Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Espp]

Ta en ting av gangen. Medisin og gjerne terapi først, så kan du trappe ned på medisinene hvis ting blir bedre. Jeg tror du vil få et bedre år selv med lav seksualdrift, enn et år hvor selvmordstanker og depresjon styrer livet ditt.

[Laserbeam]

Har mistet hørselen i det venstre øret, den kommer tilbake innimellom, har rent ut rød guffe fra den i et par dager nå, har hatt piping og susing i over 2 uker, har ganske sterke smerter i det venstre øret, har mistet følelsen på venstre sia av tunga, har vondt for å svelge, liten matlyst, sterk hodepine.
Har heldigvis fått akuttime hos fastlegen imorra, så får han se på det.

Engstelig.

[Kenny Bones]

Jeg har et spørsmål angående psykolog. Hvordan fungerer det med egenandel? Man jeg få anvisning via fastlegen for å få egenandel-ordning?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har et spørsmål angående psykolog. Hvordan fungerer det med egenandel? Man jeg få anvisning via fastlegen for å få egenandel-ordning?

 

Ja hvis psykologen har driftstilskudd. Da får du frikort etter oppbrukt egenandel. Det eneste legen må gjøre er å henvise, resten ordner psykologen.

 

Min psykolog har sagt at jeg ikke behøver henvisning lenger heller. Det jeg vil råde å gjøre, er å kontakte psykologen først og spørre han. Du har rett på tre timer uansett før du må ha henvisning.

Du kan altså bestille time hos psykologen først, og så gå til lege og få henvisning etterpå. Sånn gjorde jeg det.

 

Anonymous poster hash: 21812...550

[Kenny Bones]

Ah ok! Takker!

 

Btw, vil bare fortelle om mine siste par uker. Som har vært en berg og dalbane jeg aldri har opplevd før.

 

Det begynte for et par-tre uker siden med merkelige smerter øverst i magen, litt til venstre. Påfølgende angst kom og gikk. Men når det lissom ikke ga seg så ble jeg veldig engstelig og trodde det var kreft.. Ikke særlig hyggelig, og jeg klarte ikke å kvitte meg med den følelsen. Det VAR noe feil, og flere symptomer begynte å melde seg. Bobling i magen, flere smerter etc. Jeg begynte å spise mer regelmessig og kanskje litt vel mye om gangen. Men gikk likevel ned i vekt. Jeg sjekket febrilsk avføring hver dag og tok laksative stikkpiller når jeg trodde jeg hadde forstoppelse.

 

Dro til legen og han trodde jeg kanskje hadde noen infeksjon i magen eller tarm eller noe. Ba meg drikke biola og komme tilbake om det ikke bedret seg.

 

Men det bedret seg ikke og ble bare verre og verre. Jeg ble helt oppslukt i tanken om at det var kreft og "alle" symptomene stemte. Jeg var såsi konstant på google og lette etter symptomer som stemte med det jeg har.

 

Om nettene svetter jeg sykt mye og våkner hele tiden med den ekle følelsen i magen.

 

Så i går morges så ringte jeg legen og ba om akuttime. Når vi kjørte dit klarte jeg knapt å røre på meg. Ikke av smerter direkte, men overhvelmende følelse av at noe var alvorlig galt. Prikking i hender og føtter og følelsen av å nesten ikke være bevisst.

 

Havnet på akutten hvor de tok imot meg svært professionelt. To kirurger kikket på meg og en allmennlege og de tok prøver og diverse og fant lissom ikke noe direkte feil som sådan. Sjekket avføringsprøve og fant ingen tegn til blod i den. Jeg sov litt der og fikk slapper litt av. Alt roet seg betraktelig. De sa at det var lite sannsynlig kreft da jeg bare er 29 år, spiser generelt ganske sunt og er ikke overvektig. Så de tenkte det kanskje kunne være magesår eller lignende. Fikk da resept-medisin jeg skulle ta som hemmer produksjon av magesyre. Noe som heter Pantoprazol.

 

Merket fort at alt bedret seg med den første tabletten, så jeg har drukket melk og spist bananer og holdt meg unna kaffe og røyk. Det har hjulpet veldig!

 

Men! Grunnen til at jeg spør om psykolog er jo at såsi alle symptomene jeg har hatt stemmer overens med panikkangst og angst. Svetting om natten, frysninger, varm og kald, muskelsmerter i bryst etc, svetting i hender og føtter, bobling i magen og generell endret mage.

