Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[AnonymDiskusjon]

Veldig first-world problem dette men. Føler meg så lite verdt og uviktig. For det første fordi jeg ikke kan ha sex. Bare på grunn av det er det ingen gutter som vil ha meg. Føler meg så utrolig verdiløs og ensom  Ønsker ikke å gå hele livet uten en kjæreste, men det betyr at jeg må enten leve med store smerter for å tilfredstille en gutt, eller leve alene. Og siden ingen menn vil ha meg er det heller ingen vits i å spise sunt eller trene. Er slank, men føler meg fortsatt drit stygg. Hva er vel vitsen med å sminke seg når det uansett ikke betyr noe. Har liksom mistet all motivasjon for alt i livet, skole, jobb, fritid. Sitter bare inne uten å gjøre noe, dag ut og dag inn. Blir kvalm når jeg tenker på menn og sex. Mye fordi jeg i en liten periode var så desperat på nærhet at jeg lot en mann ha sex med meg. Når jeg tenker tilbake på smertene blir jeg kvalm over meg selv. Blir også kvalm når menn puster tungt osv., men det er min egen feil. For hver dag som går føler jeg meg bare styggere, feitere, eklere og mer ensom. Er veldig misunnelig på de som kan nyte sex normalt. De har det så mye enklere og gutter vil faktisk ha de.

 

Skulle bare ønske at jeg kunne ha sex sånn at en mann kunne elske meg. Har så lyst til å få kjæreste en dag. Å holde hender, å skysse. Å ha en som sier at han elsker meg

 

Anonymous poster hash: eb903...bbe

Anonymous poster hash: eb903...bbe

[SpongeFrog]

Hva med tinder? Du kan gi klar beskjed om ingen hanky på første date.

[AnonymDiskusjon]

Hva med tinder? Du kan gi klar beskjed om ingen hanky på første date.

 

Men det blir aldri sex, det er det som er greia. Sex er for fysisk for vondt å gjennomføre. Eventuelt kan jeg kanskje gjennomføre med en blanding av sterkt smertestillende og veldig mye mye alkohol. Altså at jeg sover. Men fortsatt blir smertene for store dagen etterpå slik at jeg ikke klarer å sitte, gå raskt, trene, og det gjør vond å bruke truse. Så det er ikke verdt det.

 

Og jeg vet at jeg aldri kommer til å finne en mann som vil være tålmodig nok til å ha et slikt forhold. Spesielt fordi det ikke er sikkert at det finnes en behandling mot smertene. Det er også en risiko han må ta. Men jeg klarer bare ikke å godta at det er slik jeg har det. Vil så gjerne ha kjæreste med alt det innebærer

 

Anonymous poster hash: eb903...bbe

[AnonymDiskusjon]

Jeg sliter som faen med konsentrasjonen om dagen, av mange grunner. Er så mye jeg burde/skulle ha gjort, får så dårlig samvittighet fordi jeg ikke leser nok. Jeg kan sitte og lese den samme setningen 20 ganger uten å få den med meg. Må ha pauser hele tiden, og blir gal likevel. Jeg er ikke laget for å lese. Så er det så mye nytt som skjer og gjør meg urolig, helt ny jobb, jeg greur meg ekstremt, og jeg vet ikke hva jeg går til. Det blir en stor forandring. Så mye som gjør meg usikker. Det kribler i hele kroppen hele tiden. Jeg har trent så mye de siste dagene og, litt for å få ut frustrasjon og energi. Vil ikke sitte i ro. Det er så utrolig slitsomt i lengden. Og når jeg endelig er trøtt og får sove, så våkner jeg etter noen timers søvn og får ikke sove igjen på flere timer. Holder på å klikke for meg.

Anonymous poster hash: bc8f3...acf

[minigrill]

 

Er det lov å spørre hvorfor du ikke kan ha sex?

Endret 8. oktober 2015 av minigrill

[AnonymDiskusjon]

Er det lov å spørre hvorfor du ikke kan ha sex?

