Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[BuffyAnneSummers]

Nei.. sånne medisiner behandler bare symptomene, ikke selve problemet.

[The Little Lucid Moments]

Ja, de behandler bare symptomene, men det er ikke alle som blir friske nok til å klare seg uten.

[chokke]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det må være enten/eller her... men, men, det går jo over... lykke til da.

 

(Trodde egentlig man kunne få tilbake av å slutte brått jeg, ikke bare abstinenser... men jeg vet ikke...)

 

Etter hva jeg har skjønt, har folk slitt med å slutte med denne medisinen i flere måneder, gjerne år, men går enda på det fordi å slutte er så ubehagelig.

Joa, å slutte kan også være meget ubehagelig for noen, men tar sjansen. Har medisin igjen, så i verste fall så begynner jeg igjen og snakker med legen.

Ellers har muttern noe beroligende kanskje . Snakk om et par dager, så er ikke så bekymra.

 

 

Ja, de behandler bare symptomene, men det er ikke alle som blir friske nok til å klare seg uten.

Men det kan dempe symptomene slik at en kan komme seg igjennom hverdagslige mål og anlegge en slags vane for å takle ting, for så å trappe ned på medisiner.

Mens andre må gå på det for å komme seg igjennom uten at det er noe galt i det.

Om jeg ikke klarer å "fikse" meg selv på egenhånd. Så skal jeg søren meg prøve ut medisiner folk har erfart har hjulpet før jeg kaster inn håndkleet.

Alternativt er jo å bare "prøve", og hittil, har det gitt mer negative erfaringer enn positive.

[The Little Lucid Moments]

Etter hva jeg har skjønt, har folk slitt med å slutte med denne medisinen i flere måneder, gjerne år, men går enda på det fordi å slutte er så ubehagelig.

Joa, å slutte kan også være meget ubehagelig for noen, men tar sjansen. Har medisin igjen, så i verste fall så begynner jeg igjen og snakker med legen.

Ellers har muttern noe beroligende kanskje . Snakk om et par dager, så er ikke så bekymra.

 

Det er jo individelt, noen sliter sikkert skikkelig. Får satse på at du er heldig.

 

Men det kan dempe symptomene slik at en kan komme seg igjennom hverdagslige mål og anlegge en slags vane for å takle ting, for så å trappe ned på medisiner.

Mens andre må gå på det for å komme seg igjennom uten at det er noe galt i det.

Om jeg ikke klarer å "fikse" meg selv på egenhånd. Så skal jeg søren meg prøve ut medisiner folk har erfart har hjulpet før jeg kaster inn håndkleet.

Alternativt er jo å bare "prøve", og hittil, har det gitt mer negative erfaringer enn positive.

 

Men så har du den tredje gruppa... de som ikke blir friske nok... tro meg, de finnes. Det er veldig mange i Norge som bruker antidepressiva, så det gjelder selvsagt ikke den "vanlige" pasient. Men noen ganger er alternativene et liv på institusjon eller å bruke medisiner. Skjønner ikke helt hva de som er sånn imot medisiner med tenker med, iblant...

 

Er jo bare å prøve medisiner ja. En eller annen bivirkning får nok de fleste, men en får se på totalbildet da, om fordelene veier opp for ulempene. Bestemmer du deg for å slutte, så ja, det kan være vanskelig å slutte. Men hvis man har gått i åresvis og "prøvd" så er ikke jeg i tvil om hva jeg ville gjort.

[medlem-165337]

Hvordan skal man noen gang bli frisk når man har valgt å gå på medisiner?

 

Du vil ikke bli den samme. Ting skjer med hjernen din. Dette er sterke kjemikalier.

 

Du vil ikke føle deg bedre. Du vil føle ingenting som helst.

 

Som et tomt objekt som går gjennom rommet uten mening og vilje.

 

Du bare eksisterer, du lever ikke, så hva er egentlig vitsen?

 

Dere går til psykologer som igjen henvisere dere til psykiatere, som da gir dere piller, som i utgangspunktet gjør alt verre.

 

Hvordan skal dere bli friske når dere velger piller fremfor den store utfordringen med å ta et skippertak med seg selg og si at jeg vil fortsette å leve og ta ansvar for mitt eget liv!!!

