Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Kea]

 

De fleste psykologer er privatpraktiserende tror jeg? Med mindre de er spesielt tilknyttet et sykehus eller noe sånn offentlig helseinstans.

 

Gikk i over et år til psykolog. Han var privat, og det kostet kr 307 pr. time. Så den prisen var jo ganske lik din. Har ikke så mye tro på psykolog lenger. Har mer tro på å snakke med vanlige personer man kjenner godt og har god kjemi med. Mer nyttig det.

 

Anonymous poster hash: 1dbb9...535

De psykologene vi har her er knyttet til den offentlige helsesektoren. Det er to private i nabobyen fant jeg ut i dag, men i følge mange på nettet (og legen min) koster de alt fra 600-1200kr timen.

[AnonymDiskusjon]

Hvis du blir henvist til en privat psykolog fra lege, blir det samme pris som hos en offentlig. Altså kr 300 +.

Anonymous poster hash: 1dbb9...535

[The Little Lucid Moments]

Skal være mulig å finne en oversikt (på nettet) over privatpraktiserende _med refusjonsavtale_...

 

Sjekk ut denne nydelig siden:

 

http://helfo.no/helsepersonell/psykolog/Sider/psykologer-og-legespesialister-med-avtale.aspx#.U9eQkfl_tqB

Endret 29. juli 2014 av The Little Lucid Moments

[AnonymDiskusjon]

Aha. Det er det de må ha, for at du får offentlig pris da regener jeg med. Men du må vel ha henvisning?

 

Fant min psykolog på lista ja.

 

En annen ting man må være klar over, er at psykologer også fører journal. Og nå kommer jo det nye systemet med "Min journal" på nett.
Det betyr at hvem som helst i helsevesenet, kan gå inn og se hva du har snakket med psykologen om.

Anonymous poster hash: 1dbb9...535

[The Little Lucid Moments]

Aha. Det er det de må ha, for at du får offentlig pris da regener jeg med. Men du må vel ha henvisning?

 

Ja, offentlig pris, samt muligheter for frikort...

 

Tror ikke man må ha henvisning til alle, men det er jo bare å ringe kontoret deres og høre. Noen tar personlige søknader, etter hva jeg forstår.

[The Little Lucid Moments]

En annen ting man må være klar over, er at psykologer også fører journal. Og nå kommer jo det nye systemet med "Min journal" på nett.

Det betyr at hvem som helst i helsevesenet, kan gå inn og se hva du har snakket med psykologen om.

 

Journalføring har jeg hele tiden syns vært uhyggelig og problematisk, men en må bare gjøre et valg. Om man vil ha ting i journalen og få hjelp, eller ingen av delene.

[Dorosseru]

 

Mener du hva som hjalp meg bort fra den hverdagen? Jeg flyttet til Oslo og inn til kjæresten min. Følte meg mye friere her enn jeg gjorde på fødestedet mitt. Slapp unna angsten for å møte på gamle kjente fra skolen som hadde gjort meg vondt.

 

 

Tror jeg hadde hatt "nytte" av å flytte til en kjæreste i Oslo jeg og... er ikke så veldig deprimert for tiden, men sliter med andre ting.

 

Hvilke ting sliter du med?

[The Little Lucid Moments]

Hvilke ting sliter du med?

 

Sliter med å være sosial. Har endel problemer med selvbildet. Slik at jeg ender opp med å isolere meg.

 

Det er vel sånn det er per dags dato...

[heblilla]

 

 

Jobben er vel grei den, stort og stødig firma med en psykopat til sjef, prøver å unngå han. Men holder på å bli lei etter 9.5år, første dag etter ferien i dag. Sov knapt natt til i går og våknet med stiv nakke, spenningshodepine og kvalme. Og natt til i dag ble det ca 2.5t pga varme og mye tanker.

 

En kompis fiksa et jobbintervju med et lastebil firma her i området for et par år siden, møtte opp med cv og full pakke, intervjuet gikk greit selv om daglig leder var litt skeptisk med tanke på erfaring, men ikke værre enn at det var løsbart, men så kom spm om hva mine foreldre mente om dette. Svarte at mor ikke var så begeistret over dette, men at det var jeg som skulle jobbe med dette og ikke hun. Sjefen sa at han skulle tenke over dette for å så gi lyd ifra seg. Et halvt år senere var jeg med han kompisenpå lastebiltur nedover europa. På kielferga fikk jeg høre fra han at det var på grunn av en lite begeistret mor som gjorde at han ikke turde å ha meg i jobb :-/. Greit nok, mange tanker gikk gjennom hodet da og resten av turen. Har ikke tenkt på dette etterpå, gjort er gjort. Kjørte tømmer for en kompis her i ferien, og da var en av mine "bedre" vennine med. Og hun kunne fortelle at hun hadde vist om resultatet av jobbintervjuet før jeg fikk vite hvorfor det ikke ble noe av. Hun hadde fått vite det av han kompisen som fiksa intervjuet. Hvem trenger vel fiender med sånne venner

 

Anonymous poster hash: 09d3f...212

Bor du på et sted der alle kjenner alle?