 

 

Fordi det gjør vondt. Ekstremt vondt. Problemet er at mitt største ønske er å kunne få en kjæreste, men gutter vil ha sex i forhold. Så vet ikke hva jeg skal gjøre. Synes det er vanskelig å forsøke å flørte når jeg vet at det bare er vonde ting som kommer av det. Blir sjekket opp veldig ofte, men det er fordi de vil ha sex med meg. Synes det er vanskelig å finne noen på ordentlig. Hvordan skal jeg legge det frem, hvis jeg finner noen jeg liker. Når skal jeg si det? Med en gang en fyr spør meg på date? Da skremmer jeg vel vekk personen. Kan sikkert bare "gråte" meg gjennom samleie en gang i blant. Men tør liksom ikke å svare når noen flørter eller  ber meg på date fordi jeg er redd for å bli avvist. Så jeg bare blokkerer alle ute, og unngår de som liker meg. Også er jeg redd for å sette meg i en posisjon der jeg får vondt. Tror jeg har mistet evnen til å stole på folk, og det setter meg tilbake veldig mye.

 

Tror jeg kunne ha overvunnet smerten etterhvert, med myye bedøvelse og tillit. Men skjønner ikke helt hvordan jeg skal komme meg dit nå.

 

Anonymous poster hash: eb903...bbe

[AnonymDiskusjon]

Har en episode nå. Føler jeg jeevlig trist og stakkarslig. Isolerer meg fra det meste igjen. Googler selvmord, igjen, bare nysgjerrig. "Ring nødtelefon" står det. Er ikke det latterlig? Den beskjeden får alle som googler sånt, uansett hvem de er. Hvem f*en kan si at alle som tenker på selvmord ikke bør gjøre det? fullstendig ulogisk å bekymre seg for mennesker man ikke kjenner. Befolkningstallet har godt av at noen flere går bort. Om du er en av de som "bryr seg", så slapp av, overlevelsesinstinktet mitt er der dessverre fortsatt. Har det bare jævlig, og er altfor sikker på at jeg kommer til å ha det slik i lang tid framover. En vakker dag får jeg kanskje nok. Vi får håpe det.

Anonymous poster hash: 85c00...241

[AnonymDiskusjon]

Det er bra så helsvart...

Det er meg alene mot verden.

Anonymous poster hash: 08c62...d77

[AnonymDiskusjon]

 

Har en episode nå. Føler jeg jeevlig trist og stakkarslig. Isolerer meg fra det meste igjen. Googler selvmord, igjen, bare nysgjerrig. "Ring nødtelefon" står det. Er ikke det latterlig? Den beskjeden får alle som googler sånt, uansett hvem de er. Hvem f*en kan si at alle som tenker på selvmord ikke bør gjøre det? fullstendig ulogisk å bekymre seg for mennesker man ikke kjenner. Befolkningstallet har godt av at noen flere går bort. Om du er en av de som "bryr seg", så slapp av, overlevelsesinstinktet mitt er der dessverre fortsatt. Har det bare jævlig, og er altfor sikker på at jeg kommer til å ha det slik i lang tid framover. En vakker dag får jeg kanskje nok. Vi får håpe det.

 

Anonymous poster hash: 85c00...241

 

 

I feel ya.

Hva er det som plager deg?

 

Føler selv at jeg kun eksisterer, men mesteparten av det jeg foretar meg er ting som samfunnet har bestemt jeg skal gjøre, ikke det jeg selv vil.

Klarer snart ikke mer press, mer helvette...

