Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Sylar]

Jeg har ikke spist idag... Satt på panna for noen timer siden, skrudde den av igjen. Fukk mat. Fant godteri som jeg kjøpe i beruset tilstand og spiste opp hele posen. Eneste jeg har gjort idag er å sitte foran PC-en. Så fantastisk atte.

Får du vært noe sosial, da?

 

Bare sitter her jeg...

[AnonymDiskusjon]

 

Det finst i det store og heile ingen karrierer i Noreg som gir betydeleg betre lønn enn gjennomsnittet

Nei, men det finnes nok noen som gir betydelig dårligere lønn. Som siv. ing kan du tjene fra 400 000 til 1 million, mens noen jobber fysisk hardt og kjedelig og tjener bare 200 000.

 

Når du er siv.ing. er du også kapabel til å starte noe for deg selv, hvis du virkelig vil drive det til noe stort.

 

 

Har du døme på vaksne norske arbeidstakarar som jobbar fulltid og tener 200 000 i året? Det hadde vore oppmuntrande...

 

Anonymous poster hash: 6e914...687

[Kea]

 

Der røk det vennskapet.

 

Goodbye contentment, hello depression.

 

WoW neste stopp. Ikke noe mer IRL for meg. Takler det ikke.

Vulkanutbrudd over telefon? :/

Nei. Helomvending fra "glad i deg" til "tror ikke vi skal snakkes mer" på SMS.

 

Noen ganger tenker jeg at det er synd jeg har folk jeg "må" leve for. Ellers hadde jeg bare gått og gjort det. Har vurdert det et par ganger i kveld, for å være ærlig.

[Sylar]

Sitter i et vakuum

Eneste trøsten

Er tankene som kommuniserer

Med meg

[Emancipate]

Har du døme på vaksne norske arbeidstakarar som jobbar fulltid og tener 200 000 i året? Det hadde vore oppmuntrande...

En av fordelene med god utdanning er nettopp at du har enklere for å få fulltidsjobb. Du kan ikke automatisk gå ut i fra at lavere utdannede har de samme fordelene. Ingen ansetter en ingeniør i 80% stilling, men er du lavtbetalt i et vikarbyrå er det ikke sikkert du får mer enn 50-80% totalt arbeidstimer i løpet av et år, uansett om du vil ha mer.

 

Minstelønn for vaskehjelp i vikarbyrå i 80% stilling (selvsagt 100% per dag, men ikke hele året du får jobb) blir ca 222 414 kroner på et år. (1 år = arbeid 230 av 365 dager for fulltidsarbeidende).

 

Edit: ufaglært barnehageansatt: 265 000 kroner. Og det er for et helvetes bråk og stress og illeluktende bleieskift og tunge løft av dritunger og kollegaene din er skvaldrepapegøyer. Vil du ikke heller jobbe med smarte folk og gjøre en enklere (forutsatt at du er smart nok) jobb som også er mer intellektuellt utfordrende til 3 ganger så høy lønn?

Endret 10. oktober 2014 av Tåkelur

[Sylar]

Gjennomsnittet er godt over 400k, men det betyr ikke at det er det normale å tjene for en ufaglært (avbryter man studier har man bare studiespesialisererende, altså er man ufaglært). Mange har kanskje 16-17k etter skatt. For 100% slit.

[AdNauseam]

Får du vært noe sosial, da?

 

Bare sitter her jeg...

Jeg kunne. Men jeg kunne jo også ha spist, jeg kunne ha ryddet, jobbet med diett/treningsprogram, gjort viktige ting. Til og med sett en film, men da hadde jeg måttet koble til høytalerene. Jeg bar dem ut i stua da, men gadd ikke å koble dem til. Å være sosial funker dårlig, blir taus og er ikke alltid i humør.

 

Har ikke lyst til noen ting, føler ikke det er poeng i en dritt. Blir bekreftet gang på gang at ting er håpløst.

 

 

Nei. Helomvending fra "glad i deg" til "tror ikke vi skal snakkes mer" på SMS.

