Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Coa]

Beste tipset mot angst? Altså det å takle angsten bedre? Dritt lei av å ligge å kjenne på den uroen i kroppen og alle følelsene som vokser og vokser hvor hvert minutt som går.

Meditasjon.

[Bruker-343442]

Overmoden, hvis du noen gang føler for det, så har du meg på Skype om du trenger noen å prate med. Jeg er stort sett tilgjengelig hele døgnet.

Tusen takk for det <3

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor er livet så urettferdig

 

Jeg har kronisk, men lett, sykdom. Heldigvis klarer jeg meg fint, men nå har broren min (min nærmeste familie - og den jeg er gladest i) fått diabetes 1

 

Etter alt vi har opplevt med oppvekst (alkoholisert far og psykologisk mor) og i tillegg har han kraftig allergi og eksem, og nå dette.... Det er så trist

 

Jeg som hadde endret så mye på livsstilen min og kuttet ut alt drit som røyk, drugs og alc, og startet med trening, og så dette..

 

Jeg håper bare at dette går bra og at jeg ikke ser han få noe anfall eller lignende, for det vil gjøre meg mer bekymret og redd for å sove.. Håper han finner en fin balanse i blodsukkeret sitt med insulinen, og at alt blir som før (nesten).

 

Uten bror min, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Er så glad i han!

 

Anonymous poster hash: 90462...9c4

[Bruker-343442]

Så lenge han passer på så er det ikke noe å bekymre seg sånn over. Min bror fikk det når han var 9 år. Bare sett dere godt inn i hva som skal gjøres osv så vil alt gå helt fint

[AnonymDiskusjon]

Oppmuntringen din hjalp, men et siste spørsmål, om blodsukkeret skulle bli lavt mens man sover i løpet av natten, si feks rundt 3 eller kanskje over 9, er det farligt? Jeg tenker liksom at han sover og ikke merker det? Vil han våkne og klare å måle seg + evt spise?

 

Hilsen en bekymret bror

Anonymous poster hash: 90462...9c4

[Bruker-343442]

 

Oppmuntringen din hjalp, men et siste spørsmål, om blodsukkeret skulle bli lavt mens man sover i løpet av natten, si feks rundt 3 eller kanskje over 9, er det farligt? Jeg tenker liksom at han sover og ikke merker det? Vil han våkne og klare å måle seg + evt spise?

 

Hilsen en bekymret bror

 

Anonymous poster hash: 90462...9c4

Her målte min mor han om natta, men han måler ikke nå. Men burde kanskje måle en gang om natten i starten.

 

Du kan jo eventuelt spørre din bror om du kan være med til legen å snakke med h*n. Han burde og melde seg inn i diabetesforbu det. De har møter nå og da. Så der er det mye info å hente

[Emancipate]

 

Der fikk jeg fikset det.

[AnonymDiskusjon]

Jeg får ikke menn jeg vil ha! Jeg begynner å tro at jeg er stygg..

 

Anonymous poster hash: 23aec...500

[Sylar]

Der fikk jeg fikset det.

 

Skal du feire jul?

[AnonymDiskusjon]

 

Der fikk jeg fikset det.

Skal du feire jul?

 

Skulle ønske jeg slapp.

Anonymous poster hash: f2284...6a9

[Emancipate]

Ja.

[Gjest Harley Quinn]

Har et veldig elsk/hat forhold til jula! På den ene siden elsker jeg julen, rødt, nisser, snø, mørkt og kunne pynte som jeg selv vil, men på den andre siden blir jeg smågal av alt stresset, ting man MÅ gjøre, forventninger, familie o.s.v.!

 

Er opptatt av å være minst mulig til bry for alle, så jeg sitter jo bare her med mine egne tanker, ikke kan jeg si det til noen, da bryr jeg de, psykolog har alt for lang ventetid og legen hadde ikke time før neste år! Anti deppresiva trenger uansett en oppstartstid, men jeg er veldig for de nå! Heller litt meh, enn meh og ned som jeg er nå, for opp går det ikke! På ene måten er alt som jeg vil ha det, men ikke alikevel!

 

Kunne skrevet et eviglangt innlegg, men redd for å bli gjenkjent selv om jeg vet at de jeg snakker med og vet hvem jeg er ikke er her inne!

[Gjest Bruker-360061]

At du er til bry for andre er en subjektiv illusjon som kun eksisterer i ditt hode. Om du slutter å "bry" andre, så vil folk heller tenke at du ikke vil ha noe med de å gjøre. Framfor å tenke du bryr verden ved å eksistere, så ville jeg prøvd å vri det til at verden tross alt vil at du eksisterer. Uansett hvor mye det byr seg i mot å bry andre, som du sier.

[Mr. A]

Min filosofi rundt julen er at gaver er for barna. Greit å kjøpe gaver til barn, men de voksen får klare seg med julekosen. Bedre å kjøpe gave til seg selv som voksen.

