Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Sylar]

Ja...

 

Men tror det går an å ha veldig dårlig selvbilde selv om man er fiendtlig altså.

 

Men samme kan vel det være...

[Sylar]

Ikke meningen å drepe samtalen her altså, jeg bare blir opphengt i "filosofering" som egentlig ikke er relatert til tema i det hele tatt...

[Kea]

At man blir svært knyttet til andre, til den grad at man føler man ville gått gjennom helvete for dem uten å forvente det samme tilbake har nok også mye med dårlig selvbilde å gjøre. Det baserer seg på at man konstant trenger bekreftelse fra andre, og at man trykker seg selv ned, mens man løfter andre opp.

[AnonymDiskusjon]

Satan altså... Alle er så pene. Studerer ved Gløshaugen og halvparten av guttene ser jo ut som de kunne vært modeller, mens resten er svært attraktive likevel. De går rundt og smiler og ler, prater med fine jenter, ser ut til å stortrives.

 

Så er det jeg, som sitter for meg selv. Mann på 22 år, under gjennomsnittet pen, aldri kysset, aldri hatt noen form for seksuell kontakt, aldri hatt ei jente som har vist gjensidig interesse da jeg stort sett er for sjenert selv til å prøve meg på dem selv. Pleide å være fornøyd med at jeg er faglig smart, men etter jeg kom hit i høst har jeg ikke lenger dette 'trumfkortet', da de andre er like bra eller bedre. Kjenner et stikk hver gang jeg ser ei søt jente smile og le, da jeg tror jeg ikke vil finne noen søte jenter som smiler og ler med meg.

 

Lengter etter bekreftelse fra det motsatte kjønn. Ha ei jente som er fenget av meg og elsker meg. Vurderer å sette meg inn i mye mye PUA-opplegg for å lære å nærme meg jenter og komme over den første bli-kjent fasen. Føler meg som skadet gods, som aldri vil kunne føle seg trygg på at jenter liker meg.

Anonymous poster hash: 8b2b6...034

[Sylar]

Har nok endel med selvbilde å gjøre, men det oppstår ikke av dårlig selvbilde alene. Det er mange som har dårlig selvbilde som enten behandler andre dårlig eller ikke gidder å ha noe med andre å gjøre.

 

Nei hjelper såklart ikke å ha dårlig selvbilde når man trenger å stå opp mot andre.

[heblilla]

 

Satan altså... Alle er så pene. Studerer ved Gløshaugen og halvparten av guttene ser jo ut som de kunne vært modeller, mens resten er svært attraktive likevel. De går rundt og smiler og ler, prater med fine jenter, ser ut til å stortrives.

 

Så er det jeg, som sitter for meg selv. Mann på 22 år, under gjennomsnittet pen, aldri kysset, aldri hatt noen form for seksuell kontakt, aldri hatt ei jente som har vist gjensidig interesse da jeg stort sett er for sjenert selv til å prøve meg på dem selv. Pleide å være fornøyd med at jeg er faglig smart, men etter jeg kom hit i høst har jeg ikke lenger dette 'trumfkortet', da de andre er like bra eller bedre. Kjenner et stikk hver gang jeg ser ei søt jente smile og le, da jeg tror jeg ikke vil finne noen søte jenter som smiler og ler med meg.

 

Lengter etter bekreftelse fra det motsatte kjønn. Ha ei jente som er fenget av meg og elsker meg. Vurderer å sette meg inn i mye mye PUA-opplegg for å lære å nærme meg jenter og komme over den første bli-kjent fasen. Føler meg som skadet gods, som aldri vil kunne føle seg trygg på at jenter liker meg.

 

Anonymous poster hash: 8b2b6...034

 

At du er 22 år og jomfru, skal du i hvert fall bare drite i.

 

Ikke sammenligne deg med andre. Hvis du klarer å glede deg over andres suksess, får du fram styrken i deg selv. Da blir du uangripelig i andres øyne. Veien til frihet.

Tenk på det. Skal det være sånn at man bare kan ha det bra, hvis andre har det mindre bra? Nei, så svak burde man ikke være. Det er en farlig blindvei å havne i. The road to disaster.

 

Wink wink

Endret 7. oktober 2014 av kismet

[LarZen]

Uke 2 med puls dunking i hele kroppen og hjertedunk. Panikk følelsen ligger å lurer rett under huden. Lyst å hyle at det skal stoppe. Men den tilfredsheten skal ikke den dritten jeg sliter med få.

 

Nei....det her skal jeg knuse mentalt en dag om gangen.

[AdNauseam]

 

Det er veldig sant det. Det er faktisk sånn, at viser du svakhet og usikkerhet, så er de over deg. Det er et slit, du må være våken og rede hele tiden liksom.

Dumt at det skal være sånn, men det er dessverre sånn dyreverden fungerer også hos mennesker.

 

Anonymous poster hash: 1dbb9...535

Endel mennesker oppfører seg sånn ja, men det kan også være en opplevelse en selv har som ikke nødvendigvis samsvarer med virkeligheten...

