Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[limitator_X]

 

- Sover lite eller alt for mye (pga lat)

varierer,m oen ganger for lite, andre ganger for mye

 

- Bare sitter inne, er lat, legger på seg, spiser usunt osv, feks bare data er ikke bra:P

legger ikke på meg, spiser ok mat, men blir en del data og tv. har faktisk gått ned en del de siste månedene, drikker aldri brus.

 

- Hvis man røyker og drikker mye

røyker ikke, drikker lite

 

- Hvis man har blitt mobbet osv, andre hendelser i familie osv

ikke siden jeg gikk på grunnskolen

 

- Mistet en man elsket/var glad i

nei

 

- Og mange flere faktorer..

aner ikke, har ikke skjedd noe spesiellt, rett og slett bare mistet lysten til alt.

 

formen er forresten ok, ikke bra men ikke dårlig, trente en god del for en stund siden, men igjen, hva er poenget er begrenset hvor mange måneder jeg gidder å tvinge meg selv til å trene. å gjøre som jeg vil, joda, er vel det som er problemet, jeg vil ikke noe.

 

men er lat ja, uten tvil

 

Anonymous poster hash: c76dd...1d7

 

 

Det skal være lov å være lat da, det er det ikke noe gale med:)

 

Men, du må vell ha hatt noe du syns er gøy fra fortiden? F.eks hva elsket du å bruke tiden på da du var ung? 

Ser du skriver at du sitter en del på data og TV, samme gjør jeg, kanskje det er der du liker deg best? Eneste man trenger utenom data og tv (for å ikke bli syk og vond i kroppen) er noe mosjon/trening og et ok kosthold, sliter selv med stiv kropp til tider:P Og i noen tilfeller vil ei jente være godt å ha, evt sexleketøy xD 

 

Men visst du rett og slett bare har mistet lysten til alt uten videre, så er det egentlig vanskelig å si hva det er:S Men kanskje du skal prøve noe nytt? Nye venner? Ny type mind music? Om du absolutt vil, prøv en joint! Sier bare at verden kan by på mye kule ting, og rare for å si det sånn:P Liker du musikk? Prøvd å lage noe feks? Osv.. håper det hjelper;) (jeg sitter btw i fl studio og leker meg med lyder der)

Endret 16. august 2015 av limitator_X

[AnonymDiskusjon]

hadde en del hobbyer når jeg var ung, men holdt bare noen år før det ble kjedelig, maks.

Har drevet med ganske mye, men ingenting holder meg interessert i lengden. er ikke veldig interessert i musikk heller. føler jeg er lei det meste.

TV og data er mest for å få tiden til å gå, gidder ikke fikle og styre med dataen heller, går mest med til underholdning. en joint, tja, men ser ikke hvordan det skal løse noe ut over de timene med join.

 

skal prøve å komme meg på trening igjen i morgen, men vet det ikke hjelper men er en stund siden sist nå.

har vært sånn lenge, er ikke noe som plutselig har skjedd men gått gradvis. verden har sikkert mye kult for noen, men ikke for alle...

Anonymous poster hash: c76dd...1d7

[IcedInsanity]

Hadde eg hatt penger nok hadde eg flyttet til ett annet land og startet et helt nytt liv. Har så masse eg vil gjøre, utforske, se.. bah....

[AnonymDiskusjon]

Hadde eg hatt penger nok hadde eg flyttet til ett annet land og startet et helt nytt liv. Har så masse eg vil gjøre, utforske, se.. bah....

Hvorfor trenger du å ha så mye penger for å klare det?

Får deg sikkert jobb i ett annet land også om du har utdannelse her.

 

Anonymous poster hash: c76dd...1d7

[limitator_X]

 

hadde en del hobbyer når jeg var ung, men holdt bare noen år før det ble kjedelig, maks.

Har drevet med ganske mye, men ingenting holder meg interessert i lengden. er ikke veldig interessert i musikk heller. føler jeg er lei det meste.

