Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[TheKims]

Ganske nylig fått beskjed om at min far har kreft i bukspyttkjertelen med spredning til levra. Legene har ikke kunne gi noe eksakt estimat på hvor lenge han har igjen, men han kommer mest sannsynlig ikke til å overleve sommeren. Vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette å alt føles helt håpløst ut. Virker litt som at han takler dette bedre enn jeg gjør, for hver gang vi snakkes i telefonen, så griner jeg som en liten unge. Skal reise ned til han den 13 Feb å tenker litt på å finne på noe koselig ting å gjøre med han mens han enda er her, men er redd for at mine tanker bare blir fokusert rundt sykdommen. Føler meg helt rådløs egentlig..

[Fenrisúlfr]

Ganske nylig fått beskjed om at min far har kreft i bukspyttkjertelen med spredning til levra. Legene har ikke kunne gi noe eksakt estimat på hvor lenge han har igjen, men han kommer mest sannsynlig ikke til å overleve sommeren. Vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette å alt føles helt håpløst ut. Virker litt som at han takler dette bedre enn jeg gjør, for hver gang vi snakkes i telefonen, så griner jeg som en liten unge. Skal reise ned til han den 13 Feb å tenker litt på å finne på noe koselig ting å gjøre med han mens han enda er her, men er redd for at mine tanker bare blir fokusert rundt sykdommen. Føler meg helt rådløs egentlig..

 

ikke tenk på sykdommen, nyt tida dere har igjen. jeg vet det er vanskelig, men prøv så hardt du kan. jeg følte det samme når en god kompis av meg fikk kreft i lungene, men vi klarte å fokusere på det positive og fikk gjort stort sett alt vi ville. når han sovnet inn ble det ikke like trist som det ville ha vært om vi ikke fikk levd ut drømmene våre. 

[TheKims]

 

Ganske nylig fått beskjed om at min far har kreft i bukspyttkjertelen med spredning til levra. Legene har ikke kunne gi noe eksakt estimat på hvor lenge han har igjen, men han kommer mest sannsynlig ikke til å overleve sommeren. Vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette å alt føles helt håpløst ut. Virker litt som at han takler dette bedre enn jeg gjør, for hver gang vi snakkes i telefonen, så griner jeg som en liten unge. Skal reise ned til han den 13 Feb å tenker litt på å finne på noe koselig ting å gjøre med han mens han enda er her, men er redd for at mine tanker bare blir fokusert rundt sykdommen. Føler meg helt rådløs egentlig..

 

ikke tenk på sykdommen, nyt tida dere har igjen. jeg vet det er vanskelig, men prøv så hardt du kan. jeg følte det samme når en god kompis av meg fikk kreft i lungene, men vi klarte å fokusere på det positive og fikk gjort stort sett alt vi ville. når han sovnet inn ble det ikke like trist som det ville ha vært om vi ikke fikk levd ut drømmene våre. 

 

Alt er ganske nytt enda, så mulig ting blir litt lettere etterhvert. Fikk vite før jul at han hadde bukspyttkjertel kreft, men det hadde ikke spredd seg da. Kun noe få dager siden jeg fikk vite at det var spredning til levra å at det da ikke var så mye mere å gjøre. Jeg har noen kroner som jeg har klart å spare å tenker litt på å spandere en tur til syden på han og meg vist han er i form til det da. 

[Fenrisúlfr]

 

 

Ganske nylig fått beskjed om at min far har kreft i bukspyttkjertelen med spredning til levra. Legene har ikke kunne gi noe eksakt estimat på hvor lenge han har igjen, men han kommer mest sannsynlig ikke til å overleve sommeren. Vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette å alt føles helt håpløst ut. Virker litt som at han takler dette bedre enn jeg gjør, for hver gang vi snakkes i telefonen, så griner jeg som en liten unge. Skal reise ned til han den 13 Feb å tenker litt på å finne på noe koselig ting å gjøre med han mens han enda er her, men er redd for at mine tanker bare blir fokusert rundt sykdommen. Føler meg helt rådløs egentlig..

 

ikke tenk på sykdommen, nyt tida dere har igjen. jeg vet det er vanskelig, men prøv så hardt du kan. jeg følte det samme når en god kompis av meg fikk kreft i lungene, men vi klarte å fokusere på det positive og fikk gjort stort sett alt vi ville. når han sovnet inn ble det ikke like trist som det ville ha vært om vi ikke fikk levd ut drømmene våre. 

 

Alt er ganske nytt enda, så mulig ting blir litt lettere etterhvert. Fikk vite før jul at han hadde bukspyttkjertel kreft, men det hadde ikke spredd seg da. Kun noe få dager siden jeg fikk vite at det var spredning til levra å at det da ikke var så mye mere å gjøre. Jeg har noen kroner som jeg har klart å spare å tenker litt på å spandere en tur til syden på han og meg vist han er i form til det da. 

 

 

Det hørtes bra ut! lykke til videre, og håper dere får kost dere

[Overmoden2.0]

Var hos legen i dag. Nav var der og. Nå skal jeg søke AAP. Får og en ny saksbehandler, og som han fyren sa "en oppegående" saksbehandler. Fikk meg til å føle meg litt lettere til sins.

