Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[abyssopelagisk]

​

Endret 20. september 2014 av abyssopelagisk

[BuffyAnneSummers]

http://www.imdb.com/news/ni57586962

Håper så inderlig det er fake

[The Little Lucid Moments]

Ser ikke ut som det er fake...

 

http://edition.cnn.com/2014/08/11/showbiz/robin-williams-dead/index.html?utm_source=feedburner&utm_medium=feed&utm_campaign=Feed%3A+rss%2Fcnn_latest+%28RSS%3A+Most+Recent%29

 

Desverre... han spilte utrolig mange gode roller.

[The Little Lucid Moments]

Er så redd for torden at jeg begynner å gråte og får angst bare av at det er meldt torden en dag. (Som nå i natt.) Skjønner ikke hvordan det skal gå med meg når jeg flytter for meg selv. Tragisk.

 

(Mer frustrert (over meg selv) enn deppa, men vet ikke hvilken annen tråd som passer bedre. Bare ignorer meg.)

 

Vet det er veldig vanskelig med sånne ting man er redd for. Akkurat torden syns jeg er koselig da (når det ikke er rett over meg), men andre ting, ja. Hadde en periode hvor jeg hadde sånn noia for biller i leiligheten, at jeg ikke klarte å sove der. Det ble bedre av seg selv da, over tid. Av en eller annen grunn.

 

Men i alle fall, det jeg ville si. Det er at dette er jo snakk om veldig konkrete og avgrensede problemer. Det er mye enklere å behandle slike ting som dette enn sammensatte sykdommer som f.eks. sosial angst.

 

Veldig vanskelig, selvsagt, men behandlingsmessig er det mer suksess mot sånt.

 

Så det er håp.

[Kea]

http://www.imdb.com/news/ni57586962

 

Håper så inderlig det er fake

Det er ikke det.

 

Jeg blir vanligvis ikke påvirket av slike nyheter, men Robin Williams har gitt meg så mange gode stunder opp gjennom årene. Han var favorittskuespilleren min og en av de få Hollywood-stjernene jeg så opp til. Skikkelig leit.

[AnonymDiskusjon]

noen uker snart ferdig, uker stort sett tilbrakt alene hjemme. skulle gjerne dratt eller gjort noe, men gidder virkelig ikke alene. spess ikke når jeg er uansett er ganske introvert, får altså ikke så lett kontakt med andre. kan ikke si jeg gleder meg til jobb heller, men er vel litt bedre enn å gjøre ingenting alene.

i tilegg til en del andre problemer, livsgnisten er død

 

ser ingen vei ut av det,

Anonymous poster hash: 9a793...159

[Kea]

Gått rundt i langt tid med null tiltakslyst nå. Det er irriterende. Jeg må gjøre ting, men bare klarer ikke å samle nok energi. Blir jo sliten av alt. I dag var det så gale da jeg var i byen at jeg ikke orket tanken på å sykle hjem engang. Det var fint vær, sola skein og likevel ville jeg sette meg på bussen den korte veien hjem. Aller helst ville jeg legge meg ned der og da og sove. Jeg gikk litt og lette etter en ledig benk å hvile på. Hvile! Jeg, på 25 år, tåler ikke en 4 timers arbeidsdag uten å bli helt skutt? Hva er det for noe tull? Uff, dårlig dag.

[AnonymDiskusjon]

Nå har jeg fått min del av arven. Men hva ville jeg ikke gitt tusen ganger, for heller å se henne igjen. Noen dager er veldig tunge.

Anonymous poster hash: 2fd07...7b2

[Suic]

.

Endret 17. august 2014 av Suic

[Suic]

.

Endret 17. august 2014 av Suic

[chokke]

Har egentlig funnet ut at jeg ikke burde ha alkohol og sånt i nærheten. Det kommer til å bli drukket - alene, og kommer ikke til å gi meg noe glede etter de første slurkene, eller mer sorg. Kun frustrasjon og skuffelse over at jeg "kasta bort" enda en mengde alkohol og ender opp med dårlig samvittighet.

