Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[AnonymDiskusjon]

 

Er det andre enn meg som, ikke nødvendigvis er deprimert, men bare rett og slett bare føler at livet ikke er så mye verdt lenger?

 

*snip*

 

Anonymous poster hash: 34fb8...8bf

Om du ikke har noe å fylle dagene med er det ikke så rart at du er litt nedfor.

 

Skaff deg jobb (er vel enklere sagt enn gjort), og flytt vekk fra foreldrene dine.

 

Angående anti-depressiva (SSRI), hold deg langt unna. De ødelegger etterhvert hjernens produksjon av serotonin.

 

Takk for svar. Problemet er jo som jeg skriver at jeg ikke får meg jobb, noe sted. Fått meg bartenderjobb som jeg begynner i om noen uker, men det er bare to vakter i måneden. Og så lenge jeg ikke har jobb eller studielån har jeg ikke penger til å bo for meg selv. SSRI synes jeg er skumle greier selv, men grunnet farene for seksuell dysfunksjon (er flere tråder på forumet om det). Den jeg tar er en RIMA, denne påvirker riktignok også serotonin men mer indirekte og den er relativt svak samt reversibel. Psykologen har faktisk foreslått at jeg slutter med antidepressiva for å kanskje ta vekk noe av nummenheten og komme mer i kontakt med følelsene mine, for å bedre utbyttet av samtaleterapien. Noe jeg kanskje gjør. 

 

Anonymous poster hash: 34fb8...8bf

[AnonymDiskusjon]

Klarer ikkje ta kontroll over meg sjølv og presse meg sjølv mot dei måla eg setter meg. Det er utrulig frustrerande og går så til de grader laus på sjølvfølelsen min. Går i gruppeterapi ein gang i veka med personar som har samme type problemar som det eg har, men heller ikkje der klarar eg å presse meg mot å få mest mulig ut av det.

 

Tenker ofte på at å avslutte denne lidelsen hadde vært det beste, sjølv om eg aldri hadde gjort noko slikt så er det at disse type tankar meldar seg sjeldan eit godt teikn. Eg er lei, oppgitt og frustrert. Det virker som om det aldri blir bedre.

Anonymous poster hash: aa3db...a1f

[Shi]

 

 

 

Er det andre enn meg som, ikke nødvendigvis er deprimert, men bare rett og slett bare føler at livet ikke er så mye verdt lenger?

 

*snip*

 

Anonymous poster hash: 34fb8...8bf

Om du ikke har noe å fylle dagene med er det ikke så rart at du er litt nedfor.

 

Skaff deg jobb (er vel enklere sagt enn gjort), og flytt vekk fra foreldrene dine.

 

Angående anti-depressiva (SSRI), hold deg langt unna. De ødelegger etterhvert hjernens produksjon av serotonin.

Takk for svar. Problemet er jo som jeg skriver at jeg ikke får meg jobb, noe sted. Fått meg bartenderjobb som jeg begynner i om noen uker, men det er bare to vakter i måneden. Og så lenge jeg ikke har jobb eller studielån har jeg ikke penger til å bo for meg selv. SSRI synes jeg er skumle greier selv, men grunnet farene for seksuell dysfunksjon (er flere tråder på forumet om det). Den jeg tar er en RIMA, denne påvirker riktignok også serotonin men mer indirekte og den er relativt svak samt reversibel. Psykologen har faktisk foreslått at jeg slutter med antidepressiva for å kanskje ta vekk noe av nummenheten og komme mer i kontakt med følelsene mine, for å bedre utbyttet av samtaleterapien. Noe jeg kanskje gjør.

 

Anonymous poster hash: 34fb8...8bf

Jobb kan være vanskelig å få. Har selv drevet og søkt en del i det siste, uten så gode resultater (har kun vikarjobb for øyeblikket).

 

SSRI fungerer så vidt jeg vet, ved at hjernen ikke bryter ned serotoninet igjen, noe som fungerer fint for å få opp nivåene, men etterhvert så svarer hjernen med å produsere mindre av dette stoffet

stoffet. Så når man slutter på medisinen har man en hjerne som produserer for lite til å kunne ha normale verdier.

 

Et tilskudd man visstnok skal kunne ta for å øke serotonin verdiene er 5-HTP, dette gir da kroppen flere byggestener for produksjon av serotonin, og ikke noe som endrer på kroppens funksjoner. Uten at jeg helt vet hvor effektivt det er (har kun prøvd på lave doser over kort periode). Kjøp det på www.ebay.co.uk, pga EU/EØS regler gjør at man fritt kan importere det, selv om det regnes som legemiddel i Norge.

 

Men noe du burde gjøre er å spørre legen om du kan ta diverse blodprøver for å sjekke verdiene dine av diverse vitaminer, mineraler mm. Kan jo være du er så heldig å bare lide av ekstrem D-vitamin mangel eller lignende.

 

Ellers så er det vel ikke dumt å lage en liten utfordring, trenger ikke å være noe stort, men for eksempel å gå en halvtimes tur hver dag i 14 dager. Eller lese en bok om noe du interesserer deg for. Eller prate til en fremmed hver dag i to uker.

