Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Cutthroat Bill]

Jeg går på et aktivitetsprogram hos DPS i nabokommunen hvor vi går turer, driver med ballspill, kreativ gruppe, osv. Og i dag bestemte jeg meg for å gå med på svømmegruppen. Har tenkt på det lenge, men sliter med en del komplekser. Det er i grunn sosial angst det går i, altså skam.

 

Vi har velværebassenget for oss selv, så det blir 4 pasienter og 2 miljøterapauter. Selv i en liten gruppe som det kjente jeg at jeg ble rimelig bekymret, og vurderte å la vær. Endte nå opp med å gå med likevel, også ble det jo veldig kjekt. Har savnet å bade, så det var ekstra deilig. Da jeg kom hjem senere på dagen dro jeg rett på nærmeste kommunale bad for å bade mer. Holdt meg til velværebassenget riktignok, men ble værende i hele 2 timer, faktisk.

 

Så ja, det var ukens store bragd for meg. Det har vært et relativt stort steg i riktig retning.

Endret 27. januar 2017 av Cutthroat Bill

[Disorder]

Sliter med tvangstanker og bekymrer meg konstant! Er det ikke det ene problemet, så er det det andre. Det jævlige er at logikken og fornuften sier til meg at alt jeg bekymrer meg over bare er uviktig og ting jeg selv blåser opp til noe større, men tankene bare fortsetter å spinne uansett. Helvetes OCD!

[Sureño]

Jeg går på et aktivitetsprogram hos DPS i nabokommunen hvor vi går turer, driver med ballspill, kreativ gruppe, osv. Og i dag bestemte jeg meg for å gå med på svømmegruppen. Har tenkt på det lenge, men sliter med en del komplekser. Det er i grunn sosial angst det går i, altså skam.

 

Vi har velværebassenget for oss selv, så det blir 4 pasienter og 2 miljøterapauter. Selv i en liten gruppe som det kjente jeg at jeg ble rimelig bekymret, og vurderte å la vær. Endte nå opp med å gå med likevel, også ble det jo veldig kjekt. Har savnet å bade, så det var ekstra deilig. Da jeg kom hjem senere på dagen dro jeg rett på nærmeste kommunale bad for å bade mer. Holdt meg til velværebassenget riktignok, men ble værende i hele 2 timer, faktisk.

 

Så ja, det var ukens store bragd for meg. Det har vært et relativt stort steg i riktig retning.

Bra:) Neste stopp: toppen!

[00034343]

Det kan enda at jeg blir igjen å støtte partner, og det går utover min livsakvalitet. Hvis jeg vil bli gravis så er jeg 500%  bak hennes avgjørelse.

Endret 27. januar 2017 av Dr. Jones

[AnonymDiskusjon]

Damen, eller exen bestemte seg etter 3,5 år å prøve en annen gammel flamme.

 

Anonymous poster hash: f20ee...31b

[AnonymDiskusjon]

Jeg går på et aktivitetsprogram hos DPS i nabokommunen hvor vi går turer, driver med ballspill, kreativ gruppe, osv. Og i dag bestemte jeg meg for å gå med på svømmegruppen. Har tenkt på det lenge, men sliter med en del komplekser. Det er i grunn sosial angst det går i, altså skam.

 

Vi har velværebassenget for oss selv, så det blir 4 pasienter og 2 miljøterapauter. Selv i en liten gruppe som det kjente jeg at jeg ble rimelig bekymret, og vurderte å la vær. Endte nå opp med å gå med likevel, også ble det jo veldig kjekt. Har savnet å bade, så det var ekstra deilig. Da jeg kom hjem senere på dagen dro jeg rett på nærmeste kommunale bad for å bade mer. Holdt meg til velværebassenget riktignok, men ble værende i hele 2 timer, faktisk.

 

Så ja, det var ukens store bragd for meg. Det har vært et relativt stort steg i riktig retning.

 

Disse aktivitetsprogrammene i grupper. Er det noe man må bli med på om man går til DPS?

