Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[limitator_X]

Jeg skriver her for å få ut litt frustrasjon. Alt går så jævelig dårlig for tiden. Jeg hadde fått meg en del venner i år, noe som jeg har hatt veldig lite av i livet. Har hatt det veldig bra med de og dagene har gått veldig fort. Så begynte jeg å merke at de begynte å bli litt kleine. Jeg prøvde å få med folk på kino her en dag, men da hadde de allerede sett den uten å be meg. Og en helg spurte jeg om det skjedde noe spesielt og om det ble fest hos kompisen min. Da fikk jeg svar at ingenting skjedde og festen var avlyst. Den lørdagen satt jeg bare å kjedet meg. Dagen etterpå fikk jeg vite at de alle hadde vært på festen sammen. Festen ble bare avlyst for meg.

 

Det verste er at de later som ingenting og snakker om alt de gjør sammen, foran meg. F.eks. planlegger de ting foran meg uten å be meg med; hvis jeg spør hva som skal skje svarer de bare " jeg og de skal fikse middag sammen i kveld", ikke noe mer. Hvis jeg hinter om at jeg ikke har planer blir det bare avfeid. Skjønner ikke hva jeg gjør galt. Skjønner ikke hvorfor de ikke har lyst til å være venn med meg lenger. Men det som er mest sårt er at de ringer meg når de har filmkvelder eller henger, bare for å få netflix/spotify-passordet mitt. Jeg er ikke god nok til å bli med, men å ringe meg slik at jeg hører de sitte sammen og le og kose seg mens jeg er alene - bare for å be meg om tjenester dreper meg.

 

Noen ganger spør de om jeg har planer i helgen, noe som gjør meg glad fordi jeg tror at de endelig ber meg, eller takker ja på invitasjoner. Men de vil bare låne bilen min fordi de skal alle dra på vors eller til sverige, mens jeg blir holdt utenfor. Så sitter jeg hjemme drit lei meg mens de "stjeler" bensinen min eller bruker netflixen min og har det gøy sammen. Nå har jeg sluttet å ta kontakt fordi jeg ikke vil mase lenger, og de tar ingen kontakt. De har blitt den sammenspleisa gjengen. Føler meg som en taper. Skjønner bare ikke hvorfor de ikke liker meg lenger De likte meg jo før..

 

Lagde et vors for en måned siden. Dekte opp med mange shots, potetgull og anlegg. Alle sa de skulle komme, men ingen kom. Satt helt alene hele kvelden. Endte med å gi alkoholen til naboen min.

 

Har miste mye livslyst i det siste. Orker ikke å trene, dusje, eller stå opp. Orker ikke å lese til eksamen og har strøket på den første fordi jeg ikke orker mer. Kommer til å stryke på den andre neste uke, klarer ikke å lese, bryr meg ikke lenger. Orker ikke å tenke på at dette er livet mitt. Det eneste jeg gjør er å ligge i senga hele dagen. Det med kompisene mine gjorde alt verre, fikk meg til å tenke mye på barndommen min. Orker ikke å være alene igjen. Dessuten klarer jeg ikke å slutte å snakke med meg selv. Alt gikk så bra for meg for litt siden. faen as.

 

Vurderer å flytte ut av landet.

Er du virkelig (unnskyld å si det), så dumsnill, eller dum:S at du faktisk gir de passord og låner vekk bilen din!?:S Det burde du aldri gjøre, du vet jo at de utnytter deg, og enda låner du dem ting:S Hadde det vært meg skulle jeg slått dem for å spørre meg om det (for at de turte å spørre liksom).

 

Selv om jeg var langt nede i livet en gang, og ville at folk skulle akseptere meg, så fant jeg fort ut at slike folk som du nevner, ja de er like greit å kutte ut!! raskest mulig!! om du ikke klarer det, slutt å svar dem, blokker dem, lås døra, og gjem deg fra de! Det er noen skikkelig frekke folk som eksisterer på denne jorden kun ute etter å utnytte de svake enda mer! Blir så aggresiv når jeg hører slikt

 

Finn deg skikkelige venner! De finnes som regel på nettet, men kan også finne de ute omkring. Evt finn ei jente venn. Eller ta kontakt med noen fra barnedommen du likte eller respekterte, som gjorde det samme med deg.

 

Og igjen, du kaller dem kompisene dine, det er de langt ifra.. kompiser, eller venner, hadde aldri gjort noe slik...