 

Så, det jeg tror nå er at jeg rett og slett har bekymret på meg magesår, eller begynnelsen på magesår. Og at jeg bør komme meg til psykolog for å snakke om angsten. Da det kanskje er en ond sirkel mtp magesår, eller begynnelsen av det.

 

Har noen noe lignende erfaring? Høres dette logisk ut? Jeg skal kalles inn til gastroskopi eller hva det heter, da legene ikke tvilte på smertene mine. Men ettersom den medisinen fungere umiddelbart nærmest og har vært veldig bra siden i går så tror jeg at jeg rett og slett har overfokusert på hva som var feil. Og feiltolket alt og brukt Google altfor mye..

Endret 16. mai 2015 av Kenny Bones

[Emancipate]

Du har nok magesår, og det kommer av en bakterie, ikke bekymring. Det enkleste er om du bare kan ta medisinen, gå på undersøkelsen, og for øvrig gi blaffen.

[Denjam]

Når det er sagt, så kan du fort få ganske tydelige fysiske plager ved angst-assosiasjon. Selv har jeg hatt fantomsmerter etter en lårmuskel som delvis røk sent på barnetrinnet, helt opp til slutten av videregående, til tross for at det de siste fire årene av plagene ikke var noe fysiologisk gale.

 

Det beste er om du lar legene gjøre det de er god på, så finner du ut av det den ene veien eller den andre.

[Kenny Bones]

Ja, det med angst etc tenker jeg kanskje trigger mere magesår. Også skaper magesåret angst, så blir det en ond sirkel. Derfor jeg tenke på psykolog, for å få vekk angsten helt. Så såret kan gro uten at psyken driver og fucker opp noe. Nå har jeg roet meg betraktelig da, og føler meg tilnærmet normal. I hodet ihvertfall. Men det hjelper å være rundt folk og rett og slett leve normalt som før. De siste to ukene har jeg ikke villet sett folk, og ville kun ligge under dyna og "kjenne" på alt. Det har virkelig ikke vært bra! 

[AnonymDiskusjon]

Har ikke sagt eller hørt et ord i dag... eneste var noe roping i gata, men jeg hørte ikke hva de sa...

 

Jeg har sett noen mennesker på avstand. 50 meter kanskje.

 

Ja, ja...

 

Anonymous poster hash: 708fe...d95

[Kea]

Jeg vil vekk. Forsvinne. Inn i det store intet.

[AnonymDiskusjon]

Jeg vil vekk. Forsvinne. Inn i det store intet.

 

Forsvinn inn i internett da i såfall. Vi vil ha deg her.

 

Anonymous poster hash: 21812...550

[Kea]

Ingen vil ha meg noen plass. Jeg er bare en plage for alle som er så uheldige å befinne seg i nærheten av meg. Jeg ønsker virkelig ikke å leve mer. Jeg har gitt opp. Jeg orker ikke å kjempe lenger. Jeg har ikke krefter igjen. Jeg er helt oppbrukt. Det er ikke lenger noe poeng i min eksistens.

[AnonymDiskusjon]

Ingen vil ha meg noen plass. Jeg er bare en plage for alle som er så uheldige å befinne seg i nærheten av meg. Jeg ønsker virkelig ikke å leve mer. Jeg har gitt opp. Jeg orker ikke å kjempe lenger. Jeg har ikke krefter igjen. Jeg er helt oppbrukt. Det er ikke lenger noe poeng i min eksistens.

 

Kan tro jeg også har følt det sånn. Men det går over kan jeg love deg, og da finner du ut at det er deg selv som mest trykker deg ned. 

 

 

Anonymous poster hash: 21812...550

[AnonymDiskusjon]

Skjønner hva Therawyn går gjennom. Har snart ikke energi selv, orker ikke mer og er på randen til å gi opp selv. Er altfor mange og for bratte motbakker i livet akkurat nå enn jeg klarer å håndtere. Har ingen glede i livet lenger, ingen mestringsfølelse uansett hva jeg begir meg ut på. Det tærer på en å føle seg mislykket på alt. Har lyst å gjøre masse, men tid og penger strekker ikke til. Nesten så jeg vurderer å selge både bil og leilighet og bare stikke herfra.