[The Little Lucid Moments]

Begynte å skrive noe nå, men kjenner jeg orker bare ikke. Oj, kanskje det er medisinene sin skyld.

[medlem-165337]

Begynte å skrive noe nå, men kjenner jeg orker bare ikke. Oj, kanskje det er medisinene sin skyld.

Ja, du bør slutte med medisinene.'

 

Selv er jeg motstander av all psykisk medisin da jeg ser at min beste venn har fått livet sitt ødelagt av det.

 

Du skal jo leve også, og få din del av realiteten. Livet er alt for kort uansett til å bruke det på å ta piller.

 

Jeg vet jeg høres ganske jævlig ut nå, men slik er det. Det blir ikke bedre av å ta piller.

[The Little Lucid Moments]

Synd med vennen din da.

[heblilla]

Hvordan skal man noen gang bli frisk når man har valgt å gå på medisiner?

 

Du vil ikke bli den samme. Ting skjer med hjernen din. Dette er sterke kjemikalier.

 

Du vil ikke føle deg bedre. Du vil føle ingenting som helst.

 

Som et tomt objekt som går gjennom rommet uten mening og vilje.

 

Du bare eksisterer, du lever ikke, så hva er egentlig vitsen?

 

Dere går til psykologer som igjen henvisere dere til psykiatere, som da gir dere piller, som i utgangspunktet gjør alt verre.

 

Hvordan skal dere bli friske når dere velger piller fremfor den store utfordringen med å ta et skippertak med seg selg og si at jeg vil fortsette å leve og ta ansvar for mitt eget liv!!!

Enig i at det beste er å klare seg uten piller, men av og til hjelper de jo da.

Skulle ønske at alle som ville og trengte det fikk et bra terapitilbud.

Ikke så lett å stå på krava alltid kanskje, psykiske lidelser er jo ofte forbundet med skam, da de går løs på selvfølelsen/følelsen av verdighet.

Endret 7. august 2014 av hebbelilla

[The Little Lucid Moments]

Hva skal det bli til av meg da!!!

[heblilla]

Hva skal det bli til av meg da!!!

Du jobber jo med tinga her du. (Hvor ofte har du samtaleterapi ellers? To ganger pr mnd?) Det hjelper helt sikkert. Modig og tøft at du åpner deg.

Det går bra med deg, ikke bekymre deg

[The Little Lucid Moments]

Bra & bra... jeg havner nok ikke i fengsel eller på lukket avdeling... eller i rennesteinen... nei, jeg har tak over hodet og rikelig med mat.

 

Men hva skal jeg gjøre? Jeg vil ha et yrke, noe som jeg er interessert i. Noe som gir meg respekt. Jeg vil "bli til noe".

 

<EDIT>

 

Setter "hermetegn" her, for alle er jo noe, men jeg tenker sånn som mange ser på "bli til noe".

 

Jeg er _ingenting_, jeg.

 

Hvis jeg kunne vært flink i noe, kunne jeg fått respekt, i stedet for å bli sett ned på.

Endret 7. august 2014 av The Little Lucid Moments

[heblilla]

Bra & bra... jeg havner nok ikke i fengsel eller på lukket avdeling... eller i rennesteinen... nei, jeg har tak over hodet og rikelig med mat.

 

Men hva skal jeg gjøre? Jeg vil ha et yrke, noe som jeg er interessert i. Noe som gir meg respekt. Jeg vil "bli til noe".

 

<EDIT>

 

Setter "hermetegn" her, for alle er jo noe, men jeg tenker sånn som mange ser på "bli til noe".

 

Jeg er _ingenting_, jeg.

 

Hvis jeg kunne vært flink i noe, kunne jeg fått respekt, i stedet for å bli sett ned på.

Du var god i realfag?

Ta det opp igjen.

Jeg vet litt om hva det vil si å føle seg verdiløs. Og ønske respekt fra omverdenen.

Det er vel egentlig et behov for kjærlighet? Fordi kjærlighet ofte er betinget av status?

Mulig det er feil, tenker sånn sjøl i hvert fall. Hvis jeg hadde vært noen, hadde jeg blitt "elsket"..

Men så enkelt er det nok ikke.

Eller Gud vet..

