Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[AnonymDiskusjon]

Har d en siste tiden fundert mye på om livet er verd å leve, er en kar uten livsgnist på 23 som sitter her å depper litt på kveldene. Dagene mine er strevsomme, kjedlige og fullt med press. Føler ett konstant press når det kommer til min jobb situasjon, mange som forventer mye.

 

Bor hjemme, har ingen intensjoner om å flytte ut, skaffe meg leilighet eller kjæreste. Alt er lixom det samme for meg.

Må inrømme at overgangen fra skole til jobb har vært tøff. Er som å gi vekk nesten all fritid du har, pleie hobbier er det ikke tid til, ta vare på venner og finne på ting er ikke proritert lengre, jobb er det viktigste for alle.

I ett døgn er det 24 timer, 10 timer av disse går vekk i Jobb, 8t går til søvn, 1-2tmiddag+ lufting av hund. 

Ellers må jeg vaske klær og ta oppvasken og støvsuge i blant.

Når du putter alt inn i enn ramme slik som det spørr jeg meg selv om livet er verd å leve. Har ikke ledige timer til å gjøre noe som er kjekkt lengre.

Har foreldre som bare vil at jeg skal ta på meg nye kurs og jævelskap som jeg ikke har noe lyst til selv, men det betyr vell ikke noe?

Alt som betyr noe er at du er en ressurs, at du er vellykket slik at mine foreldre kan snakke med andre om hvor vellykka og hvor mye jeg jobber. Må vell også jobbe mye om jeg noe eget engang.

 

Følte jeg levde før, nå bare eksiterer jeg og gjør det som er forventet. Men vet dere hva! Jeg hater vært sekund av mitt voksne liv fullt med plikter og gjøremål.

 

Akkurat nå lever jeg ikke, jeg bare er her fordi jeg må.

Noen andre som sliter så hardt med voksenlivet?

 

Beklager den rotete teksten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8bf80...646

[Sitronsaft]

Kjenner meg veldig igjen. Oppfordrer deg til å sende meg en melding. Skal ikke fortelle noen hvem du er

[AnonymDiskusjon]

Kjenner meg veldig igjen i det som blir skrevet. Nå har jeg tatt et oppgjør og sluttet da jeg ble behandlet som dritt der jeg jobbet.

Men jeg vet ikke hva jeg vil videre. Vil ikke skole, vil ikke jobbe ræva av meg for andre igjen og bli utbrent. Er kun 1 person som gjør at jeg ser mening i ting nå...

 

Anonymous poster hash: bc8f3...acf

[Sitronsaft]

Hvilken person er det? 

[AnonymDiskusjon]

En intressant artikkel på Forskning No, om behandling av depressjon uten medisiner. 3 døgn uten søvn 

Anonymous poster hash: 21812...550

[Bruker-369852]

Depressivt med mas døgnet rundt. Begynner å få ganske vondt i hode av det.

[dafuuq]

 

Har d en siste tiden fundert mye på om livet er verd å leve, er en kar uten livsgnist på 23 som sitter her å depper litt på kveldene. Dagene mine er strevsomme, kjedlige og fullt med press. Føler ett konstant press når det kommer til min jobb situasjon, mange som forventer mye.

 

Bor hjemme, har ingen intensjoner om å flytte ut, skaffe meg leilighet eller kjæreste. Alt er lixom det samme for meg.

Må inrømme at overgangen fra skole til jobb har vært tøff. Er som å gi vekk nesten all fritid du har, pleie hobbier er det ikke tid til, ta vare på venner og finne på ting er ikke proritert lengre, jobb er det viktigste for alle.

I ett døgn er det 24 timer, 10 timer av disse går vekk i Jobb, 8t går til søvn, 1-2tmiddag+ lufting av hund. 

Ellers må jeg vaske klær og ta oppvasken og støvsuge i blant.

Når du putter alt inn i enn ramme slik som det spørr jeg meg selv om livet er verd å leve. Har ikke ledige timer til å gjøre noe som er kjekkt lengre.