 

Anonymous poster hash: 8bf80...646

[Adrax]

Jeg har kjent på press siden ungdomsskolen. Ikke bare følte jeg at jeg måtte levere på skolen i form av karakterer for å blidgjøre mine foreldre og familie, men jeg følte meg ikke pen eller populær nok blant folk flest. Jeg slet på den tiden med overvekt og lav selvtillitt som var direkte destruktivt da jeg startet på VGS. Jeg var en sjenert gutt fra før av, og da jeg plutselig startet i klasse med mange andre fremmede klarte jeg aldri å bryte isen. Dette gjorde at jeg ble veldig stille og mye alene i friminuttene, noe jeg ikke var vandt til siden jeg hadde masse venner på ungdomsskolen. Jeg følte ikke at jeg passet inn med noen og presset for å få venner ble større jo lengre tid det gikk. Jeg grudde meg til hvert friminutt for da hadde jeg ingen å være sammen med og det var flaut å sitte alene i kantina. Det endte med at jeg gjemte meg på toalettet hvert friminutt hvor jeg satt og gråt for meg selv. Dette gikk etterhvert utover skolearbeidet og karakterene siden jeg konstant hadde et press fra familie som jeg ikke greide å takle samtidig. En kveld var jeg klar for å hoppe utenfor en bro og gjøre slutt på livet, så depressiv var jeg. De to årene var kanskje den tyngste perioden i livet mitt, men nå i en alder av 24 år føler jeg i ettertid at jeg kom styrket ut av det psykisk. Man lærer noe om seg selv både på godt og vondt. Til alle personer som sliter med depresjon så føler jeg med dere og dere er ikke alene! Men vit alltid at det finnes en fremtid og at du selv må være den som kjemper deg ut av en depresjon. Du må selv gjøre en forandring for å få det bedre med deg selv.

 

Nå til dags er det et stort kroppspress som blir videreført over til sosiale medier (Facebook, Instagram, Snapchat etc.) hvor det er om å ha den mest solbrune kroppen, mest muskler, finest bil, flest mulig bilder av seg selv på fjellturer. Alle skal fremstå perfekt og det skaper press spesielt blant de unge som vokser opp med dette. Her har jeg også følt et press blant min egen vennekrets, egentlig ganske ubevisst. Det gikk faktisk ikke opp for meg hvor påvirket jeg var før jeg innså at alle bildene jeg hadde lagt ut på facebook var bilder fra fest, fjellturer eller øyeblikk hvor jeg gjorde noe annet enn å sitte i sofaen. Jeg brukte facebook som et medie for å vise hvor sosial jeg var og hvor gøy jeg hadde det når jeg i realiteten var et ganske asosialt vesen som likte best å sitte foran PCen og TVen om dagene. Jeg strevde så mye etter å bli lagt merke til og få "likes" at det tok overhånd over alt annet.

 

I en årrekke trodde jeg at penger kom til å gjøre meg lykkelig og jeg gjorde det til min livs oppgave tidlig i livet å få best mulig betalt jobb slik at jeg kunne svømme i penger sånn at jeg endelig ble lykkelig.. Faktisk var jeg besatt av å skaffe meg den fineste bilen og huset i bygda for jeg trodde det var oppskriften på å bli lykkelig. Men det kommer et punkt i livet hvor du faktisk innser hvilke verdier som gjelder mest i livet, og der står ikke materalistiske verdier veldig høyt. For meg er venner og familie øverst på den listen!

 

Vil anbefale alle som sliter med press og depresjon til å tørre å gå sin egen vei og ikke være en sau i en saueflokk. Finn ut hva DU ønsker å gjøre med livet ditt og GJØR det. Utfordre deg selv! Vi har èn sjanse til å leve livet, gjør livet verdt å leve! Hva har du å tape? Om du vil dra på backpackertur til Asia og få erfaringer og opplevelser eller jobbe på et barnehjem i et U-land, så gjør det. Det gjelder forsåvidt hva som helst. Om du føler at familien og vennekretsen din presser deg til å utdanne deg som ditt og datt uten at du selv ønsker det, så tør å stå imot! Ikke vær redd for å skille deg ut eller stå imot presset som kommer fra alle kanter. Jeg lever i dag med en positiv innstilling til livet hvor jeg prøver å tilegne meg mest mulig erfaringer og opplevelser, for det beriker livet mitt på mange måter, men også andres. Jeg lever for å ha det gøy og gjøre andre mennesker glad. Det er det som gjør meg lykkelig!

