Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Var på en spennende reise for noen uker siden. Nå klarer jeg ikke å finne ro i sjelen. Jeg er ikke laget for dette A4-livet. Jeg klarer det ikke. Det tærer på meg, hver eneste dag. Jeg blir mer og mer deprimert. Det finnes ikke noe som distraherer meg fra disse tankene. Jeg føler meg fanget i mitt eget hode.

 

Anonymous poster hash: d5de4...ec1

Lenke til kommentar

Husker for flere år siden da jeg satt mutters alene hver eneste kveld / natt og var helt oppslukt av å skape kreative ting.

 

Dama reiste en måned vekk nå og jeg gleda meg skikkelig til å få fri fra både jobb og dame.

Men det er visst ikke like kult lenger.

 

For første gang kan jeg med hånda på hjertet si at jeg virkelig føler ensomheten.

Jeg som var så glad i mitt eget selskap. Jeg som var så dedikert og flittig.

Nå sitter jeg alene og engstelig.

 

Fuck.



Anonymous poster hash: c88d8...0bf
Lenke til kommentar

Jeg tror kanskje jeg forhindret et selvmord i går. Om ikke annet håper jeg at hans rop om hjelp og det at jeg ringte 113 var det lille dyttet han trengte for å få hjelp. 

Han sa ikke stort, bare ga meg navnet sitt og ba meg google det, så ville jeg "skjønne hvorfor". Han var virkelig merkelig. Litt sånn apatisk men likevel fortvilet i måten han skrev på. Fikk en veldig dårlig følelse.

Det som kom opp når jeg googlet navnet gjorde meg kvalm, sint, trist... Mest sint på han, men fikk også en viss medfølelse. 

Jeg tenkte at hvis jeg virkelig snakket med denne personen nå, må jeg bare ringe noen. For plutselig bare forsvant han, og jeg satt der med navnet hans, adresse.. Og en masse virkelig stygge nettsider, FB-sider og youtube-klipp. Jeg måtte slette historikkloggen på pcen etterpå for jeg bare orket ikke tanken på at min pc skulle ha sånt på historikken.

 

Jeg ringte og 113 ga de den informasjonen jeg hadde. Ga de adr til dette mennesket og fortalte hva han hadde skrevet.

Resten av gårsdagen var tung. Først var jeg lettet, for hadde jeg ikke ringt hadde jeg hatt så sykt dårlig samvittighet. Uavhengig av om vedkommende snakket sant eller ikke. 

Men jeg tenker på denne mannen. Ifølge de nettsidene og videoene har han bare.....ødelagt livet sitt fullstendig. Jeg vet ikke hvorfor jeg går å tenker så mye på dette her, men det gikk virkelig inn på meg. Han virket helt ødelagt.

Denne fyren var en gang en liten gutt. Han er noens barn. Nå er han antagelig helt alene i livet. Ingen vil ha noe med han å gjøre. Og navnet hans og ansiktet hans er klistret til internett for alltid. Jeg vil ikke ha noe med han å gjøre. Aldri i livet, men ja.....dere skjønner sikkert hva jeg mener. Jeg blir lei meg. Jeg håper at han fikk den hjelpen han trengte ved at jeg ringte.



Anonymous poster hash: 62960...b6d
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er kanskje det som er hovedproblemet?

Vanskelig komme noen vei om man ikke vet hvor man skal :)

 

 

 

Følelsen av stagnasjon, stillstand, mangel på fremtidsutsikter og en opplevd følelse av å ikke komme noen vei handler gjerne om noe langt dypere enn å finne seg mål i livet. 

 

Anonymous poster hash: 2468d...9b3

 

Joda. Jeg prøver jo å komme meg en vei konstant. Men nå røk forholdet jeg var i, jeg har begynt å drikke, jeg har innsett at jeg er sykere enn jeg trodde og tør ikke innrømme alt til psykologen. Jeg er et eneste stort troll uten egenverdi. Det er uutholdelig å leve med seg selv akkurat nå. Vil bare bli frisk, være lykkelig, ha venner og en kjæreste, men dette får man ikke servert på sølvfat og om man ikke er verdt noe så får man det IALLEFALL ikke. 

Lenke til kommentar

 

Jeg tror kanskje jeg forhindret et selvmord i går. Om ikke annet håper jeg at hans rop om hjelp og det at jeg ringte 113 var det lille dyttet han trengte for å få hjelp. 

Han sa ikke stort, bare ga meg navnet sitt og ba meg google det, så ville jeg "skjønne hvorfor". Han var virkelig merkelig. Litt sånn apatisk men likevel fortvilet i måten han skrev på. Fikk en veldig dårlig følelse.

Det som kom opp når jeg googlet navnet gjorde meg kvalm, sint, trist... Mest sint på han, men fikk også en viss medfølelse. 

Jeg tenkte at hvis jeg virkelig snakket med denne personen nå, må jeg bare ringe noen. For plutselig bare forsvant han, og jeg satt der med navnet hans, adresse.. Og en masse virkelig stygge nettsider, FB-sider og youtube-klipp. Jeg måtte slette historikkloggen på pcen etterpå for jeg bare orket ikke tanken på at min pc skulle ha sånt på historikken.

 

Jeg ringte og 113 ga de den informasjonen jeg hadde. Ga de adr til dette mennesket og fortalte hva han hadde skrevet.

Resten av gårsdagen var tung. Først var jeg lettet, for hadde jeg ikke ringt hadde jeg hatt så sykt dårlig samvittighet. Uavhengig av om vedkommende snakket sant eller ikke. 

Men jeg tenker på denne mannen. Ifølge de nettsidene og videoene har han bare.....ødelagt livet sitt fullstendig. Jeg vet ikke hvorfor jeg går å tenker så mye på dette her, men det gikk virkelig inn på meg. Han virket helt ødelagt.

Denne fyren var en gang en liten gutt. Han er noens barn. Nå er han antagelig helt alene i livet. Ingen vil ha noe med han å gjøre. Og navnet hans og ansiktet hans er klistret til internett for alltid. Jeg vil ikke ha noe med han å gjøre. Aldri i livet, men ja.....dere skjønner sikkert hva jeg mener. Jeg blir lei meg. Jeg håper at han fikk den hjelpen han trengte ved at jeg ringte.

 

Anonymous poster hash: 62960...b6d

 

Du gjorde en god gjerning, takk på vegne av menneskeheten!

Lenke til kommentar

Moderatormelding


Gjennom dialog med SSFF, Seksjon for selvmordsforskning og forebygging, har vi fått råd om hvordan vi skal behandle innlegg fra forumbrukere som vurderer selvmord.

Jeg har fjernet et innlegg som hintet til selvmord, og vil oppfordre denne brukeren og evt. andre som sliter med lignende tanker til å søke profesjonell hjelp. Forumbrukerne her inne har ikke nødvendigvis nok kunnskap og forutsetning til å takle en situasjon som dette.

Det finnes dyktige folk der ute som kan hjelpe deg med den slags tanker. Vi oppfordrer deg på det sterkeste til å ta kontakt med en av disse for en prat. Du kan også ta kontakt anonymt på nettet gjennom nettsidene til Kirkens SOS.

Kriseinformasjon i nødstilfelle:

Krisetelefonen til Kirkens SOS i Norge: 815 33 300 (Teksttelefonen for døve tlf. 55 32 56 97)
Kirkens SOS Chat (åpningstid mandag til fredag 18:30-22:30)


Om noen har spørsmål eller kommentarer så ta gjerne kontakt med meg, eller andre i moderatorlaget til diskusjon.no, over personlig melding.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...