Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Det jeg sliter med kan jeg ikke gjøre noe med. Det er ikke no type jeg er stygg og synes synd på meg selv. Det er en sykdom, fysisk feil eller hva faen man kan kalle det som gjør at jeg ikke kan fungere i samfunnet. Kan ikke gjøres noe med, dere kan ikke hjelp. ander ikke hvorfor jeg skriver her

Sikkert av samme årsak som mange andre: en utblåsning. Det hender det hjelper å bare lette på trykket, om så bare for en liten stund, og det er bl.a. nettopp derfor denne tråden eksisterer.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg vil, jeg vil virkelig. Men jeg tør ikke. Er redd, vet ikke hvorfor men er redd. Dettee fører til at jeg blir sittende her helt for meg selv, blir enda mer redd, mer.... Tankene snurrer rundt med sitt. De lever sitt eget liv. Vet ikke om jeg klarer mer snart!

Er lei av å sitte alene hver eneste helg!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg lurer på hvordan jeg skal komme meg ut av dette her. Jeg vil, og jeg prøver. Men det skal så utrolig lite til for å vippe meg tilbake. Alle blåmerkene burde være en advarsel, men for meg er det ikke virkelig...

 

Utdyp?

 

Akkurat nå høres det ut som om du sliter med å gå i trapper?

Endret av PaperWalls
Lenke til kommentar

Jeg vil, jeg vil virkelig. Men jeg tør ikke. Er redd, vet ikke hvorfor men er redd. Dettee fører til at jeg blir sittende her helt for meg selv, blir enda mer redd, mer.... Tankene snurrer rundt med sitt. De lever sitt eget liv. Vet ikke om jeg klarer mer snart!

Er lei av å sitte alene hver eneste helg!

Jeg er også redd, men klarer og komme meg ut.. men blir det for mye folk kommer angsten.. vet ikke om jeg klarer mer har jeg tenkt mange ganger, har så sykt mye som plager meg.. men får stunder der jeg blir chill, akuratt nå har jeg det nøytralt og ruser meg på det når jeg ikke ruser meg på alkohol.. ikke sitt alene da, liker ikke at folk gjør det..

Lenke til kommentar
Gjest Jo Eirik

Dette er vel neppe noe krise, men jeg møtte noen på internett som jeg har snakket med i et år nå xD og jeg tror den personen liker meg, og jeg liker den personen litt, men vi bor laangt unna hverandre (vi bpr i Norge begge da). Det som er at det aldri ville funka mellom oss fordi dersom vi ikke møtes så ofte (har ikke møtt personen enda men det ville vel kun vært i ferier) hadde vel begge truffet noen andre etter hvert :S

 

Dette går vel kanskje ikke under "Deppe tråden" i hele tatt siden førstepost begynte med linker til diverse ting som var langt mer alvorlig enn dette O.o

Lenke til kommentar

Kan vel si jeg forstår deg på det, gikk i 5år nesren og nektet å ta en kur som kan gjøre at jeg får levd i noen år til pluss det at jeg slipper dialyse senere i livet mitt fast....på Fredag sa jeg til legen at jeg ville gjøre det og er "klar"...nervøs og redd, mye smerter jeg må igjennom og kanskje ikke det fungerer heller.

 

Men jeg håper du klarer til slutt, jeg nektet og gjære det for jeg mente det var min egen skyld at jeg fikk sykdommen( for og korte ned innlegget her:P)

 

Du skal ihvertfall vite at du fortjener like mye som andre :yes:

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg er også redd, men klarer og komme meg ut.. men blir det for mye folk kommer angsten.. vet ikke om jeg klarer mer har jeg tenkt mange ganger, har så sykt mye som plager meg.. men får stunder der jeg blir chill, akuratt nå har jeg det nøytralt og ruser meg på det når jeg ikke ruser meg på alkohol.. ikke sitt alene da, liker ikke at folk gjør det..

 

 

Jeg kommer meg ut jeg også, av og til. Men de gangene så render som regel glasset over for min del. MÅ bort derifra. Alt for mye folk! Selv om det bare er tre stykker pluss meg selv....

 

EDIT: Jeg føler meg faktisk enda værre etter at jeg har "fått til" noe. Vært sammen med noen en lørdag f.eks. Jeg er helt kake etterpå!

Endret av 900i
Lenke til kommentar

Jeg er også redd, men klarer og komme meg ut.. men blir det for mye folk kommer angsten.. vet ikke om jeg klarer mer har jeg tenkt mange ganger, har så sykt mye som plager meg.. men får stunder der jeg blir chill, akuratt nå har jeg det nøytralt og ruser meg på det når jeg ikke ruser meg på alkohol.. ikke sitt alene da, liker ikke at folk gjør det..