 

Noen ganger tenker jeg at det er synd jeg har folk jeg "må" leve for. Ellers hadde jeg bare gått og gjort det. Har vurdert det et par ganger i kveld, for å være ærlig.

Høres bare merkelig ut, må være noe som plager vedkommende. Fikk du en begrunnelse/unskyldning/noe?

 

 

Ja, ikke sant. Det forsterker ikke akkurat "meningen med livet". Det blir nesten som om det er et yrke å leve. Tenker iblant tanken selv, men vet det hadde snudd ting på hodet, så da går bare rullebåndet videre med deg på slep..

[Sylar]

Jeg kunne. Men jeg kunne jo også ha spist, jeg kunne ha ryddet, jobbet med diett/treningsprogram, gjort viktige ting. Til og med sett en film, men da hadde jeg måttet koble til høytalerene. Jeg bar dem ut i stua da, men gadd ikke å koble dem til. Å være sosial funker dårlig, blir taus og er ikke alltid i humør.

 

Har ikke lyst til noen ting, føler ikke det er poeng i en dritt. Blir bekreftet gang på gang at ting er håpløst.

Det er egentlig selvdestruktivt å være deprimert. Fordi man egentlig vet at man får det bedre hvis man gjør det og det. Men man gjør det ikke. Hvorfor?

[Emancipate]

Gjennomsnittet er godt over 400k, men det betyr ikke at det er det normale å tjene for en ufaglært (avbryter man studier har man bare studiespesialisererende, altså er man ufaglært). Mange har kanskje 16-17k etter skatt. For 100% slit.

Gjennomsnittslønn er egentlig ganske uinterresant i denne sammenhengen fordi vi har svært mange på tarifflønn og dermed blir ikke kurven lik på begge sider av toppen. Vår intuitive tanker om hva gjennomsnitt innebærer blir dermed ikke oppfylt.

 

Det vi er interressert i er egentlig lønna til gjennomsnittsnordmannen, altså noe nærmere medianen eller typetallet (forutsatt granulasjon på ca 50 000 kroner).

 

Det er altså en subtil forskjell på gjennomsnittslønna til nordmannen og lønna til gjennomsnittsnordmannen som pga at det er begrenset hvor lite de som tjener minst tjener antakeligvis slår ganske påtagelig ut. Konkret vil lønna til gjennomsnittsnordmannen være LAVERE enn gjennomsnittslønna til nordmannen.

Endret 10. oktober 2014 av Tåkelur

[Sylar]

Det er en uklok beregning, ja. De tar sannsynligvis bare "summen av alle lønnstageres inntekt" / "summen av antall lønnstagere".

 

De burde finne fordelingen av inntekt, og bruke den inntekten som forekommer mest.

 

Dvs. det intervallet på la oss si 10.000 kroner som forekommer mest.

[Sylar]

Kunne tenke meg å ringe Mental Helses Hjelpetelefon nå, bare for å høre en stemme prate til meg...

 

Men det blir bare for dumt...

[Kea]

Det gjorde jeg for en stund siden, men det hjalp ikke noe særlig. Og de har vel ikke en egen hjelpetelefon. Er det ikke kirkens nødtelefon som står der? Var i alle fall den jeg endte med å ringe. Eller, mobilnummeret som ble oppgitt (815-nummer, så svindyrt å ringe fra mobil).

 

Nettopp våknet etter 3 timers utrolig søvn, noe mer blir det nok ikke på meg.

Endret 11. oktober 2014 av Therawyn

[AdNauseam]

Det er egentlig selvdestruktivt å være deprimert. Fordi man egentlig vet at man får det bedre hvis man gjør det og det. Men man gjør det ikke. Hvorfor?

Om det er? Oh yes. Hvor er logikken? Wish I knew...

