Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg er så utslitt. Depresjonen går ikke vekk. De negative tankene har fått tatt helt over for lenge siden, når går jeg bare rundt og ber meg selv holde kjeft, for det kommer negative ting som har hendt, kan hende, eller kristiske spørsmål til hver minste ting jeg gjør, i hodet, konstant. Så jeg har ingen konsentrasjon heller. Bare masse negative tanker fra jeg våkner til jeg sovner. Føler meg så fortapt og alene for jeg klarer ikke vise hvor jævlig det føles på innsiden, da må jeg skade meg eller ta selvmord, og jeg gjør mitt beste for å la være. Medsoner funker ikke og jeg vil ikke. Jeg vil ingenting. Vil bare sove for alltid. Ta en overdose og aldri våkne. Jeg har ingen fremtid. Alt har gått så til helvete på flere områder allerede, og med ingen livsgnist, motivasjon eller ambisjon for noe så finnes det virkelig ikke håp. Totalt utbrent.

 

Anonymous poster hash: bc8f3...acf

Lenke til kommentar

Jeg er så utslitt. Depresjonen går ikke vekk. De negative tankene har fått tatt helt over for lenge siden, når går jeg bare rundt og ber meg selv holde kjeft, for det kommer negative ting som har hendt, kan hende, eller kristiske spørsmål til hver minste ting jeg gjør, i hodet, konstant. Så jeg har ingen konsentrasjon heller. Bare masse negative tanker fra jeg våkner til jeg sovner. Føler meg så fortapt og alene for jeg klarer ikke vise hvor jævlig det føles på innsiden, da må jeg skade meg eller ta selvmord, og jeg gjør mitt beste for å la være. Medsoner funker ikke og jeg vil ikke. Jeg vil ingenting. Vil bare sove for alltid. Ta en overdose og aldri våkne. Jeg har ingen fremtid. Alt har gått så til helvete på flere områder allerede, og med ingen livsgnist, motivasjon eller ambisjon for noe så finnes det virkelig ikke håp. Totalt utbrent.

 

Anonymous poster hash: bc8f3...acf

Jeg føler veldig med deg, sender deg en stor klem. Jeg har nylig kommet meg halvveis ut av en dårlig periode men sliter veldig med søvnen (mareritt) og NULL energi. Har begynt å bli en fare for meg selv og andre på jobben fordi jeg er så på bærtur som jeg er, hukommelsen er kake og kroppen min kjennes ut som gelè. Hjelper ikke at matlysten er borte og livsgnisten ikke er tent. Men likevel er det bedre nå enn det var for noen dager siden. Fikk sove ganske godt da, tror det var natt til i forgårs, men likevel var jeg utkjørt hele dagen. Føler meg veldig tom. Også har jeg utviklet ganske sinnssyk paranoia for tiden, jeg er livredd for alt, tenker det verste, krisemaksimerer og ja. Tør ikke gå utfor inngangsdøra med mindre jeg skal på jobb. Hører jeg en merkelig lyd tror jeg at noen kommer å tar meg eller at huset holder på rase sammen eller at det kommer aliens eller at jeg skal begynne å hallusinere. Eller at det kommer en flodbølge eller at et fly styrter i hagen. Det er så patetisk men direkte skummelt. 

Lenke til kommentar

Har det ikke vondt nå, men syns det er leit at det skulle ende slik. Uten utdannelse, uten jobb, uten venner, uten eiendeler, masse medisiner. Hvordan blir resten av livet?

 

Anonymous poster hash: e6b16...4f0

 

Livet går bare en vei, og det går bare bedre framover! Se positivt og framover!

Lenke til kommentar

Har hatt stor sorg etter at min kjære forlot meg for fire uker siden, men det går bedre nå. På lørdag som var fikk jeg blodpropp i låret og til uken skal jeg utredes for mulig kreft. Og bedriften min går desverre dårlig. Tre kriser hver for seg. For fire uker siden var jeg svært lykkelig og nå har alt snudd. Helsen er viktigst, så de andre krisene kommer i bakgrunn. Det er vanskelig å sove, men har godt mot. Det er hardt å bli satt på så mange prøvelser i løpet av 4 uker. Nå er det bare å håpe at jeg ikke har kreft. Har familie og venner rundt meg. Det gjør forskjell.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg skulle bare ønske noen bare kunne gjort eller gitt meg noe som gjorde det slik at jeg ikke går og konstant føler meg på nippet til å begynne å grine eller få et angstanfall for tida. Det er så utrolig slitsomt.

Lenke til kommentar

Det her med forhold er virkelig noe skikkelig drit. Man legger alt man har i denne "posen" men den bare rakner så fort det er slutt. Merkelig hvordan livet kan gå fra å virke rimelig ålreit og enkelt, til å gå over til å bli bare trist.

