Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[AnonymDiskusjon]

Jeg er ikke et ok menneske. Det er ikke noe godt å tenke på. Alle vet det, eller merker det.

Anonymous poster hash: d62c0...542

[heblilla]

 

Du er alene igjen i studiebyen sier du, men legen sykemeldte deg for tre måneder sier du også, så hvorfor ikke dra hjem når du likevel har fri?

 

Sikkert ganske stusselig å være igjen i en fremmed by når alle kjente har dratt hjem eller på ferie.

 

Det er ganske vanlig at deprimerte blir beskyldt for å være oppmerksomhetssyke. Slapp av, og tillat deg å være syk. Det er viktig å ha i mente at sykdommer, både fysiske og fysiske, er noe vi mennesker ikke kan kontrollere eller få til å forsvinne ved viljekraft.

 

Å tusen takk, så hyggelig

For å svare, så VAR jeg sykmeldt 3 måneder, nå er jeg "friskmeldt" og må jobbe. Er egentlig ikke i stand til det, men NAV stoppet sykepengene etter 8 uker fordi da må man visst gjøre "tiltak" for å komme i arbeid igjen, evt sende inn masse dokumentasjon på at man faktisk ikke kan. Problemet er at i depresjonens tiltaksløshet orket ikke jeg å styre med det, så det var enklere å bare begynne å jobbe igjen. Oppdaget fort at det rett og slett ikke går, og endte med å si opp, så nå blir det vanskeligere økonomisk også, men hehh, ikke enda, fordi jeg kommer visst til å jobbe et par måneder ut over endt oppsigelsestid fordi ingen kan erstatte meg. 

 

Men det er skummelt å jobbe, for jeg har begynt å gjøre feil. Depresjon er så mye mer enn det høres ut som. Det høres ut som "er litt trist og dårlig humør". Om det bare var så vel. Ikke-eksisterende hukommelse, ubrukelig konsentrasjon, insomnia og total utmattelse, det er det som gjør det virkelig vanskelig. Også jeg som egentlig har det så bra. Dumme hjerne. 

 

Å så tøft, å si opp jobben...men jeg skjønner godt at du ikke orka å styre med nav.

"dumme hjerne", ja, godt sagt, to the point.

Fint at du kan si at du egentlig har det "så bra". Men det er det med depresjon, man kan ha det godt, (alle har noe å være glade for) men likevel bli rammet av depresjon. Den rammer på tvers av alle kategorier.

Ta medsa dine, hvis du har fått noen, og prøv å (hvis mulig) planlegge (som en her tidligere tipsa om).  

Hva det ligger i å planlegge...se det er jeg ikke sikker på, men det har vel noe med å begrense hva man utsetter seg for?

 

Anyway. Hyggelig med takk:-)

[AnonymDiskusjon]

Jeg ser bare feil ved meg selv, lurer på om det er noe jeg kan bidra med her i verden.

Anonymous poster hash: 9acc9...264

[AnonymDiskusjon]

Jeg er 22 år, vært deprimert så lenge jeg kan huske, sliter med suicidale tanker - men aldri snakket om det hos hverken lege eller psykolog, og ingen rundt meg er klar over hvor ille det er... Hvordan starter man å snakke om sånt? 

Anonymous poster hash: 314a2...b11

[AnonymDiskusjon]

Føler med deg, anonym over. Jeg har det samme problemet. Slitt med slike tanker siden jeg var liten, og klarer ikke å snakke med noen om det. Det er sånn at jeg kan være med noen og ha det kjekt og kose meg, og plutselig kommer "lurer på om jeg skal ta mitt eget liv snart". Det er helt forferdelig og gjør at jeg aldri kan være 100% glad. Har slitt med jobb også på grunn av dette, men tør ikke ta det opp med rådgiveren min av frykt for hva han kommer til å tro om meg. Forferdelig vanskelig, dette.

 

Anonymous poster hash: d5de4...ec1

[heblilla]

Ikke vær redd for å snakke med noen om at dere har selvmordstanker. Det blir ikke bedre av å holdes skjult, men verre. Derfor hopp i det, våg spranget, og dere skal se at resultatet blir at noen skjønner at dere trenger hjelp og støtte i en vanskelig situasjon. Gi F i stigmaet!!!