 

Jeg hater å være med fremmede og snakke med fremmede. Ikke pga angst, men fordi jeg kunne ikke brydd meg mindre om livet demmes eller hva de sier. Men legen min sa at det kunne hende jeg måtte være med på grupperelaterte ting. Bare tanken på det gjør meg irritert.

 

Sliter med voldsom aggresjon, sinne problemer. Det og selvmordstanker. Men selvmordstankene er deilige, eneste som roer meg ned. Bortsett fra å være voldelig mot folk, det er også beroende.

Anonymous poster hash: 22b25...fc7

 

Anonymous poster hash: 22b25...fc7

[Myst]

^^Nei, gruppetimer skal være frivillige, alt etter hva du selv ønsker å få ut av DPS timene. Men siden du sliter med alvorlige ting, er det ikke umulighet at behandleren vil vurdere ulike tiltak, inkludert gruppetimer der man sitter sammen i grupper og prater, eller deltar på aktiviteter.

 

Men hovedsaklig skal du egentlig slippe om du absolutt ikke vil, men da forventes det at du gjør andre tiltak for behandlingen.

[AnonymDiskusjon]

^^Nei, gruppetimer skal være frivillige, alt etter hva du selv ønsker å få ut av DPS timene. Men siden du sliter med alvorlige ting, er det ikke umulighet at behandleren vil vurdere ulike tiltak, inkludert gruppetimer der man sitter sammen i grupper og prater, eller deltar på aktiviteter.

 

Men hovedsaklig skal du egentlig slippe om du absolutt ikke vil, men da forventes det at du gjør andre tiltak for behandlingen.

 

Hva er det man snakker om i disse gruppene? Og hvilke andre alternativer er det? Det siste jeg vil er å være med på noe som involverer andre mennesker. Legen min sier at det er viktig å sosialisere med nye mennesker, men det trur jeg ikke noe på. Jeg vil ikke ha noe med andre mennesker å gjøre. Over internett går fint, men i virkeligheten så er mennesker bare et enormt irritasjonsmoment.

 

Hva slags mennesker blir man gruppert sammen med? Er de som meg eller dømmer de meg?

Anonymous poster hash: 22b25...fc7

 

Anonymous poster hash: 22b25...fc7

[Myst]

Jeg aner ikke, har selv aldri blitt med i gruppetimer. Psykologen forklarte litt om hva det dreide seg om, men er så lenge siden jeg husker ikke. Tenker de prater om generelle ting, hvordan de har det, erfaringer, opplevelser, hva de sliter med og hva som hjelper dem i behandlingen. Man blir nok gruppert med forskjellige folk.

[Emancipate]

Og hvilke andre alternativer er det?

Du kommer enten til en psykolog (samtale), annet personell som kan samtale, eller psykiater (samtale/medisiner).

 

Du kommer neppe til å bli satt på en sånn aktivitetsgruppe mot din vilje.

Noe annet er gruppeterapi, dette blir du neppe gitt mot din vilje.

 

Kanskje du blir anbefalt sinnemestringskurs. Dette foregår i grupper, men det ligger vel i ordet "kurs" at dette er noe annet enn å bare bli plassert sammen for å prate (jeg har ikke erfaring med slike kurs).

[AnonymDiskusjon]

 

Og hvilke andre alternativer er det?

Du kommer enten til en psykolog (samtale), annet personell som kan samtale, eller psykiater (samtale/medisiner).

 

Du kommer neppe til å bli satt på en sånn aktivitetsgruppe mot din vilje.

Noe annet er gruppeterapi, dette blir du neppe gitt mot din vilje.

 

Kanskje du blir anbefalt sinnemestringskurs. Dette foregår i grupper, men det ligger vel i ordet "kurs" at dette er noe annet enn å bare bli plassert sammen for å prate (jeg har ikke erfaring med slike kurs).

 

 

Takk for svar. 

 

Er veldig nervøs for å havne i gruppe med andre. spesielt andre sinte folk. Er redd jeg kommer til å eksplodere å sende noen på sykehus. Er det vakter på slike kurs? Hvordan håndterer de det om en slik situasjon oppstår?