 

 

Jeg sier ikke at folk skal slutte i skole og jobb for å bli en hippie som bor ute i skogen, men slipp deg mer løs og ikke ta alt så seriøst!

Avslutter med et enkelt, velkjent og godt sitat - "Enjoy life, live the adventure!"

[AnonymDiskusjon]

Jeg hadde aldri trodd det skulle skje meg, men nå gruer jeg meg faktisk til jul. Jeg bor alene, og vil ikke feire jul med familien fordi jeg har en personlighetsforstyrrelse som gjør sånne ting veldig vanskelig. Klarer ikke å holde et smil eller noe. Haha Gud, du har en jævla god fantasi, det skal du virkelig ha. Alle tenkelige personlighetsforstyrrelser, depresjoner og sjit har du funnet opp. Kudos!

Anonymous poster hash: 85c00...241

[AnonymDiskusjon]

 

 

Er det lov å spørre hvorfor du ikke kan ha sex?

 

Fordi det gjør vondt. Ekstremt vondt. Problemet er at mitt største ønske er å kunne få en kjæreste, men gutter vil ha sex i forhold. Så vet ikke hva jeg skal gjøre. Synes det er vanskelig å forsøke å flørte når jeg vet at det bare er vonde ting som kommer av det. Blir sjekket opp veldig ofte, men det er fordi de vil ha sex med meg. Synes det er vanskelig å finne noen på ordentlig. Hvordan skal jeg legge det frem, hvis jeg finner noen jeg liker. Når skal jeg si det? Med en gang en fyr spør meg på date? Da skremmer jeg vel vekk personen. Kan sikkert bare "gråte" meg gjennom samleie en gang i blant. Men tør liksom ikke å svare når noen flørter eller ber meg på date fordi jeg er redd for å bli avvist. Så jeg bare blokkerer alle ute, og unngår de som liker meg. Også er jeg redd for å sette meg i en posisjon der jeg får vondt. Tror jeg har mistet evnen til å stole på folk, og det setter meg tilbake veldig mye.

 

Tror jeg kunne ha overvunnet smerten etterhvert, med myye bedøvelse og tillit. Men skjønner ikke helt hvordan jeg skal komme meg dit nå.

 

Anonymous poster hash: eb903...bbe

 

Alder? Medisinsk forklaring bak det?

Høres ikke godt ut :/

 

Nå finnes det andre måter å kose seg på sexuelt uten penetrering. Noe som begge kan nyte. Men en skal være klar og tent for det og. Ikke noe en skal tvinge seg til.

Forspill, massasje, Bj, HJ, vibrator, orgasmekrem etc etc. Eksperimenter hva som funker, men hver klar på at det ikke kan bli penetrering pga smertene.

 

Men igjen, kan skjønne om en har komplekser for det og er mer keen på kun kos/armkrok. Og ikke tving seg selv til å gjøre noe en ikke vil selv. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 6a536...55c

[Fenrisúlfr]

Henvender meg her siden jeg takler psykolog dårlig, forklaring kommer.

 

Jeg har alltid hatt humørsvingninger. Noen ganger værre en andre. Noen ganger er alt helt fint, og noen ganger kommer livet over meg som et kaldt og tungt gufs, og jeg får lyst til å bare ligge hjemme under dyna. (noe jeg aldri gjør, for da kommer skyldfølelsen.) når det er som værst så har jeg hatt tanker om selvmord, og jeg kan da ha en lang tyngre periode. (det har vart så lenge som 3 måneder uten noen større former for positive

tanker en "den oppgaven jeg gjorde nå ble grei.) dette er utmattende, og da blir det som smør på flesk, for når jeg er sliten så blir alt værre igjen. Det hender at jeg plutselig blir sint, det skjer så brått at jeg skremmer meg selv. Det værste er at når jeg blir sint, så føles det på samme tid litt digg. Å bare slippe kontrollen og bare se hva som skjer. Jeg får ekstrem skyldfølelse etterpå. Og etter hvert som jeg er på vei nedover i dalen av mørke stenger jeg meg bare mer, og mer inn fra omverdenen.