Har foreldre som bare vil at jeg skal ta på meg nye kurs og jævelskap som jeg ikke har noe lyst til selv, men det betyr vell ikke noe?

Alt som betyr noe er at du er en ressurs, at du er vellykket slik at mine foreldre kan snakke med andre om hvor vellykka og hvor mye jeg jobber. Må vell også jobbe mye om jeg noe eget engang.

 

Følte jeg levde før, nå bare eksiterer jeg og gjør det som er forventet. Men vet dere hva! Jeg hater vært sekund av mitt voksne liv fullt med plikter og gjøremål.

 

Akkurat nå lever jeg ikke, jeg bare er her fordi jeg må.

Noen andre som sliter så hardt med voksenlivet?

 

Beklager den rotete teksten.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8bf80...646

 

Hva er grunnen til at du ikke vil flytte for deg selv?

 

Jeg syntes det var en befrielse å flytte for meg selv. Du kan gjøre akkurat det du vil, når du vil, uten at foreldre og søsken legger seg oppi det. Det kan godt hende at, kanskje ikke grobunnen til din depresjon, men hvertfall en stor del av den skyldes at du fremdeles (pardon my french) henger i puppen til mamma.

 

De dagene jeg ikke er i form er jeg regelrett sjeleglad for at jeg bor i mitt eget hjem, kan disponere min egen tid helt selv uten mas fra andre. Ingen som tar meg i ørene selv om jeg lar oppvasken stå til dagen etterpå.

 

Kan i alle fall være verdt å prøve

Vet ikke hvor gammel du er, men tror ikke det er bra for noen å bo for lenge hjemme. Finnes jo selvfølgelig noen unntak her óg.

 

Edit: så nå at du er 23

Endret 27. september 2015 av dafuuq

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Jeg har mistet kontroll på absolutt alt

[Myst]

Hva mener du med "alt"? Er det ting som du har skapt selv eller skjer det ting i livet som du egentlig ikke har kontroll over? For sistnevte skjer ofte, særlig når det passer dårligst, og det skaper stor misnøye. Du kan ikke påvirke noe av det?

 

Skjer også mye dritt her som jeg ikke har kontroll over, men det får jeg ikke gjort noe med og prøver å fokusere på den delen jeg kan gjøre noe med. Gruer meg veldig til januar/februar, men om jeg klarer å ta mine forholdsregler nå snarest, blir det kanskje ikke så ille likevel.

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Vet ikke, men for det første har jeg blitt feit, fattig, stygg, ensom og alt er uoversiktelig

[IcedInsanity]

Vet ikke, men for det første har jeg blitt feit, fattig, stygg, ensom og alt er uoversiktelig

 

 

Feit og stygg synes eg ikke du er Det andre vet eg ikke, men håper ikke det er så ille uansett

[Gjest Slettet+6132]

....

Endret 2. oktober 2015 av Slettet+6132

[Myst]

Ja, det er mulig å ha maks uflaks i livet, og du er slett ikke alene om det. Livet og universet har en tendens til å grave en dyp grop og lede deg dit, om du vil eller ikke.

 

Det skjer ting vi ikke har kontroll over, hele tiden. Vi blir møtt med vanskelige situasjoner og binder oss i følelser av håpløshet og bundne hender. Som oftest er det ikke helt håpløst, om vi løfter opp hodet og ser oss litt rundt, vil vi se at ting kan påvirkes til en viss grad og med innsats gjøre situasjonen levbar.

 

Tenker de aller fleste drømmer om å vinne i Lotto og skape økonomisk trygghet. Tror du forvekslet bruken av "både og" og "enten eller", for det ga lite mening å både vinne i lotto og sikre seg godt betalt jobb. /uskyldig erting

 

Jeg prøver heller å fokusere på det jeg har nå og hvordan bruke det til min fordel. Mest sannsynlig starter jeg et nytt kapittel f.o.m. neste sommer og inntil da er det mitt ansvar å skape et økonomisk grunnlag så jeg ikke angrer på den store forandringen jeg valgte å satse på.

