Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Hehe høres slikt ut, ja ;)

 

I min erfaring så er en del unge kvinner single fordi de ikke er villige til å fire på krava. Vokst opp i et samfunn og en kultur der man bokstavelig talt ikke skal nøye seg med noe før man finner Mr Perfect, og det skjer selvfølgelig sjelden eller aldri.

Altså du. Den perfekte mannen har feil han også. Jeg nøyer meg ikke med en mann jeg ikke har følelser for, for eksempel, fordi jeg ikke finner en jeg får følelser for.

 

Mannen jeg er forelsket i er perfekt for meg. Det har iallefall alle de jeg har vært forelsket i, vært, og jeg tviler på at nestemann lider noen annen skjebne. De jeg har vært i et forhold med er dog ikke perfekte nå i ettertid, men det er jo fordi jeg rett og slett ikke er forelsket i dem lenger. Forelskelsen gjør slikt med deg, partneren din blir perfekt for deg. Slik er det med meg, iallefall. 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er egoistisk av meg å gå inn i et forhold slik jeg har det psykisk nå. Jeg blir kun en belastning for mannen uansett hvordan man vrir og vender på det, så det beste er å ta vare på seg selv og bli relativt frisk før jeg begynner å lete. :) Nettdating har jeg ikke helt troen på, men om alt håp er ute kommer jeg nok til å ty til det en dag. 

Lenke til kommentar

Andre her som har erfaring med zoloft? Jeg har gått på lignende medisiker tidligere, men hadde ikke sånne bivirkninger da etter det jeg husker. Har kun tatt det et par uker, men føler meg allerede ekstremt tiltaksløs, vil ingenting. Klarer ingenting. Har aldri følt meg så tiltaksløs. Er ikke det litt tidlig å bli så passiv? Har ikke angstanfall selv om jeg har masse tankekjør som utløste det før, så det er jo bra. Men jeg blir så ekstremt trøtt på dagen, vil kun sove. Ligger og bader i svette hver natt siden jeg økte dosen, selv om jeg har det kaldt på natten. Andre som har hatt det sånn?

 

Anonymous poster hash: bc8f3...acf

Lenke til kommentar

 

Alt er svart. Alt håp er ute.

 

Anonymous poster hash: d5de4...ec1

 

 

Skru på lyset..   :wee:  Bare tuller. 

Var helt svart her og. I lang lang tid. En håpløs livssituasjon. Nå er livet snudd opp ned, på en positiv måte, -og det ser mye lysere ut. 

Ikke gi opp.

Lenke til kommentar

Ble åpent ledd av i går bare ved å gå forbi noen folk som satt på en benk. Jeg vet det var meg de lo av, fordi jeg gikk forbi dem 3 ganger, og hver gang brøt de ut i latter. Kanskje jeg faktisk må begynne å åg rundt med en brun papirpose over hodet for å spare folk for styggheten som er ansiktet mitt.

Lenke til kommentar

Ble åpent ledd av i går bare ved å gå forbi noen folk som satt på en benk. Jeg vet det var meg de lo av, fordi jeg gikk forbi dem 3 ganger, og hver gang brøt de ut i latter. Kanskje jeg faktisk må begynne å åg rundt med en brun papirpose over hodet for å spare folk for styggheten som er ansiktet mitt.

 

Det var sikkert på en måte deg de lo av, men neppe sånn som du tror. De hadde ganske sikkert ledd av situasjonen nesten samme hvem som gikk forbi.

Mener du virkelig at du har et stygt ansikt? Folk syns visst det selv av en eller annen grunn. Men jeg stiller meg ganske uforstående til det når det gjelder deg. Jeg syns du ser kul ut, og tror jeg de fleste vil være enige om. (det er ikke noe jeg sier, det mener jeg) 

 

Anonymous poster hash: 21812...550

Lenke til kommentar

Jeg setter veldig pris på det, anonym, spesielt siden du ikke har noen obligasjon ovenfor meg, fordi du ikke kjenner meg. Venner og kjærester sier naturligvis ikke at jeg er stygg, fordi er nettopp venner eller kjæreste. Men jeg har blitt kalt stygg siden førsteklasse på skolen, nesten hver dag, og det sitter i meg den dag i dag. Derfor takler jeg nesten ikke å se meg selv i speilet lenger. Let alone bli tatt bilde av. Når jeg passerer unge mennesker på gaten, ser jeg rett ned i bakken, fordi jeg er redd de vil begynne å gjøre narr av meg. Så jeg er ikke overrasket over at folk ler når jeg går forbi, men det er likevel ikke noe hyggelig.

Lenke til kommentar

Tror nesten jeg kan love deg at det er bare tull, og at vennene dine sier rett. Unge på skolen har noen idealbilder på hvordan det skal være, men det er bare smålig tull. Glem det!

Det er faktisk ganske absurd, nå skal jeg komme med en innrømmelse. Jeg har tatt vare på alle bildene av deg du postet på forumet jeg har sett og lagret dem i en mappe, en mappe bare jeg har og vet om altså. Det har jeg ikke gjort med noen andre.



Anonymous poster hash: 21812...550
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg er så uendelig lei av å gråte hele tiden. Føle meg så patetisk og hjelpesløs. Jeg prøver virkelig, men knekker sammen som en pinne hele tiden. Det er så vondt. Og jeg hater denne fasaden.