 

 

Jeg kommer meg ut jeg også, av og til. Men de gangene så render som regel glasset over for min del. MÅ bort derifra. Alt for mye folk! Selv om det bare er tre stykker pluss meg selv....

 

EDIT: Jeg føler meg faktisk enda værre etter at jeg har "fått til" noe. Vært sammen med noen en lørdag f.eks. Jeg er helt kake etterpå!

Er sånn med meg også, blir helt utslitt etter å bare ha vært litt sosial.

Lenke til kommentar

Er sånn jeg også. Jeg fungerer ikke i det hele tatt med for mange folk rundt meg. Særlig folk jeg ikke kjenner. Jeg er veldig sosial i små grupper, men alt av sosial tankegang stenger seg helt inne når det blir for mange rundt meg. Jeg klarer ikke tenke ordentlig og blir bare sittende uten å si et ord.

 

Logiskt nok går jeg dermed ut heller sjelden. Noen få ganger i året kanskje, om noen overtaler meg.

Lenke til kommentar
Gjest Harley Quinn

Jeg trodde aldri min spontane tankegang noen sinne skulle holde meg fra i å ta livet mitt, men vist pokker gjør den det. Jeg har aldri vært en planleggningsperson, aldri tenkt særlig over ting o.s.v noe som gjør da selvmord særdeles vanskelig å gjennomføre (nei, jeg er ikke en kutte meg selv eller kjøre utenfor et stup type person, jeg vil "lide" minst mulig). Jeg burde vel være takknemlig for det, men nei, jeg er ikke helt det heller.

 

Jeg skal ikke si at for hver dag som går nå blir det bare tyngre og tyngre, for jeg merker ærlig talt ikke når det blir verre, jeg vet bare at det neppe blir noe særlig bedre enn det det er nå, i såfall har jeg ikke tolmodigheten til det. Og jeg hater disse stadiene med sorg, for jeg faller hele tiden tilbake på den av de som gjør at det endelig går opp for meg at kjæresten min faktisk er død, faktisk er borte og aldri, aldri, aldri kommer tilbake. Og jeg greier ikke bestemme meg helt for om jeg vil også, for jeg vet ikke lengre om det er noe etter døden, om man bare blir borte. For i såfall er det jo bortkastet, i såfall møter jeg han jo aldri igjen. Men hva så, da slipper jeg i det minste å savne han. Da slipper jeg å måtte ha stunder som dette hver dag. Hvor jeg leser over msn logg, ser på bilder av han, tenker på han, skriver til han o.s.v.

Lenke til kommentar
Gjest Lærlingplass?

Det var viktig, viktig, VIKTIG å få til det jeg skulle i helga, men det skjedde faen ikke!!! ARGH, at det ikke skal ordne seg! Nå som det egentlig går så bra, og så er det bare en sånn i utgangspunktet relativt liten filleting som det å gå uten jobb som bryter meg ned! Økonomien går fremdeles rundt, selv uten NAV, selv uten å måtte knipe på hvert øre...

 

Det er visst ikke tull det som sies om unge som ikke får seg jobb i tide, for det tærer så enormt å ikke komme seg ordentlig i gang med livet...

 

Men, men: jeg kjemper med nebb og klør for å klamre meg fast, sender søknader i hytt og vær! Etter 50+ sendte søknader, én gang må det vel klaffe for meg også!?

Lenke til kommentar

yeyeye.. panikk anfall, depresjon, generel angst,hysterisk følelses liv vrangforestillinger .. insane tanker ( som vanlig ) lengt etter et forhold som bare varte to måneder for 5 måneder siden, gud hvor patetisk.. meeen jeg viiiiiil ha henne, bleeerh.. noen som er borderline her? tror jeg er det, gud hva har en å se frem til rusen av 15 flasker øl kommende helg? jajaja.. kankje et lucky one night stand, viss ikke følelsene løper løpskt og angsten kommer.. hvem er nå jeg? ah shit det har jeg glemt for lenge siden

 

<--- insane, stay away.. for your own goodh :p

Lenke til kommentar
Gjest Gjest

Hadde vært fint om du kunne gitt en liten tilbakemelding på hvordan silikonbeskyttelsen passer, så kan det hende vi kan gjøre en avtale :)Noen som har kjøpt mobilen fra Netcom? Hvor lang tid tok leveringen?

Savner deg mamma.

Lenke til kommentar

"Well, at one time, you've got it, and then you lose it, and it's gone forever."

 

- Irvine Welsh

 

Dere som har sett Trainspotting vet at det handler om kjente musikere som mister magien i kunsten sin, men jeg føler at i kontekst passer sitatet ganske godt til situasjonen min akkurat nå. Beautifully fucking illustrated.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...