Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Her er det plass nok, folk står ikke akkurat i kø, ikke tenk sånn:-)

 

Kanskje du heller skulle hatt en mannlig terapeut? Menn kjenner menn best? Jeg foretrekker kvinnelige. For meg blir det ubehagelig å åpne meg for en fremmed mann, terapeut eller ei.

Jeg vet ikke hvordan det er der du bor, men generelt sett er det stort "press"...

 

Jeg har prøvd både mannlig og kvinnelige. Det er forskjeller, men i bunn og grunn også det samme. Anonymous poster hash: 190dc...087

Lenke til kommentar

Skjønner hva du mener anon, man prøver flere forskjellige og etter hver eneste en så sitter du igjen med ett lite håp om at kanskje det blir annerledes denne gangen, men det blir det aldri. Jeg tror du, og jeg, sliter med å finne noen som vi virkelig kan stole på og at derfor hjelper det ikke å bare ''gå å snakke med noen''. Man kan snakke om problemene sine med alle og enhver, men jeg tror det er kun få jeg f.eks klarer å ''klikke med''. Jeg ser at de prøver å hjelpe, jeg ser de er interessert i å hjelpe, men i bunn og grunn så føler jeg meg aldri bedre i lengre tid etter en samtale. Virkningen er midlertidig og depresjonen kommer fort tilbake om vi klarte å prate den litt bort i timen. Det føles bortkastet.

 

Piller derimot føler jeg hjelper mye mer. Det forandrer mitt hode så det ikke koker over like fort når jeg får panikk.. og det er veldig nice, og hjelper masse

 

 

Anonymous poster hash: eaabf...32b

Ja jeg har i alle fall ingen nytte av det. Men medisiner gjør livet lettere...

 

Sliter med relasjoner. Eller mer presist fraværet av relasjoner... Anonymous poster hash: 190dc...087

Lenke til kommentar

Ved fravær av relasjoner er det desto viktigere å treffe en terapeut. Bedre med en betalt relasjon enn ingen. Et sted må man begynne.

(mener selvfølgelig ikke at t. erstatter vennskap, men at t. kan hjelpe en til å finne løsninger)

Endret av kismet
Lenke til kommentar

Når folk er stygge med meg et det noe som skjer inni hodet mitt som skaper blodtørst. Jeg blir så ondskapsfull at jeg blir helt sjokkert over meg selv når jeg innser hva jeg har gjort. Dette fører stadig til stygge situasjoner. Skulle ønske jeg kunne lære meg å kontrollere det. Jeg aner ikke hvorfor jeg blir sånn enkelte ganger når jeg blir angrepet, jeg er ikke sånn til vanlig. Vanligvis bare gjemmer jeg meg bort fra folk som vil meg vondt, men noen ganger slår jeg ti ganger så hardt tilbake. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke evner å være passiv hele tiden.

Lenke til kommentar

Når folk er stygge med meg et det noe som skjer inni hodet mitt som skaper blodtørst. Jeg blir så ondskapsfull at jeg blir helt sjokkert over meg selv når jeg innser hva jeg har gjort. Dette fører stadig til stygge situasjoner. Skulle ønske jeg kunne lære meg å kontrollere det. Jeg aner ikke hvorfor jeg blir sånn enkelte ganger når jeg blir angrepet, jeg er ikke sånn til vanlig. Vanligvis bare gjemmer jeg meg bort fra folk som vil meg vondt, men noen ganger slår jeg ti ganger så hardt tilbake. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke evner å være passiv hele tiden.

 

Tror kanskje du blir sånn "ondskapsfull" nettopp fordi du ellers bare stenger alt inne (blir passiv). Det er viktig å kommunisere hva vi faktisk føler/mener, uten at det har bygget seg skikkelig opp slik at det blir "overkill".

 

Dette er bare spekulasjoner.

 

Anonymous poster hash: 190dc...087

Lenke til kommentar

Jeg vet ikke. Det føles bare så forferdelig når det skjer. Jeg vil den som har såret meg bare vondt og kan tenke de styggeste ting.

 

Altså, ikke misforstå. Dette er noe som skjer inne i hodet, jeg slipper det ikke ut før fullt. Noen gloser slenger jeg fra meg, men jeg holder det enorme sinnet og hatfølelsen tilbake. Det bare plager meg at jeg reagerer sånn innvendig i det hele tatt, for det er så voldsomt at det overvelder meg nesten. Og jeg klarer ikke å tenke rasjonelt da, ikke for alt i verden. Det er veldig ubehagelig, og skjer hver gang noen angriper meg.

Lenke til kommentar

 

Ved fravær av relasjoner er det desto viktigere å treffe en terapeut. Bedre med en betalt relasjon enn ingen. Et sted må man begynne.

