Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[heblilla]

Jeg sliter.. Med serriøst alt. Jeg er en 16 år gammel jente som er manisk depressiv. Dette har jeg vært i over lang tid og jeg begynner å få nok av det. Det går utover de jeg er glad i, men mest av alt så går det ut over kjæresten min. Jeg klarer ikke å stole på han, klarer ikke å gjøre noe uten han. Jeg later som ingenting hver dag og holder absolutt alt inni meg. Jeg har akkurat flyttet hjem fra en barnevernsinstitusjon, trodde først det straks ble mye bedre da jeg flyttet hjem, men jeg hadde akkurat de samme tankene. Jeg har stemmer i hodet. Stemmer som sier jeg ikke er bra nok, og som sier masse forskjellige stygge ting, det er akkurat de samme stemmene som mobbet meg før.

Jeg får ikke sove. Får heller ikke resept på sovetabletter hos legen og jeg er på vei til å gjøre noe veldig dumt. Jeg kommer til å miste grepet på meg selv. Jeg er livredd. Kan noen hjelpe meg?

Bare jeg får meg noen piller som får meg til å sove så blir ting lettere for meg.

Fins det noen reseptfrie sovetabletter?

Håper å få svar snarest.

Du har en streng lege:-/

 

Men er det noen fare for at du ville ha misbrukt sovetabletter tror du? Er du suicidal til tider? Hvis ikke, si til legen din at du ikke er suicidal, men trenger sovetabletter fordi du ikke får sove. For hvis man ikke får sove over lengre tid, kan man jo BLI suicidal.

Legens valg burde da være lett.

[Venelite]

 

Jeg er så lei av å være deprimert. Lei av å ikke passe inn noen steder. Jeg passer ikke engang inn på en skole kun fylt med psykiatriske pasienter engang.

 

Jeg har begynt å tegne igjen. Jeg tegner dødssriket, og Den Blåøyde mannen. Livet er rett og slett blit så vondt at jeg fantaserer meg vekk til en fantasiverden om livet etter døden, der hvor jeg ikke trenger å føle smerten mer.

Unnskyld, "kunst-terapi" er selvfølgelig ikke nok. Ikke hvis det du tegner bare handler om døden. Håper du får hjelp mot depresjonen din.

 

Fins det skoler med bare psykiatriske pasienter? Man kan vel føle seg like utilpass der som på vanlige skoler. Hvis alle på skolen sliter med noe psykisk, kan det kanskje bli et litt "tungt" og ustabilt sosialt miljø?

 

 

Ja det gjør det. Noen er jo mer sosial en andre, men det er vanskelig å få venner på en skole der folk ofte dukker opp i siste time ogi tillegg er borte i ukesvis om gangen. De i klassen er veldig hyggelige, men noe godt klassemiljø er det jo ikke når ingen andre enn to elever møter opp på jevnlig basis.

[heblilla]

 

 

Jeg er så lei av å være deprimert. Lei av å ikke passe inn noen steder. Jeg passer ikke engang inn på en skole kun fylt med psykiatriske pasienter engang.

 

Jeg har begynt å tegne igjen. Jeg tegner dødssriket, og Den Blåøyde mannen. Livet er rett og slett blit så vondt at jeg fantaserer meg vekk til en fantasiverden om livet etter døden, der hvor jeg ikke trenger å føle smerten mer.

Unnskyld, "kunst-terapi" er selvfølgelig ikke nok. Ikke hvis det du tegner bare handler om døden. Håper du får hjelp mot depresjonen din.

 

Fins det skoler med bare psykiatriske pasienter? Man kan vel føle seg like utilpass der som på vanlige skoler. Hvis alle på skolen sliter med noe psykisk, kan det kanskje bli et litt "tungt" og ustabilt sosialt miljø?

 

 

Ja det gjør det. Noen er jo mer sosial en andre, men det er vanskelig å få venner på en skole der folk ofte dukker opp i siste time ogi tillegg er borte i ukesvis om gangen. De i klassen er veldig hyggelige, men noe godt klassemiljø er det jo ikke når ingen andre enn to elever møter opp på jevnlig basis.

