Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[limitator_X]

 

Skal roe ned på drikkinga fremover. Føles ikke helt riktig å sitte på jobb og glede seg til å komme hjem og åpne en pils. Særlig ikke når følelsen er der hver eneste dag. Det har ikke gått en dag de siste tre månedene hvor jeg ikke har drukket. Det er ikke snakk om store mengder, noen pils, en flaske vin eller litt whisky, men det er noe med det å sitte hjemme i mørket og ikke klare å motstå fristelsen. Det går ikke å ha alkohol i hus uten å drikke det og om jeg ikke har finnes det alltid en butikk og en bar på hjørnet med kjøleskap. Ofte sitter jeg hjemme på hverdager høy og full, en kombinasjon som gjør meg fullstendig ubrukelig. 22 år og med et problematisk forhold til alkohol, det kjennes ikke bra. Skal bare kvitte meg med det jeg har i hus, så blir det bare alkohol om det er i en sosial sammenheng fremover.

 

Anonymous poster hash: 3c0a9...3e8

 

Den er drøy ja, forstår deg godt.. Jeg ble heldigvis så himla dårlig av det, så klarte kun hver 3 dag eller i helger.. men nå idag er det 0... ingen alc, ingen øl.. om det blir en fest, kjøper jeg johhny low 6pk lettøl:P

 

Anbefaler deg å finne noe du liker å gjøre på i hverdagene, som gaming? Slik at du glemmer alc suget, og med tiden forsvinner der mer og mer.. men det er vanskelig, tok meg langt tid.. det hjalp mest for meg å tenke hardt igjennom hvorfor jeg måtte drikke til musikken hver dag.. og droppe noen "venner" hjalp og

 

Uansett, håper du klarer det da, siden jeg vet hvor vanskelig det er! Good luck!

Endret 29. oktober 2014 av limitator_X

[Chrstan]

 

 

Ahh.. Ser den. Snart mandag da

 

 

Fortsatt ekstreeeemt godt og komme hjem og bare være alene. Men har ihvertfall muligheten til og møte folk i ukedagene. Som er en bonus i guess.

[Sports-Dude]

Her er litt motivasjon for dere som møter litt motgang, eller rett og slett er litt lei. Bruker selv å se slike videoer når motivasjonen for for eks trening, skolearbeidet, andre ting er litt nede. Ja, det er kanskje litt pompøst og oppblåst med slike videoer, men det fungerer for meg ihvertfall Fungerer som energipåfylling og inspirasjon Enjoy! =)

 

https://www.youtube.com/watch?v=Q3_ypSMbWVM

Endret 31. oktober 2014 av Sports-Dude

[passionforrelaxing]

takk:)

Endret 1. november 2014 av passionforrelaxing

[heblilla]

kkk

Endret 13. desember 2015 av dis

[Emancipate]

Hehe, det problemet har uheldigvis jeg.

[heblilla]

Men

Endret 13. desember 2015 av dis

[AnonymDiskusjon]

Men du er gutt da

 

Hvis du mener tåkelur så er hun kvinne. Men det er mange som har tatt feil av det, så der er du ikke alene.

 

Anonymous poster hash: 1dbb9...535

[Emancipate]

Jeg tror jeg er intetkjønn.

[AnonymDiskusjon]

I dag har jeg endelig valgt min videre vei i livet! Jeg er så drittlei mange ting, og nå skal det ta en stopp!!! Må bare få dette ut en plass.. Nevner under ting som er gjort og skal gjøres:

 

Droppet alle "venner", og skal fremover kreve mye mer av mine nåværende nye venner, de skal lære seg å respektere meg, eller så fuck dem.

 

Ingen mer tobakk eller drugs! Ingen mer alkohol! Fuck alt rus, den gode følelsen blir en falsk følelse, som varer kun en liten stund i forhold til resten av livet...

 

Nå skal det trenes hardt! Spises sunt! Søkes kunnskap og ikke drittprat fra folk som tror de kan alt! Unngå reklamer og tull.

 

Drite i oppmersomhet og presset i samfunnet! Være meg selv, trene, fjerne tidstyver som facebook etc, bruke tiden mer produktivt og for meg selv.

 

Og til slutt, noe jeg skal gjøre senere: Finne ei dame;)

 

 

Måtte bare skrive dette en plass og få det ut, håper det er andre der ute som har funnet ut av det samme.. En dag må man bare endre seg selv og livsstilen sin.

Anonymous poster hash: 90462...9c4

[Emancipate]

kkk

Endret 12. desember 2015 av Emancipate

[heblilla]

[quote name="Tåkelur" post="22098124" timestamp="1414930237

kkk

Endret 13. desember 2015 av dis

[Emancipate]

[AnonymDiskusjon]

Lei at og alle i livet, lei mat, lei jobb, lei boligen.

ser ut som ett helvete hjemme, kunne ryddet men hva er vitsen? bare jeg som er her uansett...

prøver tenke litt femover, at det blir bedre, men vet ingenting endres, er dømt til ett kjipt liv. føler meg som en zombie som bare er uten noe mål og mening

 

vet ikke hvor jeg skal starte engang for å gjøre noe med det.

