Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Raudridder]

Utlufting kan man jo gjøre i notepad også. Denne tråden er kun egnet for å få tilfredsstilt sympatibehovet. Og sympatien er kun det skrevne ord - neppe spesielt genuint.

[Knife]

Joda.. Men så er jo det også mange folk som ikke gjør alt de kan. Det jeg vil frem til (som jeg har lest litt i tråden) er at folk slitter med de samme plagene år etter år, etter år. Og suttrer over det. Da kommer jo tankegangen min inn, GJØR NOE MED DET!

 

Gypsy: Trekker meg ut av tråden. Nei jeg har aldri opplevd sterk angst og depresjon. Det er flere ganger jeg skulle ha følt depresjon og virkelig hattet meg selv for den jeg er, men heldigvis er ikke slik jeg er. Jeg tar fatt i problemene mine.

[Gjest Slettet-GlDE6z]

Jeg hater håret mitt, ser ikke at jeg syter om det. Sånne ting du mener? Forskjellen på det er at jeg prøver og gjøre noe med det men vetsj ka eg skal . Men uansett, sånne småproblemer skriver jeg ikke inn her, ikke inn på nettet engang.

[chokke]

Kan jeg spørre dere om noe? Hvorfor depper folk? seriøst.. Man sitter ikke hjemme og depper. Man gjør NOE med det.. (min tankegang). Alle problemer jeg har fått i livet, fra ulykker til skole problemer har jeg alltid gjort noe med. Hvorfor gjør dere ikke noe med det?

På samme måte som det bare er å slutte å røyke?

Denne tråden er vel for å prøve å få fiksa, få andre sine synspunkter eller rett og slett bare lufte problemene.

[Jann - Ove]

Pijus: Det må til et visst nivå av variert livserfaring før man kan begynne å forstå hvorfor enkelte sliter med egne tanker. Har man hatt flaks med seg selv og omgivelsene så kan man leve i flere tiår med bare framgang og positivitet. Nysgjerrighet er bra, før eller senere vil du oppleve at noen rundt deg sliter med noe.

 

Raudridder: Det krever vesentlig mer for å være ærlig her enn i notepad. Man må starte et sted, og det å ta det første steget er værst. Å bli hørt av andre er viktigere enn sympati. Man må komme så langt at man tåler å fortelle andre at man sliter før man kan få hjelp. Gjør man det anonymt på nett så har man tatt et lite steg fremover. Det fins utallige eksempler på folk som er så flaue over problemene sine at de ikke tør søke hjelp - senker man terskelen for å ta det første steget har tråden hjulpet noen. Det vet vi at den har gjør, og har gjort tidligere.

Endret 9. juni 2010 av Jann - Ove

[Gjest Slettet-GlDE6z]

Pijus: Det må til et visst nivå av variert livserfaring før man kan begynne å forstå hvorfor enkelte sliter med egne tanker. Har man hatt flaks med seg selv og omgivelsene så kan man leve i flere tiår med bare framgang og positivitet. Nysgjerrighet er bra, før eller senere vil du oppleve at noen rundt deg sliter med noe.

 

Raudridder: Det krever vesentlig mer for å være ærlig her enn i notepad. Man må starte et sted, og det å ta det første steget er værst. Å bli hørt av andre er viktigere enn sympati. Man må komme så langt at man tåler å fortelle andre at man sliter før man kan få hjelp. Gjør man det anonymt på nett så har man tatt et lite steg fremover. Det fins utallige eksempler på folk som er så flaue over problemene sine at de ikke tør søke hjelp - senker man terskelen for å ta det første steget har tråden hjulpet noen. Det vet vi at den har gjør, og har gjort tidligere.

Signerer.

[Niqābninja]

Joda.. Men så er jo det også mange folk som ikke gjør alt de kan. Det jeg vil frem til (som jeg har lest litt i tråden) er at folk slitter med de samme plagene år etter år, etter år. Og suttrer over det. Da kommer jo tankegangen min inn, GJØR NOE MED DET!

 

Gypsy: Trekker meg ut av tråden. Nei jeg har aldri opplevd sterk angst og depresjon. Det er flere ganger jeg skulle ha følt depresjon og virkelig hattet meg selv for den jeg er, men heldigvis er ikke slik jeg er. Jeg tar fatt i problemene mine.

