Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[L4r5]

Jeg er full så jeg holdt på å dra en spøk om graviditet og sånn, men så kom jeg på hva slags tråd dette er.

Vil du utbrodere hvorfor du er kvalm? Enten her eller på PM? Lover full diskresjon.

[AnonymDiskusjon]

Det som hadde vært fint nå, hadde vært å ha en kjæreste, og ligge ved et skogstjern for oss selv og badet og solt oss. Har ikke noe med depresjon å gjøre, men jeg tror de fleste ville like dette...

Anonymous poster hash: d80af...bb6

[Cutthroat Bill]

Det blir med drømmene og fantasiene for nå. Men jeg jobber med meg selv, og ting blir sakte bedre. Skal definitivt gjøre drømmen til virkelighet.

Endret 26. mai 2017 av Cutthroat Bill

[AnonymDiskusjon]

Det blir med drømmene og fantasiene for nå. Men jeg jobber med meg selv, og ting blir sakte bedre. Skal definitivt gjøre drømmen til virkelighet.

 

Hva er det som gjør at du ikke får til det? Jeg vet ikke helt hva mitt problem er... antageligvis mange.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

[Cutthroat Bill]

Nesten fullstendig mangel på vennekrets, dårlig selvbilde, sosial angst/skam, ingen jobb eller klubber hvor jeg kan møte folk.

[Lami]

Er ikke du aktiv med RC biler? Kanskje klubb i nærheten?

[Cutthroat Bill]

Jeg var. Hadde tenkt å komme i gang igjen, men så ble det ikke noe. Angsten, skammen og mistroen for andre mennesker hadde nok holdt meg tilbake uansett. Det er dette jeg jobber med. Det går fremover, men det tar tid, kanskje spesielt fordi jeg har slitt i såpass mange år. Hadde det blitt tatt tak i mye tidligere, så hadde alt vært så mye lettere.

[AnonymDiskusjon]

Nesten fullstendig mangel på vennekrets, dårlig selvbilde, sosial angst/skam, ingen jobb eller klubber hvor jeg kan møte folk.

 

Ja, blir mye av det samme her. Jeg har tidvis endel negative tanker om andre, og det er ofte jeg tenker at jeg pga. det har godt selvbilde. Men hvis jeg hadde hatt godt selvbilde så hadde jeg vel bare tatt kontakt med noen, spesielt jenter skulle jeg gjerne hatt kontakt med. Men jeg trekker meg unna. Noe som også henger sammen med at jeg syns det er anstrengende å være sosial. Får testet dette om jeg skal noe med slektsmedlemmer. Blir etterhvert så "tappet" at andre kanskje oppfatter meg som uinteressert og likegyldig. I alle fall som en veldig kjedelig person. Får se hva fremtiden bringer... jeg vil tippe jeg forblir "einstøing", men det er vel ikke positiv tankegang.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

[non_stop]

Her var det mye trist lesning. Hvis noen her trenger noen å prate med - vær så snill å ta kontakt med meg

 

-female 29 år

Endret 27. mai 2017 av non_stop

[AnonymDiskusjon]

Her var det mye trist lesning. Hvis noen her trenger noen å prate med - vær så snill å ta kontakt med meg

 

-female 29 år

 

Takk for tilbudet. Det er snillt. Men jeg vil helst være anonym...

 

Jeg har ingen erfaringer med "det motsatte kjønn". Jeg tror alle misliker meg (ikke bare jenter og på det romantiske plan).

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

[Glitter]

 

Her var det mye trist lesning. Hvis noen her trenger noen å prate med - vær så snill å ta kontakt med meg

 

-female 29 år

 

Takk for tilbudet. Det er snillt. Men jeg vil helst være anonym...

 

Jeg har ingen erfaringer med "det motsatte kjønn". Jeg tror alle misliker meg (ikke bare jenter og på det romantiske plan).

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

 

Men det stemmer ikke. Du må forandre innstillingen din fordi verden ser deg slik du ser på deg selv, det er ikke for ingenting at det er sannhet i ordtaket "smil til verden og den smiler tilbake".

[AnonymDiskusjon]

Men det stemmer ikke. Du må forandre innstillingen din fordi verden ser deg slik du ser på deg selv, det er ikke for ingenting at det er sannhet i ordtaket "smil til verden og den smiler tilbake".

 

Jeg tror jeg er hyggelig... jeg oppfører meg høflig. Kan jo være høflig selv om man har det sånn? Jeg trekker meg unna, og gjør ingenting for å forandre på noe.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

[Glitter]

 

Men det stemmer ikke. Du må forandre innstillingen din fordi verden ser deg slik du ser på deg selv, det er ikke for ingenting at det er sannhet i ordtaket "smil til verden og den smiler tilbake".