 

Ser ut som du mistrives alene, og det er litt vanskelig for meg å forstår dessverre, fordi jeg alltid har trives alene best:P Men jeg har også forlatt mange venner og assholes opp igjennom tida, og har kun 3-5 igjen, kun de jeg stoler på og som respekterer meg.

 

Håper du finner ut av det. Peace.

[Pratsom]

Er du virkelig (unnskyld å si det), så dumsnill, eller dum:S at du faktisk gir de passord og låner vekk bilen din!?:S Det burde du aldri gjøre, du vet jo at de utnytter deg, og enda låner du dem ting:S Hadde det vært meg skulle jeg slått dem for å spørre meg om det (for at de turte å spørre liksom).

 

Selv om jeg var langt nede i livet en gang, og ville at folk skulle akseptere meg, så fant jeg fort ut at slike folk som du nevner, ja de er like greit å kutte ut!! raskest mulig!! om du ikke klarer det, slutt å svar dem, blokker dem, lås døra, og gjem deg fra de! Det er noen skikkelig frekke folk som eksisterer på denne jorden kun ute etter å utnytte de svake enda mer! Blir så aggresiv når jeg hører slikt

 

Finn deg skikkelige venner! De finnes som regel på nettet, men kan også finne de ute omkring. Evt finn ei jente venn. Eller ta kontakt med noen fra barnedommen du likte eller respekterte, som gjorde det samme med deg.

 

Og igjen, du kaller dem kompisene dine, det er de langt ifra.. kompiser, eller venner, hadde aldri gjort noe slik...

 

Ser ut som du mistrives alene, og det er litt vanskelig for meg å forstår dessverre, fordi jeg alltid har trives alene best:P Men jeg har også forlatt mange venner og assholes opp igjennom tida, og har kun 3-5 igjen, kun de jeg stoler på og som respekterer meg.

 

Håper du finner ut av det. Peace.

 

 

Vel, jeg er ikke frivillig alene. Jeg har hele mitt liv forsøkt å få venner, men det har ikke vært enkelt. Hadde få/ingen venner da jeg var mindre. Da jeg møtte de folka nå ble jeg mildt sagt jævelig letta, fordi jeg trodde jeg skulle få det mye bedre. Og de har ikke brukt meg mye, det er nå de begynte med det. Har planer om å si at jeg har sletta spotify/netflix når de spør meg (bytta bare passord og mail) og låner ikke ut bilen min lenger fordi de betaler ikke for bensin. Og nå har jeg ikke kontakt med dem (vil ikke mase, og de kontakter ikke meg). Tror jeg er litt for snill fordi jeg hadde et lite håp om at de skulle like meg. Relativt patetisk ja Ønsker meg egentlig bare en god kompis.

 

Jeg klarer ikke. Har forsøkt hele livet, men ble bare stengt ute eller mobba. En jentevenn kan jeg bare se langt etter. Klarer jo ikke engang å skaffe meg kompiser. Har ingen barndomsvenner. Nettvenner funker egentlig ikke fordi de bare finnes online. Jeg ønsker meg noen å tilbringe mye tid med.

 

Da er du heldig! Bra for deg

[limitator_X]

 

Er du virkelig (unnskyld å si det), så dumsnill, eller dum:S at du faktisk gir de passord og låner vekk bilen din!?:S Det burde du aldri gjøre, du vet jo at de utnytter deg, og enda låner du dem ting:S Hadde det vært meg skulle jeg slått dem for å spørre meg om det (for at de turte å spørre liksom).

 

Selv om jeg var langt nede i livet en gang, og ville at folk skulle akseptere meg, så fant jeg fort ut at slike folk som du nevner, ja de er like greit å kutte ut!! raskest mulig!! om du ikke klarer det, slutt å svar dem, blokker dem, lås døra, og gjem deg fra de! Det er noen skikkelig frekke folk som eksisterer på denne jorden kun ute etter å utnytte de svake enda mer! Blir så aggresiv når jeg hører slikt

 

Finn deg skikkelige venner! De finnes som regel på nettet, men kan også finne de ute omkring. Evt finn ei jente venn. Eller ta kontakt med noen fra barnedommen du likte eller respekterte, som gjorde det samme med deg.