[AnonymDiskusjon]

Når jeg var ung, eller yngre tenkte jeg hele tiden at ting kom til å ordne seg, men nå mange år senere ser jeg det overhode ikke har skjedd, faktisk har det blitt værre. Mobbeoffer den gang men da hadde jeg også noen venner, nå har jeg ingen. Helt alene hele tiden. Jeg har vært innom sykehus,gruppeterapi, "selvhjelp grupper", psykologer, terapeuter og peppret med anti-depressiver. Ingenting har hjulpet, jeg har angst og er ensom, det finnes ingen helsetjeneste som kan hjelpe meg med ensomhet.. Jeg bare eksisterer, hadde det ikke vært for min mor tror jeg at jeg kunne vært en slik som kunne ligget død i flere mnd før det var blitt oppdaget. Tenker mye på døden, men jeg har ikke lyst til å dø, men det hadde samtidig vært en befrielse å si takk for seg og go natt. Jeg holder nok ut litt til, jeg gjør altid det, men kjenner at jeg går rundt med en resignert følelse fortiden.

 

Anonymous poster hash: 413ba...fb5

[AnonymDiskusjon]

Jeg heller mer og mer mot at verden vil bli et bedre sted uten meg. Jeg har ikke noe postivt å bidra med.

Anonymous poster hash: 4609a...8d8

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg heller mer og mer mot at verden vil bli et bedre sted uten meg. Jeg har ikke noe postivt å bidra med.

 

Anonymous poster hash: 4609a...8d8

Verden svirrer ikke bare rundt deg, så den blir neppe bedre hverken med eller uten deg. Det som teller er at du har det bra, at du har noe som gir deg glede.

 

Anonymous poster hash: 413ba...fb5

[AnonymDiskusjon]

Begynt på piller igjen. -.-

Husker ikke hvor jeg har lagt noen ting. Når noen spør meg om noe må jeg finne på ting fordi jeg ikke husker. Hjelper mye å bruke logikk. Hva kan ha skjedd da og da? Hva høres sannsynlig ut? Osv. osv.

I dag finner jeg ikke buksa mi. Jeg aner ikke hvor den ligger rett og slett. Og der er både kort og nøkler. Anonymous poster hash: 18b40...a87

[Bruker-369852]

Glemmer også hvor jeg legger ting, har ikke oversikt...

[Trendy Monkey]

Hehe, driver med kontrollering jeg... nøkler og lommebok legges på akkurat samme plass hver gang jeg har vært ute. Alt ligger på plassen sin. Kan ikke huske sist jeg måtte lete etter noe. Men jeg er samtidig ikke noe "ordensmenneske", fordi det er rot og møkk her - men jeg har orden i kaoset. Det er vel det som er kjennetegnet på geniet (uten at jeg tror jeg er begavet på noen som helst måte).

 

Hm, nå er jeg ikke deppa når jeg skriver dette. Men det går mye opp og ned. Det har vært mye "nedetid" de siste ukene. Ligger mye og glor for tiden. Det er mye som "mangler" i livet mitt, og i perioder virker det mye inn på meg, selv om jeg også har perioder hvor jeg føler jeg klarer meg bra (tross disse "manglene").

[AnonymDiskusjon]

Var nettopp ute en tur for å se på meteorregnet, men ble ikke sittende lenge. Innså fort at det var sinnssykt kjipt å gjøre slikt alene.

Anonymous poster hash: 04b07...88f

[Kea]

Lei.

[AnonymDiskusjon]

Tenker stadig på hvorfor jeg skal stå opp om morgenen, hvorfor jeg skal leve en dag til, hvorfor jeg bry meg om livet. Finner aldri noen grunn, bare ett spørsmål om hvor lenge jeg skal ha det slik.

 

Merker at jeg ikke bryr meg om noen ting lengre, ingenting interesserer meg, droppet nesten årets sydentur fordi jeg ikke hadde lyst til å bli "tvingt" til å gjøre ting. Har hørt man bør gjøre ting man syntes er gøy, men ingenting er gøy, alt er ett ork og ser bare frem til å bli ferdig med ting som er "gøy"

Anonymous poster hash: c76dd...1d7

[heblilla]

 

Tenker stadig på hvorfor jeg skal stå opp om morgenen, hvorfor jeg skal leve en dag til, hvorfor jeg bry meg om livet. Finner aldri noen grunn, bare ett spørsmål om hvor lenge jeg skal ha det slik.