Endret 7. august 2014 av hebbelilla

[The Little Lucid Moments]

Du var god i realfag?

Ta det opp igjen.

Jeg vet litt om hva det vil si å føle seg verdiløs. Og ønske respekt fra omverdenen.

Det er vel egentlig et behov for kjærlighet? Fordi kjærlighet ofte er betinget av status?

Mulig det er feil, tenker sånn sjøl i hvert fall. Hvis jeg hadde vært noen, hadde jeg blitt "elsket"..

Men så enkelt er det nok ikke.

Eller Gud vet..

 

Tror ikke kjærlighet er betinget av status. :-) I alle fall ikke det jeg mener med status. En kan jo ha et skrekkelig dårlig rykte, da, som "slem" eller kriminell - da kan det jo bli verre. Men generelt er det vel ikke noe som helst som er en betingelse for kjærlighet.

 

(Ang. meg selv, så vet jeg ikke om jeg er så opptatt av kjærlighet... jeg vet ikke om jeg føler så mye for mennesker... jeg er i alle fall mye mer opptatt av at folk skal syns jeg er flink, og ikke minst nyttig. Har ikke noe med "love" å gjøre. :-) )

[heblilla]

 

Du var god i realfag?

Ta det opp igjen.

Jeg vet litt om hva det vil si å føle seg verdiløs. Og ønske respekt fra omverdenen.

Det er vel egentlig et behov for kjærlighet? Fordi kjærlighet ofte er betinget av status?

Mulig det er feil, tenker sånn sjøl i hvert fall. Hvis jeg hadde vært noen, hadde jeg blitt "elsket"..

Men så enkelt er det nok ikke.

Eller Gud vet..

 

Tror ikke kjærlighet er betinget av status. :-) I alle fall ikke det jeg mener med status. En kan jo ha et skrekkelig dårlig rykte, da, som "slem" eller kriminell - da kan det jo bli verre. Men generelt er det vel ikke noe som helst som er en betingelse for kjærlighet.

 

(Ang. meg selv, så vet jeg ikke om jeg er så opptatt av kjærlighet... jeg vet ikke om jeg føler så mye for mennesker... jeg er i alle fall mye mer opptatt av at folk skal syns jeg er flink, og ikke minst nyttig. Har ikke noe med "love" å gjøre. :-) )

 

Ok, du vil bli beundret, sett opp til?

Eller bare bli sett på som en likemann kanskje?

 

Synd at du skal føle at ingen har noen grunn til å respektere deg:-/

 

Er du ikke en person som prøver å gjøre noe med situasjonen da?

Selv om du ikke klarer det, pga apati/interesseløshet/lathet.

 

Gikk planene for høsten i vasken? (syns du sa noe om at DPS ikke kunne gjøre noe for deg allikevel)

[darkness|]

 

 

Begynte å skrive noe nå, men kjenner jeg orker bare ikke. Oj, kanskje det er medisinene sin skyld.

Ja, du bør slutte med medisinene.'

 

Selv er jeg motstander av all psykisk medisin da jeg ser at min beste venn har fått livet sitt ødelagt av det.

 

Du skal jo leve også, og få din del av realiteten. Livet er alt for kort uansett til å bruke det på å ta piller.

 

Jeg vet jeg høres ganske jævlig ut nå, men slik er det. Det blir ikke bedre av å ta piller.

Det er synd å høre om kompisen din. Jeg er nok også skeptisk til medisiner selv, men det er viktig å huske på at det finnes flere alternativer og at det tar tid å finne riktig dose. Det er også ofte økt selvmordsfare i starten. Medisiner skal ikke tas alene, men sammen med behandling.

 

Det finnes mennesker som er så syke at det ikke er noen annen utvei for enn å ta medisiner. Jeg synes det er veldig synd at noen har et så snevert syn på det, at de tror at det bare er å ta seg sammen. Heldigvis er det et tegn på at de aldri har hatt de store nedturene og derfor ikke vet hva de snakker om. Jeg unner nemlig ingen å være så langt nede at man ikke har noe annet valg enn å la seg medisinere.

[The Little Lucid Moments]

Ok, du vil bli beundret, sett opp til?

 

Eller bare bli sett på som en likemann kanskje?