 

Jaja, så noen syntes det var en god ide at ungdom med psykiske problemer skulle få sin egen skole. Men de tenkte kanskje ikke over konsekvensene. Sånn er det vel med alle nye ideer. De kan virke så smarte på papiret, men praktisert er situasjonen en helt annen.

Virker ikke som noe godt miljø for deg i alle fall. :-(

Kan jo virke som at skolesituasjonen ødelegger for deg mer enn hjelper deg da..

[BuffyAnneSummers]

Fordelen ved en sånn skole er vel tettere oppfølgning og mer hjelp til å nå deres mål. Det er ett program som har hjulpet folk jeg kjenner som har blitt hindret på skolen på grunn av psykisk sykdom og h*n begynner endelig å bli ferdig med fagene som h*n har slitt mer med.

[Venelite]

 

 

 

Jeg er så lei av å være deprimert. Lei av å ikke passe inn noen steder. Jeg passer ikke engang inn på en skole kun fylt med psykiatriske pasienter engang.

 

Jeg har begynt å tegne igjen. Jeg tegner dødssriket, og Den Blåøyde mannen. Livet er rett og slett blit så vondt at jeg fantaserer meg vekk til en fantasiverden om livet etter døden, der hvor jeg ikke trenger å føle smerten mer.

Unnskyld, "kunst-terapi" er selvfølgelig ikke nok. Ikke hvis det du tegner bare handler om døden. Håper du får hjelp mot depresjonen din.

 

Fins det skoler med bare psykiatriske pasienter? Man kan vel føle seg like utilpass der som på vanlige skoler. Hvis alle på skolen sliter med noe psykisk, kan det kanskje bli et litt "tungt" og ustabilt sosialt miljø?

 

 

Ja det gjør det. Noen er jo mer sosial en andre, men det er vanskelig å få venner på en skole der folk ofte dukker opp i siste time ogi tillegg er borte i ukesvis om gangen. De i klassen er veldig hyggelige, men noe godt klassemiljø er det jo ikke når ingen andre enn to elever møter opp på jevnlig basis.

 

Jaja, så noen syntes det var en god ide at ungdom med psykiske problemer skulle få sin egen skole. Men de tenkte kanskje ikke over konsekvensene. Sånn er det vel med alle nye ideer. De kan virke så smarte på papiret, men praktisert er situasjonen en helt annen.

Virker ikke som noe godt miljø for deg i alle fall. :-(

Kan jo virke som at skolesituasjonen ødelegger for deg mer enn hjelper deg da..

 

 

Njaaa, sosialt sett så gjør den kanskje det, men jeg hadde aldri klart meg på en videregående skole pga mine psykiske problemer og angst, så sånn sett er den skolen ganske ok. Får mye bedre oppfølging fra lærerne enn ved en vanlig videregående skole, og jeg har nesten ikke fravær ( før var jeg mer borte enn tilstede på vanlige skoler ).

[Venelite]

Fordelen ved en sånn skole er vel tettere oppfølgning og mer hjelp til å nå deres mål. Det er ett program som har hjulpet folk jeg kjenner som har blitt hindret på skolen på grunn av psykisk sykdom og h*n begynner endelig å bli ferdig med fagene som h*n har slitt mer med.

Nemlig. Det eneste som er dumt med den skolen jeg går på er at psykolog er ett krav. Jeg har gått til psykolog på dps i over ett år og får ikke fortsette der mer fordi vi har kommet frem til at samtaleterapi ikke virker. Jeg er for frisk til å trenge ukentlig i behandling men for syk til å delta i den vanlige skolen. På min DPS så MÅ man måte opp hver eneste uke, og det fører stort sett ikke til mer enn at jeg oppdaterer henne på at jeg har skadet meg og 20 min senere får jeg gå hjem for da er man liksom ferdigpratet.

[BuffyAnneSummers]

Det virker kanskje som ubrukelig men de prøver bare å gi deg bedre oppfølgning, noe mange trenger, men jeg ser den at du kan fint dra nytte av hjelpen deres og fremdeles ikke måtte delta i terapitimene. Se heller på det som positivt at du har noen som holder styr på hvor du er, så hvis du skulle ''vippe over'' så har du noen som kan hjelpe deg opp igjen.