 

Spør du meg så fungerer det ganske sånn jo, men finnes jo flere måter å forklare det på. Forskjellen mellom mennesker og dyr er jo at vi kan skaffe oss en dypere forståelse av ting.

 

Man har ikke bare de primitive funksjonene, men også en potensielt høy intelligens utover dette. Som overlapper hverandre. Det kan skape unntak til overnevnte regel.

[Sylar]

Spør du meg så fungerer det ganske sånn jo, men finnes jo flere måter å forklare det på. Forskjellen mellom mennesker og dyr er jo at vi kan skaffe oss en dypere forståelse av ting.

 

Man har ikke bare de primitive funksjonene, men også en potensielt høy intelligens utover dette. Som overlapper hverandre. Det kan skape unntak til overnevnte regel.

Nei, ikke alle kaster seg over "svake" og "usikre". Selv om man ev. føler det.

[AdNauseam]

Nei, ikke alle kaster seg over "svake" og "usikre". Selv om man ev. føler det.

Det er ikke det jeg mener heller.

 

Men det har mye å si. Mye å si i sosialen, i jobbsammenheng, romanse. Rett og slett hvordan du markedsfører deg selv og skaper inntrykk hos andre.

 

Det er viktig og har mye å si, men folk angriper ikke de svake og usikre og stjeler maten deres og viser sin manndom ved å henge byttets hode på en knagg.

 

Men det har stor betydning i samfunnet. Stor. Og folk har lært seg å legge merke til sånt, bevisst eller ubevisst. Og det vil påvirke deres tolkning av personen.

Endret 10. oktober 2014 av AdNauseam

[Sylar]

Det er ikke det jeg mener heller.

Jo, det var det du sa:

 

 

 

Det er veldig sant det. Det er faktisk sånn, at viser du svakhet og usikkerhet, så er de over deg. Det er et slit, du må være våken og rede hele tiden liksom.

Dumt at det skal være sånn, men det er dessverre sånn dyreverden fungerer også hos mennesker.

 

Anonymous poster hash: 1dbb9...535

Endel mennesker oppfører seg sånn ja, men det kan også være en opplevelse en selv har som ikke nødvendigvis samsvarer med virkeligheten...

 

Spør du meg så fungerer det ganske sånn jo

 

Her er forøvrig det du sa var riktig:

 

Mennesker er virkelig dyr, og når du er på dit laveste og sårbar slår de til. Merker at når humøret mitt sveier nedover får jeg skikkelig med pes, at jeg kankje har litt usikre venner som ikke har nok vitalitet til å holde seg selv oppe uten å blaste meg med ego hits er nokk sant. En kompis som får høre det av kona når han har vært nede en uke, snur seg til meg når jeg er nede og gir meg samme behandling, dafaq.

 

Vandrende biokjemiske roboter som søker vitalitet og stimulis fra andre for å booste oss selv, thats it.

 

Griner ikke og slår ikke i tastaturet når jeg skriver dette, kan egentlig le av det og se det i et bevisst perspektiv.

Men å bruke logikk i slike situasjoner som nevnt over er helt useless, fuken ego battles.

 

Men vi er jo 99% like alle i menneske familien så ranter vel like så mye om meg selv.

[AdNauseam]

Jo, det var det du sa:

Nope.

 

Forøvrig tolket jeg ikke sitatet jeg siterte for bokstavelig, og jeg svarer ikke bokstavelig.

Endret 10. oktober 2014 av AdNauseam

[Sylar]

Nope.

 

Forøvrig tolket jeg ikke sitatet jeg siterte for bokstavelig, og jeg svarer ikke bokstavelig.

 

Kanskje du mente noe annet, ja, men det var det du sa...

 

Det er forøvrig ingen objektiv måte å tolke språk på (skriftlig som muntlig), men her var det så stor forskjell mellom det du mente og det jeg oppfattet at du skrev at jeg bare ville korrigere deg litt. Jeg føler på en måte at folk flest tolker det du skrev på samme måte som meg.

 

But but, it's not only only.

[TobleroneDrone]

Noen andre som klarer seg sånn nogenlunde greit fra morgenen og på dagtid, men blir mer og mer deppa og urolige utover kvelden? Jeg sliter skikkelig med å få sove fordi jeg ligger våken og bekymrer meg for alt som kan gå galt i livet mitt snart. Skulle gjerne hatt en av-knapp til hjernen av og til.

[AdNauseam]

Kanskje du mente noe annet, ja, men det var det du sa...

 

Det er forøvrig ingen objektiv måte å tolke språk på (skriftlig som muntlig), men her var det så stor forskjell mellom det du mente og det jeg oppfattet at du skrev at jeg bare ville korrigere deg litt. Jeg føler på en måte at folk flest tolker det du skrev på samme måte som meg.

 

But but, it's not only only.

