Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[AnonymDiskusjon]

Innerst inne vet jeg at jeg egentlig bare er en billig dritt som fortjener å bli sett ned på av alle

 

Forresten vil jeg også si til deg det, at du skal være forsiktig med å gå inn i pornobransjen og sånne ting du har planer om. Du kan fort bli utsatt for kriminelle som uttnytter deg, hvis du er uerfaren og plumper uti noe sånt. Pass på deg selv!

 

 

Anonymous poster hash: 1dbb9...535

[Emancipate]

Innerst inne vet jeg at jeg egentlig bare er en billig dritt som fortjener å bli sett ned på av alle

Har du drept noen? Voldtatt noen? Stjålet mat fra fattige? Hvis ikke så fortjener du ikke å bli sett ned på.

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Er sånn jeg også føler det anonym. Har ikke tenkt å gå inn i pornobransjen, men vet fanden meg aldri med meg

 

Og nei har egentlig ikke skadet andre enn meg selv

[dovifte]

Har ikke tenkt å gå inn i pornobransjen, men vet fanden meg aldri med meg

 

Et stk penis er tilgjengelig hvis det trengs.

[Kea]

Blæ. Gitt opp.

 

Wake me up when September Desember ends.

[crystalcastles]

...

Endret 1. desember 2014 av crystalcastles

[crystalcastles]

Arrrgghhh, hjelp noen?

[heblilla]

Arrrgghhh, hjelp noen?

Snakk med legen. Feil medisin? Bytte medisin? Slutte med medisin?

Går du i terapi? Håper det. Lykke til

[Skjeggape]

Sitter med en sterk savn etter noen å bo sammen med nå. Snart bodd aleine i 5 år

[Myst]

Har det helt motsatt her. Bodd alene i snart 4,5 år og trives helt bra. Ingen å ta ansvar til. Gjøre, spise og sove akkurat som jeg vil. Menneskelige behov tar jeg som det kommer. Men så er jeg ekstrem introvert da og gitt opp kjærligheten. Er temmelig lei av jobben også, men får se hvor den saken bærer hen.

[Skjeggape]

Har det helt motsatt her. Bodd alene i snart 4,5 år og trives helt bra. Ingen å ta ansvar til. Gjøre, spise og sove akkurat som jeg vil. Menneskelige behov tar jeg som det kommer. Men så er jeg ekstrem introvert da og gitt opp kjærligheten. Er temmelig lei av jobben også, men får se hvor den saken bærer hen.

 

På hvilke grunnlag mener du at du er "ekstrem introvert"?

 

Jeg har lenge trudd jeg er introvert også, men vet ærlig talt ikke. Ser for meg at jeg er "utadvendt introvert", om det gir noen mening..

 

Jeg har ikke det største behovet for å hele tiden prate med folk jeg er sammen med, noen ganger gir jeg bare korte svar og forsøker å fatte interesse i diskusjonsemnet om det skulle være noe annet enn hva som interesserer meg.

Har i grunn få av de "vanlige" interessene (som fotball og biler) til menn flest, og derav mindre å bidra med i diskusjoner og i samtaler føler jeg.

Skulle gjerne ha pratet mer om de tingene jeg faktisk bryr meg om, om jeg så er nerdete av meg så er det slik jeg er.

 

Men det eneste som egentlig innerst inne plager meg er at jeg har så liten erfaring på å sjekke opp jenter.

Sist jeg ble sjekka opp av ei jente var i russetida for nesten 8 år sida på et nachspiel, men oppfattet ikke signalene hennes før senere..

[Myst]

At jeg ikke har lyst å være sosial lenger og skulle noen få i gang samtale med meg, så er jeg veldig kortfattet. Gjennom en gjennomsnittlig hel dag på jobb, sier jeg kanskje "bare" 2-300 ord. Og mot slutten av dagen går jeg lei av å sitte foran pulten og vil bare hjem og slenge meg på sofaen. Telefonen min er også ganske taus ellers. Noen ganger ringer familien og kommer bare an på humøret om jeg gidder å svare eller ei.

 

Nå finnes det vel flere måter å komme i kontakt med jenter på, må nok bare finne ut hva som fungerer best for deg.

[Kea]

Uff, igjen er jeg helt forferdelig demotivert. Dette skjer HVER eneste gang jeg kommer inn i en arbeidspraksis gjennom NAV. Jeg har blitt kastet frem og tilbake så lenge nå (2 år) at jeg ikke klarer det der lenger. Begeret har rent over for lenge siden. Jeg er ikke psykisk kapabel til å gå dag ut og dag inn i en jobb jeg verken får betalt for eller kommer noen vei i, i alle fall ikke så lenge som dette her. Og i tillegg har jeg det helt jævlig på jobben. Jeg sliter med angst som det er, så nå jeg tilbringe dagene mine med folk som behandler meg som luft. Jeg klarer det bare ikke, og det ingen som skjønner bortsett fra legen min. Og vennene mine. Faen altså. Hvorfor sier jeg ja til sånt når jeg vet at det går en måned før jeg havner på bånn igjen? I begynnelsen er det helt greit, men så går det mer og mer nedover og i det siste har det vært så ille at jeg har begynt å tenke suicidale tanker. Det er jo ikke noe nytt med meg, men den trangen til å gjennomføre det er nå like sterk som den var da jeg var i tenårene. Dette går ikke! Men det er jo ingen som skjønner hvordan det føles for meg! "Du må gå den harde verken noen ganger" "Du må bare ta deg sammen" "Det er bare bra for deg" - Nei, nei og atter nei! Jeg orker ikke mer av dette! Har lyst å rive av meg alt håret! AAAAAAAAAAAHHHHHHHH!