 

Store folkemengder, og å ferdes på tungt befolkede områder som i Oslo er utrolig vanskelig. Jeg føler meg aldri trygg, og jeg kan spontant bare bli sint for en bagatell. Jeg takler nye mennesker (spesielt menn) dårlig også. Det er derfor å prøve og gå til psykolog er nesten helt utelukket. Det er mer jeg kunnet skrive om nå, men jeg bruker mobil. Jeg får ta det senere.

 

Noen som har noen tips for å takle følelsene mine bedre?

Sinne delen takler jeg 99% av tiden, jeg klarer å holde meg tilbake.

[AnonymDiskusjon]

Er suicidal uten å være deprimert. :S

Slet psykisk i mange år og ble utredet for manisk deprisiv men fullførte ikke utredningen. Etter så mange år som jeg har slitt så er jeg blitt god til å holde følelsene i sjakt/stenge de ute.

 

Problemet er nå at jeg har hatt så mye motgang de siste årene. Spesielt i forhold til jobb, økonomi og skolegang. Men også andre ting som har skjedd. Jeg får angst, smålig paranoid, for selvkritisk (ikke dårlig selvbilde men

Jeg er blitt god på å bite tenna sammen og presse meg enda lengre.

Men kreftene begynner å gå tom, problemene bare hoper seg opp og jeg ser ingen annen vei ut enn et luftig svev.

Hver gang jeg prøver å grabbe utav gropa så får jeg et spark i ansiktet og havner enda dypere. Er det virkelig mulig å være såpass uheldig?

 

Er i jobb, men kun vikar på kort oppdragskontrakt (får vite uke for uke om jeg fortsatt har jobb neste uke)

Henger langt etter økonomisk etter en lengre periode uten jobb eller i en jobb som jeg ikke tjente penger på (provisjonssalg hos en dårlig arbeidsgiver )

 

 

Anonymous poster hash: 6a536...55c

[AnonymDiskusjon]

 

Veldig first-world problem dette men. Føler meg så lite verdt og uviktig. For det første fordi jeg ikke kan ha sex. Bare på grunn av det er det ingen gutter som vil ha meg. Føler meg så utrolig verdiløs og ensom  Ønsker ikke å gå hele livet uten en kjæreste, men det betyr at jeg må enten leve med store smerter for å tilfredstille en gutt, eller leve alene. Og siden ingen menn vil ha meg er det heller ingen vits i å spise sunt eller trene. Er slank, men føler meg fortsatt drit stygg. Hva er vel vitsen med å sminke seg når det uansett ikke betyr noe. Har liksom mistet all motivasjon for alt i livet, skole, jobb, fritid. Sitter bare inne uten å gjøre noe, dag ut og dag inn. Blir kvalm når jeg tenker på menn og sex. Mye fordi jeg i en liten periode var så desperat på nærhet at jeg lot en mann ha sex med meg. Når jeg tenker tilbake på smertene blir jeg kvalm over meg selv. Blir også kvalm når menn puster tungt osv., men det er min egen feil. For hver dag som går føler jeg meg bare styggere, feitere, eklere og mer ensom. Er veldig misunnelig på de som kan nyte sex normalt. De har det så mye enklere og gutter vil faktisk ha de.

 

Skulle bare ønske at jeg kunne ha sex sånn at en mann kunne elske meg. Har så lyst til å få kjæreste en dag. Å holde hender, å skysse. Å ha en som sier at han elsker meg

 

Anonymous poster hash: eb903...bbe

 

Anonymous poster hash: eb903...bbe

 

 

Jeg ville hatt deg. Det hadde faktisk gjort en del ting så enklere og mye mindre komplisert. Verdiløs er du nå hvertfall ikke.

