Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Sectoid]

Har da aldri påstått noe annet heller, men påpeker at han/hun er heldig som har noe å gå til hver dag og som gir en fast og forutsigbar inntekt. Man må ikke påpeke det negative hele tiden.

Neida. Men noen av oss tolket det vel slik at du på en måte undervurderte det han føler. Det er ikke noen konkurranse i å være deppa De heldigste mennesker kan fremdeles få en deppresiv episode eller kjemisk ubalanse.

[heblilla]

Synes mitt innlegg var forfriskende og positivt i forhold til all den tungsinnede mentaliteten folk gir hverandre her inne. Men folk tar det forskjellig, jeg vet ihvertfall at jeg setter pris på positive tilbakemeldinger i livet mitt, men det får han jeg svarte svare på, ikke andre.

Ja, det var sikkert godt ment av deg:-) Kom nok bare ut litt "kritiserende".

Jeg er også misunnelig på folk som har en god jobb med god inntekt.....

Men alle kan bli deppa for det.

[Dorosseru]

Det er de små øyeblikkene med lykke som får meg til å fortsette livet. I godt over 10 år har jeg vært suicidal og romantisert døden og "den andre siden". Jeg har opplevd så mye vondt i livet som jeg ikke klarer å legge bak meg, selv etter flere år med terapi. Jeg spør meg selv stadig vekk hvorfor jeg orker å fortsette siden livet mitt egentlig er ganske så tomt og meningsøst. Min samboer reddet livet mitt. Det å ha ett menneske ved sin side gjør at de verste nedturene blir håndterbare, så hva i all verden skal jeg gjøre om det skulle bli slutt mellom oss? Det er en tanke jeg knapt orke å tenke på, siden han er mitt alt.

 

Døden blir fortsatt romantisert i hodet mitt. I perioder oftere enn det burde. Min kjære er eneste grunnen til at jeg har levd til å bli 22 år. Jeg føler meg egentlig litt ferdig med livet. Jeg lurer på hvor gammel jeg egentlig kommer til å bli før det er min tur å gå over.

[The Little Lucid Moments]

- De fleste har noen ting de kan være fornøyde med og noen ting de kan være misfornøyde med - men vekten for summen tipper selvsagt i en retning.

 

- Folk uttrykker seg forskjellig. Noen setter pris på litt røff tale - jeg antar det kommer av at da blir man sett på som "normal", og ikke en det er synd på, eller som "feiler" noe.

[AnonymDiskusjon]

Rart å tenke at jeg spiser mitt siste måltid nå.

 

Anonymous poster hash: d2fe1...069

[Dorosseru]

Rart å tenke at jeg spiser mitt siste måltid nå.

 

Anonymous poster hash: d2fe1...069

 

Ikke gjør noe dumt. Hvis du trenger å snakke så må du gjerne sende meg en PM.

[Dorosseru]

Alkohol kan være veldig greit. Drikke en flaske vin til man spyr ukontrollerbart. Spy opp all dritten. JEg fortjener ikke bedre. Jeg burde bare drukne i det.

[heblilla]

Rart å tenke at jeg spiser mitt siste måltid nå.

 

Anonymous poster hash: d2fe1...069

Eller ring selvmordstelefonen: 815 33 300

Endret 28. juli 2014 av hebbelilla

[The Little Lucid Moments]

Alkohol kan være veldig greit. Drikke en flaske vin til man spyr ukontrollerbart. Spy opp all dritten. JEg fortjener ikke bedre. Jeg burde bare drukne i det.

 

Hadde en periode for noen år siden hvor jeg drakk ganske mye... kan ikke huske det var en spesielt ålreit tid. Nå har jeg et ganske sunt forhold til alkohol, da... kan ha veldig lyst på pils, men så blir jeg lei etter to halvlitere... ja, ja, kanskje ikke så relevant mtp. det du skriver.

[heblilla]

Jobben er vel grei den, stort og stødig firma med en psykopat til sjef, prøver å unngå han. Men holder på å bli lei etter 9.5år, første dag etter ferien i dag. Sov knapt natt til i går og våknet med stiv nakke, spenningshodepine og kvalme. Og natt til i dag ble det ca 2.5t pga varme og mye tanker.