 

Føler jeg har null kontroll og vil aller helst være totalt ensom og aldri se andre mennesker noensinne igjen. Jobbe hjemmefra og bestille mat og alt fra nettet og få det levert utenfor døra. Men det går ikke. Så jeg må få kontroll, ihvertfall nok til å kunne gjøre enkle ting uten å være redd for å skade noen.

Anonymous poster hash: 22b25...fc7

 

Anonymous poster hash: 22b25...fc7

[Emancipate]

Du blir nok ikke sendt direkte på sinnemestringskurs. Du får sikkert tid til å drøfte dette med din behandler først.

[AnonymDiskusjon]

Det er både utdanning og kjærester for ALLE der ute, man må bare ikke være kresen eller utolmodig. Selv studier kan man søke på hvert år bare for å se hva man kommer inn på, man trenger jo ikke ta imot noe. Dating er litt det samme, det er ikke forpliktende bare fordi man tar en kopp kaffe.

Jeg er redd for avvisning. Blir nok ikke noe forhold på meg.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

[AnonymDiskusjon]

 

 

Hvis du liker forskning så synes jeg du skal prøve å gå for det, i ditt eget tempo. Du har fått A'er, det er kjempebra! Kanskje det blir lettere å ha en samtale når du er med de som liker det samme som deg? Eller kanskje du kan utveksle etterhvert og få et helt nytt miljø å være i?

Har psykiske problemer med sosiale situasjoner. Har forsøkt, men havner bare utenfor, de andre ser rart på meg og slutter å hilse / "smile", men det er jo selvsagt mitt problem. Kanskje det er noe nettstudie, men virker som det er mest jallastudier.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

[Apotropaeus]

 

Har psykiske problemer med sosiale situasjoner. Har forsøkt, men havner bare utenfor, de andre ser rart på meg og slutter å hilse / "smile", men det er jo selvsagt mitt problem. Kanskje det er noe nettstudie, men virker som det er mest jallastudier.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

 

 

Nå skal jeg prøve å forklare for deg hvordan virkeligheten for deg er..

 

Du unngår utdanning, fordi andre ser rart på deg eller ikke smiler til deg?

- Hva er resultatet av det?

 

Du tar nettstudier, men gjør det nettopp for å komme inn i arbeidslivet.

- Er det ikke mennesker der?

[AnonymDiskusjon]

 

Nå skal jeg prøve å forklare for deg hvordan virkeligheten for deg er..

 

Du unngår utdanning, fordi andre ser rart på deg eller ikke smiler til deg?

- Hva er resultatet av det?

 

Du tar nettstudier, men gjør det nettopp for å komme inn i arbeidslivet.

- Er det ikke mennesker der?

Du har et poeng der.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

[Apotropaeus]

 

Nå skal jeg prøve å forklare for deg hvordan virkeligheten for deg er..

 

Du unngår utdanning, fordi andre ser rart på deg eller ikke smiler til deg?

- Hva er resultatet av det?

 

Du tar nettstudier, men gjør det nettopp for å komme inn i arbeidslivet.

- Er det ikke mennesker der?

Du har et poeng der.

 

Anonymous poster hash: d80af...bb6

 

 

Nettopp. Jeg synes ikke Erna Solberg er veldig attraktiv i seg selv. Men hun er Norges statsminister. Jeg hadde ikke sagt nei. Men hun ble ikke født som det. 

 

Du har muligheten til å overse hva alle andre tror og tenker om deg, og hva du tror alle andre tror og mener om deg, til å bli den du vil. Hvilken rolle spiller det hva andre tenker om deg her og nå? Skal du la de plassere deg i en kjellerleilighet på trygd?

Endret 3. februar 2017 av Apotropaeus

[Myst]

Dude, du kan ikke bare sammenligne studenttilværelsen med arbeidslivet sånn uten videre. Det er to helt forskjellige miljøer. Studenttilværelsen kan være veldig hardt for enkelte, der er det mest ansvar for seg selv som gjelder, og det er veldig lett å bli utstøtt hvis man ikke skaper seg nettverk fra begynnelsen.