[Venelite]

Det virker kanskje som ubrukelig men de prøver bare å gi deg bedre oppfølgning, noe mange trenger, men jeg ser den at du kan fint dra nytte av hjelpen deres og fremdeles ikke måtte delta i terapitimene. Se heller på det som positivt at du har noen som holder styr på hvor du er, så hvis du skulle ''vippe over'' så har du noen som kan hjelpe deg opp igjen.

Ja absolutt, men jeg skulle ønske det var mulig å få fortsette på dps men da ikke så ofte. Nå sier psykologen min at min tid på dps er ute, så vi å finne ett annet alternativ. Blir kanskje psykiatrisk sylepleier eller lignende. Noen form for oppfølging må jeg ha, hvis ikke får jeg ikke lov til fortsette på skolen.

[heblilla]

Bra at du gjennomfører skolen. Da har den nok noe for seg allikevel. Fint å høre at andre har hatt god hjelp på samme opplegg også.

 

Er det du som har sagt til terapeuten at terapien ikke virker, eller er det terapeuten som egenhendig har bestemt det?

 

Syns ikke det skulle være sånn at fordi terapi ikke virker, mister man plass på skolen, men godt at du har alternativer (psykiatrisk sykepleier) da.

 

Er du åpen om døds-opptattheten din til terapeuten? At du tenker så mye på døden?

[Venelite]

Bra at du gjennomfører skolen. Da har den nok noe for seg allikevel. Fint å høre at andre har hatt god hjelp på samme opplegg også.

 

Er det du som har sagt til terapeuten at terapien ikke virker, eller er det terapeuten som egenhendig har bestemt det?

 

Syns ikke det skulle være sånn at fordi terapi ikke virker, mister man plass på skolen, men godt at du har alternativer (psykiatrisk sykepleier) da.

 

Er du åpen om døds-opptattheten din til terapeuten? At du tenker så mye på døden?

 

De på dps sier at man kun får å der ett år med mindre man har en psykoselidelse. Skolen sier at behandler er ett krav, så selv omm de også har sagt at jeg er den beste eleven på skolen ( møter alltid og opp gjør det jeg skal ) så risikerer jeg skoleplassen min omm jeg ikke har behandler i psykiatrien.

 

Jeg har gått til psykolog gjennom hele barne og ungdomstiden, og ett par år inn i voksenlivet, og jeg forteller henne at jeg er suicidal og har ett dødsønske hver eneste dag. Hun er kun optatt av at jeg skal finne på ting jeg liker å gjøre, men det er ikke s lett når man ikke finner glede i noe som helst og attpåtil er så trøtt og sliten etter skolen at man bare må rett hjem og legge seg.

[heblilla]

 

Bra at du gjennomfører skolen. Da har den nok noe for seg allikevel. Fint å høre at andre har hatt god hjelp på samme opplegg også.

 

Er det du som har sagt til terapeuten at terapien ikke virker, eller er det terapeuten som egenhendig har bestemt det?

 

Syns ikke det skulle være sånn at fordi terapi ikke virker, mister man plass på skolen, men godt at du har alternativer (psykiatrisk sykepleier) da.

 

Er du åpen om døds-opptattheten din til terapeuten? At du tenker så mye på døden?

 

De på dps sier at man kun får å der ett år med mindre man har en psykoselidelse. Skolen sier at behandler er ett krav, så selv omm de også har sagt at jeg er den beste eleven på skolen ( møter alltid og opp gjør det jeg skal ) så risikerer jeg skoleplassen min omm jeg ikke har behandler i psykiatrien.

 

Jeg har gått til psykolog gjennom hele barne og ungdomstiden, og ett par år inn i voksenlivet, og jeg forteller henne at jeg er suicidal og har ett dødsønske hver eneste dag. Hun er kun optatt av at jeg skal finne på ting jeg liker å gjøre, men det er ikke s lett når man ikke finner glede i noe som helst og attpåtil er så trøtt og sliten etter skolen at man bare må rett hjem og legge seg.

