Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[AnonymDiskusjon]

enig. man blir ikke noe bedre menneske av motgang, noen ganger et verre menneske, altså ikke i betydningen verdiløst menneske, men i betydningen ikke spesielt sympatisk, kanskje.....?

men man kan likevel være et spennende menneske for noen da, kanskje nettopp pga ens erfaringer.

tror ikke man kan generalisere egentlig...

 

Nei generalisere kan man ikke, det er jo tankegangen om at motgang gjør en mer sympatisk som er generalisering.

 

Anonymous poster hash: 58b7e...2a7

[AnonymDiskusjon]

Økonomien går til helvete . Har 2 tvangsutlegg som nå går rett til arbeideidsgiveren om noen dager. Noe som også betyr at jeg står i fare for å ikke få den jobben jeg har søkt på internt . E jobb som faktisk kunne ha fått meg utav den økonomiske situasjonen(er innleid for øyeblikket) +må vitne i en rettsak som risper opp i gamle gamle psykiske ting som nesten tok livet av meg. Suicidalitet, angst, depresjon, paranoid og mani kommer alt tilbake selv om jeg trodde jeg endelig hadde blitt kvitt det.

 

Er det rart det frister så å bare gi helt opp og ta løpefart utfor et stup?

Begynner å tvile på om jeg kommer til å oppleve 2017. Vanskeligt å se noen annen utvei.

 

Alle de over 60 som vinner i lotto og sier de egentligt ikke har bruk for de, lykke til.

 

400 000 og fast jobb hadde faktisk redda livet mitt og gitt meg en ny start. Uten å måtte bekymre seg for skammen av å ha namsmann brev sendt til den nye sjefen sin?

 

Vet virkeligt ikke hvem jeg skal kontakte for å komme megselv på beina igjen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6a536...55c

[AnonymDiskusjon]

Økonomien går til helvete . Har 2 tvangsutlegg som nå går rett til arbeideidsgiveren om noen dager. Noe som også betyr at jeg står i fare for å ikke få den jobben jeg har søkt på internt . E jobb som faktisk kunne ha fått meg utav den økonomiske situasjonen(er innleid for øyeblikket) +må vitne i en rettsak som risper opp i gamle gamle psykiske ting som nesten tok livet av meg. Suicidalitet, angst, depresjon, paranoid og mani kommer alt tilbake selv om jeg trodde jeg endelig hadde blitt kvitt det.

 

Er det rart det frister så å bare gi helt opp og ta løpefart utfor et stup?

Begynner å tvile på om jeg kommer til å oppleve 2017. Vanskeligt å se noen annen utvei.

 

Alle de over 60 som vinner i lotto og sier de egentligt ikke har bruk for de, lykke til.

 

400 000 og fast jobb hadde faktisk redda livet mitt og gitt meg en ny start. Uten å måtte bekymre seg for skammen av å ha namsmann brev sendt til den nye sjefen sin?

 

Vet virkeligt ikke hvem jeg skal kontakte for å komme megselv på beina igjen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6a536...55c

 

Vet ikke om jeg har greie på det, men du burde jo høre med legen om å få timer med sosionom på DPS. De har som yrke å jobbe med akkurat slike ting som dette. Kan jo være de kan ordne noe med NAV som gjør det enklere. Jeg vet ikke helt hva, du får såklart ikke 400.000 men de har nok mange ulike slags tiltak.

 

Anonymous poster hash: 58b7e...2a7

[heblilla]

 

enig. man blir ikke noe bedre menneske av motgang, noen ganger et verre menneske, altså ikke i betydningen verdiløst menneske, men i betydningen ikke spesielt sympatisk, kanskje.....?

men man kan likevel være et spennende menneske for noen da, kanskje nettopp pga ens erfaringer.

tror ikke man kan generalisere egentlig...

 

Nei generalisere kan man ikke, det er jo tankegangen om at motgang gjør en mer sympatisk som er generalisering.

 

Anonymous poster hash: 58b7e...2a7

 

om man er bitter på sin skjebne eller ikke, er vel det som utgjør den store forskjellen i hvordan andre oppfatter en. 

[AnonymDiskusjon]

om man er bitter på sin skjebne eller ikke, er vel det som utgjør den store forskjellen i hvordan andre oppfatter en.

Hm, sikker? Trodde det gikk mer på gode/dårlige handlinger. Ikke noe så "psykologisk" som det der.

 

Anonymous poster hash: 58b7e...2a7

[Myst]

Det går på egne handlinger, opplevelser og erfaringer. Siden framtiden ikke er forutbestemt, finnes ikke skjebnen heller. Livet består av valg og konsekvenser, og det er konsekvensene som definerer hvem man blir og hvordan en blir oppfattet av andre.

