Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[00034343]

Jeg har ikke klart å grine enda, 3-4 år etter begravelsen en en foreldrer.

 

Edit: Av en*

Endret 16. desember 2016 av Dr. Jones

[Pliscin]

I dag begravde vi mormor. Jeg holdt fint frem til den yngste søsteren min holdt talen sin i kirka. Da sprakk jeg, og siden har jeg egentlig bare vært nede. Jeg har holdt en fasade oppe (for store gutter gråter ikke og annen svada, antar jeg) i over en uke, og i dag sprakk den. Et par ganger. Men jeg fikk den opp igjen. Jeg vet ikke om jeg burde ha gjort det, få den opp igjen altså. Kanskje det hadde vært greit bare å gråte ut sammen med de andre, men jeg er ikke sånn. Jeg fungerer ikke så godt sammen med andre.

 

Nå etter gravølet sitter familien sammen i stua, men samtidig har jeg isolert meg med laptop og hodetelefoner, og ignorerer de andre. Det er det nærmeste jeg kommer å være for meg selv her. I alle fall i et rom hvor jeg ikke fryser til en istapp i en faderlig fart.

 

Jeg føler tungsinnet krype over meg, selv etter å ha skrevet ut følelsene mine i det vi kom tilbake fra gravølet og fått lastet opp gamle videoklipp av henne, og et bilde jeg laget til henne for mange år siden.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal føle. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler meg trist, og glad, og tom. Antar jeg. Jeg vet ikke. Føler at jeg bare rabler i vei.

Er ikke lett å takle død egentlig. Man føler at man har mistet noe, men det er jo naturens gang, så blir også feil å ta all sorgen selv. Men for all del, grin og få ut saker om det bygger seg opp.

 

For noen dager siden mottok jeg testamentet fra en fallen slektning, som jeg ikke har hatt så mye kontakt med, men det var en sterk opplevelse. Jeg har opplevd mye dødsfall, og griner som regel en del i starte for å få ut litt grums, før det går seg til etter noen dager. Større tap har dog tatt flere, mange år å sørge seg ut av, mens minnene forblir. Jeg er også sammen med en annen siste grein i et utdøende slektstre, og jeg føler et slags behov for å videreføre anene mine. Blir trist av det også.

[Budeia]

Følte ikke det var noen avgjørende krise å miste besteforeldre og deres søsken, for en var tross alt ikke helt alene etterpå og hadde fortsatt håp for framtida.

I neste omgang kan det bli verre, når foreldregenerasjonen forsvinner.

I en bok som heter "Lille Tre", står det om en indianergutt som vokste opp hos sine besteforeldre, stort sett ute i skogen. På slutten av boka dør besteforeldrene, og han drar ut i verden for å søke arbeid.

Og det kan være en god ide, å holde seg i aktivitet selv om jobben kanskje ikke er den gjæveste.

[Johannes Entenmann]

Jeg bestemte meg for to år siden at Jul skal man slutte og feire her når jeg mistet min siste forelder. Jeg ser egentlig ingeting og feire, har en søster igjen men det blir ikke det samme og feire Jul med henne som har barn og mann. Mest av alt tar jeg avstand fra jul fordi da slipper jeg snakk om foreldre og den slags. De fleste på min alder har enda begge foreldre i livet, er 27 år gammel. Dagene går enda opp og ned enda det er 2 år siden siste forelder gikk bort men prøver og tenke positivt på fremtiden

[00034343]

Og når man fikser 2 ekstra "nametags" og gaver, før man husker at de er dau. Eller vil ringe til en av de, også innser man at man ikke kan ringe de, og du har allerede telefonen i hånda og låst opp.

Endret 17. desember 2016 av Dr. Jones

[Cutthroat Bill]

...

Endret 17. desember 2016 av Cutthroat Bill

[00034343]

Som regel, så kan ting fikses. På tide å lage en "slagplan" om hvordan du skal gå frem.

[Cutthroat Bill]

...

Endret 17. desember 2016 av Cutthroat Bill

[Delvis]

Press til å gå i juleselskaper du kunne gitt minst en 1000 lapp for å slippe, men at du ikke godt kan si noe heller for da blir det bare enda kinkigere. Er så lei

[Budeia]

"Mest av alt tar jeg avstand fra jul fordi da slipper jeg snakk om foreldre og den slags."

 

Føler at jula har est seg ut, slik at den nå varer ca. 3 måneder i stedet for ca. 2 uker slik det var før.

Før kunne jo ikke treet pyntes før lille julaften, 23. desember. Nå skal det plutselig være juletrær og julemat i hele desember.

Og etter jul er det nyttårssalg og mange som kjøper julegaver til neste jul.

Hjelper litt å tenke på at det egentlig er en hedensk høytid, Yule, som hadde fargene rødt og grønt som dagens jul fortsatt har. Men noen ganger kan det være en hard kamp å frigjøre seg fra "juleånden" som krever at det må være fullkommen lykke i hele desember, og iallfall på julaften og juledagene.