TV og data er mest for å få tiden til å gå, gidder ikke fikle og styre med dataen heller, går mest med til underholdning. en joint, tja, men ser ikke hvordan det skal løse noe ut over de timene med join.

 

skal prøve å komme meg på trening igjen i morgen, men vet det ikke hjelper men er en stund siden sist nå.

har vært sånn lenge, er ikke noe som plutselig har skjedd men gått gradvis. verden har sikkert mye kult for noen, men ikke for alle...

 

Anonymous poster hash: c76dd...1d7

 

 

Verden er vertfall en underlig plass, med mye positivt og negativt, og mye vi en gang ikke vet. Jeg liker verdensrommet og tenker ofte på det, det er så tomt der oppe, men også så uendelig stort :O Uansett, håper du finner ut av noe etter trening, så wish u good luck;)

[AnonymDiskusjon]

Ting er blitt så ille at jeg skrur av mobilen så folk ikke kan få tak i meg, for å prate med meg og for å dra meg med ut. De skjønner ikke at jeg ikke orker. Sier jeg at jeg er sliten eller ombestemmer meg så blir jeg verbalt angrepet. Jeg kan ikke gjøre noe riktig. Jeg gir snart opp. Jeg er så sliten..

Anonymous poster hash: f3562...6cb

[AnonymDiskusjon]

Verden er vertfall en underlig plass, med mye positivt og negativt, og mye vi en gang ikke vet. Jeg liker verdensrommet og tenker ofte på det, det er så tomt der oppe, men også så uendelig stort :O Uansett, håper du finner ut av noe etter trening, så wish u good luck;)

 

Er ikke så mye å finne ut av tror jeg, enten leve med det eller, vel, ikke

 

Anonymous poster hash: c76dd...1d7

[Bruker-369852]

Ikke lett med sosial angst, blir litt sliten av alt tankekjøret

[limitator_X]

 

Verden er vertfall en underlig plass, med mye positivt og negativt, og mye vi en gang ikke vet. Jeg liker verdensrommet og tenker ofte på det, det er så tomt der oppe, men også så uendelig stort :O Uansett, håper du finner ut av noe etter trening, så wish u good luck;)

 

Er ikke så mye å finne ut av tror jeg, enten leve med det eller, vel, ikke

 

Anonymous poster hash: c76dd...1d7

 

Er ikke noe å finne ut av nei, jeg liker livet slik det er, men jeg liker også å fundere på alt vi ikke vet og alt som er interessant, som naturen, solsystemet og universet, osv..

[Gaardon]

Skal til min første psykriater time på onsdag. skal bli utredet for angst. det er ganske tydelig at det er noe som påvirker meg i arbeidsituasjoner. jeg greier ikke skjønne hva som egentli skjer men det ender iallefall opp med at noe gjøres feil og jeg føler meg helt jævlig. er vil tro det også er noen former for sosial angst siden jeg kjenner jeg blir rimelig uvel hvis telefonen ringer. og hvis jeg skal spørre venner om å finne på ting eller spørre om en tjeneste er det sikkelig ubehagelig.

Spørsmålet til dere som har vært hos psykolog/psykriater hvordan var deres første time? var det ubehagelig?

Endret 21. august 2015 av Cs freak

[heblilla]

Skal til min første psykriater time på onsdag. skal bli utredet for angst. det er ganske tydelig at det er noe som påvirker meg i arbeidsituasjoner. jeg greier ikke skjønne hva som egentli skjer men det ender iallefall opp med at noe gjøres feil og jeg føler meg helt jævlig. er vil tro det også er noen former for sosial angst siden jeg kjenner jeg blir rimelig uvel hvis telefonen ringer. og hvis jeg skal spørre venner om å finner på ting eller spørre om en tjeneste det er sikkelig ubehagelig.

 

Spørsmålet til dere som har vært hos psykolog/psykriater hvordan var deres første time? var det ubehagelig?