Endret 16. august 2014 av chokke

[Gjest Bruker-360061]

Eg føler meg så liten og verden så alt for stor

Verden er mindre enn vi skal ha det til, men følelsen av å føle seg liten kjenner jeg meg igjen i.

[AnonymDiskusjon]

Møtte ei jente i går for litt kvalitetstid. Vi hadde et lite tidsvindu før venninna hennes og andre folk kom tilbake fra en konsert.

Vi hadde det ganske fint, begynte å ha cuddle time osv men så kom de tilbake da.

 

Når venninna hennes kom så forandra hun seg helt og alle var omtrent abusive mot meg, for jeg kjente egentlig ingen der.

 

Så vi sitter der da, hver gang jeg sier noe så sier de bare "ingen hører på deg" og først så tenkte jeg de var litt sarkastisk så jeg brydde meg lite, og etter en stund med litt self deprecating humor så hadde de dratt det litt langt.

 

Så jeg stakk derfra og kommer aldri tilbake, føltes ut som ungdomsskolen og jeg fortjener bedre

 

Anonymous poster hash: 83a0d...907

[Dorosseru]

Føler meg som verdens verste angstbolle. HAr første skoledag imorgen på Gaustad og jeg er så nervøs at jeg rett og slett blir kvalm. Tenk om alt går til helvete.....

 

Jeg er drittlei livet nå. Jeg vil jo egentlig ikke mer.

[Dorosseru]

Ensom, trist og deppa. Hører ikke til her på jorden jeg. Hører ikke til noe sted. Er drittlei livet men er litt redd for døden også. Vet ikke hva som kommer etter den. Hvorfor måtte livet mitt bli sånn? Jeg vil også være en normal 22åring. Jeg kommer til å dø alene. Og jeg blir mest sannsynlig ikke særlig gammel heller. ingen vits i å utsette døden mer enn nødvendig. Det er ganske greit å vite at man alltids har den nødutgangen hvis man skulle trenge den..

[Gjest Bruker-360061]

At du er redd for døden ser jeg på som et sunnhetstegn og tolker det i retning at du ikke har gitt helt opp.

[Dorosseru]

Har ikke gitt opp, er bare veldig sliten. Håper hver dag at jeg en vakker dag vil finne meningen med livet.

[Gjest Bruker-360061]

Jeg skal si ifra om jeg finner ut av det samme. Det er i alle fall ikke meningen at jeg skal sitte inne og stirre i veggen hele dagen fordi jeg i bunn og grunn har angst for alt som kan gå galt. Inneforstått med at jeg bare kunne sendt en melding til noen i den hensikt å finne på noe, men hjernen min har allerede bestemt seg for at jeg blir avvist og velger heller å isolere seg selv.

[Dorosseru]

Hjernen min er også sånn. Er så vant til å bli avvist for folk mener de har nok venner fra før.

[AnonymDiskusjon]

Er alle menn i storbyer pene? Kommet tilbake til studiested fra ferie, og føler meg hinsides stygg. Hadde de siste ukene begynt å føle meg litt bedre mtp. utseendet mitt, men gikk en tur i byen og der var alle mye mye penere enn meg og normale av utseende. Så i tillegg noen bilder av meg fra tidligere i år, og gikk helt i kjelleren. Føler jeg ser ok ut i speil og kler meg bra, men har en spesiell kroppsfasong som ikke er noe å gjøre med.

 

Blir bare mer og mer innesluttet år for år. Har alltid vært nevrotisk av personlighet, men er blitt mye verre de siste årene. Hva skal man da gjøre? Sliter med å bli ukomfortabel selv med de få vennene jeg har her, og blir stadig mer lei meg for de tingene jeg ikke deltar på. Kjenner ingen å delta med, og de andre på studiet vet jeg ikke hvem er.

 

Dette ble lengre enn jeg hadde tenkt. Trist.

Anonymous poster hash: 8b2b6...034