 

Og igjen, du kaller dem kompisene dine, det er de langt ifra.. kompiser, eller venner, hadde aldri gjort noe slik...

 

Ser ut som du mistrives alene, og det er litt vanskelig for meg å forstår dessverre, fordi jeg alltid har trives alene best:P Men jeg har også forlatt mange venner og assholes opp igjennom tida, og har kun 3-5 igjen, kun de jeg stoler på og som respekterer meg.

 

Håper du finner ut av det. Peace.

 

 

Vel, jeg er ikke frivillig alene. Jeg har hele mitt liv forsøkt å få venner, men det har ikke vært enkelt. Hadde få/ingen venner da jeg var mindre. Da jeg møtte de folka nå ble jeg mildt sagt jævelig letta, fordi jeg trodde jeg skulle få det mye bedre. Og de har ikke brukt meg mye, det er nå de begynte med det. Har planer om å si at jeg har sletta spotify/netflix når de spør meg (bytta bare passord og mail) og låner ikke ut bilen min lenger fordi de betaler ikke for bensin. Og nå har jeg ikke kontakt med dem (vil ikke mase, og de kontakter ikke meg). Tror jeg er litt for snill fordi jeg hadde et lite håp om at de skulle like meg. Relativt patetisk ja Ønsker meg egentlig bare en god kompis.

 

Jeg klarer ikke. Har forsøkt hele livet, men ble bare stengt ute eller mobba. En jentevenn kan jeg bare se langt etter. Klarer jo ikke engang å skaffe meg kompiser. Har ingen barndomsvenner. Nettvenner funker egentlig ikke fordi de bare finnes online. Jeg ønsker meg noen å tilbringe mye tid med.

 

Da er du heldig! Bra for deg

 

Hmm, skjønner deg jo at du vil ha venner, og ikke være alene, er jo mange som vil det, men selv om de startet å utnytte deg i senere tid, så er det ingen unnskylding syns jeg, det er frekt å bruke noen uansett..

 

Hva tror du gjør at folk ikke vil være venn med deg? Hvorfor folk bruker deg liksom og av en eller annen grunn ikke blir værende med deg?

Vær ærlig med deg selv og tenk:)

F.eks. så er jeg veldig spesiell, og mange nye folk liker meg ikke, pga jeg er for ærlig og åpen om ting... og jeg er så spesielle ifølge de som er en del av saueflokken da.. heldigvis hater jeg saueflokken! Og jeg har alt for syke meninger og tanker om ting og livet i følge mange, men det er slik jeg er, det er meg, aksepter meg eller fuck off sier jeg;)

 

Btw, jeg ble også mobba før, noe jeg tok tungt i barndommen/ungsomstiden min. Men som sagt, var alenetid medisin:P Men det startet med drikking og rusing alene i voksen alder, noe jeg har sluttet med den dag i dag, for det gjorte vondt værre til slutt, men glemmer aldri mye av de fine tidene der jeg var full og nøt musikken mens jeg satt på chatroulette xD

 

Savner også barndommen, så jeg hører på film og spill musikk nesten hele tiden xP Mange kaller min musikksmak megarar... Men hva er egentlig normalt?

 

Endret 3. november 2014 av limitator_X

[Pratsom]

Hmm, skjønner deg jo at du vil ha venner, og ikke være alene, er jo mange som vil det, men selv om de startet å utnytte deg i senere tid, så er det ingen unnskylding syns jeg, det er frekt å bruke noen uansett..

 

Hva tror du gjør at folk ikke vil være venn med deg? Hvorfor folk bruker deg liksom og av en eller annen grunn ikke blir værende med deg?

Vær ærlig med deg selv og tenk:)

F.eks. så er jeg veldig spesiell, og mange "nye" folk liker meg ikke, pga jeg er rett på om ting, jeg er for ærlig og åpen om ting... og jeg er så spesielle ifølge de som er en del av saueflokken da.. heldigvis hater jeg saueflokken! Og jeg har alt for syke meninger og tanker om ting og livet i følge mange, men det er slik jeg er, det er meg, aksepter meg eller fuck off sier jeg;)

 

Btw, jeg ble også mobba før, noe jeg tok tungt i barndommen/ungsomstiden min. Men som sagt, var alenetid medisin for meg:P Men det startet med drikking og rusing alene i voksen alder, noe jeg har sluttet med den dag i dag, for det gjorte vondt værre til slutt, men glemmer aldri mye av de fine tidene der jeg var full og nøt musikken mens jeg satt på chatroulette xD

 

Btw savner jeg også barndommen, så jeg hører på film og spill musikk nesten hele tiden xP Mange kaller min musikksmak megarar... Men hva er egentlig normalt?