 

Mens jeg allerede i gang.. føler at livet mitt tok slutt i vinter 2014 da jeg fikk psykiske knekken min. Etter det er det som jeg havnet i annet univers der alt bare gått i motgang og skapt bare problemer. I realiteten er det selvsagt kun min skyld da, da er jeg som har gjort de dårlige valgene og ikke vært tålmodig og våken nok til å se alvoret i ting.

 

Og nå krever livet store omfattende endringer for at jeg skal klare å holde ut i dette "universet". Om man kunne bare legge seg en natt og aldri våkne igjen.. Sukk.

[L4r5]

Jeg ser virkelig ikke vitsen med å prøve mer.

Eneste grunnen til at jeg fortsatt er, er at jeg orker ikke gjøre noe annet enn å være.

 

#fuckthisshit

[heblilla]

 

om man er bitter på sin skjebne eller ikke, er vel det som utgjør den store forskjellen i hvordan andre oppfatter en.

Hm, sikker? Trodde det gikk mer på gode/dårlige handlinger. Ikke noe så "psykologisk" som det der.

 

Anonymous poster hash: 58b7e...2a7

 

Ja, sikkert som du sier (og myst).

Men for dem som er hemmet av sykdom etc, spiller det stor rolle hvordan de ser på livet sitt, kanskje....

[AnonymDiskusjon]

Ja, sikkert som du sier (og myst).

Men for dem som er hemmet av sykdom etc, spiller det stor rolle hvordan de ser på livet sitt, kanskje....

 

Merkelig om pessimisme skulle ha så mye å si, men skulle vel egentlig ikke forundre meg.

 

Anonymous poster hash: 58b7e...2a7

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en sånn fyr som når noe går til dritt, lar tankene flyte hit og dit, skaper de største og mest mongo greiene i hodet mitt om det har muligheten. Har lyst til å smæsje det mot en stein. Lei av at jeg ikke skal la ting fare, av at jeg skal ha det bra. Om jeg begynner å få det bra så skal alt gå til helvete igjen. Så jævla lei av dette drittlivet.

Anonymous poster hash: 9bed4...017

[heblilla]

 

Ja, sikkert som du sier (og myst).

Men for dem som er hemmet av sykdom etc, spiller det stor rolle hvordan de ser på livet sitt, kanskje....

 

Merkelig om pessimisme skulle ha så mye å si, men skulle vel egentlig ikke forundre meg.

 

Anonymous poster hash: 58b7e...2a7

 

 

så veldig merkelig er det vel ikke?

 

Jeg er en sånn fyr som når noe går til dritt, lar tankene flyte hit og dit, skaper de største og mest mongo greiene i hodet mitt om det har muligheten. Har lyst til å smæsje det mot en stein. Lei av at jeg ikke skal la ting fare, av at jeg skal ha det bra. Om jeg begynner å få det bra så skal alt gå til helvete igjen. Så jævla lei av dette drittlivet.

 

Anonymous poster hash: 9bed4...017

 

Du bruker veldig dramatiske ord for å beskrive ting. Ikke vær så hard mot deg selv. Alle gjør feil, ingen fortjener å få hodet sitt smæsjet mot en stein av den grunn. Ikke du heller.

Det går ikke til "helvete" om det går dårlig en periode...

[Kea]

Jeg skjønner at du prøver å hjelpe, dis, men som en som sliter veldig med tunge tanker til tider, må jeg be deg om å ikke bagatellisere andre sine problemer. Unngå ord som "dramatisk" når det gjelder depresjon, for du vet ikke hva denne personen går gjennom. Igjen, jeg forstår at du mener vel, men å svare på den måten til en person som helt tydelig har det vanskelig, er veldig lite hjelpsomt, vil jeg tro.

[heblilla]

Jeg skjønner at du prøver å hjelpe, dis, men som en som sliter veldig med tunge tanker til tider, må jeg be deg om å ikke bagatellisere andre sine problemer. Unngå ord som "dramatisk" når det gjelder depresjon, for du vet ikke hva denne personen går gjennom. Igjen, jeg forstår at du mener vel, men å svare på den måten til en person som helt tydelig har det vanskelig, er veldig lite hjelpsomt, vil jeg tro.

Nå, du får mene hva du vil. Jeg står for det jeg skreiv. Det er faktisk sånn ofte at man kan gjøre ting verre bare ved hvilken ordbruk man har. Som når du sier "fuckings godt nytt år fx. (men akkurat den var litt morsom da)

Hensikten min var å hjelpe vedkommende til å se at han/hun ikke fortjente å få sitt hodet smæsjet mot en stein. Å tenke sånn skader ham/henne mer enn det gagner.

