Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[limitator_X]

 

Mer rant: forbanna kjedelig å ligge lys våken i timesvis. Natt etter natt.

Sånn generelt svar til deg på flere av innlegga dine:

- For å finne en mening med livet kan man ikke bare tenkte at man må starte å gjøre ting som gjør en bedre, en må finne ut av seg selv, hva man egentlig vil, samme hvor sykt eller rar det måtte være.

Og gjerne gå tilbake i fortida å se litt i tankene, hvorfor, hva og hvem. Og det hjelper å ha en nær venn eller et søsken, tror det var det som hjalp meg.

Jeg har ikke funnet helt meningen med livet enda, men det som hjalp meg for lenge siden, var at jeg tok alt det negative til en ende, jeg drakk meg vekk, tok stoff, snitffet ting, ga f i jobb totalt, mye syk, men en dag kom den enden jeg venta på.... og herregud så dårlig i form jeg var... Jeg ventet på alt skulle rase ned, bare stoppe liksom, få meg i en situasjon hvor jeg ville stoppe alt..Men noe i meg snudde helt, plutselig kom minner fra fortida frem, jeg tenkte på de jeg er gla i,,, om jeg sluttet å synes synd på meg selv på en måte.. Jeg trodde rus og annet skulle gjøre meg bedre, men tok totalt feil...

 

Og når jeg kutta ut alle mulige venner, kontakter, jobber osv. Så startet jeg på nytt, samtidlig som jeg flytta i lag med mitt næreste søsken. Det er egentlig så mye mer å putte i tekst, men skal prøve å forkorte det meste;) Men det jeg fant ut i ettertid da, etter jeg faktisk startet å se hvor deppa, lat og usunn jeg var, det var først og fremst alt jeg spise... (var ikke feit, men litt på starten, spess magen). Så jeg bare rev meg i ræva (og grunnen til jeg klarte det og fakjtisk gjorde det, var at jeg hadde et søsken som hadde sagt i fra om at han var glad i meg, + jeg vet hvor jævlig andre har det, derfor sparka jeg meg selv i ræva.. og litt mer åpen kontakt med nærmeste i familie) og så lærte jeg meg kunnskap om hvilke sunn mat som passet for meg, altså kjøtt og grønnsaket (lavkarbo). Og idag ser jeg og merker jeg syke resultater! Så kuttet jeg ut røyken med erøyk, startet med stertk erøyk, ca 18mg nikotin, men idag trenger jeg ikke en dritt pga erøyken ble til og med lei av den etter 1 år. Så kuttet jeg ned på alc fra 100% til 20%.. Jeg har også kronisk øresus (tinnitus), og den ble liksom værre etter disse festeturene, eller drikkekveldene jeg hadde alene.. så kuttet det ut og byttet det ut med andre hobbyer som spill, fl studio, etc.. trening.. Og trening startet jeg med, litt og litt, dreit i det mange ganger, men møtte opp for det om av og til:P og når jeg endelig fikk et skikkelig program og fikk til øvelsene, man! Da startet formen å komme.. Og nå idag, jeg kan neste ikke fatte det, men jeg er i så mye bedre form, at jeg neste ikke kan skjønner hvor dårlig jeg har vært..;( Og jeg finner mye mer meningen med livet idag, enn før, nettopp pga kroppen har det bedre --> da blir hodet bedre og:)

 

Men den dag i dag, så hører jeg enda på spesielt og trist musikk, og får minner fra fortiden, tenker på det... men er kun minner liksom:) Jeg tar av og til en fest, men merker jeg har kontroll. Jeg syns det liksom er kjekt med fri, for da kan jeg sitte på pcen å gjøre ting:P Jeg tar pauser og kjører meg selvstendig på jobben, driter i det om de ikke liker det, men jeg har da vertfall en jobb! Og det holder med den tankegangen;) Man slutter liksom å beskymre seg, og ikke minst er søvnen bedre ! Bare øresusen som kan fucke med meg av og til:P Jeg har enda ikke funnet helt meningen med livet, har liksom ikke funnet ei jente, og jeg vil vente til jeg er friskere... på en måte, at jeg er klar. Men meningen med livet er vertfall bedre nå, og gir mer mening nå Så om du har det drit, vondt, deppa, dårlig oppvekst, alkoholiker, osv, DET ER ALLTID EN UTVEI! Dra deg i skinnet og finn ut av ting, finn noen som kan bry seg! Takk for meg.