[FrihetensRegn]

Når det kommer til begravelser så reiser jeg hjem rett etter jordpåkastelsen. Er ikke interessert i å hilse på hundre mennesker jeg ser en gang i tiåret. Og minnestunder med åpen kiste unngår jeg alltid. Jeg ønsker å sitte igjen med minner om et varmt levende menneske, ikke et kaldt lik.

 

"Mest av alt tar jeg avstand fra jul fordi da slipper jeg snakk om foreldre og den slags."

 

Føler at jula har est seg ut, slik at den nå varer ca. 3 måneder i stedet for ca. 2 uker slik det var før.

Før kunne jo ikke treet pyntes før lille julaften, 23. desember. Nå skal det plutselig være juletrær og julemat i hele desember.

Og etter jul er det nyttårssalg og mange som kjøper julegaver til neste jul.

Hjelper litt å tenke på at det egentlig er en hedensk høytid, Yule, som hadde fargene rødt og grønt som dagens jul fortsatt har. Men noen ganger kan det være en hard kamp å frigjøre seg fra "juleånden" som krever at det må være fullkommen lykke i hele desember, og iallfall på julaften og juledagene.

Jeg har alltid hatt lyst å reise til utlandet i juletiden og unngå alt av gaver, julemat og annet stress. Men det har aldri blitt noe av.

Endret 18. desember 2016 av FrihetensRegn

[AnonymDiskusjon]

Tror ikke det finnes noe mer patetisk enn meg nå.

 

Anonymous poster hash: bc8f3...acf

[00034343]

Juleblues, dette er normalt. Slapp av. Jeg drikker vann og svelger i meg noe snurrings før jeg drikker meg full igjen.

Endret 24. desember 2016 av Dr. Jones

[Cutthroat Bill]

Bestemte meg for å droppe alt av julegaver, også feirer jeg jul alene i år. Litt ensomt blir det. Men jeg holder meg opptatt med Stardew Valley. Har masse snop og alkohol. Skal lage en enkel julemiddag senere også. Tror det blir greit.

 

Vet at det er mange andre som også synes julen er spesielt tung, men jeg håper dere klarer å gjøre det beste ut av det, og får en grei jul.

[00034343]

Jeg tror ikke Jello-o shots regnes som mat.

[AnonymDiskusjon]

Jeg hater meg selv. Jeg er definisjonen på et mislykka menneske. Vet jeg har flere muligheter om jeg bare vil, men jeg orker og vil ikke. Klarer ikke se for meg noen bra framtid. Klarer ikke se vitsen med å kjempe og ha det vondt hele tiden. Eller vitsen med mange meningsløse dager. Gå til en meningsløs jobb 90% av tiden og bruke resten på å prøve å ikke kjenne på tomheten. Konstant tomhet som aldri går vekk. Den svir gjennom alt. Hater meg selv, hater legen som liksom skal hjelpe. Flott at hun vil hjelpe, men det går ikke når hun skal fortelle meg hvordan det går. Er bedre hos psykologen, men synes hele opplegget er mest komisk. Det hjelper litt å ha noen å prate med, men er morsomt å sitte og love vedkommende at jeg ikke skal ta livet av meg. Så går vi ut døren, later som om ingenting har skjedd. Sier hade. So what for henne om jeg dreper meg. Det betyr ingenting for henne, eller noen. Er det bare meg som synes det er absurd å sitte og gråte og åpne seg i det ene sekundet, 5 min etterpå er alt glemt og "vi snakkes neste uke". Hun er den eneste som skjønner litt. Så idiotisk å gå rundt og håpe på noe bedre.

 

Anonymous poster hash: bc8f3...acf

[00034343]

Vel, hvis hun feiler å si i fra, og du tar livet av deg så tror jeg jobben hennes kan være på linja, hvis det hjelper?

[Bruker-163290]

Vel, hvis hun feiler å si i fra, og du tar livet av deg så tror jeg jobben hennes kan være på linja, hvis det hjelper?

 

Hva i alle dager er det du prater om?

[Bruker-369852]

Begynner å blit litt kjedelig å avvente trening og aktiviteter så lenge pga. en operasjon

[00034343]

 

Vel, hvis hun feiler å si i fra, og du tar livet av deg så tror jeg jobben hennes kan være på linja, hvis det hjelper?

 

Hva i alle dager er det du prater om?

 

Sukk, hvis en psykolog/psykiatrer feiler å se tegn på selvmord så ser ikke det spesielt bra ut på CV. Du vet hva det vanligste er? At personen blir glad, da de har allerede bestemt seg for å ta sitt egent liv og dette gjør de glad, dette er rødt flagg #1 rundt juletider hvis en du har hatt i samtaler i et år blutselig blir glad. Eller i alle andre settings også. (Apatisk/deprimert pasient blir plutselig glad etter lengre behandlingstid)

 

 

Beklager for at jeg var litt uklar tidligere.

Endret 25. desember 2016 av Dr. Jones