Det er alltid mer eller mindre ubehagelig å gå i terapi. Første gangen er nok den verste, men det blir for min del aldri en ting jeg gjør med glede. Men jeg føler meg alltid bedre etterpå.

Jeg liker ikke å gå til legen heller forresten. Sikkert mange som er enig i det.

Ikke la ubehaget forhindre deg på noen som helst måte. Aksepter ubehaget. Det er en del av helingsprosessen å klare å stå i det. Man vokser på sånt. Lykke til!!!

[IcedInsanity]

Skal til min første psykriater time på onsdag. skal bli utredet for angst. det er ganske tydelig at det er noe som påvirker meg i arbeidsituasjoner. jeg greier ikke skjønne hva som egentli skjer men det ender iallefall opp med at noe gjøres feil og jeg føler meg helt jævlig. er vil tro det også er noen former for sosial angst siden jeg kjenner jeg blir rimelig uvel hvis telefonen ringer. og hvis jeg skal spørre venner om å finner på ting eller spørre om en tjeneste det er sikkelig ubehagelig.

 

Spørsmålet til dere som har vært hos psykolog/psykriater hvordan var deres første time? var det ubehagelig?

 

 

Ikke ubehagelig i det heletatt. Litt nervøs før eg skulle inn, men så fort eg var satt meg ned så gikk alt helt greit.

[Sitronsaft]

Gikk fint for meg. Men jeg er riktignok ekstrovert med null sosial angst. Folk er forskjellige. Viktigste er at det er hjelp å få, og det å snakke med noen er ett steg i riktig retning.

[Forbannet forbruker]

*slettet*

Endret 22. august 2015 av Forbannet forbruker

[AnonymDiskusjon]

Skal til min første psykriater time på onsdag. skal bli utredet for angst. det er ganske tydelig at det er noe som påvirker meg i arbeidsituasjoner. jeg greier ikke skjønne hva som egentli skjer men det ender iallefall opp med at noe gjøres feil og jeg føler meg helt jævlig. er vil tro det også er noen former for sosial angst siden jeg kjenner jeg blir rimelig uvel hvis telefonen ringer. og hvis jeg skal spørre venner om å finne på ting eller spørre om en tjeneste er det sikkelig ubehagelig.

 

Spørsmålet til dere som har vært hos psykolog/psykriater hvordan var deres første time? var det ubehagelig?

 

Det er ganske stor forskjell på å møte hos psykolog og hos psykiater, jeg har vært hos begge deler.

 

Psykologen har en mer menneskelig tilnærming og går ganske varsomt fram. Psykiateren har en mer medisinsk analytisk tilnærming, og har en standardliste av spørsmål han ramser gjennom med deg. Han vil helst prøve å resonnere seg fram til et eller flere medikamenter han mener vil ha effekt for deg, og er lang mindre opptatt av ulike personligeter og individuelle særpreg. 

 

Bare sånn at du er forberedt mener jeg, i tilfelle du ikke er innstilt på å gå på medisiner.

Har en del erfaring med dette, og mitt råd er å gå til psykolog først. Med psykologen, kan du snakke om også dette med psykiater og medisiner. Det kan være nyttig med feedback og synspunkter fra en psykolog om det, det syntes hvertfall jeg.

 

 

Anonymous poster hash: 21812...550

[Kea]

Hm. Den psykologen jeg hadde var sånn som du beskriver psykiatere. Og ja, det var en psykolog. Mislikte metodene hans egentlig, og det var mitt første møte med en psykolog. Så mistet troen på at det hjelper å gå til noen.

[heblilla]

Jeg prøvde også en psykolog som oppførte seg som en psykiater en gang. Upersonlig tilnærming liksom. Vel, jeg lot meg skremme fra å begynne hos ham. (var i en sårbar situasjon)

 

Så det skjer at en psykolog møter deg med spørreskjemaer, og hvem vet, at en psykiater møter deg på et mere personlig plan. Kommer sikkert an på personen bak tittelen, og hva de selv foretrekker/deres personlighet.