Skjønner ikke hva som får en intervjuer på jobbintervju til å spørre om dine foreldres mening om at du søker den jobben? Er du ikke snart 30 da? Hm..uforståelig. Jeg ville ikke ha brydd meg om å svare på det spørsmålet engang. Helt irrelevant. Men men.

 

Tror du kunne ha godt av å snakke med noen jeg. Sjøl har jeg hatt god nytte av å snakke med en psykolog ved flere anledninger. Den beste var den siste (som dessverre flytta).Og dyreste. Men så slapp jeg ventetid også da. (De som har trygdeavtale har jo lange ventelister som regel)

Og du har jo råd til privat psykolog.

Så det syns jeg du skulle unne deg. Ta deg sjøl på alvor. Se på det som "spa" for sinnet.

Privat psykolog? Jeg visste ikke engang at vi hadde det i Norge. Jeg hørte ingenting om privat psykolog sist jeg var innom legekontoret og fikk henvisning. Han jeg gikk til da kostet 315,- i timen. Trodde det var likt alle steder.

 

Når jeg er inne på det, så kjenner jeg at jeg kunne trengt psykolog nå, til å hjelpe meg motivasjon osv. Men tør ikke helt å be om det, da den forrige jeg fikk ikke hjalp meg i det hele tatt. Men vanskelig å finne en som "passer" meg, da jeg ikke kjenner til noen andre psykologer i området her.

 

Jeg kommer til å skrive et langt deppeinnlegg senere, men denne gangen vil jeg ikke skrive det i tråden, men heller på PM til noen, da jeg ønsker direkte råd. Kommer sikkert til å legge noe inn i "trenger du noen å snakke med"-tråden.

 

Da går kanskje skillet mellom de som har trygdeavtale og de som ikke har det da. Jeg betalte kr 600,- pr time, men dette var for mange år siden. (ca 8). Psykososialt Ressurssenter I Oslo. Flere psykologer på ett senter. Det var bare å ringe. Trengte ikke henvisning heller.

 

De som koster kr 315,- i dag, har trygdeavtale da, helt sikkert.

 

Vet at mange tar opptil kr 1200,- pr time også (av de uten trygdeavtale). Det varierer nok mye.

 

Jeg ville ikke tatt på meg oppgaven å rådføre noen her på PM. Men det er fordi jeg sliter sjøl, og har ikke helt klart gangsyn på hverken min egen situasjon eller andres:-)

Endret 29. juli 2014 av hebbelilla

[Dorosseru]

 

Hvilke ting sliter du med?

 

Sliter med å være sosial. Har endel problemer med selvbildet. Slik at jeg ender opp med å isolere meg.

 

Det er vel sånn det er per dags dato...

 

 

Slik har jeg det også. Det er fælt..

[The Little Lucid Moments]

Slik har jeg det også. Det er fælt..

 

Ja, men likevel så snakker de om at jeg burde hatt mindre utbetalt... er vel ikke noe rart jeg holder meg for meg selv, når det er sånne ting de mener om meg.

 

Men lurer egentlig på om jeg skal selge bilen. Fordi det er vanskelig når de ser at jeg har bil. De mener jeg ikke burde hatt råd til bil...

[medlem-165337]

Huff, siden dette er den deppa tråden vi har her, så velger jeg som medlem av dette forumet å skrive litt i den.

 

Jeg er redd for å prate med folk om mine problemer. Mest fordi at de ikke bryr seg, mest fordi jeg vet at de ikke kan hjelpe meg og fordi noen faktisk er glad for at jeg har slike problemer.

 

Har prøvd å løse problemene mine, men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Ting har blitt verre.

 

Jeg sitter her og tenker at det hele virker meningsløst å fortsette.

 

Jeg har lyst til å begynne livet på nytt igjen. Få en frisk start. Lære av mine erfaringer. Men nå virker det som om ting har gått forbi meg. Det er for sent nå, tenker jeg.

 

Vel, det var hyggelig å skrive i denne seksjonen. Få renset tankene sine litt. Håper alle i denne tråden har funnet løsninger på sine problemet og kommet seg videre i livet.

[Dorosseru]

 

Slik har jeg det også. Det er fælt..

 

Ja, men likevel så snakker de om at jeg burde hatt mindre utbetalt... er vel ikke noe rart jeg holder meg for meg selv, når det er sånne ting de mener om meg.

 

Men lurer egentlig på om jeg skal selge bilen. Fordi det er vanskelig når de ser at jeg har bil. De mener jeg ikke burde hatt råd til bil...

