med faenskap. Lykke til!

 

Min status quo:

Selvsagt kommer jeg til å fortsette å sende søknader! :) Jeg merker bare det går tregere å skrive og lenger mellom hver. Har møtt opp personlig og hatt hyggelige samtaler hos minst 3/4 av bedriftene til nå, og ellers bare fått gode tilbakemeldinger på søknad/CV/etc...

 

Det holder meg gående, tross nærmest ikke-eksisterende økonomi! Det SKAL ordne seg snart!!!

 

Men akkurat i dag er det litt tungt...

Argh! Shit au, jeg ringer!

Lenke til kommentar

Føler at alt gåt til helvete no sjølv om eg har det bedre enn eg nokon gang har hatt det. Eg og kjæresten min har fått oss leilighet og den er klar til me er ferdig på skulen. Men det går ikkje ein dag uten at eg tenker på om er har rå til dette. Ingen av oss har jobb, eg har nesten ikkje penger. Ho har litt men ikkje nok til å forsørge oss begge. Men neder laget kom i dag da eg ringte til banken for å prøve å flytte nokon penger fra BSU slik at eg kunne betale for meg. Men det gjekk ikkje, vist eg skulle få penger fra den kontoen måtte eg bryte BSU avtalen noko eg ikkje har lyst til no. Så eg måtte spørre om eit lite lån fra min kjære, noko som eg grua meg til. Har ekstremt vanskelig for å spørre om hjelp. Men føler meg virkelig bedriten no etter å lånt penger av ho, har ikkje lyst til at det skal vere ho som forsørger oss men at eg forsørger oss. Føler at alt bare går i mot meg her. Har ikkje råd til noko, har ikkje muligheten til å leve livet, kan ikkje kjøpe det eg har lyst på og må tigge etter penger for å få snusen min og det eg trenger i kvardagen. Livet hadde vert så mykje bedre vist det ikkje hadde vert styrt av penger.

Der har du mitt siste 3/4 år i et nøtteskall! Jeg + sambo lever på hennes studielån mens jeg egentlig skulle jobbet så hun kunne satt hele lånet sitt på sparekonto og tjent litt på renta. Men slik skulle det visst ikke gå... Dvs: slik har det ikke gått ENNÅ!

 

Går du skole? Hvis ikke: fortsett å søke jobber og ikke gi deg før du er i mål! :new_woot:

Lenke til kommentar
Gjest hvorfor?

Jeg har mange venner, jeg har en kjæreste som elsker meg. Så hvorfor føler jeg meg som verdens mest ensomme person hele tiden da..? Hvorfor klarer jeg ikke sove om kvelden og blir liggende våken i mange timer hver eneste natt og bare føler meg helt forferdelig. Hvorfor gråter jeg hver dag hun ikke er sammen med meg... Jeg burde vært lykkelig, hvorfor klarer jeg ikke være det...

Tror jeg snart kommer til å bli gal... Hvis jeg ikke allerede er det,

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...