 

 

 

Vet ikke. Jeg er grei og er aldri frekk. Sier aldri noe slemt. Har ingen sære meninger. Har normal stil og bra hygiene. Sikkert en del av saueflokken. Men pga. mye ensomhet snakker jeg med meg selv konstant. Noen ganger i offentligheten, men bare når jeg glemmer meg. Kanskje noen har oppdaget det og mener jeg er rar? Helt ærlig vet jeg ikke. Sikkert sosiale antenner som jeg tror er i orden, men ikke er det.

 

hehe, alkohol gjør at man glemmer mye av det kjedelige og lever i nuet. Men bra du kom ut av det til slutt. Barndommen min var ikke mye å skryte av. Foreldra mine døde, bodde på barnehjem og mange avlastningshjem, ble mobbet og hadde ikke venner, skrev selvmordsbrev som 10 åring og skulle ta livet mitt. Det er sånne minner som kommer tilbake når jeg er deppa som nå. Har blitt avvist så mye at jeg ikke takler å bli avvist mer. Blir veldig deppa av det og mister livslysten. Tror det er grunnen til at jeg ikke klarer å gi slipp på venner, uansett om de ikke er ordentlige venner. (kanskje jeg er litt desperat i oppførselen min, masete??)

 

Har veldig lyst til å flytte ut av landet. Begynne på nytt et annet sted. Har ingenting som stopper meg. Er mange land man kan ha et godt liv i. Tenker et varmt land egentlig. Bare selge bil og si opp jobb/leilighet og studie. Og fortsette å studere i utlandet i stedet.

 

Ble mye syting nå, men dette er det eneste stedet jeg kan få det ut anonymt. Er jo en deppetråd :)Du trenger ikke å svare hvis du ikke gidder. Tenkte å bare skrive tankene mine i én post i stedet for mange.

Endret 3. november 2014 av Pratsom

[limitator_X]

 

Hmm, skjønner deg jo at du vil ha venner, og ikke være alene, er jo mange som vil det, men selv om de startet å utnytte deg i senere tid, så er det ingen unnskylding syns jeg, det er frekt å bruke noen uansett..

 

Hva tror du gjør at folk ikke vil være venn med deg? Hvorfor folk bruker deg liksom og av en eller annen grunn ikke blir værende med deg?

Vær ærlig med deg selv og tenk:)

F.eks. så er jeg veldig spesiell, og mange "nye" folk liker meg ikke, pga jeg er rett på om ting, jeg er for ærlig og åpen om ting... og jeg er så spesielle ifølge de som er en del av saueflokken da.. heldigvis hater jeg saueflokken! Og jeg har alt for syke meninger og tanker om ting og livet i følge mange, men det er slik jeg er, det er meg, aksepter meg eller fuck off sier jeg;)

 

Btw, jeg ble også mobba før, noe jeg tok tungt i barndommen/ungsomstiden min. Men som sagt, var alenetid medisin for meg:P Men det startet med drikking og rusing alene i voksen alder, noe jeg har sluttet med den dag i dag, for det gjorte vondt værre til slutt, men glemmer aldri mye av de fine tidene der jeg var full og nøt musikken mens jeg satt på chatroulette xD

 

Btw savner jeg også barndommen, så jeg hører på film og spill musikk nesten hele tiden xP Mange kaller min musikksmak megarar... Men hva er egentlig normalt?

 

 

 

Vet ikke. Jeg er grei og er aldri frekk. Sier aldri noe slemt. Har ingen sære meninger. Har normal stil og bra hygiene. Sikkert en del av saueflokken. Men pga. mye ensomhet snakker jeg med meg selv konstant. Noen ganger i offentligheten, men bare når jeg glemmer meg. Kanskje noen har oppdaget det og mener jeg er rar? Helt ærlig vet jeg ikke. Sikkert sosiale antenner som jeg tror er i orden, men ikke er det.