Det kan hende at de prøver. Og om det eneste inntrykket du sitter med av folk som her skrevet i denne tråden, er fra denne tråden, blir det et ganske lite nyansert bilde du får av de.

 

Brukere kan legge ut om de siste dagene, ukene eller månedene her inne og fortelle om hvor vanskelig de har vært å komme i gjennom. Og de kan simultant legge inn et innlegg i "Ting som gjør deg glad" eller skrive hvor fantastisk kjæresten deres er i "Den store kjærlighetstråden". Denne tråden er ikke for å lufte hvor bra du har hatt det de siste fem månedene, så om du sitter igjen med inntrykk som er dannet etter kun denne tråden, er det ikke rart du føler at de klager på det samme hele tiden. Men du må huske at det er ofte ganske mye som skjer mellom hvert innlegg.

 

Det er ikke alle som takler problemene de støter på på samme måte, men det betyr ikke at de er noen dårligere mennesker av den grunn.

[Gjest Gjest]

Joda.. Men så er jo det også mange folk som ikke gjør alt de kan. Det jeg vil frem til (som jeg har lest litt i tråden) er at folk slitter med de samme plagene år etter år, etter år. Og suttrer over det. Da kommer jo tankegangen min inn, GJØR NOE MED DET!

 

De fleste gjør alt de kan, men det er ofte det ikke hjelper stort. I mitt tilfelle har jeg gått til psykolog i 5 år, og prøvd alle mulige terapier uten bedring (har dystymi). Noen ting, som sosial angst, er "lett" å gjøre noe med. Er bare å møte frykten sin, og gjøre det en ikke tør. Kronisk depresjon ol. er ikke fult så enkelt å gjøre noe med. En må ha vært igjennom en sykdom selv, før en kan uttale seg så bredt om den.

[Raudridder]

Jeg har også kronisk depresjon, men forstår at jeg ikke kommer ut av den uten å aktivt forandre daglige aktiviteter.

[Gjest Gjest]

Jeg har også kronisk depresjon, men forstår at jeg ikke kommer ut av den uten å aktivt forandre daglige aktiviteter.

 

Jeg går på skole, er med venner og venninner hver kveld, fylla i helgene, har flere hobbier (gitar mm.)

 

Poenget er at, iallefall i mitt tilfelle, jeg kommer ingen vei. Jeg er av grunner jeg ikke forstår, nedfor hver dag, hele døgnet. En klump i halsen, som om noe dritt kommer til å skje rundt neste hjørne. Dette gjør meg totalt utslitt, og gir vansker med å finne meg en kjæreste, få meg utdanning osv. Grunnen til at jeg har et såpass godt sosial liv er at jeg jobber jævlig hardt med det hele tiden. Men dette er det eneste jeg orker i hverdagen, og kommer derfor ikke videre i livet på andre områder. Jeg har virkelig en drøm om at jeg en dag kan våkne opp og føle meg bra, lykkelig, selvsikker, og være i stand til å føle glede.

[Raudridder]

Kanskje dét ikke er deg. Å drømme hjelper deg i alle fall ikke.

 

Jeg gidder for eksempel ikke å tilstrebe et ikke-trollende innlegg her, for jeg vet at jeg ikke har noe å tilføre en tråd.

 

Jeg gidder ikke å lese fagbøker, for jeg vil uansett bare få en kursorisk, lekmannsoversikt over temaene.

 

Jeg gidder ikke lære nye ord, når jeg til tider har vansker med å huske banaliteter som toalettbørste eller dusjgardin.

 

Jeg gidder ikke å bruke tid på utseendet, for, to paraphrase House: "even if you get a haircut, you'll still have bad hair".

 

Jeg gidder ikke å etterstrebe vennskapsforhold med andre mennesker, for jeg klarer uansett ikke å ha en gjensidig, balansert "avtale" med noen.

 

Jeg gidder ikke å prøve å forøke min kompetanse på områder, for jeg vet jeg aldri vil nå det nivået jeg ønsker - og at det alltid vil være tusentalls flinkere.

 

Jeg gidder ikke å forsøke å tilstrebe kjærlighet, for jeg vet prosessene bak følelsen er så antiseptiske og kalde, og at det mest sannsynlig ikke ville vare. Dessuten får personer med mitt utseende og min personlighet kun bunnskrapet - såkalte white trash på trygd og med fire unger med forskjellige fedre.