 

Bare ett år, uten psykose lidelse. Du har ikke psykoselidelse da sikkert (hvis jeg har forstått deg rett)

 

Kan terapeuten din bar avslutte terapien mot din vilje? På hvilket grunnlag gjør hun det? Fordi hun har bestemt at terapien din ikke virker, og du blir ikke bedre? Er det ikke viktigere at du fortsetter i behandling når du sliter sånn?

 

Ok, jeg kan forstå at terapeuten vil at du skal prøve å bli mere positiv. Men hvis det er vanskelig for deg, betyr ikke det at du faktisk trenger mere tid for å komme dit?

 

Det virker som terapeuter opererer med tidsfrister. Hvis ikke klienten er blitt bedre innen den og den dato, så avslutter de den?

 

Rare regler. Sikkert økonomiske hensyn som ligger bak. Sparing....gud vet.

[heblilla]

 

 

Bra at du gjennomfører skolen. Da har den nok noe for seg allikevel. Fint å høre at andre har hatt god hjelp på samme opplegg også.

 

Er det du som har sagt til terapeuten at terapien ikke virker, eller er det terapeuten som egenhendig har bestemt det?

 

Syns ikke det skulle være sånn at fordi terapi ikke virker, mister man plass på skolen, men godt at du har alternativer (psykiatrisk sykepleier) da.

 

Er du åpen om døds-opptattheten din til terapeuten? At du tenker så mye på døden?

 

De på dps sier at man kun får å der ett år med mindre man har en psykoselidelse. Skolen sier at behandler er ett krav, så selv omm de også har sagt at jeg er den beste eleven på skolen ( møter alltid og opp gjør det jeg skal ) så risikerer jeg skoleplassen min omm jeg ikke har behandler i psykiatrien.

 

Jeg har gått til psykolog gjennom hele barne og ungdomstiden, og ett par år inn i voksenlivet, og jeg forteller henne at jeg er suicidal og har ett dødsønske hver eneste dag. Hun er kun optatt av at jeg skal finne på ting jeg liker å gjøre, men det er ikke s lett når man ikke finner glede i noe som helst og attpåtil er så trøtt og sliten etter skolen at man bare må rett hjem og legge seg.

 

Bare ett år, uten psykose lidelse. Du har ikke psykoselidelse da sikkert (hvis jeg har forstått deg rett)

 

Kan terapeuten din bar avslutte terapien mot din vilje? På hvilket grunnlag gjør hun det? Fordi hun har bestemt at terapien din ikke virker, og du blir ikke bedre? Er det ikke viktigere at du fortsetter i behandling når du sliter sånn?

 

Ok, jeg kan forstå at terapeuten vil at du skal prøve å bli mere positiv. Men hvis det er vanskelig for deg, betyr ikke det at du faktisk trenger mere tid for å komme dit?

 

Det virker som at terapeuten din opererer med tidsfrister. Hvis ikke klienten er blitt bedre innen den og den dato, så avslutter hun den?

 

Rare regler. Sikkert økonomiske hensyn som ligger bak. Sparing....gud vet.

 

[Kea]

Eeeeehhhhhhh lei. Hadde bursdag i går og det var den verste jeg kan huske. Dagen i dag er heller ikke noe særlig bra.

[TheMartine]

Bursdag er noe sabla drit. Da forventes at dagen skal være fantastisk fra morgen til kveld, men ofte blir den ikke noe bedre enn alle andre dager, og dermed er fallhøyde stor. Kan ikke huske sist jeg faktisk hadde en artig bursdag. Stort sett handler det om å gjøre slekta til lags.

[Kea]

Sist jeg hadde en artig bursdag var faktisk i fjor. Men ja, det er som du sier. Gjøre slekta til lags.

[TI-83]

Syns ikke bursdagen handler om noe mer eller mindre enn en vanlig mandag... og det er helt greit, ser ikke helt poenget. Men joda, det hadde vært fint å ha en spesiell dag for en gangs skyld.

[heblilla]

Å feire seg sjøl. Nei, det klarer jeg bare ikke. Blir kleint:-/

[TI-83]

Å feire seg sjøl. Nei, det klarer jeg bare ikke. Blir kleint:-/

 

Hva betyr det? På tysk er det vel "liten"?

