Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[TobleroneDrone]

Jeg er nødt til å komme meg til en seriøs psykolog snart, ellers kommer jeg til å knekke totalt. Vet ikke hvor mye lenger jeg kan holde dette gående uten profesjonell hjelp. Skulle vel helst vært innlagt for lenge siden. Jeg har en av de nettene nå hvor det kjennes ut som jeg kommer til å dø - jeg skjelver, fryser og svetter om hverandre, kjennes ut som jeg har feber, lyst å kaste opp, lyst å dø...

 

Faen.

 

Håper at du fikk sove til slutt, og at du føler deg litt bedre i dag.

[AnonymDiskusjon]

Sliter med å spise nok som følge av depresjon og bruk av antidepressiva. Noen som har vært gjennom det samme og som kan anbefale meg noe å drikke eller spise de dagene matlysten ikke finnes?

Anonymous poster hash: eaabf...32b

[Emancipate]

Loff med nugatti? Ikke det sunneste, men.

[AnonymDiskusjon]

Loff med nugatti? Ikke det sunneste, men.

 

 

Sorry, glemte å si at jeg vil gjerne ha noe næringsrikt. Det spiller ingen rolle om jeg spiser sjokolade eller grønnsaker omtrent for begge deler har jeg ingen lyst til å spise (eller noe annet for den saks skyld).

 

Gjerne noe som er kaloririkt så jeg kan spise en mindre porsjon av det.

 

Anonymous poster hash: eaabf...32b

[chokke]

Smoothie av et slag?
Is og frukt i skjønn forening slår aldri feil. Om du er laktoseintolerant så kan du skippe isen og bruke juice eller noe - stangselleri gir en meget god smak til drikken.

Ellers kan du kjøpe seterrømme, avokado og en paprika (og krydder / smak) og lage deg guakamole til å ha på brødskive (overraskende godt).

 

Yoghurt med noe eple-biter eller no er en annen ting. Eller bare kjøpe en boks spagetthi al a capri - sånn hermetikkboks .

 

Spis noe du kan ta store biter av, for å få ned mest mulig før lysten til å ikke spise mer blir for stor.

[Emancipate]

Sorry, glemte å si at jeg vil gjerne ha noe næringsrikt. Det spiller ingen rolle om jeg spiser sjokolade eller grønnsaker omtrent for begge deler har jeg ingen lyst til å spise (eller noe annet for den saks skyld).

 

Gjerne noe som er kaloririkt så jeg kan spise en mindre porsjon av det.

 

 

Anonymous poster hash: eaabf...32b

Egg og bacon på brød, da. Mye kalorier og næringsstoffer.

[Sylar]

Hva med en sånn pose med usaltede nøtter & tørket frukt? Det er ikke så gærnt ernæringsmessig, og det er i alle fall masse kalorier.

[Kea]

 

 

Jeg er nødt til å komme meg til en seriøs psykolog snart, ellers kommer jeg til å knekke totalt. Vet ikke hvor mye lenger jeg kan holde dette gående uten profesjonell hjelp. Skulle vel helst vært innlagt for lenge siden. Jeg har en av de nettene nå hvor det kjennes ut som jeg kommer til å dø - jeg skjelver, fryser og svetter om hverandre, kjennes ut som jeg har feber, lyst å kaste opp, lyst å dø...

 

Faen.

Håper at du fikk sove til slutt, og at du føler deg litt bedre i dag.

Nei, føler meg verre i dag. Fikk sove til slutt ja, men ikke godt. I dag sliter jeg enda mer med visse tanker enn i går. Går og legger meg snart og sover til i morgen. Orker ikke være våken mer. Generelt sett.

