Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Lami]

Hallo igjen.

 

Har det slik at når ting er bra eller når jeg gjør ting, er jeg ikke deprimert og har det bra inni meg. Men vil det fortsatt være lurt å gå til psykolog når jeg har mørke perioder? Klarte ikke å bestille time sist gang ...

Endret 19. april 2017 av Lami

[aBadMan]

Det kan være veldig lang ventetid så jeg anbefaler deg å snakke med legen din uansett.

[L4r5]

Jeg vil si ja. Bare det å ha et sted å sortere tankene gjør sjansen for et tilbakefall mindre. Og som du sier så kan det være vanskelig å be om hjelp når man er helt i kjelleren. Har man allerede en kontakt da, ja da er det bare å fortsette. Terskelen for å fortsette når ting begynner å bli svart er lavere enn å måtte be om hjelp en gang til.

[Lami]

Ja, jeg er egentlig helt enig. Tusen takk for svar begge to. Lang ventetid kan jeg tenke meg. Jeg har litt vanskelig for å tro det selv - at jeg burde bestille, fordi det er gode øyeblikk. Men jeg har vært lavt nede en haug med ganger før (jeg fikk meg kjæreste, som nå er exen.) Så burde bare bestille en time og se hvor det ender. Det er som du sier L4r5, ha et sted å sortere tankene.

[L4r5]

Den følelsen når du sitter på toget, det er to timer til det er fremme og panikkangsten slår til for fullt. Så gøy å sitte der å prøve å.skjule både tårer og hyperventilering

[Delvis]

Føles som jeg er havnet på feil planet. Lite stemmer, blir bare tull. Feil personer, feil timinger. Om og om igjen.
Er utslitt.

[Taurean]

Livet er en reise til et svart hull, eller til universets ende. Det er ingen annen vei. Vi kommer til å ende opp som knust masse i et ekstremt krafitg gravitasjonsfelt. Derfor er det utrolig viktig å nyte hver eneste dag til det fulle, som om det var den siste dagen i vårt liv.

Men ikke til den grad at vi lar det gå utover andres følelsesliv.

[Taurean]

[Taurean]

[Overmoden 3.0]

Da var man back da. Psykoseutredning i morgen. Innleggelse på torsdag. Skal utredes for Borderline, Bipolar og bulimi. Hei. Blir fett. Har gledet meg til denne innleggelsen helt til jeg fikk vite hva jeg skal utredes for. Men for å bli frisk må man jo nesten vite hva som feiler deg. Går på Zyprexa for tiden. Gått opp masse. Hater det. Selv når jeg forbrenner mer enn det dobbelte av det jeg spiser. Legen sier jeg går ned når jeg slutter på de. Så jeg håper at de finner tilsvarende. Fått en ny stemme i hode da. Så har begynt med selskading i en alder av straks 29. Ting skulle jo bli bedre. Ikke verre. Håper jeg er som ett blåmerke, blir verre før det blir bedre. For smellen har jeg jo alt gått på.

[Laserbeam]

Nå er jeg faen meg møkk lei alt.

[InToRv]

Jeg har ikke ord for hvor jævlig det er å være singel. Føler meg ensom uansett hva jeg gjør. Lurer på om jeg er litt avhengig av å ha ên person som ser på meg som en fantastisk person som vil gjøre alt for meg - og vice versa.

[BuffyAnneSummers]

Jeg har ikke ord for hvor jævlig det er å være singel. Føler meg ensom uansett hva jeg gjør. Lurer på om jeg er litt avhengig av å ha ên person som ser på meg som en fantastisk person som vil gjøre alt for meg - og vice versa.

Det høres sånn ut. Når jeg er singel så føler jeg meg veldig fri, fri til å gjøre akkurat som jeg vil med hvem jeg vil, og det er faktisk en deilig følelse.

[AnonymDiskusjon]

Har det rimelig jævlig. Gjorde noe kriminelt for 3 år siden og bygda har ungått meg som pesten siden. Når saken ble kjent etter noen uker etterpå var det ikke èn venn som sendte meg melding og spurte hvordan det gikk eller om vi skulle finne på noe. Alle bare tiet saken ihjel og lot meg sitte innestengt i huset mitt av skam. Var depressiv i nesten et år etterpå fordi jeg følte meg helt alene og uten støtte. 

 

Det er gått 3 år og jeg har enda ikke hørt noe fra de som liksom skulle være bestevennene mine. Men det er vel slik det er når man lar alkohol være limet i vennskap. Når det virkelig gjaldt så stilte de ikke opp.. Man er ikke en god venn når man regelrett er redd for å ta kontakt fordi man kan risikere å prate om et tabubelagt tema.

 

Møtte en av disse "bestevennene" mine på butikken nettopp. Sa hei, han sa hei, jeg sa det var lenge siden sist. Så sier han bare ja og tar opp telefonen og begynner å skrive en melding, kun for å gjøre seg opptatt. Så der står jeg og ser på at han skriver melding... så sier jeg "Hva skal du i helgen da?". Han bare "Skal drikke" mens han ser ned i telefonen. Han ville ikke engang ha øyekontakt med meg.