 

EDIT; Jeg ser heller ikke noe grunn til å være lei seg eller at det skulle være BAD å være usosial? Hørt om introverter og ekstroverter? Jeg er førstnevnte. Elsker å være alene! Elsker å være sosial på nettet ! Hater å være i folkemengder og ute for ofte sosialt Men folk bør aldri dømme noen for det, og de som liker seg alene bør aldri bry seg om hva andre sier. Men om du er ensom, og virkelig vil ha nye venner, google litt og sjekk på facebook... Ja kanskje de fleste er eldre der, men eldre folk er også kule og har mye erfaringer! Hør på dem!

[Sylar]

.

 

Takk for dette.

 

Finne meninga, ja... driver med noe småtterier, men er stort sett alltid alene. Ikke at det nødvendigvis ikke er noen mening i å være alene...

 

Første jeg må gjøre nå er å slutte å drikke brus, siden jeg har diabetes.

[Emancipate]

Første jeg må gjøre nå er å slutte å drikke brus, siden jeg har diabetes.

Bare la vær å starte å drikke brus. Teknisk sett, hvis du ikke drikker brus akkurat nå, har du sluttet allerede. Enkelt.

[Sylar]

Bare la vær å starte å drikke brus. Teknisk sett, hvis du ikke drikker brus akkurat nå, har du sluttet allerede. Enkelt.

Hehe, smart det da.

 

Mja... enkelt.

[limitator_X]

 

Bare la vær å starte å drikke brus. Teknisk sett, hvis du ikke drikker brus akkurat nå, har du sluttet allerede. Enkelt.

Hehe, smart det da.

 

Mja... enkelt.

 

Jeg byttet ut brus med farris og isbiter, det smaker ganske godt egentlig:P eller prøv vann med smak og kullsyre;) Kjekt at du takker for det jeg skrev ^^

[BuffyAnneSummers]

Prøv fun light bringebær, den er kjempegod..

[TobleroneDrone]

Vi har fantastisk godt vann i springen i Norge. Jeg gikk fra å drikke ~3 liter cola om dagen (for mange år siden) til å bare drikke vann, svart kaffe og grønn te. Ingen kalorier i noen av delene.

[limitator_X]

 

Bare la vær å starte å drikke brus. Teknisk sett, hvis du ikke drikker brus akkurat nå, har du sluttet allerede. Enkelt.

Hehe, smart det da.

 

Mja... enkelt.

 

Btw, kaller du deg sylar med tanke på sylar fra Heroes serien?

[Trappen]

Begynner å bli lei, har sikkert i snart ti år hatt den samme tanken hver eneste kveld før jeg legger meg "håper at jeg ikke våkner i morgen tidlig". Alt blir sikkert så mye bedre, men faktumet er at det blir det ikke. Da jeg gikk på ungdomsskolen tenkte jeg at videregående blir så mye bedre, samme da jeg kom der om det å studere. Nå som jeg er i arbeidslivet og bor for meg selv gir ting enda mindre mening.

 

Jeg klarer ikke å finne noen lyspunkter i hverdagen eller noe som jeg kan glede meg over. Har lekt litt med tanken om å sette seg en "deadline" for når nok får være nok.

[AnonymDiskusjon]

Begynner å bli lei, har sikkert i snart ti år hatt den samme tanken hver eneste kveld før jeg legger meg "håper at jeg ikke våkner i morgen tidlig". Alt blir sikkert så mye bedre, men faktumet er at det blir det ikke. Da jeg gikk på ungdomsskolen tenkte jeg at videregående blir så mye bedre, samme da jeg kom der om det å studere. Nå som jeg er i arbeidslivet og bor for meg selv gir ting enda mindre mening.

 

Jeg klarer ikke å finne noen lyspunkter i hverdagen eller noe som jeg kan glede meg over. Har lekt litt med tanken om å sette seg en "deadline" for når nok får være nok.

 

Høres litt skremmendu for meg når noen beskriver tilværelsen sånn. Det jeg lurer på er: Hvorfor sånn uendelig tomhet? Hvorfor så kjedelig?