Anonymous poster hash: fb2e9...b4c

[Kea]

Det er sånn jeg føler det også, Anonym. Føler meg som en eneste stor feil. Har hatt lyst til å dra min vei mange ganger, og har til og med gjort det to ganger, men det hjelper ikke. Først og fremst, forsvinner ikke problemene jeg har her, og for det andre, dukker det opp nye problemer uansett hvor jeg drar. Vet ikke hva jeg skal gjøre med meg selv lenger.

[AnonymDiskusjon]

Det er sånn jeg føler det også, Anonym. Føler meg som en eneste stor feil. Har hatt lyst til å dra min vei mange ganger, og har til og med gjort det to ganger, men det hjelper ikke. Først og fremst, forsvinner ikke problemene jeg har her, og for det andre, dukker det opp nye problemer uansett hvor jeg drar. Vet ikke hva jeg skal gjøre med meg selv lenger.

 

Kan naturligvis ikke se dine problemer, siden jeg ikke kjenner deg, dine omgivelser og hva hverdagen din består av og hva spesifikt dine problemer er. Hadde jeg visst mer om det, kunne jeg muligens sagt mer. (Jeg er den forrige anonym, ikke den siste )

 

Men jeg har også, som jeg nevnte, hatt mye å stri med. Så jeg kjenner også igjen noe av beskrivelsen.

 

Det jeg med ganske tydelig sikkerhet vil si, er at det kommer i perioder dette. Sånn ser det ut til å være for alle. Med tiden og erfaringer vil det oftest avta.

 

At du "føler deg som en eneste stor feil" tror jeg mest tyder på det motsatte. Det er veldig mye "feil", dårlig, negativt, tankeløst eller hva man skal kalle i denne verden. Og det er neppe deg. Der er det lett å snu tvert om på opplevelsen, og klandre seg selv for hva andre gjør, og helst ikke gjør, hvordan andre reagerer osv. Ikke la det gå inn på deg, bit tennene sammen og bær over med det så godt du kan.

For du er altfor intelligent, smart og reflektert og hyggelig til å være noen "feil". Såpass har jeg hvertfall sett så det holder. Hadde alle vært i nærheten av å være såpass som deg, hadde verden vært et bra sted.  

 

 

Anonymous poster hash: 21812...550

[Kea]

Nei, men de er vel de samme problemene folk flest har. Penger, familie, angst, etc. Poenget er at det ikke hjelper å bare dra sin kos. At en ikke kan rømme fra problemene sine. Det var ment som svar til den forrige anonym.

 

Jeg vet ikke hva som er rett eller galt, om det er jeg som er feil eller verden som er det... føler mest det er jeg som ikke er utstyrt til å takle problemene i hverdagen, eller noe. At det er det som er feil med meg. Det, og andre ting.

 

Takk for komplimentet. Det varmet. Skulle ønske jeg visste hvem du var, så jeg kunne takket deg på PM, men får gjøre det her. Det er ikke ofte jeg får høre sånt, og det er som et lite lysglimt i mørket for meg. Jeg sitter her og er på randen av tårer fordi en "tilfeldig" person hvis identitet jeg ikke engang kjenner til, bryr seg nok til å si noe så fint om noen de aldri har møtt. Tusen, tusen takk for de fine ordene.

[Bruker-369852]

På tide å komme igang med en del ting, som jeg har tenkt på lenge. Det er så vanskelig å konsentere seg når jeg er deprimert og har mye angst. Det igjen er deprimerende..

[TitanPixels]

På tide å komme igang med en del ting, som jeg har tenkt på lenge. Det er så vanskelig å konsentere seg når jeg er deprimert og har mye angst. Det igjen er deprimerende..

 

Åpne opp vinduet ditt i morgen tidlig, når du våkner. Hør på fuglekvittringen, pust godt inn den gode lufta, pust ut igjen og smil! Smil! Ingen grunn til å deppe. Hva blir vel godt av det? Se på dagen som en ny mulighet, muligheten til å gjøre noe nytt! Oppleve noe nytt! Ha det fint, og kos deg Alle har dårlige dager og kjipe perioder.. Men alt ordner seg alltid til slutt, og du kan hjelpe deg selv i gang med å starte dagen med et smil!

[Myst]

Det hadde jeg også håpet å gjøre i dag, men våknet likevel til grått vær og masse regn. Trodde først det ikke regnet, så tok på meg lette klær. Kan si jeg ble ganske oppgitt når jeg kom ned og så faktisk hvordan regnet dalte ned. Måtte pent stikke opp igjen og skifte til bedre tøy og komme 20 min for sent på jobb. Sånn er dagene mine nå for tiden.