 

En kompis fiksa et jobbintervju med et lastebil firma her i området for et par år siden, møtte opp med cv og full pakke, intervjuet gikk greit selv om daglig leder var litt skeptisk med tanke på erfaring, men ikke værre enn at det var løsbart, men så kom spm om hva mine foreldre mente om dette. Svarte at mor ikke var så begeistret over dette, men at det var jeg som skulle jobbe med dette og ikke hun. Sjefen sa at han skulle tenke over dette for å så gi lyd ifra seg. Et halvt år senere var jeg med han kompisenpå lastebiltur nedover europa. På kielferga fikk jeg høre fra han at det var på grunn av en lite begeistret mor som gjorde at han ikke turde å ha meg i jobb :-/. Greit nok, mange tanker gikk gjennom hodet da og resten av turen. Har ikke tenkt på dette etterpå, gjort er gjort. Kjørte tømmer for en kompis her i ferien, og da var en av mine "bedre" vennine med. Og hun kunne fortelle at hun hadde vist om resultatet av jobbintervjuet før jeg fikk vite hvorfor det ikke ble noe av. Hun hadde fått vite det av han kompisen som fiksa intervjuet. Hvem trenger vel fiender med sånne venner

 

Anonymous poster hash: 09d3f...212

Bor du på et sted der alle kjenner alle?

Skjønner ikke hva som får en intervjuer på jobbintervju til å spørre om dine foreldres mening om at du søker den jobben? Er du ikke snart 30 da? Hm..uforståelig. Jeg ville ikke ha brydd meg om å svare på det spørsmålet engang. Helt irrelevant. Men men.

 

Tror du kunne ha godt av å snakke med noen jeg. Sjøl har jeg hatt god nytte av å snakke med en psykolog ved flere anledninger. Den beste var den siste (som dessverre flytta).Og dyreste. Men så slapp jeg ventetid også da. (De som har trygdeavtale har jo lange ventelister som regel)

Og du har jo råd til privat psykolog.

Så det syns jeg du skulle unne deg. Ta deg sjøl på alvor. Se på det som "spa" for sinnet.

[Dorosseru]

 

Alkohol kan være veldig greit. Drikke en flaske vin til man spyr ukontrollerbart. Spy opp all dritten. JEg fortjener ikke bedre. Jeg burde bare drukne i det.

 

Hadde en periode for noen år siden hvor jeg drakk ganske mye... kan ikke huske det var en spesielt ålreit tid. Nå har jeg et ganske sunt forhold til alkohol, da... kan ha veldig lyst på pils, men så blir jeg lei etter to halvlitere... ja, ja, kanskje ikke så relevant mtp. det du skriver.

 

 

Er ikke kjempebegeistret for alkohol sånn egentlig. Drikker også kun noen få ganger i året, men det er som regel i de periodene jeg er for deprimert til å være edru.

[The Little Lucid Moments]

Er ikke kjempebegeistret for alkohol sånn egentlig. Drikker også kun noen få ganger i året, men det er som regel i de periodene jeg er for deprimert til å være edru.

 

Tror jeg vet hva du mener. Når det er så ille at man så gjerne vil gjøre noe for å få det bedre, men når man ikke vet hva det er, eller at noe virker. Blir helt desperat. Men det er i alle fall ingen tvil om at alkohol gjør det verre.

 

Selv har jeg prøvd å "sove" meg gjennom slikt... ikke at det gjør det noe bedre heller.

[Dorosseru]

 

Er ikke kjempebegeistret for alkohol sånn egentlig. Drikker også kun noen få ganger i året, men det er som regel i de periodene jeg er for deprimert til å være edru.

 

Tror jeg vet hva du mener. Når det er så ille at man så gjerne vil gjøre noe for å få det bedre, men når man ikke vet hva det er, eller at noe virker. Blir helt desperat. Men det er i alle fall ingen tvil om at alkohol gjør det verre.

 

Selv har jeg prøvd å "sove" meg gjennom slikt... ikke at det gjør det noe bedre heller.