[AnonymDiskusjon]

Therawyn, du er nødt til å si stopp selv. Hvis du ikke orker det løpet de legger for deg, skal du si det som det er. Hvis legen din skjønner deg, kan du begynne der. Si bestemt i fra og be alvorlig om råd du må ha. Ingen skal måtte gå og vantrives på jiobben, det har ikke NAV rett til å presse deg til. Da går du veien om lege og eventuelt psykolog for å få papirer på det NAV blir nødt til da å ta hensyn til.
Jeg har vært gjennom en slik prosess selv, så jeg har erfaring med dette. Det er bare skriftlige erklæringer fra lege/spesialist som kan hjelpe deg, det nytter ikke pjatte med NAV.

Tenk også gjennom hva du er god til og ville likt og trives med å gjøre. Det er også viktig å ha med seg på veien. Det skal også NAV ta hensyn til. Man har krav på kvalitet og trivsel i hverdagen(de ordene kan være verdt å huske på). NAV har ikke rett til å tvinge deg til noe som forringer din livskvalitet.

Anonymous poster hash: 1dbb9...535

[limitator_X]

Jeg har noen ganger tenkt på "hvordan det kan være å leve i naturen"...

 

Positive tanker som streifer meg er: du blir aktiv og trent, du bli slank og lærer deg å overleve, du lever kun for deg selv og ingen ansvar eller noe å bekymre deg over (med mindre du ikke klarer å finne mat:P), og man blir en slags tarzan liksom xP og mer privatliv får man vell og, og sex i naturen! (hvis du treffer noen der:P)

 

Negative tanker som streifer meg: uff leve uten musikk og data, leve uten penger til å kjøpe god (sunn) mat, ingen filmer, ingen underholdning, ingen fest , ingen god og varm leiliget, ingen kommunikasjonsmulighet (ikke at det er så farlig, jeg er tross alt introvert), vil nok savne senga mye og:S

 

Men alikevel tenker jeg at det kunne vært digg å prøvd ut en gang, kanskje 1 mnd eller noe, jeg elsker naturen, selv om jeg ikke besøker den ofte nok, og det å leve i den en stund tror jeg kan være en egen form for meditasjon;) Evt kan jeg jo kjøpe litt hjelpemidler, som telt, mat utstyr, kniv, vann, alc, en liten grønn en , levende lys, osv. Å ha meditert med noe deilig musikk midt i naturen, gjerne med en liten grønn, kunne sikkert vært totalt avslappende xP (jeg har ikke røyk en grønn på 1-2år, vet ikke om jeg har lyst på en gang)..

 

Andre som tenker på ting som dette? Gjerne for å slippe vekk litt fra hverdagen, komme seg litt vekk fra samfunnet liksom

[Gjest Bruker-360061]

*Snip

Jeg er også i stand til å prate meg selv inn i arbeidspraksis i regi av NAV mot bedre vitende fordi jeg vil please andre. Det som kommer til å skje er at jeg kommer til å få så noia til slutt om jeg skulle være borte en dag, at jeg til slutt ikke tør å komme på jobb fordi jeg forventer at noen kommer til å drepe meg. Fordi jeg var borte.

 

Minn meg på at jeg må ringe fastlegen min i morgen. Om jeg ikke har vett nok til å gjøre det selv.

Endret 24. november 2014 av Bruker-360061

[Kea]

PlingPlongPling, har det på nøyaktig samme måte. Har vært så mye borte bl.a. fordi jeg har hatt angst for å face de på jobben, spesielt etter at jeg hadde hatt influensa og rett etter det magevirus, og han fyren som er "sjef" der kjeftet på meg og sa at dette var en jobb jeg skulle komme og være i hver dag, ikke bare komme og gå når det passer meg. Jo, takk, det hjalp jo på angsten. Not. Så ikke nok med at jeg mistrives der som det var, nå er jeg regelrett redd for å møte han ene som jobber der.

[AnonymDiskusjon]

Men kjære vene da, man har da lov være borte om man er syk. Hvorfor finner du deg i at han kjefter på deg. Sa du ikke at du hadde vært syk da??
Hvis han ikke respekterer det, skal du bare gå derfra og si til NAV at du ikke går med på å være et sted der sjefen trakkaserer deg uten grunn!

Søren altså, det provoserer meg når voksne autoritære drittsekker utnytter yngre mennesker i en vanskelig situasjon, og bruker munn på dem. Har opplevd det mye selv og har vondt av det enda.

Anonymous poster hash: 1dbb9...535

[Kea]

Jeg klarer ikke livet mer.

[AnonymDiskusjon]

Jeg klarer ikke livet mer.

 

Nå vurderte jeg alvorlig å kontakte noen, fordi jeg ble redd hva du har tenkt å gjøre. Men så ser jeg via din profil, at du like etter skriver ønskeliste til jul et annet sted. Vet ikke hva jeg skal tro eller gjøre nå.

 

Anonymous poster hash: 1dbb9...535