Anonymous poster hash: e4b55...702

[AnonymDiskusjon]

Lei at og alle i livet, lei mat, lei jobb, lei boligen.

ser ut som ett helvete hjemme, kunne ryddet men hva er vitsen? bare jeg som er her uansett...

prøver tenke litt femover, at det blir bedre, men vet ingenting endres, er dømt til ett kjipt liv. føler meg som en zombie som bare er uten noe mål og mening

 

vet ikke hvor jeg skal starte engang for å gjøre noe med det.

 

 

Anonymous poster hash: e4b55...702

Forstår akkurat hvordan du har det. Hver jævla dag.

 

Man mangler "lyst". Men man har lyst på å ville noe. Føles helt håpløst... Jeg vet ikke hvorfor jeg føler dette, eller rettere sagt ikke føler noenting...

 

Fuck this shit... Anonymous poster hash: 4fab9...02f

[Myst]

Til begge AB over: har det skjedd noe i livene deres som har fått dere til å endre holdning slik? Hvor gamle er dere?

 

Er naturlig at man gjennomgår et stadie i livet der alt virker meningsløst og man "gir opp". Som regel er det psykisk utmatting. I starten kan det virke lettende å bare legge seg ned og drite i alt og alle, men med tiden kan det utvikle seg til en ond sirkel som blir vanskelige å komme seg ut av. Lyst og vilje henger ofte sammen. Er det noe som kan gjøres for å øke lysten? Belønning i etterkant kan også hjelpe på motivasjonen og viljestyrken.

 

En ting er sikkert her i livet: ingenting som er verdt å ha i livet kommer lett eller av seg selv.

 

Men det er opp til hver enkelt å leve livet hvordan de vil. Bare man er forberedt på den dagen man ligger klar for døden og tenker på hva som kunne ha blitt.

 

Noe å tenke på...

[AnonymDiskusjon]

Til begge AB over: har det skjedd noe i livene deres som har fått dere til å endre holdning slik? Hvor gamle er dere?

Nei, ikke så vidt jeg vet.

Nærmere 30

 

Er naturlig at man gjennomgår et stadie i livet der alt virker meningsløst og man "gir opp". Som regel er det psykisk utmatting. I starten kan det virke lettende å bare legge seg ned og drite i alt og alle, men med tiden kan det utvikle seg til en ond sirkel som blir vanskelige å komme seg ut av. Lyst og vilje henger ofte sammen. Er det noe som kan gjøres for å øke lysten? Belønning i etterkant kan også hjelpe på motivasjonen og viljestyrken.

Har flytta og bytta jobb 2 ganger uten noe særlig endring.

Trent aktivt i lengre perioder.

Belønning i etterkant er jo en grei sak, men hva i all verden skulle det vært?

Ingenting jeg verken vil ha eller gjøre.

Verken lysten, viljen eller motivasjonen er der, kun lyst til å ha motivasjon, lyst eller vilje til noe...

 

En ting er sikkert her i livet: ingenting som er verdt å ha i livet kommer lett eller av seg selv.

Mulig det, men det jeg egentlig er på "jakt" etter er noe som er verdt å ha.

Lysten på "det som er verdt å ha" er borte, det er ingenting som er verdt å ha lengre.

 

Men det er opp til hver enkelt å leve livet hvordan de vil. Bare man er forberedt på den dagen man ligger klar for døden og tenker på hva som kunne ha blitt.

 

Noe å tenke på...

Da skal jeg dø med en dårlig smak i munnen men heldigvis alene

 

Anonymous poster hash: e4b55...702

[AnonymDiskusjon]

Til begge AB over: har det skjedd noe i livene deres som har fått dere til å endre holdning slik? Hvor gamle er dere?

 

Er naturlig at man gjennomgår et stadie i livet der alt virker meningsløst og man "gir opp". Som regel er det psykisk utmatting. I starten kan det virke lettende å bare legge seg ned og drite i alt og alle, men med tiden kan det utvikle seg til en ond sirkel som blir vanskelige å komme seg ut av. Lyst og vilje henger ofte sammen. Er det noe som kan gjøres for å øke lysten? Belønning i etterkant kan også hjelpe på motivasjonen og viljestyrken.

 

En ting er sikkert her i livet: ingenting som er verdt å ha i livet kommer lett eller av seg selv.

 

Men det er opp til hver enkelt å leve livet hvordan de vil. Bare man er forberedt på den dagen man ligger klar for døden og tenker på hva som kunne ha blitt.

 

Noe å tenke på...

23. Det som har "skjedd" skjedde så tidlig jeg kan huske og pågikk til jeg ble myndig.

 

Jeg vil ingenting. Alt jeg gjør og har gjort i mange år nå er fordi jeg vet (tror) det er bra for meg og at det er et håp for at ting skal bli bra. Det har vært dritt siden tidlig i livet mitt og jeg følte meg lei av alt for lenge siden.