 

Er det NAV som mener det? ISåfall er det litt tåpelig ment. Jeg vet ikke hvor mye du har utbetalt men om man prioriterer pengene sine riktig og kun bruker det på nødvendigheter er det da ikke noe problem å ha bil?

Huff, siden dette er den deppa tråden vi har her, så velger jeg som medlem av dette forumet å skrive litt i den.

 

Jeg er redd for å prate med folk om mine problemer. Mest fordi at de ikke bryr seg, mest fordi jeg vet at de ikke kan hjelpe meg og fordi noen faktisk er glad for at jeg har slike problemer.

 

Har prøvd å løse problemene mine, men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Ting har blitt verre.

 

Jeg sitter her og tenker at det hele virker meningsløst å fortsette.

 

Jeg har lyst til å begynne livet på nytt igjen. Få en frisk start. Lære av mine erfaringer. Men nå virker det som om ting har gått forbi meg. Det er for sent nå, tenker jeg.

 

Vel, det var hyggelig å skrive i denne seksjonen. Få renset tankene sine litt. Håper alle i denne tråden har funnet løsninger på sine problemet og kommet seg videre i livet.

 

Den følelsen har jeg selv kjent på. At folk trekker seg unna og ikke vet hvordan de skal reagere når man forteller om noe som er vanskelig. Om du har lyst så må du veldig gjerne prate med meg. JEg kan jo ikke gjøre noe annet enn å lytte, men ofte kan det være greit å få tømt det man har på hjertet til en som bryr seg

[The Little Lucid Moments]

Er det NAV som mener det? ISåfall er det litt tåpelig ment. Jeg vet ikke hvor mye du har utbetalt men om man prioriterer pengene sine riktig og kun bruker det på nødvendigheter er det da ikke noe problem å ha bil?

 

Nei, ikke NAV... andre folk...

 

-

 

Ligger sikkert 16 timer hver dag for tiden... møkkadager.

 

Nå trenger jeg forandring i livet mitt... men hva skal jeg gjøre?

Endret 29. juli 2014 av The Little Lucid Moments

[Bruker-245165]

.

Endret 30. juli 2014 av Nattdyret

[Dorosseru]

 

Er det NAV som mener det? ISåfall er det litt tåpelig ment. Jeg vet ikke hvor mye du har utbetalt men om man prioriterer pengene sine riktig og kun bruker det på nødvendigheter er det da ikke noe problem å ha bil?

 

Nei, ikke NAV... andre folk...

 

-

 

Ligger sikkert 16 timer hver dag for tiden... møkkadager.

 

Nå trenger jeg forandring i livet mitt... men hva skal jeg gjøre?

 

Folk kan være så fordomsfulle og tåpelige. Vet hvordan det er da jeg har gått på AAP i noen år nå pga psyken, og er man psykisk syk så er man jo bare lat ifølge dem..

 

En forandring... jeg vet ikke så mye om din situasjon og hva du har prøvd ut. Har du f.eks prøvd terapi mot de sosiale vanskene? Har du noen hobbyer du kan drive med? Selv ligger jeg og drøvser time etter time med anime for å få tiden til å gå og jeg ikke har noe annet å gjøre.

 

Å tegne kan også være bra. Man trenger ikke å være kunster for å skrible ut følelsene sine på papir. Tegner ofte bilder av det jeg anser som sjelen min når jeg har det vanskelig. Består som regel av unge jenter som tar livet av seg. Andre ganger tar jeg bare fargeblyanter og kludrer hardt og fort over hele papiret i sinne.

[The Little Lucid Moments]

Går i terapi ja... tror rett og slett jeg må bevege mer på kroppen jeg... er sliten, men det blir jo bare verre om man hele tiden hviler...

Så nå skal jeg jammen meg ut og gå... :-D

 

.

 

Takk for svar! :-)

 

Det hjalp skikkelig å trekke meg opp den oppoverbakken. Mangler vel motivasjon. Må gå i morgen og altså.

Endret 29. juli 2014 av The Little Lucid Moments

[The Little Lucid Moments]

Det går gradvis opp for meg at selv om man er selskapssyk så trenger man ikke komme styrket ut av selskapet...

 

Jeg må i større grad lære meg å handle etter det om styrker meg, ikke innfall.

 

Også må jeg lære meg å si min mening og stå for den... ikke bare la meg styres eller drive med.

 

Egentlig så er det bedre å være alene enn i dårlig selskap.

[medlem-165337]

Hvem trenger fiender med slike venner?

 

Det er et bra ordtak?

[The Little Lucid Moments]

Hvordan en person "er" er vel uvesentlig, det som spiller noen rolle er hvordan vedkommende er for deg... så hvis du opplever en person slik og slik, så burde du akseptere det... det behøver ikke være noen "feil" i din forståelse selv om andre opplever den samme personen anderledes. Det er vel ikke sikkert det alltid finnes noe svar, heller... :-)