[Sylar]

Det gjorde jeg for en stund siden, men det hjalp ikke noe særlig. Og de har vel ikke en egen hjelpetelefon. Er det ikke kirkens nødtelefon som står der? Var i alle fall den jeg endte med å ringe. Eller, mobilnummeret som ble oppgitt (815-nummer, så svindyrt å ringe fra mobil).

 

Nettopp våknet etter 3 timers utrolig søvn, noe mer blir det nok ikke på meg.

Helt kurant å ringe til slikt, jeg bare syns at i mitt tilfelle, når jeg bare er ensom... det er vondt å være ensom, men det er vel ganske naturlig...

 

Er forøvrig gratis å ringe til Mental Helses Hjelpetelefon:

 

http://www.mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen

[Kea]

Åh, det visste jeg ikke. Takk, Sylar.

 

Ja, jeg har ikke sagt noe om at det er galt, jeg bare syntes ikke det hjalp meg, men det var kirkens nødtelefon. Han jeg snakket med da hjalp meg ikke noe særlig. Det er lenge siden nå da.

 

Alle føler seg ensom fra tid til annen, det er helt normalt. Det er fordi mennesker generelt er flokkdyr og de aller fleste av oss trenger kontakt med andre av en grad eller annen nå og da. Selvfølgelig finnes det unntak, men jeg har mer tro på at de som påstår at de trives best alene bare undertrykker det behovet enn at de ikke føler det. Det er ikke noen skam i å innrømme ensomhet. Som du selv sa, det er naturlig.

[Emancipate]

Ensomhet og å være alene er ikke det samme. Ensomhet er mangel på givende relasjoner.

[Sylar]

Ja, jeg har ikke sagt noe om at det er galt, jeg bare syntes ikke det hjalp meg, men det var kirkens nødtelefon. Han jeg snakket med da hjalp meg ikke noe særlig. Det er lenge siden nå da.

Har prøvd det jeg og, men følte at jeg ikke ble møtt med forståelse. Han rantet om at ungdommen i dag var kravstore... det var Mental Helse.

 

Men får sånne stikk av ensomhet på kveldene... om dagen tenker jeg bare at jeg ikke trenger folk, men det kommer ofte veldig inn over meg på kvelden. Antageligvis er det jeg føler på dagen sånn "neh, trenger ikke det jeg, jeg har det bra som jeg har det".

 

Ensomhet og å være alene er ikke det samme. Ensomhet er mangel på givende relasjoner.

Men man kan ha mangel på givende relasjoner uten å føle seg ensom... selv om det kanskje som Therawyn var inne på over her er en undertrykkelse av følelser alle har.

[AnonymDiskusjon]

incoming rant.

begynte i jobb i en liten bedrift via hjelp fra arbeidsmarkedsbedrift for ca ett år siden, og det gikk greit. nå derimot har det begynt å knyte seg til, og har begynt med unnvikelse da ting blir vanskelig. føler meg fanget. og klarer ikke oppføre meg fint, er veldig enten eller i humøret. enten er jeg blid og står på, eller så er det en mørk sky over hodet, noe som ikke er trivelig for de få andre rundt.

egentlig skulle jeg konsenrert meg om arbeidet, men tar ting innpå meg og velger å ta færre arbeidsdager nå. skal informere arb.giver i morgen, som kommer til p bli sur. værste er at jeg vet at det ikke er noe som kan endres i arbeidsforholdet.

Anonymous poster hash: 1c6e3...09d

Anonymous poster hash: 1c6e3...09d

[Sylar]

Mer rant: forbanna kjedelig å ligge lys våken i timesvis. Natt etter natt.

[limitator_X]

Mer rant: forbanna kjedelig å ligge lys våken i timesvis. Natt etter natt.

Sånn generelt svar til deg på flere av innlegga dine:

- For å finne en mening med livet kan man ikke bare tenkte at man må starte å gjøre ting som gjør en bedre, en må finne ut av seg selv, hva man egentlig vil, samme hvor sykt eller rar det måtte være.