 

Føler ikke at noe gir meg noe. I lengden klarer man ikke å presse seg framover, fordi det blir poengløst om man fortsatt ikke føler noe og bare enda mer har lyst til "ingenting".

 

Jeg vil se poeng i livet, jeg vil ville å leve. Hodet er på så mange måter fucket opp av ting som har skjedd i ung alder, jeg vet ikke hva jeg vil. Jeg har så mange ganger jaget ting jeg tror er det eneste jeg trenger, bare for å bli clueless etterpå og innse at alt du har jobbet for bare er poengløst fordi det får deg ikke til å føle deg noe bedre. Jeg mister interessen i alt jeg gjør og endrer hva jeg har lyst til/tror jeg trenger mange ganger til dagen.

 

Psykologer har ikke kunnet hjulpet heller. Eneste grunnen til at jeg fortsatt lever er fordi jeg føler jeg "må" leve, fordi det hadde skadet noen som av en eller annen grunn vil jeg skal leve. Familie etc. Føler også ansvar til å se etter at noen har det bra, men det er jo helt poengløst når jeg ikke engang klarer å passe på meg selv.

 

Det er vanskelig å glemme at livet du har levd ikke har gått noen vei og at du har brukt så mye tid på å gå helt feil retning. Det er så mye som må fikses, jeg vet ikke hvordan. Anonymous poster hash: 4fab9...02f

[Pratsom]

Jeg skriver her for å få ut litt frustrasjon. Alt går så jævelig dårlig for tiden. Jeg hadde fått meg en del venner i år, noe som jeg har hatt veldig lite av i livet. Har hatt det veldig bra med de og dagene har gått veldig fort. Så begynte jeg å merke at de begynte å bli litt kleine. Jeg prøvde å få med folk på kino her en dag, men da hadde de allerede sett den uten å be meg. Og en helg spurte jeg om det skjedde noe spesielt og om det ble fest hos kompisen min. Da fikk jeg svar at ingenting skjedde og festen var avlyst. Den lørdagen satt jeg bare å kjedet meg. Dagen etterpå fikk jeg vite at de alle hadde vært på festen sammen. Festen ble bare avlyst for meg.

 

Det verste er at de later som ingenting og snakker om alt de gjør sammen, foran meg. F.eks. planlegger de ting foran meg uten å be meg med; hvis jeg spør hva som skal skje svarer de bare " jeg og de skal fikse middag sammen i kveld", ikke noe mer. Hvis jeg hinter om at jeg ikke har planer blir det bare avfeid. Skjønner ikke hva jeg gjør galt. Skjønner ikke hvorfor de ikke har lyst til å være venn med meg lenger. Men det som er mest sårt er at de ringer meg når de har filmkvelder eller henger, bare for å få netflix/spotify-passordet mitt. Jeg er ikke god nok til å bli med, men å ringe meg slik at jeg hører de sitte sammen og le og kose seg mens jeg er alene - bare for å be meg om tjenester dreper meg.

 

Noen ganger spør de om jeg har planer i helgen, noe som gjør meg glad fordi jeg tror at de endelig ber meg, eller takker ja på invitasjoner. Men de vil bare låne bilen min fordi de skal alle dra på vors eller til sverige, mens jeg blir holdt utenfor. Så sitter jeg hjemme drit lei meg mens de "stjeler" bensinen min eller bruker netflixen min og har det gøy sammen. Nå har jeg sluttet å ta kontakt fordi jeg ikke vil mase lenger, og de tar ingen kontakt. De har blitt den sammenspleisa gjengen. Føler meg som en taper. Skjønner bare ikke hvorfor de ikke liker meg lenger De likte meg jo før..

 

Lagde et vors for en måned siden. Dekte opp med mange shots, potetgull og anlegg. Alle sa de skulle komme, men ingen kom. Satt helt alene hele kvelden. Endte med å gi alkoholen til naboen min.

 

Har miste mye livslyst i det siste. Orker ikke å trene, dusje, eller stå opp. Orker ikke å lese til eksamen og har strøket på den første fordi jeg ikke orker mer. Kommer til å stryke på den andre neste uke, klarer ikke å lese, bryr meg ikke lenger. Orker ikke å tenke på at dette er livet mitt. Det eneste jeg gjør er å ligge i senga hele dagen. Det med kompisene mine gjorde alt verre, fikk meg til å tenke mye på barndommen min. Orker ikke å være alene igjen. Dessuten klarer jeg ikke å slutte å snakke med meg selv. Alt gikk så bra for meg for litt siden. faen as.

 

Vurderer å flytte ut av landet.

Endret 3. november 2014 av Pratsom

[Gjest Bruker-360061]

Drit en lang pokkers faen i de, OK? Eller så skal jeg komme å snakke deg til fornuft.