Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[heblilla]

Jula er faktisk den verste tida på året. Håpet det skulle bli noe annet i år men, neida.

Samme dritten i år også. Neste år blir det alenejul, hvis jeg tør å si det til familien.

Er kanskje problemet at dere ikke snakker ordentlig med hverandre, dvs åpent og ærlig, innad i familien?

Hvis du ikke tør å si til familien at du synes det er vanskelig å feire med dem, altså. Syns nok at det kan tyde på at familien din har et kommunikasjonsproblem( og det er ikke så uvanlig tror jeg). Hvorfor ikke være den første til å slå hull på "verkebyllen", om jeg må få lov å kalle det det?

[Kea]

Godt fuckings nyttår...

[heblilla]

 godt fuckings nyttår ja  

[AnonymDiskusjon]

Så lenge dere kan fuck er det vel ikke så galt. Tipper det blir nok et år uten noe på meg

Anonymous poster hash: 21812...550

[heblilla]

Syns ikke at "fuck" i seg sjøl er noe å trakte etter. Heller en hjertevenn, men det er meg  begynner vel å bli gammel og sentimental......

[SpongeFrog]

 

Så lenge dere kan fuck er det vel ikke så galt. Tipper det blir nok et år uten noe på meg

 

Anonymous poster hash: 21812...550

 

Er det et mål for deg? lol.

[AnonymDiskusjon]

Vennskap generelt hadde vært bra (for meg). Ev. bekjente. En kan jo dra på joggetur med bekjente (men det er jo ikke helt klare grenser).

 

Men jeg har vel ikke fått psykiatrisk diagnose for ingenting...

Anonymous poster hash: 58b7e...2a7

[Gjest Bruker-360061]

Jeg synes det er så fint at folk stikker av om jeg kritiserer de lenge nok, samtidig de hevder å bry seg. Hadde en brydd seg, så hadde en i det minste prøvd å finne en løsning på floken før en forsvant ut i det store intet. Men takk skal du ha likevel, det gjør ting adskillig mye enklere.

[heblilla]

Jeg synes det er så fint at folk stikker av om jeg kritiserer de lenge nok, samtidig de hevder å bry seg. Hadde en brydd seg, så hadde en i det minste prøvd å finne en løsning på floken før en forsvant ut i det store intet. Men takk skal du ha likevel, det gjør ting adskillig mye enklere.

ingen liker vel å bli kritisert om og om igjen?

 

å være konfliktsky er veldig vanlig, er det sjøl, hater konflikter, uæh....(kan det ha sammenheng med at jeg vokste opp med en kritisk og dømmende farsfigur?)

[heblilla]

 

Vennskap generelt hadde vært bra (for meg). Ev. bekjente. En kan jo dra på joggetur med bekjente (men det er jo ikke helt klare grenser).

 

Men jeg har vel ikke fått psykiatrisk diagnose for ingenting...

 

Anonymous poster hash: 58b7e...2a7

 

man pleier å si at like barn leker best, så den beste løsningen for deg er vel å søke etter andre med lignende diagnoser?

[Gjest Bruker-360061]

Jeg skal gi deg den. Konfliktsky er jeg selv. Det er litt derfor jeg ser på det som kontraproduktivt å bare stikke av når jeg endelig mener noe. Damned if you do, damned if you don't. Det kan ikke være sånn at alt er greit, så lenge jeg bare ikke mener noe om ting, og hopper når jeg får beskjed om det. Da kan det være det samme.

Endret 3. januar 2016 av Bruker-360061

[AnonymDiskusjon]

Jeg hater alt, men mest av alt meg selv. Og angsten gjør alt til et helvete. Jeg var naiv nok til å tro at jeg hadde lært litt hos psykologen, hvordan jeg skulle takle det, men nå har den funnet omveier i hodet mitt, og det gjentar seg selv hele tiden, og går utover alt, ødelegger for meg og alle rundt meg. Hadde et lite håp om at ferie kunne hjelpe, men nei. Allerede utslitt av tankekjøret.