Har du ingen interesser? Ingen lidenskaper? Ting du liker å gjøre, ting du liker å engasjere deg i? Dyrehold? Mekke noe? Gå tur? Se film? Lese, synge, danse? Ingenting? Jeg har problemer selv med å forstå hvordan man har det sånn. Jeg har også tunge stunder, men stort sett finner jeg alltid noe av interesse å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 1dbb9...535

[Trappen]

Jeg ser nok at jeg skulle hatt noen interesser. Noe meningsfylt å fylle tiden med, men de hobbyene eller interessene jeg har er gjerne sånn man bedriver med alene. Vet ikke om en skal kalle det tunge stunder, eller jo det har jeg også, men i det daglige føler jeg at ting kun går i 2. gir når det egentlig burde vært i 5. og 6. Føler at jeg ikke kommer meg noen vei.

 

Jeg klarer ikke å sette pris på tilværelsen, jeg klamrer meg fast i håpet om at ting går seg til eller blir bedre senere, uten egentlig å leve i nuet. Ensomhet har nok mye å si da de fleste av de nærmeste vennene min fremdeles studerer rundt forbi slik at jeg ser dem en gang i ny og ne.

Endret 15. oktober 2014 av Trappen

[Emancipate]

Høres litt skremmendu for meg når noen beskriver tilværelsen sånn. Det jeg lurer på er: Hvorfor sånn uendelig tomhet? Hvorfor så kjedelig?

Sånn har det alltid vært for meg. Uendelig smertefullt, over alt, alltid. Totalt meningstomt og meningsløst.

 

Jeg hadde seriøse selvmordstanker allerede i barnehagen.

[Sylar]

Btw, kaller du deg sylar med tanke på sylar fra Heroes serien?

Ja, kul han. Men så ikke ferdig serien egentlig.

[AdNauseam]

Sånn har det alltid vært for meg. Uendelig smertefullt, over alt, alltid. Totalt meningstomt og meningsløst.

 

Jeg hadde seriøse selvmordstanker allerede i barnehagen.

Tror du det kan være genetisk?

[AnonymDiskusjon]

 

Høres litt skremmendu for meg når noen beskriver tilværelsen sånn. Det jeg lurer på er: Hvorfor sånn uendelig tomhet? Hvorfor så kjedelig?

Sånn har det alltid vært for meg. Uendelig smertefullt, over alt, alltid. Totalt meningstomt og meningsløst.

 

Jeg hadde seriøse selvmordstanker allerede i barnehagen.

 

 

Virkelig trist å høre. Det er vanskelig å skjønne hvordan andre har det, for man har jo bare vært seg selv. Syns alltid jeg har hatt NOE som er kjekt å ty til. Ting som gir god følelse og glede. Jeg vet ikke hvordan det går til å være uten det, men det må jo gå an når dere sier det.

 

Anonymous poster hash: 1dbb9...535

[Emancipate]

Det har jo vært peridoer der jeg har engasjert meg i ting, men det kommer ikke innenfra og når ikke inn.

[Sylar]

Per i doer.

[Emancipate]

Jeg tenkte faktisk ikke over at ikke alle hadde det sånn. Før jeg var ca 17-23 hadde jeg ingen anelse om at folk faktisk likte å leve livet sitt og ikke syntes alt var et slit.

[AnonymDiskusjon]

Jeg (samme anonym som siste gang), er erklært som schizoid. De er kjent for å kunne ha et rikt indre liv, og det kan jeg skrive under på. Det er så rikt at jeg har lite og inget behov for ytre stimulanser.
Men i det sosiale liv har jeg det derimot ikke bra. Holder meg mest mulig unna alle sosiale sammenhenger.

Anonymous poster hash: 1dbb9...535

[Emancipate]

Jeg kan jo føle glede, men gleden tar ikke bort smerten og meningsløsheten særlig lenge eller i det hele tatt.

 

Et rikt indre liv kan man vel trygt si jeg har. Under hele middagslagingen i dag måtte jeg forsvare meg og diskutere med ei feit dame som belærte meg om at maten min (spes. poteter, som jeg stekte i ovnen) var usunn og fetende, og ikke bra for barna mine (jeg har egentlig ingen).

 

Jeg forklarte henne at jeg ikke tok i mot kostholdsråd fra folk som var tjukke, men uansett hva jeg sa så var hun så frekk.

 

Dette er altså når jeg tar 12 tabletter om dagen for å dempe dette.

 

Edit: PS. Barna mine og jeg er ikke tjukke.

PS 2. Men det var hun og hennes barn.

Endret 15. oktober 2014 av Tåkelur