 

Fikk dessverre bbeskjed om at legen forsvinner i 6 mnd. Kunne ikke passet dårligere med en vikar liksom. Dritt.

 

Har økt antidepressiva fra 225 til 300, fått vival siden Sobril ikke funka.

[Sitronsaft]

Kjipt med vikar. Men det går nok fint hvilken antidepp tar du? Noen bivirkninger? Om jeg kan spørre.

[Overmoden2.0]

Får håpe det. Problemet er liksom at legen kjenner jeg meg og min historie. Har hatt samme lege i 20 år. Så syns det er litt skummelt. Jeg går på venlafaxin tilsvarende efexor. Hadde litt kvalme i starten. Det var alt

[Bruker-369852]

Kom et veldig brått dødsfall, og er ganske i sjokk. Jeg forstår det ikke helt, jeg er ganske forvirret

[BuffyAnneSummers]

Kom et veldig brått dødsfall, og er ganske i sjokk. Jeg forstår det ikke helt, jeg er ganske forvirret

 

Kondolerer det er helt jævlig. Sender deg masse varme tanker.

[Gjest Slettet+5132]

Så satans lei.

[Overmoden2.0]

Så satans lei.

Trenger du å få ut litt frustrasjon er det bare å sende PM

[Gjest Slettet+5132]

Takker for tilbudet. Får se hva kvelden bringer av impluser.

[Dr. Chaos]

De siste dagene har jeg plutselig fått nok, og vekslet mellom å føle meg deprimert, tom og sint. Noen ganger mer eller mindre samtidig. Ting går egentlig bedre enn på lenge, så jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal være slik. Jeg blir skremt av hvor uforutsigbare disse svingene kan være, og hvor plutselig de ubehagelige følelsene kan dukke opp. Jeg blir litt redd for at jeg skal havne der jeg var for noen år tilbake. Det var en tøff sirkel å komme seg ut av, men det gikk til slutt. Jeg skal godta å måtte kjenne på det vonde i blant, men nå hadde jeg omsider håpet å leve mer på bølgetoppene nå som ting endelig begynte å falle på plass. Det har vært relativt bra mesteparten av den siste tida, men jeg frykter for at mørket skal sluke alle de gode opplevelsene og nok en gang spenne bein på meg.

[AnonymDiskusjon]

Lei av å være lei. Lei av å hele tiden føle meg helt svart innvendig, alle rundt tror det går greit. Jeg vil jo ikke dra til meg for mye oppmerksomhet. Om man hinter om at ting er dritt, så er det "ja, men nå går vi mot lysere tider". Jeg får panikk av alt. Fremtiden. Livet. Angsten. Så sliten. Lei av å få angst for angsten. Lei av å være redd alt, og samtidig måtte vise meg som sterk for de rundt meg.Lei av å føle meg så alene i mørket. Lei av å tenke de samme tankene, dag ut og dag inn, få de samme jævlige panikkanfallene. Gang på gang innse at dette går ikke lengre, men jeg klarer ikke ta selvmord, for jeg har noen få ting jeg klamrer meg fast til. Har noen få som tåler å høre på litt syting, men det går jo ikke an å fortelle hvor mørkt alt faktisk er inni meg. Og når jeg ikke er nevrotisk og panisk så er det konstante negative tanker der likevel. Hvordan jeg ikke passer inn, aldri vil passe inn, jeg tror på det, og har ikke lyst heller. Det har blitt en mani og forbannelse.

 

Anonymous poster hash: bc8f3...acf

[AnonymDiskusjon]

Dama var mitt fristed fra vonde tanker, fristed fra hverdagens slit. Jeg tenkte ikke over mine problemer eller bekymringer når jeg var med henne. Livet hadde ikke vært så bra på mange år. Det var kortvarig, men nå er det slutt, og fallet fra den uendelige rusen til de laveste lavpunkt er så enormt stort. Vil holde rundt henne, kysse henne, gjøre alt godt for henne, men hun vil ikke, hun vil være singel og finne noen hun liker bedre. Hva gjorde jeg gale?

Anonymous poster hash: de1a1...4b8

[AnonymDiskusjon]

Det er noe som råtner i meg. Kan mugg gro i en levende kropp? 

Anonymous poster hash: 2468d...9b3

[Sitronsaft]

Sopp kan vokse i/på mennesker ja. Men det er mer sannsynlig at du "råtner" i tankene og følelsene dine. 

[AnonymDiskusjon]

Sikkert dumt spørsmål, men noen som vet om psykologer kan skrive ut sykemelding?

 

Anonymous poster hash: 18b40...a87

[Myst]

Nei, det kan de ikke. Du må til fastlegen for det. Men de kan skrive resept for medisiner hvis de har rett til det.

[AnonymDiskusjon]

Nei, det kan de ikke. Du må til fastlegen for det. Men de kan skrive resept for medisiner hvis de har rett til det.

 

Nei, det er motsatt. Psykolog kan skrive sykemelding, men ikke skrive ut resept på medisiner. Anonymous poster hash: 58b7e...2a7