 

Jeg feirer forøvrig ofte meg selv jeg, men jeg føler ikke at bursdag er noe spesielt.

[AnonymDiskusjon]

 

Er ikke direkte deprimert, og poster anonymt siden jeg antageligvis kommer til å angre på denne posten senere. Jeg har vært under lang utdanning, har i 4 år studert 2 studier samtidig av forskjellige grunner. Fra før har jeg fagbrev, jobberfaring og fullført utdanning i bøtter og spann. Gode referanser har jeg og. Til tross for det går det bare faen ikke igjennom. Jeg har rundet 2000 avslag iløpet av 4 år, økonomien skralter, og jeg føler det er en stor urettferdighet i hele greia. I løpet av 4 år har jeg kommet meg på bare to intervju, hvorpå den ene jobben var til en dekksarbeider stilling, som jeg ikke fikk, til fordel for en kar som kun har jobbet med å kjøre brøytebil. Den andre var et intervju et stykke over mitt erfaringsnivå som jeg kom med på av en feil. Jeg begynner å bli småbitter og lett irritabel. Jeg er dønn lei av å skrive søknader og dedikasjonen til innholdet er ikke bestandig på topp lenger. Jeg har prøvd alt, møtt opp til arbeidsgivere med CV'en i hånda, som forsåvidt var helt dønn unødvendig. Nå begynner energien og ta slutt, jeg er trøtt og sliten veldig ofte, og har til tider en slik "hva er vitsen"-holdning. Jeg mener jeg har mye å bidra med, jeg er svært ærekjær til jobb og er etter mine øyne en ideell ansatt. Jeg makter ikke å finne en grunn til hvorfor jeg ikke skulle få jobb eller I DET MINSTE et intervju.. 

 

 

Anonymous poster hash: 045f1...457

 

Er du sikker på at erfaringen og utdanningen din er relevante for stillingene du søker på? Og hvis de er det, hjelper det ikke å være kvalifisert for stillingen hvis ikke du signaliserer det med søknaden og CV-en din. For det første må de være strukturerte og lette å lese. For det andre må de være tilpasset stillingen du søker på. Standardiserte søknader og CV-er fungerer ikke. Hvis du søker på 500 stillinger i året uten å få jobb, tviler jeg på at du har brukt tilstrekkelig tid på å sette deg inn i virksomheten til arbeidsgiveren og skrive søknaden og CV-en riktig.

 

Jeg foreslår at du oppretter en tråd i denne kategorien, så kommer du til å få mange gode råd: https://www.diskusjon.no/index.php?showforum=309

 

Takker for tilbakemelding.

 

Kan med sikkerhet fortelle at CV'ene og søknadene jeg skriver er nøye gjennomførte. Jeg er en fryktelig karrièrefokusert person, som bruker mye tid og energi for å nå mine mål. Skal sies at dette innlegget ble skrevet en dag hvor jeg var svært frustrert. Som jeg er til tider, vanligvis lar jeg det ikke gå inn på meg.

 

Men tallene og infoen er korrekt. Det er faktisk en smule nedjustert. Begynte å samle på avslag etter noen måneder med søking. Nå har jeg en egen mappe på mailkontoen min som har rundet 2000 avslag på alt fra hjelpearbeider på jula til divsrse ingeniør og lederstillinger. Men det plager meg ikke så mye som jeg ga inntrykk for. Planen min er uansett å utdanne meg til jeg får jobben jeg vil ha, og den har jeg tenkt å holde meg til. Så må det vell løsne til slutt. Anonymous poster hash: fd6fa...c57

[AnonymDiskusjon]

Å feire seg sjøl. Nei, det klarer jeg bare ikke. Blir kleint:-/

 

Sånn har jeg det og. Kan ikke fordra når noen inviterer seg selv eller kommer på døra når jeg har rund eller halvrund dag.

Løsningen for meg, er blitt å dra bort på de dagene. 

 

Andre bursdager får jeg heldigvis fred.

 

Anonymous poster hash: 21812...550