[AnonymDiskusjon]

Det blir veldig vanskelig å mene hva som er best, fordi vi vet ikke hvorfor vedkommende har det slik at han/hun ønsker å smasje hodet mot en stein.
Hva er tankene? Hva er bakgrunnshistorien? Hvilke muligheter har vedkommende til å finne løsninger som hjelper. Hvis vi visste mer om bakgrunnen, kunne det fatisk hende vi kunne bidra med noe som kan hjelpe.
Men så lenge noen ikke sier mer enn bare at det er "dritt" eller et "fuckings nytt år", så kan vi gå ut fra at behovet her er å få utryktt akkurat dette og ikke noe mer. Det er jo et fristed til å utrykke hvordan man har det, ikke uten videre for å be om støtte eller råd. På den måten følger jeg greit det therawyn poengterer.
Det er da heller ikke snakk om hvorvidt noen "fortjener" få hodet smasjet mot en stein. I utganspunktet fortjener ingen det, og jeg tror ikke vedkommende mener at andre mener han/hun fortjener det heller. Det foreligger det ingen grunn til å tro.
Men at man selv føler at man selv  har-lyst til å gjøre det, det er noe annet.  

Anonymous poster hash: 21812...550

[heblilla]

 

Det blir veldig vanskelig å mene hva som er best, fordi vi vet ikke hvorfor vedkommende har det slik at han/hun ønsker å smasje hodet mot en stein.

Hva er tankene? Hva er bakgrunnshistorien? Hvilke muligheter har vedkommende til å finne løsninger som hjelper. Hvis vi visste mer om bakgrunnen, kunne det fatisk hende vi kunne bidra med noe som kan hjelpe.

Men så lenge noen ikke sier mer enn bare at det er "dritt" eller et "fuckings nytt år", så kan vi gå ut fra at behovet her er å få utryktt akkurat dette og ikke noe mer. Det er jo et fristed til å utrykke hvordan man har det, ikke uten videre for å be om støtte eller råd. På den måten følger jeg greit det therawyn poengterer.

Det er da heller ikke snakk om hvorvidt noen "fortjener" få hodet smasjet mot en stein. I utganspunktet fortjener ingen det, og jeg tror ikke vedkommende mener at andre mener han/hun fortjener det heller. Det foreligger det ingen grunn til å tro.

Men at man selv føler at man selv  har-lyst til å gjøre det, det er noe annet.  

 

Anonymous poster hash: 21812...550

 

så det beste er kanskje å la være å kommentere da, mener du?

[AnonymDiskusjon]

Mja..det er kanskje vel så greit, hvertfall så lenge den som har luftet sine frustrasjoner, ikke gir utrykk for at  det er ønskelig. Og hvertfall ikke på en måte som gir inntrykk at man forstår noe bedre enn den som skrev hva vedkommende burde tenke og gjøre, eller ikke tenke og gjøre. Som sagt har jo du ingen kjennskap til beveggrunner, årsaksforhold osv.

Noen ganger tilbyr noen at de kan ta kontakt på PM, om de ønsker å prate. Det er jo greit.

 

Anonymous poster hash: 21812...550

[heblilla]

takk for den lille tuppen i røven, og unnskyld for at jeg tillot meg litt optimisme på andres vegne.

[Mchansern]

Hvis du ser på trådtittelen(!) så skal dette være et fristed for tunge tanker. Flere av de som poster her opplever sikkert mer enn nok press fra flere kanter som jobb, familie, partner osv. Da er det greit å bare kunne rable ned noe greier på et forum, uten å føle at man må utbrodere det videre eller forklare det for andre. Av og til hjelper det bare å skrive ned det man føler der og da. 

[Kea]

takk for den lille tuppen i røven, og unnskyld for at jeg tillot meg litt optimisme på andres vegne.

Det handler ikke om å sparke noen i ræva, ei heller optimisme. Det du ser som optimisme - "ikke vær så dramatisk, det er sikkert ikke så ille som du tror", kan bli sett på som kritikk av den som poster - "du overdramatiserer situasjonen. Du er ubrukelig". Det er naturligvis to vidt forskjellige utsagn, men folk som er langt nede har en tendens til å være veldig følsomme, og ting som skal virke positivt og hjelpsomt, kommer frem som kritikk og får en til å føle seg enda verre.

 

Og nøyaktig det som Mchansern sa.

Endret 11. januar 2016 av Therawyn

[heblilla]

jeg har ikke snakket om noe "spark i ræva", men om et "lite tupp i røven". Det ER en forskjell på de to.

whatever...