 

Det kunne imidlertid vært verre.

Endret 10. juni 2010 av Raudridder

[Gjest Slettet-GlDE6z]

Kanskje dét ikke er deg. Å drømme hjelper deg i alle fall ikke.

 

Jeg gidder for eksempel ikke å tilstrebe et ikke-trollende innlegg her, for jeg vet at jeg ikke har noe å tilføre en tråd.

 

Jeg gidder ikke å lese fagbøker, for jeg vil uansett bare få en kursorisk, lekmannsoversikt over temaene.

 

Jeg gidder ikke lære nye ord, når jeg til tider har vansker med å huske banaliteter som toalettbørste eller dusjgardin.

 

Jeg gidder ikke å bruke tid på utseendet, for, to paraphrase House: "even if you get a haircut, you'll still have bad hair".

 

Jeg gidder ikke å etterstrebe vennskapsforhold med andre mennesker, for jeg klarer uansett ikke å ha en gjensidig, balansert "avtale" med noen.

 

Jeg gidder ikke å prøve å forøke min kompetanse på områder, for jeg vet jeg aldri vil nå det nivået jeg ønsker - og at det alltid vil være tusentalls flinkere.

 

Jeg gidder ikke å forsøke å tilstrebe kjærlighet, for jeg vet prosessene bak følelsen er så antiseptiske og kalde, og at det mest sannsynlig ikke ville vare. Dessuten får personer med mitt utseende og min personlighet kun bunnskrapet - såkalte white trash på trygd og med fire unger med forskjellige fedre.

 

Det kunne imidlertid vært verre.

Kanskje du skulle prøve og gidde noen av disse tingene? Selvom du ikke blir verdens beste osv, du blir jo bedre?

[Raudridder]

People don't change.

[Coa]

Kanskje dét ikke er deg. Å drømme hjelper deg i alle fall ikke.

 

Jeg gidder for eksempel ikke å tilstrebe et ikke-trollende innlegg her, for jeg vet at jeg ikke har noe å tilføre en tråd.

 

Jeg gidder ikke å lese fagbøker, for jeg vil uansett bare få en kursorisk, lekmannsoversikt over temaene.

 

Jeg gidder ikke lære nye ord, når jeg til tider har vansker med å huske banaliteter som toalettbørste eller dusjgardin.

 

Jeg gidder ikke å bruke tid på utseendet, for, to paraphrase House: "even if you get a haircut, you'll still have bad hair".

 

Jeg gidder ikke å etterstrebe vennskapsforhold med andre mennesker, for jeg klarer uansett ikke å ha en gjensidig, balansert "avtale" med noen.

 

Jeg gidder ikke å prøve å forøke min kompetanse på områder, for jeg vet jeg aldri vil nå det nivået jeg ønsker - og at det alltid vil være tusentalls flinkere.

 

Jeg gidder ikke å forsøke å tilstrebe kjærlighet, for jeg vet prosessene bak følelsen er så antiseptiske og kalde, og at det mest sannsynlig ikke ville vare. Dessuten får personer med mitt utseende og min personlighet kun bunnskrapet - såkalte white trash på trygd og med fire unger med forskjellige fedre.

 

Det kunne imidlertid vært verre.

Så du har selv valgt bevisst å leve et slikt liv? Hvorfor?

Edit: Og jo, people change.

Endret 10. juni 2010 av Coa

[Cortinarius rubellus]

People don't change.

 

Og så feil man kan ta........

[Raudridder]

Hvem velger noe bevisst? Man er prisgitt sitt miljø, sine omstendigheter, sine gener, de kjemiske reaksjonene i hjernen, hormonene som utskilles til enhver tid. Jeg står fast ved at folk ikke forandrer seg. En kan omgå sine karakteristika, men de iboende trekkene vil alltid påvirke en.

[tom waits for alice]

Det er et interessant tema, som du gjerne må starte en egen tråd om. Men denne tråden er ikke til for å forklare depresjoner, den er for å søke støtte til å leve med dem. Ei heller er dette tråden for å gi folk et spark bak. (Enten det kan trenges eller ikke.) Som det heter i førsteposten:

 

Det er mye som er vanskelig. Bare det å innrømme at man sliter er vanskelig. Ingen fortjener å få slengt negativitet etter seg når man innrømmer at alt ikke er ok. Det som for noen er en bagatell kan være helt uutholdelig og uløselig for andre - ha såpass forståelse at du holder negative og nedlatende kommentarer for deg selv.