Anonymous poster hash: bc8f3...acf

[AnonymDiskusjon]

man pleier å si at like barn leker best, så den beste løsningen for deg er vel å søke etter andre med lignende diagnoser?

 

Tror ikke det er diagnosetypen det går på. Mange forskjellige personlighetstyper, det er vel viktigere. Men uansett er jeg ikke skapt for å være sosial, ikke er jeg snill heller.

 

Men nå er det bare helt tomt her...

 

Anonymous poster hash: 58b7e...2a7

[Kea]

 

Jeg synes det er så fint at folk stikker av om jeg kritiserer de lenge nok, samtidig de hevder å bry seg. Hadde en brydd seg, så hadde en i det minste prøvd å finne en løsning på floken før en forsvant ut i det store intet. Men takk skal du ha likevel, det gjør ting adskillig mye enklere.

ingen liker vel å bli kritisert om og om igjen?

 

å være konfliktsky er veldig vanlig, er det sjøl, hater konflikter, uæh....(kan det ha sammenheng med at jeg vokste opp med en kritisk og dømmende farsfigur?)

Det handler ikke om unødvendig kritikk her, men noen som konstant oppfører seg respektløst og uansvarlig ovenfor andre, og så blir sur hvis man sier noe.

 

Ja, det har nok mye med det å gjøre, dis. Hadde det samme problemet selv da jeg vokste opp, og nå gjør jeg meg så usynlig som mulig ovenfor andre menesker.

[heblilla]

 

man pleier å si at like barn leker best, så den beste løsningen for deg er vel å søke etter andre med lignende diagnoser?

 

Tror ikke det er diagnosetypen det går på. Mange forskjellige personlighetstyper, det er vel viktigere. Men uansett er jeg ikke skapt for å være sosial, ikke er jeg snill heller.

 

Men nå er det bare helt tomt her...

 

Anonymous poster hash: 58b7e...2a7

 

Kan man både være ensom og ikke skapt til å være sosial? Jeg mener ja. Jeg er sånn sjøl. Jeg både vil og ikke vil. Hvis jeg får et tilbud, sier jeg ofte neitakk fordi jeg heller vil være aleine. Da kan jeg ikke klage over ensomhet. Og gjør det heller ikke lengre.

Jo, noen er nok eremittisk anlagt. Det blir meningsløst å late som noe annet....

 

Men antagelig er det bare dårlig selvfølelse som hindrer en i å prøve å finne seg en sjelevenn/makker/bestevenn/kompanjong/makker/......

 

"jeg ville aldri ha blitt medlem i en klubb som ville ha meg som medlem"....

[heblilla]

Jeg skal gi deg den. Konfliktsky er jeg selv. Det er litt derfor jeg ser på det som kontraproduktivt å bare stikke av når jeg endelig mener noe. Damned if you do, damned if you don't. Det kan ikke være sånn at alt er greit, så lenge jeg bare ikke mener noe om ting, og hopper når jeg får beskjed om det. Da kan det være det samme.

Det var kanskje best sånn. Noen vennskap har uansett ikke livets rett. De opptar unødig mye plass på hard-disken.

[AnonymDiskusjon]

Kan man både være ensom og ikke skapt til å være sosial? Jeg mener ja. Jeg er sånn sjøl. Jeg både vil og ikke vil. Hvis jeg får et tilbud, sier jeg ofte neitakk fordi jeg heller vil være aleine. Da kan jeg ikke klage over ensomhet. Og gjør det heller ikke lengre.

Jo, noen er nok eremittisk anlagt. Det blir meningsløst å late som noe annet....

 

Men antagelig er det bare dårlig selvfølelse som hindrer en i å prøve å finne seg en sjelevenn/makker/bestevenn/kompanjong/makker/......

 

"jeg ville aldri ha blitt medlem i en klubb som ville ha meg som medlem"....

 

Noen tror at hvis man har opplevd å ha det tøft/vanskelig, så blir man en ålreit/bra person. Det tror jeg er en sterkt overdrevet mekanisme...