 

AB kan godt få seg bra utdannelse på egenhånd, og likevel klare seg på jobben, for da er man ikke studenter lenger, man er kolleger. Og som oftest passer man på hverandre i profesjonell jobbsammenheng og man er også godt vernet for ulike situasjoner (såfremt man får en god sjef som leder bra). Dette er litt satt på spissen, og det er selvsagt mennesker der også, i form av kunder, men hvor mye man har kontakt med dem avhenger av type utdannelse og jobb.

 

Hardt arbeid belønnes også på sikt. Kanskje man må holde ut noen år på å få kunnskapen, erfaringen og ferdighetene til å gjøre noe annet, men når man først kommer dit, kan man gjøre mye mer.

[Apotropaeus]

Det er ikke noen forskjell på studentlivet og arbeidslivet. Det er fortsatt de samme type menneskene der som her. 

[AnonymDiskusjon]

Mange her inne som sliter med sosial angst og depresjon? Hvordan klarer dere å leve med dette? For min har jeg alltid vært en einstøing som har slitt med å passe inn. På skolen hadde jeg 3-4 kompiser, men vi var ikke en kompisgjeng. Det var folk jeg liksom endte opp med og som hadde sine kompiser andre steder. Feks på andre skoler eller utenfor byen hvor en av disse bodde. Så når ting skjedde på fritiden så var de med sine kompiser og jeg ble sittende alene. Og det var egentlig helt greit for meg fordi jeg søkte egentlig alenetid uansett når jeg var sammen med andre.

 

Så ble jeg til slutt 100% ufør og trodde det var det jeg ville. Jeg ble så stresset av folk at jeg faktisk ble fysisk syk, selv i skjermet virksomhet. Nå har jeg bikket 30, har vært ufør et par år og kjenner virkelig på ensomheten. Nesten alle bruer er brente og de eneste jeg har kontakt med i løpet av en måned er psykiatrisk sykepleier (1 time hver 3. uke) og en og annen familiemiddag.

 

Og jeg sliter virkelig med å komme i kontakt med folk igjen nå. Alle er liksom satt og har sine venner, mens ingen grupper har plass til folk som er beskjedne eller tilbaketrukne. I alle vennegjenger, på alle fester, til og med på internett så er det de offensive, de som aldri slutter å prate som blir vinnerne. Sånne som meg blir rett og slett ignorert. Jeg merker det selv på internett. Begynte nylig å følge en liten twitch stream hvor miljøet var bra og hvor det rett og slett var moro å henge. Såpass at jeg ble med i discord gruppen hvor rundt 30 folk oppholder seg. Jeg følte meg bra og jeg følte meg litt sosial igjen. Men så går det litt tid og 5-6 begynner virkelig å skille seg ut hvor de da er på hele tiden, snakker konstant og har blitt en skikkelig klikk. Resten av gruppen er omtrent ikke på eller ikke interessert, mens klikken koser seg med hverandre. Og nok en gang havner jeg et sted imellom. Sånn halvveis med, men egentlig ikke med likevel. Mye av det jeg gjør blir oversett, ikke nødvendigvis fordi folk ikke liker meg, men fordi jeg tydeligvis er veldig lett å overse. Og jeg kjenner på stresset igjen. Redd for å gå glipp av ting, noe jeg gjør til stadighet. Redd for å bli oversett, noe jeg blir til stadighet. Redd for å bli helt isolert, selv på internett. Selv ikke i ulike behandlingsgrupper passet jeg inn. I noen grupper var det andre mentale problemer også, og for å si det rett ut, endel enkle folk jeg ikke hadde noe til felles med. Grupper for folk med sosial angst var heller ikke noe suksess, da det var som å få to personer som hater hverandre til å elske hverandre..

 

Vet ikke helt jeg ass. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil egentlig ikke være rundt folk, og var komfortabel med det tidligere. Nå mistrives jeg veldig alene, samtidig som at jeg også mistrives de få gangene jeg prøver å få kontakt med folk. Hva faen skal man gjøre da? Jeg har virkelig malt meg inn i et hjørne..

Anonymous poster hash: 8701c...5b4