 

Så man skal aldri si aldri.

 

Jeg går nå i privat gestalt-terapi. 600,- pr hele time. Veldig fornøyd med terapeutens arbeids-metode og vesen. Så lenge jeg får stå i sentrum er jeg fornøyd...(det er jo det jeg betaler for da)

Endret 24. august 2015 av dis

[AnonymDiskusjon]

Jeg er så lei av meg selv. Av hvordan jeg ser ut, hvordan jeg lever, hvordan jeg går kledd, hva jeg spiser... jeg hater kroppen min. Jeg hater personligheten min. Jeg hater håret mitt. Jeg hater alt ved meg selv, og jeg hater å se det stygge fjeset mitt i speilet hver dag. Jeg hater å kjenne hvordan mageflesket berører lårene mine når jeg bøyer meg. Jeg hater de hårete armene mine, som får meg til å se ut som en gorilla.

 

Dette er alle ting jeg har prøvd å endre på i så lang tid uten ønsket resultat at jeg har gitt opp. Jeg ser mennesker rundt meg hver dag som er penere enn meg, tynnere enn meg, bedre kledd enn meg, med glattere hår enn mitt. Åh, hva jeg skulle gitt for å kunne bytte liv med en av dem. Alt ved meg er en fiasko. Jeg ønsker ikke å leve mer.

 

Anonymous poster hash: d5de4...ec1

[heblilla]

Jeg er så lei av meg selv. Av hvordan jeg ser ut, hvordan jeg lever, hvordan jeg går kledd, hva jeg spiser... jeg hater kroppen min. Jeg hater personligheten min. Jeg hater håret mitt. Jeg hater alt ved meg selv, og jeg hater å se det stygge fjeset mitt i speilet hver dag. Jeg hater å kjenne hvordan mageflesket berører lårene mine når jeg bøyer meg. Jeg hater de hårete armene mine, som får meg til å se ut som en gorilla.

 

Dette er alle ting jeg har prøvd å endre på i så lang tid uten ønsket resultat at jeg har gitt opp. Jeg ser mennesker rundt meg hver dag som er penere enn meg, tynnere enn meg, bedre kledd enn meg, med glattere hår enn mitt. Åh, hva jeg skulle gitt for å kunne bytte liv med en av dem. Alt ved meg er en fiasko. Jeg ønsker ikke å leve mer.

 

Anonymous poster hash: d5de4...ec1

Får du noe hjelp?

 

Høres ut som at du trenger litt støtte.. eller at du trenger å fokusere på noe annet enn hvor perfekte andre er i forhold til deg. Du vet ingenting om hva som rører seg bak fasaden til tilsynelatende "perfekte mennesker".

[AnonymDiskusjon]

Glemte å legge til "mer vellykkede enn meg". Det er ikke vanskelig å være mer vellykket enn meg. Jeg har ingenting. Jeg har ingen. Ikke familie, ikke venner, ikke jobb, ikke penger, ikke utdanning, ikke en drit. Joda, jeg har mennesker rundt meg som kaller seg mine venner. Ser jeg noe til dem? Nei. De vil heller tilbringe tid med sine mer interessante venner. Jeg er like interessant som en grå stein. Like intelligent også.

 

Nei, jeg får ikke hjelp. Jeg har verken råd eller lyst til å kaste vekk 1200kr i måneden på å snakke til en person som får betalt for å late som han/hun bryr seg og vil hjelpe meg. Ikke at noen kan hjelpe meg. Verken medisiner, terapi eller noe annet hjelper på tomheten og hatet jeg føler for meg selv. Greia er at jeg virkelig ikke ønsker å leve mer. Jeg bare har ikke baller til å ødelegge meg selv totalt. Jeg lever ikke. Jeg bare eksisterer i en tankeløs boble. Jeg er lei.

 

Anonymous poster hash: d5de4...ec1