 

Anonymous poster hash: 58b7e...2a7

[SpongeFrog]

Kan man både være ensom og ikke skapt til å være sosial? Jeg mener ja. Jeg er sånn sjøl. Jeg både vil og ikke vil. Hvis jeg får et tilbud, sier jeg ofte neitakk fordi jeg heller vil være aleine. Da kan jeg ikke klage over ensomhet.

Kjenner meg veldig igjen det du skriver der. Merkelig den greia der.

Liker å bli invitert til ting, men ofte ender det med at jeg ikke gjør en dritt istedet. Bare det å få tilbudet føles godt, lizzom ha muligheten om en skulle få litt mer lyst allikevel.

Gikk faktisk så langt som at jeg feide en invitasjon til en nyttårsfeiring for å bare være hjemme^^

Ikke rart jeg føler meg ensom iblant

[heblilla]

 

Kan man både være ensom og ikke skapt til å være sosial? Jeg mener ja. Jeg er sånn sjøl. Jeg både vil og ikke vil. Hvis jeg får et tilbud, sier jeg ofte neitakk fordi jeg heller vil være aleine. Da kan jeg ikke klage over ensomhet. Og gjør det heller ikke lengre.

Jo, noen er nok eremittisk anlagt. Det blir meningsløst å late som noe annet....

 

Men antagelig er det bare dårlig selvfølelse som hindrer en i å prøve å finne seg en sjelevenn/makker/bestevenn/kompanjong/makker/......

 

"jeg ville aldri ha blitt medlem i en klubb som ville ha meg som medlem"....

 

Noen tror at hvis man har opplevd å ha det tøft/vanskelig, så blir man en ålreit/bra person. Det tror jeg er en sterkt overdrevet mekanisme...

 

Anonymous poster hash: 58b7e...2a7

 

enig. man blir ikke noe bedre menneske av motgang, noen ganger et verre menneske, altså ikke i betydningen verdiløst menneske, men i betydningen ikke spesielt sympatisk, kanskje.....?

men man kan likevel være et spennende menneske for noen da, kanskje nettopp pga ens erfaringer.

tror ikke man kan generalisere egentlig...

 

 

Kan man både være ensom og ikke skapt til å være sosial? Jeg mener ja. Jeg er sånn sjøl. Jeg både vil og ikke vil. Hvis jeg får et tilbud, sier jeg ofte neitakk fordi jeg heller vil være aleine. Da kan jeg ikke klage over ensomhet. Og gjør det heller ikke lengre.

Jo, noen er nok eremittisk anlagt. Det blir meningsløst å late som noe annet....

 

Men antagelig er det bare dårlig selvfølelse som hindrer en i å prøve å finne seg en sjelevenn/makker/bestevenn/kompanjong/makker/......

 

"jeg ville aldri ha blitt medlem i en klubb som ville ha meg som medlem"....

 

Noen tror at hvis man har opplevd å ha det tøft/vanskelig, så blir man en ålreit/bra person. Det tror jeg er en sterkt overdrevet mekanisme...

 

Anonymous poster hash: 58b7e...2a7

 

 

 

 

Kan man både være ensom og ikke skapt til å være sosial? Jeg mener ja. Jeg er sånn sjøl. Jeg både vil og ikke vil. Hvis jeg får et tilbud, sier jeg ofte neitakk fordi jeg heller vil være aleine. Da kan jeg ikke klage over ensomhet.

Kjenner meg veldig igjen det du skriver der. Merkelig den greia der.

Liker å bli invitert til ting, men ofte ender det med at jeg ikke gjør en dritt istedet. Bare det å få tilbudet føles godt, lizzom ha muligheten om en skulle få litt mer lyst allikevel.

Gikk faktisk så langt som at jeg feide en invitasjon til en nyttårsfeiring for å bare være hjemme^^

Ikke rart jeg føler meg ensom iblant

 

 

 :-P

ja men det må være lov til å velge å være aleine også. det er kanskje mere vanlig enn man tror. selv om noen kanskje blir fornærma og det sånn sett er risikabelt å si nei.

 

sånn jeg ser det velger jeg å være aleine fordi det er fullstendig stressfritt.

[Bruker-369852]

aaaah nok en dag med torturerende smerte.