Lenke til kommentar

Har hatt stor sorg etter at min kjære forlot meg for fire uker siden, men det går bedre nå. På lørdag som var fikk jeg blodpropp i låret og til uken skal jeg utredes for mulig kreft. Og bedriften min går desverre dårlig. Tre kriser hver for seg. For fire uker siden var jeg svært lykkelig og nå har alt snudd. Helsen er viktigst, så de andre krisene kommer i bakgrunn. Det er vanskelig å sove, men har godt mot. Det er hardt å bli satt på så mange prøvelser i løpet av 4 uker. Nå er det bare å håpe at jeg ikke har kreft. Har familie og venner rundt meg. Det gjør forskjell.

 

Sorry å høre att du har det så vondt med deg selv kompis.Om det er til noe hjelp så er jeg i nesten samme situasjon.Først mistet jeg leiligheten,to uker etter så gikk drømmedama mi fra meg.En uke etter det så døde min storebror av hjertestans også fikk moren min drypp og nå skal jeg også utbedres for å se etter kreft da jeg har noen flekker som kommer og går.Poenget mitt er att du er ikke alene i hvert fall når det kommer til slike ting.Håper att legen din gir deg gode nyheter kompis.Peace out.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kjempeoppturer for meg og mine nærmeste den siste tiden, etter alle store oppturer kommer alltid enorme nedturer, lurer på hva som skjer fremover. Klarer ikke glede meg over oppturer lengre, der går aldri bra uansett. Er man høyt oppe er det langt ned, jeg trives kanskje mest nærme bunnen der det er "trygt".

 

Anonymous poster hash: 2437d...137

Lenke til kommentar

Kjempeoppturer for meg og mine nærmeste den siste tiden, etter alle store oppturer kommer alltid enorme nedturer, lurer på hva som skjer fremover. Klarer ikke glede meg over oppturer lengre, der går aldri bra uansett. Er man høyt oppe er det langt ned, jeg trives kanskje mest nærme bunnen der det er "trygt".

 

Anonymous poster hash: 2437d...137

 

Ja,jeg forstår akkurat hva du sier.

De få dagene jeg har opptur så vil jeg gjøre mest mulig og ideer blomstrer i hodet mitt, og jeg vil ikke sove fordi når jeg da våkner igjen så er jeg på bunnen igjen.

Så jeg er enig/har full forståelse for att nærme bunnen er kanskje det beste stedet å være.Ikke glad,men heller ikke suicidal.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg har aldri dager men perioder, jeg hadde det bra i går, og får det antagelig bra i morgen. Men antagelig går det ned igjen neste uke en gang og holder seg i månedsvis. opp og ned-turene kommer gjerne fra noe konkret som har skjer. Men det skjer alltid mye mer negativt enn positivt, generellt sett.

Har f.eks gjort det bra økonomisk sett i det siste, er muligens det som er årsaken til oppturen nå, men det holder ikke i lenge.

 

Søvn er også en ting ja, sliter hardt med å sovne, tar oftest 3-4 timer å sovne noe som gjør at jeg oftest sovner 2-3 tiden. noe som er alt for sent.



Anonymous poster hash: 2437d...137
Lenke til kommentar

Lovet meg selv at eg ikke skulle få slike følelser for noen andre igjen.. hvertfall ikke enda. Så skjer det, på et sted og på et tidspunkt eg ALDRI hadde trodd. Det er feil tidspunkt, det er feil sted..hun er en god del år yngre enn meg.. jobber sammen innimellom og sitte alene med henne i en bil i timesvis på jobb er både fantastisk artig men samtidig helt drepende når en sitter å tenker på at en har så lyst å ta hånden hennes og en "fantaserer" om at hun gjengjelder det og ikke trekker den unna..

 

Bah... :(

Lenke til kommentar

Ja,jeg forstår akkurat hva du sier.

De få dagene jeg har opptur så vil jeg gjøre mest mulig og ideer blomstrer i hodet mitt, og jeg vil ikke sove fordi når jeg da våkner igjen så er jeg på bunnen igjen.

Så jeg er enig/har full forståelse for att nærme bunnen er kanskje det beste stedet å være.Ikke glad,men heller ikke suicidal.

tilbake til det samme gammle igjen, hvorfor skal jeg stå opp i morgen, noe jeg sikkert ikke gjør før langt utpå dagen uansett. hvorfor gidder jeg ha en jobb, trenger jo ikke pengene uansett, det jeg får på nav holder sikkert til mat.

hvorfor gidder jeg egentlig Anonymous poster hash: 2437d...137

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...