 

hehe, alkohol gjør at man glemmer mye av det kjedelige og lever i nuet. Men bra du kom ut av det til slutt. Barndommen min var ikke mye å skryte av. Foreldra mine døde, bodde på barnehjem og mange avlastningshjem, ble mobbet og hadde ikke venner, skrev selvmordsbrev som 10 åring og skulle ta livet mitt. Det er sånne minner som kommer tilbake når jeg er deppa som nå. Har blitt avvist så mye at jeg ikke takler å bli avvist mer. Blir veldig deppa av det og mister livslysten. Tror det er grunnen til at jeg ikke klarer å gi slipp på venner, uansett om de ikke er ordentlige venner. (kanskje jeg er litt desperat i oppførselen min, masete??)

 

Har veldig lyst til å flytte ut av landet. Begynne på nytt et annet sted. Har ingenting som stopper meg. Er mange land man kan ha et godt liv i. Tenker et varmt land egentlig. Bare selge bil og si opp jobb/leilighet og studie. Og fortsette å studere i utlandet i stedet.

 

Ble mye syting nå, men dette er det eneste stedet jeg kan få det ut anonymt. Er jo en deppetråd :)Du trenger ikke å svare hvis du ikke gidder. Tenkte å bare skrive tankene mine i én post i stedet for mange.

 

er ikke noe stress for meg å svare, bare reagerte på de "venna" du hadde:;P så måtte kommentere.

Og du høres ikke ut som en person jeg ville plassert i saueflokken;) Kanskje du er rar? men hva så?

Jeg har noen rare venner, men bryr meg ikke.. om de hadde runket offentlig, bryr meg ikke.. så lenge de er greier og behandler meg som jeg behandler dem, så er jeg fornøyd ^^

Kanskje du også skal finne deg noen rare venner:P hehe

 

Men flytt utenlands om du vil, leve bare en gang og ingenting stopper deg;) Nyt livet mens man kan, og lev i nuet, det er best ^^ God natt.

[AdNauseam]

Vet ikke. Jeg er grei og er aldri frekk. Sier aldri noe slemt. Har ingen sære meninger. Har normal stil og bra hygiene. Sikkert en del av saueflokken. Men pga. mye ensomhet snakker jeg med meg selv konstant. Noen ganger i offentligheten, men bare når jeg glemmer meg. Kanskje noen har oppdaget det og mener jeg er rar? Helt ærlig vet jeg ikke. Sikkert sosiale antenner som jeg tror er i orden, men ikke er det.

 

hehe, alkohol gjør at man glemmer mye av det kjedelige og lever i nuet. Men bra du kom ut av det til slutt. Barndommen min var ikke mye å skryte av. Foreldra mine døde, bodde på barnehjem og mange avlastningshjem, ble mobbet og hadde ikke venner, skrev selvmordsbrev som 10 åring og skulle ta livet mitt. Det er sånne minner som kommer tilbake når jeg er deppa som nå. Har blitt avvist så mye at jeg ikke takler å bli avvist mer. Blir veldig deppa av det og mister livslysten. Tror det er grunnen til at jeg ikke klarer å gi slipp på venner, uansett om de ikke er ordentlige venner. (kanskje jeg er litt desperat i oppførselen min, masete??)

 

Har veldig lyst til å flytte ut av landet. Begynne på nytt et annet sted. Har ingenting som stopper meg. Er mange land man kan ha et godt liv i. Tenker et varmt land egentlig. Bare selge bil og si opp jobb/leilighet og studie. Og fortsette å studere i utlandet i stedet.

 

Ble mye syting nå, men dette er det eneste stedet jeg kan få det ut anonymt. Er jo en deppetråd :)Du trenger ikke å svare hvis du ikke gidder. Tenkte å bare skrive tankene mine i én post i stedet for mange.

Jeg reagerer også på "kameratene" dine. FYI, det er definisjonen på drittsekker, ikke kamerater.

 

Hvorfor skal du gi dem Netflix-passordet ditt når de behandler deg sånt? De bryr seg tydeligvis ikke litt en gang om dine følelser.

 

Og låne bilen din, uten å betale bensin en gang? Er turen lang så skylder de deg en stor takk ihvertfall, og det er vanlig at man fyller opp bensin MINST til det nivået det var. Minst.

 

 

Jeg skjønner det er kjipt, men de er ikke verdt det. Bruk heller tiden på bedre folk.

 

Du er kanskje rar, men du virker å være ålreit. Det finnes heldigvis folk som aksepterer andre for dem de er, uansett om de er rare. Rar er mye bedre enn drittsekk.