[AnonymDiskusjon]

Herregud, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre... Verken med meg selv eller livet mitt. Skulle begynt 3. semester siv.ing. på mandag, men jeg har ikke klart å dra meg på skolen noen av dagene denne uken. Har vært så langt nede og ikke orket å stå opp av senga før langt på kveld.. Det er ikke første gangen jeg har hatt det sånn. Men nå MÅ jeg skjerpe meg. Jeg MÅ på skolen i morgen. Derfor har jeg vært oppe i hele natt, og har ikke tenkt til å legge meg før i kveld, for å klare å få en ok døgnrytme. Har vært nedstemt nå etter juleferien, men nå i morges har det gått helt til nye høyder. Jeg føler at jeg mister kontrollen over meg selv, at livet mitt går til helvete. Jeg har aldri hatt det sånn her før, føler at alt er kaos inni meg, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har til og med begynt å grine, og det gjør jeg så og si aldri. Har så vondt inni meg, og aner ikke hva jeg skal gjøre for at det skal gå bort. Er redd for at jeg skal få et "psykisk anfall" eller noe... Og jeg har ingen å snakke med. Bor i et kollektiv så jeg må prøve å late som ingenting når jeg møter de jeg bor med. De vet ingenting om at jeg sliter. Men det kommer til å bli jævlig vanskelig i dag, føler meg som et vrak.. Har lyst til å skrike, grine, slå i veggen, hoppe ut av verandaeen... (nei jeg har ikke selvmordstanker, så langt har det ikke gått, men jeg føler at jeg går ut av mitt "gode" skinn her....) Beklager at jeg skriver så rotete nå, pleier ikke å gjøre det, men jeg må bare få ut ting her. Jeg føler at jeg klikker helt her, og på verst tenkelige tidspunkt for jeg føler at hvis jeg ikke kommer meg på skolen i morgen har jeg ødelagt hele framtiden min. Og ingen vet at jeg sliter. Ikke tror jeg at noen hadde brydd seg noe særlig heller. Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette, hvorfor jeg skriver her, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg tror jeg trenger hjelp, ingen kan vel hjelpe meg når jeg skriver anonymt på et forum, men jeg må bare få det ut. Jeg er så redd, for jeg har aldri hatt det sånn før.. Jeg er redd for at jeg får et skikkelig psykisk sammenbrudd. Tenk om jeg ødelegger livet mitt nå...

Anonymous poster hash: d1579...9b6

[AnonymDiskusjon]

Jeg er forresten en jente på 20 år.

Anonymous poster hash: d1579...9b6

[AnonymDiskusjon]

Og det skulle selvfølgelig stå 4. semester siv.ing... Jeg strøk i flere fag i fjor som jeg må ta igjen nå, og det legger også ekstra press.. Om jeg ikke klarer det så faller jeg jo helt ut

Anonymous poster hash: d1579...9b6

[Emancipate]

----

 

 

Edit: Jeg hadde tenkte å poste som anonym.

Endret 11. januar 2015 av Emancipate

[passionforrelaxing]

Føler jeg bare går og vakler, og ingenting stemmer. Alle er ikke klare for alt like fort.

[Denjam]

 

Og det skulle selvfølgelig stå 4. semester siv.ing... Jeg strøk i flere fag i fjor som jeg må ta igjen nå, og det legger også ekstra press.. Om jeg ikke klarer det så faller jeg jo helt ut

 

Anonymous poster hash: d1579...9b6

 

Hei! Jeg har ingen løsning på ditt problem, men jeg har et perspektiv som kanskje hjelper litt likevel(?):

 

Jeg skulle hatt en master nå. Nei, jeg skulle nesten vært ferdig med min doktor-grad nå! Akkurat nå skulle jeg eid en leilighet nært sentrum, eller et eget hus ute med bygda, fremtiden min skulle vært sikret og jeg skulle vært så og si ferdig med all utdanning jeg noensinne kunne tenke meg å ta. Men akkurat som deg begynte ting å svinge midt i studiene som jeg i utgangspunktet var helt sikker på. Sålangt har jeg tre påbegynte bachelorer, fire "ikke møtt opp på"-eksamener og tre fag jeg ikke engang har kvalifisert til eksamen på grunnet for lite oppmøte eller manglende obligatoriske innleveringer. For mine venner, min familie og de jeg har blitt kjent med via universitetsmiljøet har jeg tatt på meg en maske der alt er fint, og jeg bare prøver litt ulike ting. Det jeg egentlig sliter med er søvn og sosial angst. Universitetslivet mitt sålangt har vært en eneste stor vits der jeg både har forsovet meg til eksamener og sovnet under dem, jeg har sovnet i praksis og jeg har forsovet meg som hjelpelærer. Jeg har unngått gruppearbeid, de jeg studerer med og studieveileder, og det eneste stabile i mitt liv er igrunnen en helt middelmådig jobb i butikk som mellom-leder hvor jeg kompenserer med å jobbe en hel del fordi det på utsiden virker som at ingenting egentlig skjer.