 

Synd at du skal føle at ingen har noen grunn til å respektere deg:-/

 

Er du ikke en person som prøver å gjøre noe med situasjonen da?

Selv om du ikke klarer det, pga apati/interesseløshet/lathet.

 

Gikk planene for høsten i vasken? (syns du sa noe om at DPS ikke kunne gjøre noe for deg allikevel)

 

Vet ikke jeg, greit med anerkjennelse. Føle at man er flink, at man er noe. Alle liker vel det?

 

Jeg gjør jo litt, burde gjort mer...

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre til høsten... :-/

[The Little Lucid Moments]

Jeg er en sånn som alle hånler av og mener er ufordragelig og umoralsk...

 

.

 

Får veldig dårlig samvittighetet / føler skam når jeg har det bra...

 

Pga. hjelp jeg har fått.

 

Kanskje det forhindrer meg fra fremgang i livet. Bedre å ha et dårlig liv enn å føle at man gjør noe galt...

 

.

 

Jeg må jo være oppmerksomhetssyk som skriver så mye...

 

.

 

Gjorde noe helt idiotisk i dag. Tenkte ikke over hvor lame det var før nå. Men folk må jo ha ristet på hodet...

 

Rusa bilen for å skremme de jævla saua.

 

Lame... om noen så det tror de sikkert jeg er tilbakestående. Eller psykopat.

 

For sauene de løp...

 

Var ikke spesielt gøy, tenkte bare ikke noe over det. Er irriterende med de dyra.

 

Men tåpelig.

Endret 8. august 2014 av The Little Lucid Moments

[heblilla]

Jeg er en sånn som alle hånler av og mener er ufordragelig og umoralsk...

 

.

 

Får veldig dårlig samvittighetet / føler skam når jeg har det bra...

 

Pga. hjelp jeg har fått.

 

Kanskje det forhindrer meg fra fremgang i livet. Bedre å ha et dårlig liv enn å føle at man gjør noe galt...

 

.

 

Jeg må jo være oppmerksomhetssyk som skriver så mye...

 

.

 

Gjorde noe helt idiotisk i dag. Tenkte ikke over hvor lame det var før nå. Men folk må jo ha ristet på hodet...

 

Rusa bilen for å skremme de jævla saua.

 

Lame... om noen så det tror de sikkert jeg er tilbakestående. Eller psykopat.

 

For sauene de løp...

 

Var ikke spesielt gøy, tenkte bare ikke noe over det. Er irriterende med de dyra.

 

Men tåpelig.

Skammer deg for å ha det bra.....fordi du syns ikke du fortjener å ha det bra?

Du har lov til å "kose" deg selv om du går på såkalt trygd.

Du gir mye til folk/oss her inne. Du underholder oss og utfordrer oss. Vi er jo her vi også. Vi har også behov for oppmerksomhet. Jeg har det. (og er litt flau over det ja ja)

Du rusa for å skremme sauer....road rage, he he.....

Neida, men en sånn ting er ikke noe du skal tenke for lenge på.. du skada dem ikke, du skremte dem.

Barnslig ja, men men.

 

Motsatt av deprimert ja. Er det medisinene (som du har trappa ned på) som legger et lokk over følelsene, eller ER du sånn av natur kanskje? Alle MÅ ikke være deprimerte for å slite psykososialt da..

[The Little Lucid Moments]

Skammer deg for å ha det bra.....fordi du syns ikke du fortjener å ha det bra?

Du har lov til å "kose" deg selv om du går på såkalt trygd.

Du gir mye til folk/oss her inne. Du underholder oss og utfordrer oss. Vi er jo her vi også. Vi har også behov for oppmerksomhet. Jeg har det. (og er litt flau over det ja ja)

Du rusa for å skremme sauer....road rage, he he.....

Neida, men en sånn ting er ikke noe du skal tenke for lenge på.. du skada dem ikke, du skremte dem.

Barnslig ja, men men.

 

Motsatt av deprimert ja. Er det medisinene (som du har trappa ned på) som legger et lokk over følelsene, eller ER du sånn av natur kanskje? Alle MÅ ikke være deprimerte for å slite psykososialt da..

 

Går endel opp og ned for meg... jaja, ha en god dag.