 

Det med at du snakker med deg selv trenger ikke å være det verste. Om du er med noen og de hører deg, så kan du bare innrømme at det er litt rart, og si at det er noe du startet med som barn og at det er blitt en vane. Folk kan gjerne synes sånt er rart og tro at du ikke vet om det selv. Men det er min mening, jeg synes det burde gå an å snakke om sånt uten å måtte skjule det og være flau av det. Folk er som de er av en grunn!

 

 

Det å flytte til utlandet kan jo være en god idè. Hvorfor ikke liksom? Jeg misunner litt de som gjør sånt.

 

Men ihvertfall slutt å heng med de folka, ikke ta kontakt med dem, ikke svar dem. Om de ringer så trenger du heller ikke å snakke med dem. Du skylder dem ikke noe.

 

 

Lykke til.

Endret 4. november 2014 av AdNauseam

[BuffyAnneSummers]

*snip*

 

Si ifra om du vil ha ett lite forumtreff eller noe sånt, jeg tar gjerne en kaffekopp eller to med deg

[Sylar]

Ja, de er ikke skikkelige folk. Det er jo deres skyld at du har det ekstra shitty nå. For før du traff dem fikk du vel gjort ting og slikt? Ikke tenk at det er noe feil med deg, tenk at det er deres problem. Send en torpedo etter dem i ditt sinn.

[heblilla]

 

Lei at og alle i livet, lei mat, lei jobb, lei boligen.

ser ut som ett helvete hjemme, kunne ryddet men hva er vitsen? bare jeg som er her uansett...

prøver tenke litt femover, at det blir bedre, men vet ingenting endres, er dømt til ett kjipt liv. føler meg som en zombie som bare er uten noe mål og mening

 

vet ikke hvor jeg skal starte engang for å gjøre noe med det.

 

Anonymous poster hash: e4b55...702

 

"ser ut som et helvete hjemme, kunne ryddet, men hva er vitsen?"

Vitsen er jo selvfølgelig at det IKKE skal se ut som et helvete, hallo. Ikke si at du liker å bo "i et helvete". I så fall er du SYK og trenger hjelp. Lykke til med det

Endret 4. november 2014 av kismet

[Kea]

Veldig lite konstruktivt, kismet. Ikke sleng rundt deg med kommentarer som "du er SYK" her inne. Jeg kjenner meg igjen i det han/hun sier. Når man er skikkelig deprimert og har mistet all livslyst, så kan det føre til at man forsømmer seg selv og omgivelsene. Man bryr seg ikke om hvordan man lever, hva man spiser, eller OM man spiser, etc. Det er ikke bare bare å være i en sånn situasjon.

 

Anonym, jeg anbefaler deg at du snakker med lege om dette før det forverrer seg til det punktet at det må noe skikkelig drastisk til. En psykolog kunne muligens hjulpet deg, men snakk med fastlegen din først, siden det er lettere å komme til der. Du må jo uansett henvises, vis ikke det er privat.

Endret 4. november 2014 av Therawyn

[Gjest Slettet-lYlo5C]

(Jeg savner å komme under definisjonen som undervektig )

[Emancipate]

Det er normalt å ikke bruke energi på unødvendige ting. Dette er fordi mennesker men for høyt aktivitetsnivå har evnet å spist opp all maten / brukt opp alt fettet sitt og dødd ut.

[AnonymDiskusjon]

"ser ut som et helvete hjemme, kunne ryddet, men hva er vitsen?"

Vitsen er jo selvfølgelig at det IKKE skal se ut som et helvete, hallo. Ikke si at du liker å bo "i et helvete". I så fall er du SYK og trenger hjelp. Lykke til med det

Trives verken mer eller mindre uavhengig av hvor ryddig det er.

Kan ikke si jeg konkret liker å bo i "ett helvete"(er ikke så ille), men hadde ikke likt noe bedre om det var strøkent hjemme heller.

 

forøvrig, kan ikke fordra verken leger eller psykologer...

 

Anonymous poster hash: e4b55...702

[Myst]

Du har ikke noen favorittsanger som du kan sette på og skape litt motivasjon da? Rengjøring og rydding er ikke akkurat mine favorittsysler heller, men når jeg smeller på noen hard rocka sanger, hjelper det å se hva som skal gjøres og får gjort unna litt hvertfall.