 

 

Jeg lå og sov omtrent fra 2012-2013. Sto kun opp av sengen for å gå på do eller spise. Drømmeverdenen ble en flukt og jeg var mye lykkeligere der enn i den virkelige verden. En periode stjal jeg også min fars sterke Tramadoltabletter og lignende og overdoset på. Ble ruset og slapp av de. Savner det egentlig, men jeg vet jo at å holde på sånn med piller er dumt..

[The Little Lucid Moments]

:-/

 

Hva var det som hjalp?

[AnonymDiskusjon]

Æ veit ikke korr æ ska, æ kun væll ha holdt mæ hær

blandt vænna som gjør mæ glad, men æ gir bare faen og fær

ingen har holdt mæ fast, ingen har bedt mæ bli

æ bær i mæ håp som brast, æ flykte førr å bli fri

 

Æ reise ensom og helt aleina, æ reise ensom og helt aleina

æ reise ensom og helt aleina, e på vei, e på vei hjem

 

Ser at folk slit med sitt, at livet blir alt førr stort

æ prøvde å ha det bra, men æ lengte bestandig bort

kanskje æ kom mæ fræm, æ tørr ikke engang tru

æ vet ikke veien hjæm, æ vet ikke meir en du

 

Æ reise ensom og helt aleina, æ reise ensom og helt aleina

æ reise ensom og helt aleina, e på vei hjæm, e på vei hjæm

 

Æ reise ensom og helt aleina, æ reise ensom og helt aleina

æ reise ensom og helt aleina, e på vei hjæm, e på vei hjæm

e på vei hjæm, epå vei hjæm, e på vei hjæm, e på vei hjæm

 

 

Føler at denne stemmer ganske greit for å beskrive tingenes tilstand

 

Anonymous poster hash: 09d3f...212

[Korka]

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå..

 

Har slitt med angst og depresjon i 5 år nå..

 

Jeg er lærling i telekommunikasjon i et firma i Oslo nå, men jeg har vært mye borte fra jobb nå i det siste pga depresjonen og angsten. Jeg har hatt 3 uker ferie nå, skulle vært tilbake på jobb igår, men har vært borte både igår og idag pga dette....

Jeg var sykemeldt og mottok penger fra NAV før ferien.

Jeg har veldig lyst til å slutte nå, men vet ikke hva jeg skal gjøre, og hvordan jeg skal få betalt leie osv.

Har veldig lyst til å studere videre, og ta påbygging til studiekompetanse, det er drømmen min nå!

Jeg klarer rett og slett å ikke komme på jobb pga min situasjon, jeg føler den eneste utveien nå er, ja, dere vet hva jeg snakker om..

 

Vet faen ikke hva jeg skal gjøre nå... Jeg blir fysisk syk av å være slik som dette.. Jeg var også innom jobb på mandagen, men jeg måtte bare dra hjem fordi jeg ble så dårlig pga klumpen i magen min. Føltes ut som jeg var 50kg tyngre og slet med å puste. Har vært ofte til lege og psykolog uten at det hjelper noe særlig. Gått på Cipralex 10mg det siste året.

Men nå har jeg altså lyst til å slutte, og studere.. Hvordan går jeg frem? Hva skal jeg gjøre.. Jeg vil ikke havne på gata heller. Jeg har egentlig ingen som kan hjelpe meg nå, som jeg ser det.

[Kea]

 

 

Jobben er vel grei den, stort og stødig firma med en psykopat til sjef, prøver å unngå han. Men holder på å bli lei etter 9.5år, første dag etter ferien i dag. Sov knapt natt til i går og våknet med stiv nakke, spenningshodepine og kvalme. Og natt til i dag ble det ca 2.5t pga varme og mye tanker.