 

 

 

Vet at løsningen er å flytte til en by hvor ingen kjenner meg, men har ikke økonomi til det akkurat nå. Må også få en annen jobb isåfall.. Føler meg innestengt i et lokalsamfunn som er livredd for å snakke med meg. Når jeg en sjelden gang beveger meg på butikken ser det ut som folk har sett et spøkelse og tar jeg øyekontakt med dem, så skyndter de seg å snu seg for å late som om de ikke ser meg...

 

Livet er kjipt når man ikke har èn eneste venn. Har kun min bror som oppfører seg normalt med meg. Alle andre blir bare stiv og stum når de prater med meg. De vet ikke hvordan de skal oppføre seg sammen med meg, eller hva de skal si. Ha litt guts sier jeg bare.. faen eller.

Anonymous poster hash: 2c90d...63c

[BuffyAnneSummers]

Hva var det du gjorde? Du poster som anonym så jeg håper du ikke har noe imot at jeg spør om det.

[AnonymDiskusjon]

Hva var det du gjorde? Du poster som anonym så jeg håper du ikke har noe imot at jeg spør om det.

 

 

Var rusavhengig og stjal penger fra jobben, veldig mye penger. Skjulte det for min familie og alle sammen. Ingen visste at jeg hadde drevet med stoff før politiet kom og hentet meg hjemme. Det største sjokket for folk var at jeg stjal penger fordi ingen trodde jeg kunne gjøre noe slikt, så snill og hyggelig som jeg var. Etter den dagen ble livet mitt snudd på hodet. Vært igjennom flere depressjoner og nesten tatt livet mitt.

 

 

Livet er dessverre ikke verdt å leve uten venner. Mennesket er flokkdyr og vi trives best rundt andre mennesker. Jeg trodde jeg kunne klare meg alene men føler på savnet å ha noen å snakke med.

 

Anonymous poster hash: 2c90d...63c

[Delvis]

Du må på en eller annen måte prøve å overbevise andre, at du ikke vil gjøre sånt igjen.
Hvis du kan klare det da.

Hvis du tror du kan være "mann" for å stå fram i avisen eller på lokal tv og erkjenne deg, kan det godt hjelpe.
Men folk må bli trygg på deg. Man vil jo ikke være med en som stjeler.

[AnonymDiskusjon]

Du må på en eller annen måte prøve å overbevise andre, at du ikke vil gjøre sånt igjen.

Hvis du kan klare det da.

 

Hvis du tror du kan være "mann" for å stå fram i avisen eller på lokal tv og erkjenne deg, kan det godt hjelpe.

Men folk må bli trygg på deg. Man vil jo ikke være med en som stjeler.

 

 

Kommer aldri til å skje at jeg kryper på kne til folk som ikke stilte opp når jeg trengte det som mest. Jeg drepte ingen, jeg skadet ingen. Jeg tok penger. Jeg har kuttet dem ut av mitt liv og vil aldri se noen av dem igjen for å være ærlig. Dårlige venner er ikke verdt å ha. Har ikke behov for at folk skal like meg eller forstå situasjonen min. Jeg gjorde det jeg gjorde fordi jeg var avhengig.

 

Er ikke synd i meg, men foretrekker heller å være alene enn å prøve å bli venner med de folka igjen. Sier bare at jeg savner å prate med noen.. Er så deilig å pendle inn til byen hver dag på jobb hvor ingen kjenner fortiden min. Er virkelig befriende å kunne gå inn i en butikk og føle seg normal. Kan ikke være meg selv i bygda..

 

Anonymous poster hash: 2c90d...63c

[Delvis]

Ja du ser det sånn. Ok. Det er vel ikke snakk om å krype p kne, men det står jo litt opp til deg også. Hvis du ikke sier noe om de greiene, og later som ingenting har skjedd, kan du ikke vente at andre skal komme å gjøre det samme. 

 

Men så kan du får andre bedre venner istedet. Jo jeg skjønner at det kan være best å flytte bort. Men norge er lite, du skal gjemme deg veldig godt tror jeg, om det ikke innehenter deg et annet sted også.

Endret 28. april 2017 av Delvis

[BuffyAnneSummers]

 

Hva var det du gjorde? Du poster som anonym så jeg håper du ikke har noe imot at jeg spør om det.

 

 

Var rusavhengig og stjal penger fra jobben, veldig mye penger. Skjulte det for min familie og alle sammen. Ingen visste at jeg hadde drevet med stoff før politiet kom og hentet meg hjemme. Det største sjokket for folk var at jeg stjal penger fordi ingen trodde jeg kunne gjøre noe slikt, så snill og hyggelig som jeg var. Etter den dagen ble livet mitt snudd på hodet. Vært igjennom flere depressjoner og nesten tatt livet mitt.

 

 

Livet er dessverre ikke verdt å leve uten venner. Mennesket er flokkdyr og vi trives best rundt andre mennesker. Jeg trodde jeg kunne klare meg alene men føler på savnet å ha noen å snakke med.

 

Anonymous poster hash: 2c90d...63c

 

Hvis du ikke har noe imot at jeg spør, hva slags rusmiddel var det snakk om? Hvor alvorlig var det? Stjal du fra venner og familie også? Kan du ha gjort det i rusen uten å være helt klar over det?

Endret 28. april 2017 av BuffyAnneSummers