[AnonymDiskusjon]

Trives verken mer eller mindre uavhengig av hvor ryddig det er.

Kan ikke si jeg konkret liker å bo i "ett helvete"(er ikke så ille), men hadde ikke likt noe bedre om det var strøkent hjemme heller.

 

forøvrig, kan ikke fordra verken leger eller psykologer...

 

 

Anonymous poster hash: e4b55...702

Har det egentlig likt. Men har egentlig vært godt over snittet opptatt av hygiene og ryddighet. Men tror ikke jeg har gjort det like mye for meg selv.

 

Nå er det litt sånn at jeg ikke legger merke til rotet, det er som om det ikke er der. Tror det er fordi jeg går forbi det sååå mange ganger daglig og over tid lærer hjernen å ikke reagere på det lenger. Jeg ser jo hvor rotete det er, men ignorerer det på en måte, det stresser meg.

 

Men det føles godt å få rydda, det er jo ingen tvil om at du egentlig vil ha det ryddig hos deg.

 

Noe som kan hjelpe er kanskje å ha en fast plass for alt og alltid huske å legge det der det skal, da skal det litt til for at det blir rot.

 

Ikke det at jeg er så flink til det... Anonymous poster hash: 4fab9...02f

[AnonymDiskusjon]

Du har ikke noen favorittsanger som du kan sette på og skape litt motivasjon da? Rengjøring og rydding er ikke akkurat mine favorittsysler heller, men når jeg smeller på noen hard rocka sanger, hjelper det å se hva som skal gjøres og får gjort unna litt hvertfall.

Kan jo rydde, er bare å starte så går det. Ikke så stort problem. Men, det er jo ikke sånn at ryggingen eller rotet i seg selv skaper eller løser noen problemer. Er som nevnt ikke så ille, vasser ikke i søppel... Anonymous poster hash: e4b55...702

[AnonymDiskusjon]

Dagene mine er så opp og ned for tiden, men for det meste bra...

 

Men alikevel, selv om det meste er bra, så kommer tanker som selvmord, hva er vitsen og lignende opp.. føler liksom jeg bare er slik :S

Har en del problemer som jeg retter opp i, men har også noen sykdommer/tilstander som er permanent

Så derfor blir dagene lett deprimerte, men også lett hyggelige noen ganger.

Men jeg har aldri klart å finne meg helt til rette liksom.

 

Føler meg ikke alene, føler meg ikke ensom (kanskje på en måte?), har noen som er glag i meg og som jeg er glad i (sikkert derfor jeg klarer meg bra og orker alt strevet), har venner, har penger, har hus, etc... ikke dame da, men det er ikke noe jeg føler at jeg mangler eller trenger.. sex får jeg tak i om jeg vil..

 

Føler meg så lost noen dager:P i egen verden, med min egen musikk og bilde av verden..

Andre som føler seg slik av og til? Som gjerne føler seg alene på en rar måte, og føler at musikken er din beste venn?

 

Jeg føler også at de fleste av vennene mine og folk generelt ikke forstår alle følelser og strev bak nydelig musikk! Og så klarer de ikke å drømme/fantasere om ting som blir for mye for dem,, noe jeg gjør hele dager.. jeg elsker å sove btw, tror jeg legger meg nå..

Anonymous poster hash: 90462...9c4

[heblilla]

 

"ser ut som et helvete hjemme, kunne ryddet, men hva er vitsen?"

Vitsen er jo selvfølgelig at det IKKE skal se ut som et helvete, hallo. Ikke si at du liker å bo "i et helvete". I så fall er du SYK og trenger hjelp. Lykke til med det

Trives verken mer eller mindre uavhengig av hvor ryddig det er.

Kan ikke si jeg konkret liker å bo i "ett helvete"(er ikke så ille), men hadde ikke likt noe bedre om det var strøkent hjemme heller.

 

forøvrig, kan ikke fordra verken leger eller psykologer...

 

Anonymous poster hash: e4b55...702

 

Å nei, det var ikke så ille. Du bare overdreiv litt. Bra det

 

ps. Nei, det å åpne seg for en vilt fremmed (psykolog), uten noen garanti for at det vil hjelpe, er ikke så veldig fristende, enig der. Dessverre. Men men, det er utrolig hva man kan klare ved egen hjelp også da.