 

En kompis fiksa et jobbintervju med et lastebil firma her i området for et par år siden, møtte opp med cv og full pakke, intervjuet gikk greit selv om daglig leder var litt skeptisk med tanke på erfaring, men ikke værre enn at det var løsbart, men så kom spm om hva mine foreldre mente om dette. Svarte at mor ikke var så begeistret over dette, men at det var jeg som skulle jobbe med dette og ikke hun. Sjefen sa at han skulle tenke over dette for å så gi lyd ifra seg. Et halvt år senere var jeg med han kompisenpå lastebiltur nedover europa. På kielferga fikk jeg høre fra han at det var på grunn av en lite begeistret mor som gjorde at han ikke turde å ha meg i jobb :-/. Greit nok, mange tanker gikk gjennom hodet da og resten av turen. Har ikke tenkt på dette etterpå, gjort er gjort. Kjørte tømmer for en kompis her i ferien, og da var en av mine "bedre" vennine med. Og hun kunne fortelle at hun hadde vist om resultatet av jobbintervjuet før jeg fikk vite hvorfor det ikke ble noe av. Hun hadde fått vite det av han kompisen som fiksa intervjuet. Hvem trenger vel fiender med sånne venner

 

Anonymous poster hash: 09d3f...212

Bor du på et sted der alle kjenner alle?

Skjønner ikke hva som får en intervjuer på jobbintervju til å spørre om dine foreldres mening om at du søker den jobben? Er du ikke snart 30 da? Hm..uforståelig. Jeg ville ikke ha brydd meg om å svare på det spørsmålet engang. Helt irrelevant. Men men.

 

Tror du kunne ha godt av å snakke med noen jeg. Sjøl har jeg hatt god nytte av å snakke med en psykolog ved flere anledninger. Den beste var den siste (som dessverre flytta).Og dyreste. Men så slapp jeg ventetid også da. (De som har trygdeavtale har jo lange ventelister som regel)

Og du har jo råd til privat psykolog.

Så det syns jeg du skulle unne deg. Ta deg sjøl på alvor. Se på det som "spa" for sinnet.

Privat psykolog? Jeg visste ikke engang at vi hadde det i Norge. Jeg hørte ingenting om privat psykolog sist jeg var innom legekontoret og fikk henvisning. Han jeg gikk til da kostet 315,- i timen. Trodde det var likt alle steder.

 

Når jeg er inne på det, så kjenner jeg at jeg kunne trengt psykolog nå, til å hjelpe meg motivasjon osv. Men tør ikke helt å be om det, da den forrige jeg fikk ikke hjalp meg i det hele tatt. Men vanskelig å finne en som "passer" meg, da jeg ikke kjenner til noen andre psykologer i området her.

 

Jeg kommer til å skrive et langt deppeinnlegg senere, men denne gangen vil jeg ikke skrive det i tråden, men heller på PM til noen, da jeg ønsker direkte råd. Kommer sikkert til å legge noe inn i "trenger du noen å snakke med"-tråden.

[Dorosseru]

:-/

 

Hva var det som hjalp?

 

Mener du hva som hjalp meg bort fra den hverdagen? Jeg flyttet til Oslo og inn til kjæresten min. Følte meg mye friere her enn jeg gjorde på fødestedet mitt. Slapp unna angsten for å møte på gamle kjente fra skolen som hadde gjort meg vondt.

[AnonymDiskusjon]

De fleste psykologer er privatpraktiserende tror jeg? Med mindre de er spesielt tilknyttet et sykehus eller noe sånn offentlig helseinstans.

Gikk i over et år til psykolog. Han var privat, og det kostet kr 307 pr. time. Så den prisen var jo ganske lik din. Har ikke så mye tro på psykolog lenger. Har mer tro på å snakke med vanlige personer man kjenner godt og har god kjemi med. Mer nyttig det.

Anonymous poster hash: 1dbb9...535

[The Little Lucid Moments]

Mener du hva som hjalp meg bort fra den hverdagen? Jeg flyttet til Oslo og inn til kjæresten min. Følte meg mye friere her enn jeg gjorde på fødestedet mitt. Slapp unna angsten for å møte på gamle kjente fra skolen som hadde gjort meg vondt.

 

 

Tror jeg hadde hatt "nytte" av å flytte til en kjæreste i Oslo jeg og... er ikke så veldig deprimert for tiden, men sliter med andre ting.