(mener selvfølgelig ikke at t. erstatter vennskap, men at t. kan hjelpe en til å finne løsninger)

Men hva er vitsen? Det nytter ikke.

 

 

Anonymous poster hash: 190dc...087

 

Er du sikker på at du ikke har en depresjon?

Typisk ved depresjon å tenke sånn "hva er vitsen", "det nytter ikke"

Typisk å se pessimistisk på alt.

Lenke til kommentar

Jeg vet ikke. Det føles bare så forferdelig når det skjer. Jeg vil den som har såret meg bare vondt og kan tenke de styggeste ting.

 

Altså, ikke misforstå. Dette er noe som skjer inne i hodet, jeg slipper det ikke ut før fullt. Noen gloser slenger jeg fra meg, men jeg holder det enorme sinnet og hatfølelsen tilbake. Det bare plager meg at jeg reagerer sånn innvendig i det hele tatt, for det er så voldsomt at det overvelder meg nesten. Og jeg klarer ikke å tenke rasjonelt da, ikke for alt i verden. Det er veldig ubehagelig, og skjer hver gang noen angriper meg.

Kanskje du er "sårbar" ift. kritikk pga. depresjon? Anonymous poster hash: 190dc...087

Lenke til kommentar

Faen, hvordan er det mulig at èn j... person og en kort telefonsamtale kan ødelegge hele kvelden? Der satt jeg i veldig godt humør og gjorde meg klar til å utnytte kvelden til det fulle, men så ringte han og valgte å svare, og hele kvelden ble endesnudd. Alt gikk rett i dass og nå har jeg ikke lyst å gjøre en dritt for kvelden.

Lenke til kommentar

 

Fight it my friend!!!

Ja, men hva skal man gjøre? Jeg prøver flere ganger i uka. Altså ikke ang. relasjoner, for det er ikke så lett å bare hoppe inn i. Men andre konstruktive ting. Anonymous poster hash: 190dc...087

 

tja hva skal man gjøre. Hvis du er uføretrygdet (?) blir det jo en ekstra utfordring, vanskelig uansett å begynne på null. Bra at du har teraputen i alle fall, og at du liker henne. Hvis hun sier at hun liker deg, da mener hun det. Hvis ikke hadde hun ikke trengt å si det.

 

Snakk med henne om hva du kan gjøre. Snakk om angsten for å bli avvist eller hva det er som skremmer...snakk snakk snakk, Snakk er aldri bortkasta tid, våger jeg å påstå.

 

ps savner teraputen min, skjebnen tok henne vekk fra meg, men det er godt å ha snakka med henne uansett. Ingenting er sikkert i livet.

Lenke til kommentar

tja hva skal man gjøre. Hvis du er uføretrygdet (?) blir det jo en ekstra utfordring, vanskelig uansett å begynne på null. Bra at du har teraputen i alle fall, og at du liker henne. Hvis hun sier at hun liker deg, da mener hun det. Hvis ikke hadde hun ikke trengt å si det.

 

Snakk med henne om hva du kan gjøre. Snakk om angsten for å bli avvist eller hva det er som skremmer...snakk snakk snakk, Snakk er aldri bortkasta tid, våger jeg å påstå.

 

ps savner teraputen min, skjebnen tok henne vekk fra meg, men det er godt å ha snakka med henne uansett. Ingenting er sikkert i livet.

Har ikke noe å snakke om... det er problemet.

 

Anonymous poster hash: 190dc...087

Lenke til kommentar

 

tja hva skal man gjøre. Hvis du er uføretrygdet (?) blir det jo en ekstra utfordring, vanskelig uansett å begynne på null. Bra at du har teraputen i alle fall, og at du liker henne. Hvis hun sier at hun liker deg, da mener hun det. Hvis ikke hadde hun ikke trengt å si det.

 

Snakk med henne om hva du kan gjøre. Snakk om angsten for å bli avvist eller hva det er som skremmer...snakk snakk snakk, Snakk er aldri bortkasta tid, våger jeg å påstå.

 

ps savner teraputen min, skjebnen tok henne vekk fra meg, men det er godt å ha snakka med henne uansett. Ingenting er sikkert i livet.

Har ikke noe å snakke om... det er problemet.

 

Anonymous poster hash: 190dc...087

 

Makes no sense....("nei no må du sannelig ta og skjærp dæ gutt"!!!)

 

turte du å spørre t. om hun likte deg? Modig i så fall.

det hadde aldri jeg turt.

 

Du har jo masse på hjertet. Det er nok depresjonen som snakker.........

Lenke til kommentar

Jeg fikk angst da jeg var på besøk hos min mor på bursdagen til stefaren min. Han hadde besøk av familien sin (broren, datra og mannen og ungene hennes). Det ble altfor mye for meg og jeg måtte ut og ta pustepauser. Har ikke innsett at det har blitt så ille. :hm:

Endret av Therawyn
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...