Er det forresten noen som har erfaring med psykisk sykdom og studier? Er det normalt å litt ting tilrettelagt?

 

Anonymous poster hash: bc8f3...acf

Lenke til kommentar

jeg mister grepet blir mer og mer paranoid overfor hva andre synes og tenker om meg og hvordan jeg fremstår. hver eneste setning jeg klarer å få ut av meg til andre blir analysert fra alle mulige vinkler, hvordan er kroppsspråket mitt, hvordan står jeg, toneleie, kontekst, er det riktig av meg å si dette, hva med mottakeren er faktorer som gjør at dette kan slå feil ut, var setningen riktig, er dette interessant for mottakeren i det hele tatt, burde jeg smile nå, smilte jeg i så fall riktig, eller smilte jeg for mye, klarte jeg å uttrykke genuin glede eller interesse?, osv. osv. alt som kan vurderes blir vurdert

 

dette gjør meg stadig mer og mer "usikker", eller mer overbevist om at det er feil av meg å snakke med personen, personen er ikke interessert i hverken temaet eller å snakke med meg generelt, pluss jeg vil aldri være den "innpåslitne, irriterende" personen som de andre egentlig ikke er interessert i men som aldri tar et hint ("that guy"), derfor ser jeg jo stadig mer og mer etter tegn på vel, dette "hintet" da.

 

dette er på et punkt hvor jeg nesten ikke klarer å snakke med folk lenger. alt fra venner over mange år til bekjente til kollegaer som jeg i utgangspunktet har hatt en veldig god relasjon til. jeg klarer ikke lyve for meg selv og si at det er riktig av meg å snakke til disse.

 

seff, i realiteten vil min distanse gjøre at de også (etter hvert) "distanserer seg"/slutter å regne med meg også.

 

i tillegg går selvsagt jobbsituasjonen til helvete, og jeg har for det meste så null motivasjon både for jobben og livet generelt at jeg ikke lenger er i stand til noe som helst. og jeg har ting jeg må gjøre, så det å få sammenbrudd er ikke et alternativ, når jeg har en plan jeg må følge som jeg ikke lenger vet hva er en gang.

 

kjærlighet og følelser har jeg selvsagt sluttet med for lenge siden.

 

savner gamle dager når jeg kunne spise piller og gi faen.



Anonymous poster hash: c4322...b4e
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg setter veldig pris på det, anonym, spesielt siden du ikke har noen obligasjon ovenfor meg, fordi du ikke kjenner meg. Venner og kjærester sier naturligvis ikke at jeg er stygg, fordi er nettopp venner eller kjæreste. Men jeg har blitt kalt stygg siden førsteklasse på skolen, nesten hver dag, og det sitter i meg den dag i dag. Derfor takler jeg nesten ikke å se meg selv i speilet lenger. Let alone bli tatt bilde av. Når jeg passerer unge mennesker på gaten, ser jeg rett ned i bakken, fordi jeg er redd de vil begynne å gjøre narr av meg. Så jeg er ikke overrasket over at folk ler når jeg går forbi, men det er likevel ikke noe hyggelig.

 

Hoi, det høres ut som story of my life.

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Jeg har dager hvor jeg gråter mens jeg pusser tenna foran speilet fordi jeg ikke tåler mitt eget tryne. Og ja, jeg er også utrolig paranoid ovenfor ungdommer. Ofte krysser jeg gata for å slippe å gå forbi dem, og hvis noen i nærheten av meg begynner å le er jeg sikker på at de ler av meg.

 

Men bare så det er sagt, så tipper jeg vi er like mye på viddene begge to :b

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er det noen som vet om en side der man kan snakke helt anonymt med noen, helst folk med profesjonell bakgrunn i psykologi eller andre lignende yrker? Ikke Klara Klok, fordi jeg kan ikke vente en uke på svar hvis jeg trenger noen til å snakke meg ut av et selvmordsforsøk. Jeg har prøvd sidetmedord eller hva det heter, men den fant jeg ikke særlig hjelpsom. Forumet fungerer jo veldig bra for å finne folk å snakke med, men her har man en bruker, og selv om jeg ikke kan kobles til min virkelige identitet, vil jeg ikke at folk her inne skal kjenne til brukernavnet mitt. Så, jeg vet ikke om noen andre plasser jeg kan henvende meg. Noen som har noen tips?

 

Anonymous poster hash: d5de4...ec1

Lenke til kommentar

Er det noen som vet om en side der man kan snakke helt anonymt med noen, helst folk med profesjonell bakgrunn i psykologi eller andre lignende yrker? Ikke Klara Klok, fordi jeg kan ikke vente en uke på svar hvis jeg trenger noen til å snakke meg ut av et selvmordsforsøk. Jeg har prøvd sidetmedord eller hva det heter, men den fant jeg ikke særlig hjelpsom. Forumet fungerer jo veldig bra for å finne folk å snakke med, men her har man en bruker, og selv om jeg ikke kan kobles til min virkelige identitet, vil jeg ikke at folk her inne skal kjenne til brukernavnet mitt. Så, jeg vet ikke om noen andre plasser jeg kan henvende meg. Noen som har noen tips?

 

Anonymous poster hash: d5de4...ec1

Prøv å ringe 116 123 :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...