 

Merker at jeg ikke bryr meg om noen ting lengre, ingenting interesserer meg, droppet nesten årets sydentur fordi jeg ikke hadde lyst til å bli "tvingt" til å gjøre ting. Har hørt man bør gjøre ting man syntes er gøy, men ingenting er gøy, alt er ett ork og ser bare frem til å bli ferdig med ting som er "gøy"

 

Anonymous poster hash: c76dd...1d7

 

 har det skjedd noe traumatisk som førte deg dit du er nå?

 

 det var en god beskrivelse av det man kaller "tomhetsfølelse", og "gledesløshet", Er nok en depresjon. Søk hjelp.

[limitator_X]

 

 

Tenker stadig på hvorfor jeg skal stå opp om morgenen, hvorfor jeg skal leve en dag til, hvorfor jeg bry meg om livet. Finner aldri noen grunn, bare ett spørsmål om hvor lenge jeg skal ha det slik.

 

Merker at jeg ikke bryr meg om noen ting lengre, ingenting interesserer meg, droppet nesten årets sydentur fordi jeg ikke hadde lyst til å bli "tvingt" til å gjøre ting. Har hørt man bør gjøre ting man syntes er gøy, men ingenting er gøy, alt er ett ork og ser bare frem til å bli ferdig med ting som er "gøy"

 

Anonymous poster hash: c76dd...1d7

 

 har det skjedd noe traumatisk som førte deg dit du er nå?

 

 det var en god beskrivelse av det man kaller "tomhetsfølelse", og "gledesløshet", Er nok en depresjon. Søk hjelp.

 

Er nok ikke alle som søker hjelp da de ikke ser noe "grunn" til det... eller de føler ikke at det er vits liksom, slik jeg tenkte før. Så til deg som er anonym med problemet, siden du syns alt virker ork og ingenting er gøy, så skal jeg prøve å gi noen tips siden det virker som du vil noe, ellers hadde du ikke orket å skrive noe her?

 

Depresjon og annet utvikles i veldig mange tilfeller hvis man;

- Sover lite eller alt for mye (pga lat)

- Bare sitter inne, er lat, legger på seg, spiser usunt osv, feks bare data er ikke bra:P

- Hvis man røyker og drikker mye

- Hvis man har blitt mobbet osv, andre hendelser i familie osv

- Mistet en man elsket/var glad i

- Og mange flere faktorer..

 

Grunnen til jeg går litt rett på sak er at jeg har vært der, det å komme seg ut var ikke lett, men noe må man bare vri seg til å gjøre hvis man ønsker at man skal kunne føle noe som er gøy igjen. Jeg er sikker på at du syns noe er gøy, så lenge du er i form til det! Bare glem alt presset fra familie, venner og samfunn, og gjør akkurat det du vil! Håper du finner noe verdi ut av innlegget mitt. Jeg vet vertfall at når en kommer i form, så får en et helt annerledes syn på livet.

Endret 16. august 2015 av limitator_X

[AnonymDiskusjon]

- Sover lite eller alt for mye (pga lat)

varierer,m oen ganger for lite, andre ganger for mye

 

- Bare sitter inne, er lat, legger på seg, spiser usunt osv, feks bare data er ikke bra:P

legger ikke på meg, spiser ok mat, men blir en del data og tv. har faktisk gått ned en del de siste månedene, drikker aldri brus.

 

- Hvis man røyker og drikker mye

røyker ikke, drikker lite

 

- Hvis man har blitt mobbet osv, andre hendelser i familie osv

ikke siden jeg gikk på grunnskolen

 

- Mistet en man elsket/var glad i

nei

 

- Og mange flere faktorer..

aner ikke, har ikke skjedd noe spesiellt, rett og slett bare mistet lysten til alt.

 

formen er forresten ok, ikke bra men ikke dårlig, trente en god del for en stund siden, men igjen, hva er poenget er begrenset hvor mange måneder jeg gidder å tvinge meg selv til å trene. å gjøre som jeg vil, joda, er vel det som er problemet, jeg vil ikke noe.

 

men er lat ja, uten tvil

Anonymous poster hash: c76dd...1d7

[SpongeFrog]

Hva med å prøve psykolog? 

Endret 16. august 2015 av SpongeFrog

[AnonymDiskusjon]

Hva med å prøve psykolog? 

Har veldig, veldig lite lyst til å dra dit, tror ikke jeg hadde klart å åpne meg på en slik måte at psykologen kunne ha hjulpet heller. hater slike ting, om noe tror jeg psykolog hadde ødelagt meg mer enn det hadde hjulpet.

 

Anonymous poster hash: c76dd...1d7