 

Først det siste året har jeg forsøkt å være litt mer ærlig med de aller nærmeste om at jeg er helt utbrent av alle forventninger, og hvor tåpelig det føles at jeg som et skole-lys med topp-karakter i alle fag uten særlig anstrengelse skal sitte helt fast i utdanningen og føle meg helt hjelpesløs. Selv om jeg kun spøker lett om det med masse selv-ironi, så kjenner jeg at det begynner å bli veldig mye lettere å gi meg selv litt spillerom. Nå skal jeg snart starte på nytt studie igjen og min strategi er å være ganske plent ærlig om hva jeg makter og ikke makter. Trenger jeg en pause så tar jeg meg en pause, jeg trenger ikke å unnskylde for det mer. Jeg har jobbet ræven av meg, og det har sikkert du óg. Klarer du å ta deg sammen og fortsette som normalt så er det kjempeflott! Men klarer du det ikke så skal du ikke tenke for mye over det heller, det er faen ikke alltid like lett.

[limitator_X]

 

Herregud, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre... Verken med meg selv eller livet mitt. Skulle begynt 3. semester siv.ing. på mandag, men jeg har ikke klart å dra meg på skolen noen av dagene denne uken. Har vært så langt nede og ikke orket å stå opp av senga før langt på kveld.. Det er ikke første gangen jeg har hatt det sånn. Men nå MÅ jeg skjerpe meg. Jeg MÅ på skolen i morgen. Derfor har jeg vært oppe i hele natt, og har ikke tenkt til å legge meg før i kveld, for å klare å få en ok døgnrytme. Har vært nedstemt nå etter juleferien, men nå i morges har det gått helt til nye høyder. Jeg føler at jeg mister kontrollen over meg selv, at livet mitt går til helvete. Jeg har aldri hatt det sånn her før, føler at alt er kaos inni meg, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har til og med begynt å grine, og det gjør jeg så og si aldri. Har så vondt inni meg, og aner ikke hva jeg skal gjøre for at det skal gå bort. Er redd for at jeg skal få et "psykisk anfall" eller noe... Og jeg har ingen å snakke med. Bor i et kollektiv så jeg må prøve å late som ingenting når jeg møter de jeg bor med. De vet ingenting om at jeg sliter. Men det kommer til å bli jævlig vanskelig i dag, føler meg som et vrak.. Har lyst til å skrike, grine, slå i veggen, hoppe ut av verandaeen... (nei jeg har ikke selvmordstanker, så langt har det ikke gått, men jeg føler at jeg går ut av mitt "gode" skinn her....) Beklager at jeg skriver så rotete nå, pleier ikke å gjøre det, men jeg må bare få ut ting her. Jeg føler at jeg klikker helt her, og på verst tenkelige tidspunkt for jeg føler at hvis jeg ikke kommer meg på skolen i morgen har jeg ødelagt hele framtiden min. Og ingen vet at jeg sliter. Ikke tror jeg at noen hadde brydd seg noe særlig heller. Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette, hvorfor jeg skriver her, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg tror jeg trenger hjelp, ingen kan vel hjelpe meg når jeg skriver anonymt på et forum, men jeg må bare få det ut. Jeg er så redd, for jeg har aldri hatt det sånn før.. Jeg er redd for at jeg får et skikkelig psykisk sammenbrudd. Tenk om jeg ødelegger livet mitt nå...

 

Anonymous poster hash: d1579...9b6

 

Bekymring og stress/press fører ofte til ødeleggelse, noen takler det, noen ikke. Håper du finner veien ut og videre, dette må mange erfare og finne ut av, inkl. meg selv Klarte meg etterhvert. Bare ta kontakt pm om du ønsker mer info eller anonym hjelp.