[Cutthroat Bill]

Har det så jævlig for tiden. Er deprimert og ensom, og nå fant jeg nettopp ut at kontoen er tom. Får faen ikke lov til å spise frossenpizza alene en gang.

[aklla]

Hadde vært fint å bli trøtt en gang i blandt uten å måtte stappe i meg en liten hvit pille...

[Chrstan]

Dritt over lang tid. Tyngre depresjon med årene. Noen ganger er det helt fint, før det raser sammen igjen.

 

Har hatt det fint nå i en stund. Har blitt forelsket. Rimelig absurd. Flott jente,tror hun kan være veldig bra for meg.

Men jeg tror jeg vil være veldig,veldig,veldig dårlig for henne.

Kjenner at all dritten kommer tilbake.

Vil ikke utsette henne for.. Meg.

 

Blir litt rambling. Drikker igjen.

 

Hva gjør man i en sånn situasjon? Hun vet neppe at jeg er som jeg er. Er flink,tror jeg, å holde fasaden om at alt går bra når jeg er rundt folk. Redd for å bli avvist. Men kanskje det er best.

 

Djiz. Godt å i hvertfall ha ett sted å skrive

[Laserbeam]

Helvetes angst. Begynner å bli temmelig lei nå. Har vært utslitt siden Mandag. Utslittheten pleier bare å vare litt under én dag. La meg rundt 10 i går kveld våkna ca 5 på 12 midt på dagen i dag. Sov faen meg i 14 timer. La meg tidlig for å stå opp tidligere enn jeg pleier, og fordi jeg var utslitt.

La meg litt nedpå i går kveld rundt 5, for å prøve å kvitte meg med angsten, våkna rundt 7 på kvelden. Sov også ca 12 timer natt til å går.

Ca 28 timer søvn på 2 dager. Er greit å få sove for en gangs skyld, men å sove 12-14 timer og våkna med skyhøy angst som varer resten av dagen til jeg sovner på kvelden er ikke noe morro.

Jeg hater å ta ekstra medisiner hvis jeg skulle ha behov for det, pga angst eller uro. Jeg venter så lenge som mulig, og velger ofte heller å få en aspergers meltdown istedenfor.

 

 

A meltdown is where a person with autism or Asperger's temporarily loses control because of emotional responses to environmental factors. They aren't usually caused by one specific thing.

Triggers build up until the person becomes so overwhelmed that they can't take in any more information. It has been described as feeling like a can of cola that has been shaken up, opened and poured out, emotions flowing everywhere.

[Myst]

Hva menes med å miste kontroll? Får man: sinneutbrudd? anfall? følelse av å miste grep om virkeligheten? eller annet?

 

Jeg personlig takler ikke sosial press og presses jeg for mye, kan jeg raseriutbrudd og regelrett kjefte eller skrike til personen. Vet det høres veldig barnslig og umoden ut, men sånn er nå hjernen min.

[AnonymDiskusjon]

Depresjonen gjør det ikke lett å studere. Øvingsoppgave i exphil skal leveres på torsdag, og jeg har skrevet nada. Har heller ikke særlig styring i det som skal drøftes, og sitter egentlig bare å erger meg for at jeg alltid skal utsette ting, og aldri kommer videre i livet..

Anonymous poster hash: c2cfc...678

[AnonymDiskusjon]

Etter 15 år med opp og nedturer, suicidalitet, er det fortsatt ikke bedre.

Økonomien er på bristepunktet og har vært der lenge, samtidig må jeg vitne i en rettsak mot en person som jeg nesten tok selvmord pga.

En blir god til å bite tenna sammen opp gjennom årene, ri over suicidalitetsbølgen , mani og depresjon som gir en paranoide tendenser. Redd for å tråkke over andres grenser, redd for å bli misforstått redd for å misforstå.

Biter tenna i tro om at det en dag blir bedre, bare for p finne seg selv i en 10 ganger verre situasjon. Økonomisk, arbeidsmessig og personlig liv.

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 6a536...55c