 

Og ja, jeg mener det helt seriøst.

 

Anonymous poster hash: c4322...b4e

[AnonymDiskusjon]

 

 

Jeg ville hatt deg. Det hadde faktisk gjort en del ting så enklere og mye mindre komplisert. Verdiløs er du nå hvertfall ikke.

 

Og ja, jeg mener det helt seriøst.

 

Anonymous poster hash: c4322...b4e

 

 

Hvordan hadde det gjort ting enklere og mindre komplisert? Er du ikke interessert i sex? Trenger ikke å svare hvis du ikke vil.

 

Anonymous poster hash: eb903...bbe

[AnonymDiskusjon]

 

Alder? Medisinsk forklaring bak det?

Høres ikke godt ut :/

 

Nå finnes det andre måter å kose seg på sexuelt uten penetrering. Noe som begge kan nyte. Men en skal være klar og tent for det og. Ikke noe en skal tvinge seg til.

Forspill, massasje, Bj, HJ, vibrator, orgasmekrem etc etc. Eksperimenter hva som funker, men hver klar på at det ikke kan bli penetrering pga smertene.

 

Men igjen, kan skjønne om en har komplekser for det og er mer keen på kun kos/armkrok. Og ikke tving seg selv til å gjøre noe en ikke vil selv. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 6a536...55c

 

 

22, ingen tilstand. Legen sier at det kan være psykisk pga. noe jeg har opplevd som har gjort at den fysisk smerten har dukket opp. Eller en medisinsk tilstand, men de fant ikke noe fysisk.

 

Ja, det er sant. Mye annet man kan gjøre sikkert. Men litt skummelt å gjøre seksuelle ting med en mann og nekte han penetrering. Tenk om han ikke tar nei for et nei uansett. Det er typisk uansett om han er snill, eller noe jeg dater. Noen blir bare litt for ivrig. Det er jeg mest redd for egentlig. Og at han bare blir lei etterhvert. Og hvis noe skjer da kan man bare takke seg selv som var så dum å sette seg i en slik situasjon.

 

Men skjønner jo at jeg bare må ha håpet oppe og tenke positivt. Vil så gjerne ha en kjæreste, så jeg må bare "hoppe i det". Kan jo hende jeg finner noen til slutt. Tror ikke tinder er et sted for meg uansett. Der er jo bare gutta ute etter èn ting.

 

Anonymous poster hash: eb903...bbe

[Bruker-369852]

Faen

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg ville hatt deg. Det hadde faktisk gjort en del ting så enklere og mye mindre komplisert. Verdiløs er du nå hvertfall ikke.

 

Og ja, jeg mener det helt seriøst.

 

Anonymous poster hash: c4322...b4e

 

Hvordan hadde det gjort ting enklere og mindre komplisert? Er du ikke interessert i sex? Trenger ikke å svare hvis du ikke vil.

Anonymous poster hash: eb903...bbe

 

Jeg er vel ikke akkurat ikke interessert i sex, det er flotte greier det, men absolutt alt skal liksom handle om det, og det virker som folk lar sexrelaterte elementer alene ødelegge forhold. Hvis jeg skulle være sammen med noen så er det personen jeg er sammen med. Å kunne fokusere på hverandre og andre ting hadde føltes mye enklere. Jeg skjønner meg ikke helt på folk som nærmest ikke klarer å leve uten sex.

 

Orgasmer og sånt kan man få til på andre måter, og når det gjelder den biologiske greia, med å få barn og videreføre gener; tja, jeg vet nå ikke helt om jeg hadde ønsket å få barn inn i denne verdenen sånn den er på vei uansett.

 

Anonymous poster hash: c4322...b4e

[Bruker-369852]

Merkelig hvor fovirret en kan bli av seg selv. Jeg har det jo egentlig helt fint.