Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Væske? Spiserforstyrrelse? Det er bra at du har gått opp i vekt, med den høyden du har er din vekt nå perfekt.. hvofor spiste du minimalt? Er du redd for å se tykk ut? Hver bryr seg.. hvis det er et problem for deg så oppsøker du hjelp gjennom fastlege ellers så går du inn i din egen psyke og fikser opp i shit.. fordi det er mye shit som foregår der oppe, og det går ikke altid din vei kan man si.. fytti helvette.. spis gutt, tren og spis skikkelig så skal du se at ting ordner seg, viss du da ikke har annet shit som ligger oppi der viss du har det så får du se til å fikse opp i det også selv om det er lettere sagt en gjort, jezuz fucking christ...

Lenke til kommentar

Væske? Spiserforstyrrelse? Det er bra at du har gått opp i vekt, med den høyden du har er din vekt nå perfekt.. hvofor spiste du minimalt? Er du redd for å se tykk ut? Hver bryr seg.. hvis det er et problem for deg så oppsøker du hjelp gjennom fastlege ellers så går du inn i din egen psyke og fikser opp i shit.. fordi det er mye shit som foregår der oppe, og det går ikke altid din vei kan man si.. fytti helvette.. spis gutt, tren og spis skikkelig så skal du se at ting ordner seg, viss du da ikke har annet shit som ligger oppi der viss du har det så får du se til å fikse opp i det også selv om det er lettere sagt en gjort, jezuz fucking christ...

Kanksje ikke den mest støttende og positive posten jeg har lest, men du har et poeng.

Lenke til kommentar

Det virker faenmeg som om jeg er på bedringens vei, etter et par dårlige år.

 

Aggressjonen er tilbake for fullt.

Apetitten er tilbake.

Interessen for det motsatte kjønn er tilbake.

 

Glem ikke at selv om ting ser svart ut så kan det komme en dag der det begynner å gå fremover. Jeg tror den dagen er kommet for min del.

Lenke til kommentar

Det virker faenmeg som om jeg er på bedringens vei, etter et par dårlige år.

 

Aggressjonen er tilbake for fullt.

Apetitten er tilbake.

Interessen for det motsatte kjønn er tilbake.

 

Glem ikke at selv om ting ser svart ut så kan det komme en dag der det begynner å gå fremover. Jeg tror den dagen er kommet for min del.

 

 

Dette er jo en deppetråd, er du deppa for at du er på bedringens vei? :ermm:

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Som jeg har sagt til deg når vi har pratet, ta imot hjelp.

Jeg vet hvor jævlig vansklig det er angående det du sliter med, men du vet hvor det ender hvis det fortsetter.

Så prøv og få hjelp på en eller annen måte før det er for sent.

 

Ingenting av det jeg sier over er lett, men vi snakker til syvende og sist om livet ditt.

Endret av Amanita Muscaria
Lenke til kommentar
Gjest medlem-1432

Det er ingenting galt med å gråte, det kan gjøre godt det. Det at du innser at du har et problem, kan være første steg på å bli bedre..selv om det ikke virker sånn.

Du må ha tro på deg selv.

Lenke til kommentar

Gypsy: Ja =/. Problemet er at det er så lett å backe ut. Så lett å tenke at "Nei, det feiler deg da ikke noe". Overbevise seg selv om at man ikke trenger noe hjelp. At folk kommer til å le av deg, og ikke ta deg seriøst. Det er sånn jeg tenker i siste sekund.

Lenke til kommentar

Er så kjipt når man plutselig innser at man er deppa, ensom og føler seg forlatt. Da er lissom alt grått, og det hjelper ikke at været faktisk ER grått heller! :p Men den er spesiell den følelsen av at ingenting har noe poeng. Det er lissom ikke noe vits i å leve lenger. Hva gjør man når man får sånne tanker?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Finner en avledings metode, les en bok, start på et nytt spill, så lenge der gir deg en god følelse av å mestre noe :) Eller snakk med noe om det, det hjelper også. For det å få utløp for følelser gjennom å snakke er utrolig befriende noen ganger. :)

Lenke til kommentar
Gjest Gjestemann

For helvete heller, i den alderen var jeg rundt 157 cm. Nå er jeg snart 19 og 164cm høy, og for 6 måneder siden begynte jeg å drite i høyden min. Jeg ville være lav for alltid, og gjorde meg selv vant til det. Hvis jeg går rundt og syter pga det, så hjelper det meg ikke noe... det ødelegger bare selvtilliten min, og det vil andre folk, spesielt jenter, merke. De siste 12 månedene har jeg fått maks 5 "slemme" kommentarer om høyden min, og det har kommet fra folk som jeg har innsett er ikke mine venner... folk som ditcher meg fra avtaler, for å henge med andre for å røyke hasj med dem osv. Skal jeg få selvtilliten min ødelagt av et jævla dophue som nedsetter meg for noe jeg ikke kan gjøre noe med? Er høyden i min kontroll, er den i din kontroll?

 

Fakta er at jeg har vokst en halv centimeter, i en alder da de fleste har sluttet å vokse for fullt. Samtidig har jeg lagt på meg 5 kg, og det merkes ikke en dritt. Mitt tips til deg er; spis en del, og er du redd for å bli feit så tren styrke... men ikke tunge vekter, for det kan hemme veksten din fullstendig. En siste ting, skal du være lav så må du venne deg til det før eller senere. Du kan ikke kjempe mot ting som er utenfor din kontroll, det er så meningsløst som det går an å bli. Lave jenter fins det nok av ;), og de som ikke vil ha deg pga høyden er ikke verdt den luften du puster.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...