Og gjerne gå tilbake i fortida å se litt i tankene, hvorfor, hva og hvem. Og det hjelper å ha en nær venn eller et søsken, tror det var det som hjalp meg.

Jeg har ikke funnet helt meningen med livet enda, men det som hjalp meg for lenge siden, var at jeg tok alt det negative til en ende, jeg drakk meg vekk, tok stoff, snitffet ting, ga f i jobb totalt, mye syk, men en dag kom den enden jeg venta på.... og herregud så dårlig i form jeg var... Jeg ventet på alt skulle rase ned, bare stoppe liksom, få meg i en situasjon hvor jeg ville stoppe alt..Men noe i meg snudde helt, plutselig kom minner fra fortida frem, jeg tenkte på de jeg er gla i,,, om jeg sluttet å synes synd på meg selv på en måte.. Jeg trodde rus og annet skulle gjøre meg bedre, men tok totalt feil...

 

Og når jeg kutta ut alle mulige venner, kontakter, jobber osv. Så startet jeg på nytt, samtidlig som jeg flytta i lag med mitt næreste søsken. Det er egentlig så mye mer å putte i tekst, men skal prøve å forkorte det meste;) Men det jeg fant ut i ettertid da, etter jeg faktisk startet å se hvor deppa, lat og usunn jeg var, det var først og fremst alt jeg spise... (var ikke feit, men litt på starten, spess magen). Så jeg bare rev meg i ræva (og grunnen til jeg klarte det og fakjtisk gjorde det, var at jeg hadde et søsken som hadde sagt i fra om at han var glad i meg, + jeg vet hvor jævlig andre har det, derfor sparka jeg meg selv i ræva.. og litt mer åpen kontakt med nærmeste i familie) og så lærte jeg meg kunnskap om hvilke sunn mat som passet for meg, altså kjøtt og grønnsaket (lavkarbo). Og idag ser jeg og merker jeg syke resultater! Så kuttet jeg ut røyken med erøyk, startet med stertk erøyk, ca 18mg nikotin, men idag trenger jeg ikke en dritt pga erøyken ble til og med lei av den etter 1 år. Så kuttet jeg ned på alc fra 100% til 20%.. Jeg har også kronisk øresus (tinnitus), og den ble liksom værre etter disse festeturene, eller drikkekveldene jeg hadde alene.. så kuttet det ut og byttet det ut med andre hobbyer som spill, fl studio, etc.. trening.. Og trening startet jeg med, litt og litt, dreit i det mange ganger, men møtte opp for det om av og til:P og når jeg endelig fikk et skikkelig program og fikk til øvelsene, man! Da startet formen å komme.. Og nå idag, jeg kan neste ikke fatte det, men jeg er i så mye bedre form, at jeg neste ikke kan skjønner hvor dårlig jeg har vært..;( Og jeg finner mye mer meningen med livet idag, enn før, nettopp pga kroppen har det bedre --> da blir hodet bedre og:)

 

Men den dag i dag, så hører jeg enda på spesielt og trist musikk, og får minner fra fortiden, tenker på det... men er kun minner liksom:) Jeg tar av og til en fest, men merker jeg har kontroll. Jeg syns det liksom er kjekt med fri, for da kan jeg sitte på pcen å gjøre ting:P Jeg tar pauser og kjører meg selvstendig på jobben, driter i det om de ikke liker det, men jeg har da vertfall en jobb! Og det holder med den tankegangen;) Man slutter liksom å beskymre seg, og ikke minst er søvnen bedre ! Bare øresusen som kan fucke med meg av og til:P Jeg har enda ikke funnet helt meningen med livet, har liksom ikke funnet ei jente, og jeg vil vente til jeg er friskere... på en måte, at jeg er klar. Men meningen med livet er vertfall bedre nå, og gir mer mening nå Så om du har det drit, vondt, deppa, dårlig oppvekst, alkoholiker, osv, DET ER ALLTID EN UTVEI! Dra deg i skinnet og finn ut av ting, finn noen som kan bry seg! Takk for meg.