 

Hvis noen mener at vi trenger en tråd for verbale "bakspark", så start gjerne en om det også. Så lenge folk vet hva de går til er det ikke noe galt i det. Men respekter denne trådens hensikt.

 

Jeg gidder for eksempel ikke å tilstrebe et ikke-trollende innlegg her, for jeg vet at jeg ikke har noe å tilføre en tråd.

Gitt at trolling i er i strid med retningslinjene, anbefaler jeg folk som føler at de ikke har noe å bidra med (annet enn å kommentere andres plager) om å la være å poste. Trolling vil bli slettet. Vi har ikke nok moderatorer til å fotfølge alle forumets tråder, men det betyr ikke at det er OK å utnytte dette...

 

Kommentarer tas på PM, ikke i tråden.

 

Geir

[Gjest fae]

De siste tre årene i mitt liv har vært en tilnærmet konstant depresjon. Hater livet mitt. Hater det faktum at grunnen til at livet mitt er jævli er noe jeg ikke får gjort noe med. Når feite folk klager blir jeg kvalm, kunne jeg gjort noe med dette hadde jeg trent 12 timer hver dag. Skolen går til hælvete. familien og venner synes jeg er lat. jeg vil så indelig leve normalt, ellers hadde jeg avluttet det for lenge siden. Natten er den beste tiden om dagen, når jeg kan drømme, når jeg kan smile. De dagene jeg våkner opp, husker drømmen og smiler.. det er min glede i livet.

 

Alle kommer sikkert til å si at jeg må slutte å sutre, få gjort noe med livet mitt... Og jeg skulle så forbanna ønske at jeg kunne gjort noe. fy faen

[Mr. A]

De siste tre årene i mitt liv har vært en tilnærmet konstant depresjon. Hater livet mitt. Hater det faktum at grunnen til at livet mitt er jævli er noe jeg ikke får gjort noe med. Når feite folk klager blir jeg kvalm, kunne jeg gjort noe med dette hadde jeg trent 12 timer hver dag. Skolen går til hælvete. familien og venner synes jeg er lat. jeg vil så indelig leve normalt, ellers hadde jeg avluttet det for lenge siden. Natten er den beste tiden om dagen, når jeg kan drømme, når jeg kan smile. De dagene jeg våkner opp, husker drømmen og smiler.. det er min glede i livet.

 

Alle kommer sikkert til å si at jeg må slutte å sutre, få gjort noe med livet mitt... Og jeg skulle så forbanna ønske at jeg kunne gjort noe. fy faen

 

Hva er det du sliter med ? Hva gjør deg deprimert ? Fint om du kunne forklare nermere sånn at man kan hjelpe på best mulig måte.

[Gjest fae]

De siste tre årene i mitt liv har vært en tilnærmet konstant depresjon. Hater livet mitt. Hater det faktum at grunnen til at livet mitt er jævli er noe jeg ikke får gjort noe med. Når feite folk klager blir jeg kvalm, kunne jeg gjort noe med dette hadde jeg trent 12 timer hver dag. Skolen går til hælvete. familien og venner synes jeg er lat. jeg vil så indelig leve normalt, ellers hadde jeg avluttet det for lenge siden. Natten er den beste tiden om dagen, når jeg kan drømme, når jeg kan smile. De dagene jeg våkner opp, husker drømmen og smiler.. det er min glede i livet.

 

Alle kommer sikkert til å si at jeg må slutte å sutre, få gjort noe med livet mitt... Og jeg skulle så forbanna ønske at jeg kunne gjort noe. fy faen

 

Hva er det du sliter med ? Hva gjør deg deprimert ? Fint om du kunne forklare nermere sånn at man kan hjelpe på best mulig måte.

 

Det jeg sliter med kan jeg ikke gjøre noe med. Det er ikke no type jeg er stygg og synes synd på meg selv. Det er en sykdom, fysisk feil eller hva faen man kan kalle det som gjør at jeg ikke kan fungere i samfunnet. Kan ikke gjøres noe med, dere kan ikke hjelp. ander ikke hvorfor jeg skriver her