[AnonymDiskusjon]

SSRI er det som er forsket mest på, og man vet at det har gunstig effekt i mange tilfeller. Også de gamle MAOI-stoffene (1. gen antidepressiva) har veldig god effekt. Det som er skummelt er potensielle bivirkninger, som de har forbedret litt med SSRI. Den jeg går på nå har faktisk ingen bivirkninger, men det spekuleres også blant legene om den egentlig gjør jobben godt nok med å motvirke depresjon, da den er såpass mild. Uansett. 

Mitt første møte med helsevesenet i forbindelse med min depresjon var nettopp at jeg ba fastlegen om å sjekke meg for mangelsykdom via blodprøve. Den viste at alt var tipp topp, noe som ikke overrasket meg. Kunne ikke skade. Han spurte hvorfor jeg ville ha den, og det var denne samtalen som fikk meg inn i DPS-systemet hvor jeg nå har fast psykolog.

Jeg begynner å føle noe jeg egentlig aldri har følt før, et sinne over at situasjonen min fortsatt er så ille som den er. Sint for at depresjonen og selvmordstankene fortsatt vedvarer, og at de vender tilbake etter en stund om de gir meg en pause. Sint for at det i grunn føles som at psykologbesøkene ikke hjelper. Og nå har jeg til og med funnet en smertefri, effektiv og clean metode å evt avslutte det hele på. Lenge har jeg avvist tanken fordi alle metodene virket enten for grisete ift dem som måtte finne meg, eller ikke effektive nok. Lærte i dag at for hvert selvmord (på verdensbasis) er det 20+ mislykkede forsøk. Min mor hadde nok et nervesammenbrudd/raserianfall i dag, sint på meg fordi jeg er deprimert og tilbringer mesteparten av tiden under dynen. Det verste er at jeg vet hun egentlig vil meg vel, men hun jobber mot meg i sin oppførsel og mangel på forståelse. Er et evig slit. 

Anonymous poster hash: 34fb8...8bf

[heblilla]

 

SSRI er det som er forsket mest på, og man vet at det har gunstig effekt i mange tilfeller. Også de gamle MAOI-stoffene (1. gen antidepressiva) har veldig god effekt. Det som er skummelt er potensielle bivirkninger, som de har forbedret litt med SSRI. Den jeg går på nå har faktisk ingen bivirkninger, men det spekuleres også blant legene om den egentlig gjør jobben godt nok med å motvirke depresjon, da den er såpass mild. Uansett. 

 

Mitt første møte med helsevesenet i forbindelse med min depresjon var nettopp at jeg ba fastlegen om å sjekke meg for mangelsykdom via blodprøve. Den viste at alt var tipp topp, noe som ikke overrasket meg. Kunne ikke skade. Han spurte hvorfor jeg ville ha den, og det var denne samtalen som fikk meg inn i DPS-systemet hvor jeg nå har fast psykolog.

 

Jeg begynner å føle noe jeg egentlig aldri har følt før, et sinne over at situasjonen min fortsatt er så ille som den er. Sint for at depresjonen og selvmordstankene fortsatt vedvarer, og at de vender tilbake etter en stund om de gir meg en pause. Sint for at det i grunn føles som at psykologbesøkene ikke hjelper. Og nå har jeg til og med funnet en smertefri, effektiv og clean metode å evt avslutte det hele på. Lenge har jeg avvist tanken fordi alle metodene virket enten for grisete ift dem som måtte finne meg, eller ikke effektive nok. Lærte i dag at for hvert selvmord (på verdensbasis) er det 20+ mislykkede forsøk. Min mor hadde nok et nervesammenbrudd/raserianfall i dag, sint på meg fordi jeg er deprimert og tilbringer mesteparten av tiden under dynen. Det verste er at jeg vet hun egentlig vil meg vel, men hun jobber mot meg i sin oppførsel og mangel på forståelse. Er et evig slit. 

 

Anonymous poster hash: 34fb8...8bf

 

Grusomt for deg at moren din er sint på deg pga at du er deprimert. Dette kommer av uvitenhet. Folk flest har ikke peiling på hva det vil si å være deprimert. Jeg har opplevd noe av det samme fra egen mor. (og ad notam, hun var sykepleier)  Ser i dag at det var uvitenhet, og intet annet. Det er lettere å forsone seg med det da...

[Myst]

Er like før jeg stikker herfra.. Klarer ikke mer. Mye å gjøre på lite tid, ting må ut i morgen. Har ikke nok kapasitet. Typisk at brannøvelser o.l skjer på dager man har minst å gjøre, mens på slike dager er man bundet til stolen.

[Bruker-343442]

Havnet i en kjip diskusjon i dag som satte kjipe tanker i hode. Nå er hele helga ødelagt

[Kea]

Føler med deg, Overmoden. Det er kjedelig når sånt skjer. Håper du kommer i bedre humør etterhvert.