Endret 5. november 2014 av kismet

[passionforrelaxing]

 

Dagene mine er så opp og ned for tiden, men for det meste bra...

 

Men alikevel, selv om det meste er bra, så kommer tanker som selvmord, hva er vitsen og lignende opp.. føler liksom jeg bare er slik :S

Har en del problemer som jeg retter opp i, men har også noen sykdommer/tilstander som er permanent

Så derfor blir dagene lett deprimerte, men også lett hyggelige noen ganger.

Men jeg har aldri klart å finne meg helt til rette liksom.

 

Føler meg ikke alene, føler meg ikke ensom (kanskje på en måte?), har noen som er glag i meg og som jeg er glad i (sikkert derfor jeg klarer meg bra og orker alt strevet), har venner, har penger, har hus, etc... ikke dame da, men det er ikke noe jeg føler at jeg mangler eller trenger.. sex får jeg tak i om jeg vil..

 

Føler meg så lost noen dager:P i egen verden, med min egen musikk og bilde av verden..

Andre som føler seg slik av og til? Som gjerne føler seg alene på en rar måte, og føler at musikken er din beste venn?

 

Jeg føler også at de fleste av vennene mine og folk generelt ikke forstår alle følelser og strev bak nydelig musikk! Og så klarer de ikke å drømme/fantasere om ting som blir for mye for dem,, noe jeg gjør hele dager.. jeg elsker å sove btw, tror jeg legger meg nå..

 

Anonymous poster hash: 90462...9c4

 

Den alene-følelsen du prater om, alene men ikke alene liksom, kjenner jeg igjen veldig godt. Det å kunne ha musikk på ørene, lukke øynene, eller se ut av vinduet,..og bare glemme verden i noen minutter; det kan være dagens høydepunkt

Endret 6. november 2014 av passionforrelaxing

[TobleroneDrone]

 

 

Dagene mine er så opp og ned for tiden, men for det meste bra...

 

Men alikevel, selv om det meste er bra, så kommer tanker som selvmord, hva er vitsen og lignende opp.. føler liksom jeg bare er slik :S

Har en del problemer som jeg retter opp i, men har også noen sykdommer/tilstander som er permanent

Så derfor blir dagene lett deprimerte, men også lett hyggelige noen ganger.

Men jeg har aldri klart å finne meg helt til rette liksom.

 

Føler meg ikke alene, føler meg ikke ensom (kanskje på en måte?), har noen som er glag i meg og som jeg er glad i (sikkert derfor jeg klarer meg bra og orker alt strevet), har venner, har penger, har hus, etc... ikke dame da, men det er ikke noe jeg føler at jeg mangler eller trenger.. sex får jeg tak i om jeg vil..

 

Føler meg så lost noen dager:P i egen verden, med min egen musikk og bilde av verden..

Andre som føler seg slik av og til? Som gjerne føler seg alene på en rar måte, og føler at musikken er din beste venn?

 

Jeg føler også at de fleste av vennene mine og folk generelt ikke forstår alle følelser og strev bak nydelig musikk! Og så klarer de ikke å drømme/fantasere om ting som blir for mye for dem,, noe jeg gjør hele dager.. jeg elsker å sove btw, tror jeg legger meg nå..

 

Anonymous poster hash: 90462...9c4

 

Den alene-følelsen du prater om, alene men ikke alene liksom, kjenner jeg igjen veldig godt. Det å kunne ha musikk på ørene, lukke øynene, eller se ut av vinduet,..og bare glemme verden i noen minutter; det kan være dagens høydepunkt

 

Dagens høydepunkt for meg er å bade i sjøen. Nå begynner det å bli ganske kaldt og deilig, og jeg hører bare vannet og min egen pusting (bruker ørepropper siden jeg har vært mye plaget av vann i øregangene før).

 

Jeg føler meg ensom nesten hele tiden. Har noen få nære venner, familie og bekjente som jeg sosialiserer med i ny og ne, men mesteparten av tiden gir det meg nesten ingen glede, og det tapper meg for energi veldig kjapt (blir mentalt utslitt). Skulle ønske jeg fant noen jeg orket å være sammen med i lengre perioder, og bare kunne være meg selv med.

 

Er vanskelig for meg å bli kjent med nye mennesker også. Jeg har ikke noen fast arena å møte nye folk i, og det faller ikke naturlig for meg å føre samtaler med fremmede.