I tidlig alder ble jeg besatt av å skrive korrekt og intelligent. Det har ført til at jeg er blitt bokstavelig og skriver og uttaler meg på en unormal måte (enn folk flest). Jeg oppfatter ord og språk på en annen måte. Og lærer sakte fordi jeg konkuderer ikke med en definisjon eller betydning før jeg er sikker og har sett på ordet eller uttrykket fra så mange sider jeg kan - og dermed føler meg trygg med at det er "rett".

 

Jeg er en drøvtygger når det gjelder å ta inn informasjon.

 

Jeg hater det, og gir nå faen i at ting skal være bokstavelig, jeg bruker uttrykk, tolker ting løst (ikke bokstavelig). Er fortsatt opptatt av rettskriving og blir irritert hver gang jeg ikke har stor bokstav i noe som burde ha det, og irriterer meg på andres feil.

 

Jeg har fortsatt mange av mine "tvangstanker" (som jeg selvironisk liker å kalle det), men prøver å bli kvitt dem litt med rebelsk skriving.

 

Av og til starter jeg setninger UTEN stor bokstav! Oh mah gawd!!! (Og jeg hater å si det, men det irriterer meg genuint!)

 

 

Det var en vakker dag for lenge siden at jeg skrev SMS-språk som en amøbeidiot. Jeg vet ikke om jeg klarer å komme dit igjen. Men skal prøve.

 

 

 

Jeg er ødelagt og er besatt av å gjøre eller oppnå visse ting i livet, og jeg kommer aldri til å bli lykkelig. På en måte finner jeg det litt komisk (på en deprimerende måte). Det skremmer meg litt.

 

 

 

Noen andre som klarer seg sånn nogenlunde greit fra morgenen og på dagtid, men blir mer og mer deppa og urolige utover kvelden? Jeg sliter skikkelig med å få sove fordi jeg ligger våken og bekymrer meg for alt som kan gå galt i livet mitt snart. Skulle gjerne hatt en av-knapp til hjernen av og til.

Ja. Når jeg vokner igjen blir det resatt, men når kvelden kommer kan det være en strøm av mørke følelser og depressive tanker. Og urolig, som om følelsene inni bygger seg opp men ikke går noe sted. I desperasjon får jeg en trang til å utagere, men vet ikke hvordan. Hadde jeg vært en person som ikke hadde hatt god kontroll på besinnelsen hadde jeg sikkert skadet noen og gjort mye destruktive ting.

 

Relaterbart?

Endret 10. oktober 2014 av AdNauseam

[Kea]

Der røk det vennskapet.

 

Goodbye contentment, hello depression.

 

WoW neste stopp. Ikke noe mer IRL for meg. Takler det ikke.

[Bakitafrasnikaren]

Jeg hadde et noenlunde langt innlegg her. Fant ut det var best å bare slette det.

Endret 10. oktober 2014 av Magnus_L

[AnonymDiskusjon]

Eg har mista motivasjonen til å studere. Eg har vore veldig flink på skulen heile livet, og er ein tungt merritert elev, men no held det på å gå opp i røyk. Medan eg gjekk på barneskule, ungdomsskule og VGS, hadde eg ei førestilling i hovudet mitt om at det ventar mykje pengar i arbeidslivet til den som studerer hardt. Dette er for øvrig ei veldig vanlig misoppfatning. No går ei på ei sivilingeniørlinje, og jo meir eg studerer lønnsnivået til alumnusar, jo meir deprimert blir eg. Det finst i det store og heile ingen karrierer i Noreg som gir betydeleg betre lønn enn gjennomsnittet, og minst av alt medan ein er under 40. Det er som om heile livet har vore ei løgn.

 

Eg har lyst å berre droppe ut og spele dataspel resten av livet...

Anonymous poster hash: 6e914...687

[Emancipate]

Det finst i det store og heile ingen karrierer i Noreg som gir betydeleg betre lønn enn gjennomsnittet

Nei, men det finnes nok noen som gir betydelig dårligere lønn. Som siv. ing kan du tjene fra 400 000 til 1 million, mens noen jobber fysisk hardt og kjedelig og tjener bare 200 000.

 

Når du er siv.ing. er du også kapabel til å starte noe for deg selv, hvis du virkelig vil drive det til noe stort.

Endret 10. oktober 2014 av Tåkelur

[AdNauseam]

Jeg har ikke spist idag... Satt på panna for noen timer siden, skrudde den av igjen. Fukk mat. Fant godteri som jeg kjøpe i beruset tilstand og spiste opp hele posen. Eneste jeg har gjort idag er å sitte foran PC-en. Så fantastisk atte.

 

 

Jeg hadde et noenlunde langt innlegg her. Fant ut det var best å bare slette det.

Nei! Det er en uskreven regel at man ikke skal slette innlegg. Fy...

 

Sånne som meg som er avhengig av destruktiv passivitet er interessert i å lese sånt.

 

 

Der røk det vennskapet.

 

Goodbye contentment, hello depression.

 

WoW neste stopp. Ikke noe mer IRL for meg. Takler det ikke.

Vulkanutbrudd over telefon? :/