 

Jeg tror jeg er hyggelig... jeg oppfører meg høflig. Kan jo være høflig selv om man har det sånn? Jeg trekker meg unna, og gjør ingenting for å forandre på noe.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

 

Ja jeg sier ikke at du ikke er det. Problemet er at andre merker veldig fort helt ubevisst hvilken sinnstemning folk rundt seg er i og du sier du trekker deg unna andre? Da får de jo inntrykk av at det er du som ikke liker dem. De fleste folk liker andre som viser at de liker dem. Synes ikke du selv det føles godt om du merker at en annen person virkelig liker deg? 

[AnonymDiskusjon]

Ja jeg sier ikke at du ikke er det. Problemet er at andre merker veldig fort helt ubevisst hvilken sinnstemning folk rundt seg er i og du sier du trekker deg unna andre? Da får de jo inntrykk av at det er du som ikke liker dem. De fleste folk liker andre som viser at de liker dem. Synes ikke du selv det føles godt om du merker at en annen person virkelig liker deg?

 

Det har føltes veldig godt de gangene jenter tilsynelatende har likt meg.

 

Og med gutter har det vært fint å oppleve fellesskap.

 

Du har et poeng... jeg antar man bare må oppsøke sosiale sammenhenger og "trene" på å være sosial.

 

Så var det det da...

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

[InToRv]

Jeg er så ufattelig lei av at alle skal fremstå perfekte. Det er ingen som er ærlige lengre. Det er ingen som viser sårbarhet eller usikkerhet. Alle jeg møter. Alle jeg snakker med. Alle skal fremstå som perfekt mennesker uten noen som helst form for problemer. Det gjør meg trist, usikker, utilfreds rett og slett. Jeg føler jeg forteller om meg og mine problemer/shortcomings hele tiden, men alt jeg møter er svar som setter dem selv i perfekt lys. Samme hva det skulle være om. Det betyr svært lite om jeg kan mer eller mindre om temaet eller problemet vi snakker om. De skal fremstå perfekte koste hva det koste vil. Så jeg lurer egentlig bare på, hvorfor skal alle være sånn? Jeg er mye mer interessert i å høre om hva du sliter med og finner spennende, enn at du skal legge opp enda en selfie i perfekt lys, eller fortelle om hvor bra du gjorde det på jobb/intervju/[insert hva som helst]. For det første så innehar svært få mennesker selvinnsikt nok til å vite om de egentlig har gjort noe bra eller dårlig. Men det er greit, det er lov til å være dum. Det jeg derimot ikke syntes er grei er at det er blitt så viktig å ikke ha noen feil, noen gang. 

 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette. Jeg blir bare så frustrert. Ingen innrømmer feil og mangler lengre, alle passer på å ha et perfekt liv utad og jeg skjønner ikke hvorfor.

[BuffyAnneSummers]

Når du er på bånn er det ofte enklere å bare si at du har det OK enn å måtte gå inn på hva som er galt. Man får også konstant høre at folk har det verre, så man skal liksom holde kjeft hvis man ikke har det som verst. Er enig i at det er en uting, men det er noe vi har skapt selv. Merker selv at jeg får ett mindre ønske om å prate om ting og tang med fastlegen ettersom tiden går, rett og slett fordi det er ting man opplever og går igjen som det rett og slett ikke hjelper å bare prate om. Etterpå, hvis man åpner seg for mye, kan man føle seg naken og meget sårbar, får jeg ingenting igjen for det så føler jeg meg bare brukt på en måte, så jeg står over og later som om alt er bra.

[InToRv]

Men det er veldig usunt å holde på slik. Vi kan ikke holde inn alt i all evighet. Sårbarhet er en viktig egenskap mange burde lære seg å sette pris på. Men hvordan skal man lære seg det når alle setter på seg masken og poster på instagram om den fantastiske turen de hadde med hunden sin. Hvor er menneskene blitt av. Alt handler om å ha rett, alt handler om å være perfekt. Sett fra utsiden kan det virke som om alle egentlig har det helt fint. Betyr dette at kun dem som gjemmer seg inne har det vondt?

 

Jeg kjenner på at jeg blir både lei og deppa bare av tanken på å møte mennesker om dagen. De er helt like alle sammen. De kjemper for å fremstå best mulig, hele tiden. Er dette noe man bare skal akseptere og se mennesker ut i fra hvordan de vil fremstå? Jeg liker ikke slike mennesker. Jeg føler meg både usikker og et generelt ubehag med å være rundt slike folk. Jeg syntes litt synd på dem, men mest syntes jeg de er patetiske. Men hvem er jeg til å si noe som helst? 

[BuffyAnneSummers]

Det er jo kommet frem studier som viser at folk bare poster om sine gode tider og gladnyheter online som på facebook, jeg tror det er noe a la det samme som skjer når man møter på noen man kun er bekjent med. 

Det er også det faktumet at det å slite er en belastning, og det kan være indirekte en belastning for andre derigjen, som igjen kan gjøre oss noe forsiktige med å åpne oss for andre mennesker. Hvem gidder å henge med noen som kun snakker om negativitet hele tiden?

[Delvis]

Redigert av særskilte årsaker

Endret 3. juni 2017 av Delvis

[Bad Dog]

Redigert etter forespørsel

Endret 4. juni 2017 av Bad Dog