[Gjest Harley Quinn]

At du er til bry for andre er en subjektiv illusjon som kun eksisterer i ditt hode. Om du slutter å "bry" andre, så vil folk heller tenke at du ikke vil ha noe med de å gjøre. Framfor å tenke du bryr verden ved å eksistere, så ville jeg prøvd å vri det til at verden tross alt vil at du eksisterer. Uansett hvor mye det byr seg i mot å bry andre, som du sier.

 

I mitt tilfelle er det mer snakk om å bry psykologer, helse personell og annet! Jeg viser også den positive siden av meg til folk flest, og den litt dystre siden til de jeg bryr meg mest om. Men vanskelig er det når alt de gjør er å fortelle meg hva jeg burde gjøre, og det ikke stemmer overens med hva jeg selv vil gjøre!

Innimellom er litt kos, sjokolade og en film alt man trenger, ikke formaninger om psykologer, innleggelse og annet!

[AnonymDiskusjon]

Reiser hjem i dag og skal være til lørdag. Jeg vet det går bra, men jeg har så mye inni meg som presser på og vil ut; vonde tanker og bekymringer osv.

Skulle ønske jeg hadde vett nok til å ta fatt i meg selv og problemene, men jeg bare skyver de unna til neste dag, neste uke osv.

Om noen måneder skal jeg skifte jobb, bare tanken på å dra på intervju er fælt. Og så flyttingen da, så jævli mye stress og jobb.

Været i det siste har i alle fall passet humøret.

Anonymous poster hash: f2284...6a9

[Laserbeam]

Nå som julaften blir nærmere og nærmere, så blir jeg mer og mer angstfylt og stresset. Jeg veit det kommer til å bli koselig. Men samtidig så blir jeg alltid så stressa og angstfylt av sånne sosiale sammenkomster. Jeg har lest at det er spesielt vanskelig for oss som har Aspergers Syndrom. Jeg har heldigvis en avtale med foreldrene mine at jeg kan trekke meg tilbake hvis det skulle bli vanskelig.

Det største problemet er ikke stresset og angsten på julaften, men "ettervirkningene" av det. På slutten av Desember / starten av Januar, så får jeg en slags "meltdown" og blir veldig depressiv, destruktiv og noen ganger suicidal. De siste årene så har jeg blitt lagt inn på basis av frivillig tvang, mest for observasjon og ekstra tilsyn.

Jeg har ikke lyst til å gå på den samme smellen igjen. Men jeg kjenner at jeg blir mer og mer frustrert og irritabel. I går småkjefta jeg litt tvillingbroren min, jeg mente det egentlig ikke, det bare datt ut av meg. Jeg hater meg selv for det.

Jeg veit ikke om jeg holder ut dette igjen, gang på gang. Jeg begynner å bli lei, sliten, og håper at de siste ukene blir over fort. Hadde det vært opp til meg, så ville jeg ha lagt meg selv i en dyp søvn, og ikke våkne før dette blir over. Jeg orker ikke en "meltdown" (kan beskrives som et slags utagerende angstanfall) til, ikke i år igjen..

[Gjest Bruker-360061]

 

I mitt tilfelle er det mer snakk om å bry psykologer, helse personell og annet! Jeg viser også den positive siden av meg til folk flest, og den litt dystre siden til de jeg bryr meg mest om. Men vanskelig er det når alt de gjør er å fortelle meg hva jeg burde gjøre, og det ikke stemmer overens med hva jeg selv vil gjøre!

Innimellom er litt kos, sjokolade og en film alt man trenger, ikke formaninger om psykologer, innleggelse og annet!

Psykologer og helsepersonell får jo faktisk lønn for å bli brydd da. Har du noen formening om hva du selv vil da? Folk som formaner både det ene og det andre på dine vegne kan være litt slitsomt. Men de er bare redde for deg og helt i villrede for hvordan de kan hjelpe deg. De mener ikke noe vondt i det.

[AnonymDiskusjon]

Gruer meg til julekvelden. Vurderer å ta 10-20 mg. sobril for å få bort angsten. Hvordan blir dette sammen med noen glass rødvin til maten?

Anonymous poster hash: 8a893...c33

[Bruker-163290]

Jula er en tung tid for mange, men jeg kan ikke si at jeg anser meg selv som depressiv. Det jeg kjenner på i jula derimot er savnet etter mine foreldre som begge valgte å avslutte livet grunnet tunge depresjoner.

 

Min far var en smart, kjekk og en mann med suksess innen salg. Utenpå. Han valgte å drepe seg selv i 2010 da han gjorde det slutt med sin kone. Han valgte dette tiltross for alle rundt han som var glad i han.

 

 

Moren min var 28 år da hun valgte å drepe seg selv. Etter et vanskelig brudd med pappa orket hubn ikke mer.

 

Ingen av de valgte å søke hjelp, noe jeg håper dere som sliter her inne gjør. Det har jeg gjort og det har hjulpet meg å takle livet bedre.

 

Ønsker dere en god jul, og håper dere tar skrittet og søker hjelp om dere ikke føler for å fortsette.