[SpongeFrog]

Havnet i en kjip diskusjon i dag som satte kjipe tanker i hode. Nå er hele helga ødelagt

Huffda, tenk heller på hvor deilig d er med helg

[coffeee]

Havnet i en kjip diskusjon i dag som satte kjipe tanker i hode. Nå er hele helga ødelagt

Begyn med kampsport. Å slå en boksesekk til du omtrent kaster opp hjelper mot overraskende mye.

[Lampa]

Avlive katt VS takle at kjæresten ikke liker katten.

Ikke lett nei...

Katten er mer trofast i det lange løp.

[Lampa]

Skremt over hvor lett enkelte tar på det å leke med andre folks følelser.

 

Så nå gir jeg opp min søken etter ei å kunne slå seg til ro med og anskaffer en hund i stedefor

[AnonymDiskusjon]

Da var det søndags kveld igjen 

Sitter egentlig bare her å venter på en ny drittuke med mye jobbing.

 

Møkkalei av alt

Anonymous poster hash: 8bf80...646

[IcedInsanity]

Den store kjærligheten.. for 2mnd siden kunne vi ikke være sammen, bare ligge sammen og besøke hverandre sålenge ingen så oss..fikk beskjed om at hun fikk helt noia av tanken på å være i ett forhold akuratt nå (da), idag ser eg på fb at hun er i ett forhold. Lyst å fyre av en mld å minne henne på hva hun sa til meg om at hun ikke var klar osv, men eg lar det bare ligge. Eg er ferdig med henne, orker ikke bry meg mer...

[IcedInsanity]

Skremt over hvor lett enkelte tar på det å leke med andre folks følelser.

 

Så nå gir jeg opp min søken etter ei å kunne slå seg til ro med og anskaffer en hund i stedefor

 Tror faktisk eg gjør det samme. #Brofist! 

[AnonymDiskusjon]

Er en sånn dag for meg i dag. Tok ikke være i forhold lenger, vil ikke jobbe lenger, vil ikke spise lenger, vil ikke dusje lenger, eller gå ut, snakke med folk eller noe som helst. Alt jeg vil er å ligge her og dø. Jeg vil ikke ta selvmord, selv om en del av meg ønsker det, men skulle ønske det skjedde meg noe uforutsett. Av og til sykler jeg ned bratte bakker som ender i et veikryss, uten å bremse, fordi jeg håper at en bil kommer og gjør slutt på meg. Jeg skulle ønske jeg aldri var født. Hvorfor er ikke aktiv dødshjelp lovlig i Norge? Det er tusenvis av mennesker i dette landet som har det akkurat på samme måte. Mennesker som ikke har noe å bidra med til samfunnet. Mennesker som går og går uten mål og mening, eller midler til å nå sine mål, og uten mulighet til å skaffe det. Mennesker som sitter fast, som aldri kommer noen vei uansett hvor hardt de prøver. Mennesker som har falt ned i mellom samfunnets sprekker og som aldri kommer opp igjen.

 

Jeg er en av dem, og jeg vil ikke mer.

 

Anonymous poster hash: d5de4...ec1

[Sitronsaft]

Det var kanskje et retorisk spørsmål, men i de landene aktiv dødshjelp er lovlig er dette ment for dødssyke pasienter som ikke har så mye mer å se frem til enn et resterende kort liv i stadig økende smerte. Noen ganger vil alvorlig depresjon få en til å tro at dette er nettopp det man har i sikte, men det er for det meste usant. Derfor ville du ikke fått aktiv dødshjelp noe sted. Du sier en del av deg ønsker å ta ditt eget liv, men du gjør det ikke. Drap er den mest voldelige handlingen av alle, og du gjør rett i å ikke ta lett på en slik beslutning. Det burde også si noe om hvor vanskelig hele konseptet aktiv dødshjelp faktisk er.

 

Det virker som du ikke har det så bra for tiden. Det er leit å høre. Spesielt fordi jeg vet hvordan du har det. Send en melding om du vil prate. Det er viktig å ikke sitte alene med følelsene sine, selv om man innerst inne gjerne føler seg fullstendig alene.

[€uropa]

Avlive katt VS takle at kjæresten ikke liker katten.

Ikke lett nei...

 

Her får du en løsning.

 

http://www.tv2.no/a/7086111

[Lampa]

Skremt over hvor lett enkelte tar på det å leke med andre folks følelser.

 

Så nå gir jeg opp min søken etter ei å kunne slå seg til ro med og anskaffer en hund i stedefor

Fikk denne ifra X'n hennes idag, blir å dra på lensmannskontoret en tur i morgen.

Kom trusler om drap og div tortur senere på dag i tillegg

Endret 24. september 2015 av Lampa

[Kahrs]

Diabetes Type 1.. FML

Er så mye å sette seg inn i. For resten av livet skal eg leve med det.
Innlagt fredag og lite med folk. Ble skrevet ut på mandag med alt tilbehør og opplæring..
Føler at alt er svart og grått nå.. Time will tell!!