[heblilla]

 

Herregud, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre... Verken med meg selv eller livet mitt. Skulle begynt 3. semester siv.ing. på mandag, men jeg har ikke klart å dra meg på skolen noen av dagene denne uken. Har vært så langt nede og ikke orket å stå opp av senga før langt på kveld.. Det er ikke første gangen jeg har hatt det sånn. Men nå MÅ jeg skjerpe meg. Jeg MÅ på skolen i morgen. Derfor har jeg vært oppe i hele natt, og har ikke tenkt til å legge meg før i kveld, for å klare å få en ok døgnrytme. Har vært nedstemt nå etter juleferien, men nå i morges har det gått helt til nye høyder. Jeg føler at jeg mister kontrollen over meg selv, at livet mitt går til helvete. Jeg har aldri hatt det sånn her før, føler at alt er kaos inni meg, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har til og med begynt å grine, og det gjør jeg så og si aldri. Har så vondt inni meg, og aner ikke hva jeg skal gjøre for at det skal gå bort. Er redd for at jeg skal få et "psykisk anfall" eller noe... Og jeg har ingen å snakke med. Bor i et kollektiv så jeg må prøve å late som ingenting når jeg møter de jeg bor med. De vet ingenting om at jeg sliter. Men det kommer til å bli jævlig vanskelig i dag, føler meg som et vrak.. Har lyst til å skrike, grine, slå i veggen, hoppe ut av verandaeen... (nei jeg har ikke selvmordstanker, så langt har det ikke gått, men jeg føler at jeg går ut av mitt "gode" skinn her....) Beklager at jeg skriver så rotete nå, pleier ikke å gjøre det, men jeg må bare få ut ting her. Jeg føler at jeg klikker helt her, og på verst tenkelige tidspunkt for jeg føler at hvis jeg ikke kommer meg på skolen i morgen har jeg ødelagt hele framtiden min. Og ingen vet at jeg sliter. Ikke tror jeg at noen hadde brydd seg noe særlig heller. Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette, hvorfor jeg skriver her, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg tror jeg trenger hjelp, ingen kan vel hjelpe meg når jeg skriver anonymt på et forum, men jeg må bare få det ut. Jeg er så redd, for jeg har aldri hatt det sånn før.. Jeg er redd for at jeg får et skikkelig psykisk sammenbrudd. Tenk om jeg ødelegger livet mitt nå...

 

Anonymous poster hash: d1579...9b6

 

"Ingen vet at du sliter" sier du. Det er der du må begynne å handle.

 

"Speak up

be heard

if you don't say a Word

everything will stay the same"

 

Lykke til, kjære medborger.

[Kalevala]

 

Sliter med å spise nok som følge av depresjon og bruk av antidepressiva. Noen som har vært gjennom det samme og som kan anbefale meg noe å drikke eller spise de dagene matlysten ikke finnes?

 

Anonymous poster hash: eaabf...32b

 

 

Kan ernæringsdrikker kanskje være noe for deg? De er ganske lette å drikke og inneholder mange kalorier, samt den næringen du trenger.

[Kalevala]

Cipralex hjalp ikke meg. Men det kan jo hende det kan hjelpe deg. Dette er vel individuelt, skulle jeg tro?

 

Den nyeste forskningen tyder på at du har rett. Det er funnet indikasjon på at genetiske forskjeller bestemmer om vi har best nytte av kognitiv/samtaleterapi eller medikamenter mot depresjon:

 

http://well.blogs.nytimes.com/2015/01/08/to-treat-depression-drugs-or-therapy/

 

Selv ble jeg et nytt menneske med Cipralex. Riktigere sagt, er jeg nå igjen den (ganske) ubekymrede, lykkelige og optimistiske personen jeg var i 20-åra.

[Kea]

Skal på møte om en time. Må konfrontere en person jeg har prøvd å unngå siden i fjor høst. Jeg misliker konfrontasjoner meget sterkt og gruer meg noe enormt til det. Sånn at jeg har vurdert å ringe og si jeg er syk. Men det vil bare utsette det og gjøre at jeg gruer meg enda mer. Men på den annen side, føler jeg meg ikke klar. Blæh.

[BuffyAnneSummers]

Come on, dette klarer du Har troa på deg!