Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[The Little Lucid Moments]

Jeg liker ikke å sutre. Vil helst sutre minst mulig, men må gjøre et unntak. Trenger å skrive ned noen ord.

 

Jeg har i dag fått min bekreftelse på at de som har vært vennene mine i mange år er i ferd med å skli bort. Jeg skal si det rett ut; det føles jævlig. Tror aldri jeg har brukt det ordet på nett før ;-)

 

Jeg blir 17 i år, og de fleste her kjenner vel den alderen (og jeg trives dessverre ikke med å befinne meg på dette stadiet i livet). Det er drikking, drikking og drikking det meste dreier seg om. De fleste har dessverre helt andre interesser enn det jeg har.

 

I fjor høst begynte jeg på VGS, og jeg var så "smart" at jeg valgte en linje hvor jeg ikke har noen av vennene mine. Jeg hadde en del bekjente når jeg starta, og jeg kjenner de fleste i klassen nå. Men når det er et veldig, veldig lite antall gutter (meg og et par andre) i klassa, blant ca. 30 jenter... da er det ikke så lett å finne kompiser. Særlig ikke når de guttene jeg går med er fullstendig patetiske i mine øyne Det er ingen jenter i klassen heller som jeg kunne gått overens med sånn sett. Jeg har faktisk nesten bare jentevenner fra før, jeg, så det er ikke det at jeg ikke kan takle å være venner med jenter ;-)

 

Jeg er en av de ytterst få som ikke drikker. Men jeg og mine få venner fra u-skolen har hatt noe til felles der. De har heller ikke hatt noe stort behov for drikking, festing og det å skryte av det etterpå. Vi har lenge påvirket hverandre mye.

Men, dessverre har jeg fått mindre og mindre kontakt med dem etter at skolen starta i fjor høst. Mitt linjevalg på VGS har (nesten) all skyld for det. Jeg sitter og angrer ganske bra nå for at jeg valgte som jeg gjorde. Jeg trives jo der jeg går, forsåvidt, men mitt sosiale liv er ruinert! De fleste får jo nye kamerater etter å ha startet på videregående, noe de fleste i min vennegjeng har fått. Og det er liksom problemet... ingen er egentlig like interessert i "gjengen" lenger, siden de har andre å forholde seg til. Det har ikke jeg, og det har ført til at jeg har blitt en "loner"...

 

Særlig skjønte jeg det med "loner" i dag. De gode vennene mine, som jeg har holdt trofast med i en del år, har etterhvert, uten at jeg har oppfattet det, valgt litt andre veier. Enkelt og greit kan jeg vel si at jeg følte meg litt sviktet når jeg fikk høre først i dag (!) hva de hadde drevet med natt til 1. mai. Og særlig glemt følte jeg meg når jeg hørte om planene for i morra. Det skulle bli moro, ja... jeg fikk selvfølgelig høre at det var fint om jeg også kom. Men jeg ble i ettertid mer og mer irritert på at de har fullstendig utestengt meg, eller glemt meg, er rettere å si. Så jeg tror jeg driter i hele greia.

 

Det som plager meg mest, er altså at jeg ikke engang har hørt noe før nå om hva de har drevet med (og skal drive med). Særlig med tanke på at de VET at jeg ikke har noe særlig sosialt liv på fritiden utenfor denne gjengen. De var altså på fest 1. mai, jeg hørte ikke en dritt om det før i dag. Jeg har faktisk stolt på at de skulle fortsette litt med å inkludere meg, som den "einstøingen" jeg er. Og det er ikke så lenge siden vi var såpass nære at vi nesten ikke kunne finne på noe uten hverandre. Og jeg takler ikke helt når dette plutselig endres...!

 

Jeg fikk rett og slett mitt lille "sammenbrudd" når jeg hørte om alt dette "nye". Jeg så den liksom ikke komme så fort, så det ble faktisk et lite sjokk for meg. Jeg ble rett og slett skikkelig nedbrutt, jeg trodde ikke det kunne bli så ille pga. noe såpass lite. Men rett og slett; jeg føler meg glemt! Og jeg trodde ikke egentlig at jeg skulle bli det. Jeg har opplevd kraftig fornærmelse før fra noen av disse folka, men liksom ikke helt på denne måten. Dette tyder på at vi glir mer, mer og mer bort ifra hverandre. Det hadde jeg taklet helt fint om jeg hadde hatt noen andre venner rundt meg. Men nå er problemet; jeg er alene uten denne gjengen... jeg har ingen andre på min egen alder, rett og slett. Og det føles ikke noe bra.

 

(Jeg beklager, dette innlegget ble sannsynligvis rotete og skrevet i en rar rekkefølge. Men det ble mye som skulle ut av kjeften/fingrene på en gang, bare gulpa opp...)

 

Hilsen "Mr97", må kalle meg noe som anonym poster

 

Sånn det høres ut på meg, så er ikke problemet at du har blitt dårlig behandlet, men at du er en ekstra følsom person... folk flest er ikke sånn at de tenker over at du kanskje blir såret om du ikke blir spurt - de bare regner med at du slenger deg på av deg selv, om det er det du ønsker, og gjør du ikke det, så vil du noe annet. Det er det som er naturlig for dem; kanskje fordi de ikke er så sensitive som du kanskje er.

 

Hva gjør man med dette?

 

Du kan jo først prøve å bli mer aktiv i forhold til dette. Sleng deg på dem andre! Ikke bry deg om at du er på fyllefest uten å drikke; her har jeg et veldig bra tips til deg, og det er å melde deg som sjafør - når den tid kommer at du får sertifikat, selvsagt. Det er veldig populært med sjafører.

 

Jeg kan skjønne det om dette er for vanskelig (selv om du må prøve), for jeg har denne typen personlighet selv. Du kan jo prate om det med noen, f.eks. helsesøster. Skolen bør være interessert i at du trives best mulig, det fordi det ofte er en faktor i å fullføre skolen (ikke at jeg sier du sliter her, men generelt).

 

Med forbehold om feiloppfatninger fra min side her...

[AnonymDiskusjon]

Hva er det som skjer med meg? Hvorfor har jeg blitt denne personen nå? For bare noen år siden hadde jeg mer kontroll, både over meg selv og andre ting. Nå mister jeg all hjernefunksjon bare jeg blir litt stresset og handler uten å tenke. Klarer ikke å roe meg ned og gjør dumme ting gang på gang. Istedenfor å slappe av, tenke og vurdere om situasjonen, hopper hjernen til egne konklusjoner. Skjønner ikke hvordan og hvorfor jeg har blitt. Gjennomgår et sykt stressnivå på jobben akkurat nå, mulig det har påvirket hverdagen og sinnet mitt også. Føler jeg har mistet mye av fokuset fra virkeligheten og noen ganger havner i min egen verden. Ikke så farlig når jeg er kun for meg selv, men når jeg er med andre eller ut i trafikken, så kan det fort gå galt. Den største negative effekten er dårlig hukommelse. Jeg glemmer den minste ting og relativt ofte, overser ting.

 

Vet ikke om det er fordi det skjer altfor mye ting i livet mitt akkurat nå eller om jeg begynner med skjult sykdommer. Kanskje et ekstremt tilfelle av ADHD, eller tidlig start på Alzheimers. Føler at hjernen er blitt skadet på en måte. Tillegg at jeg er en supersensitiv og følsom person hjelper jo ikke i det hele tatt.

 

Nei, vet ikke hvor dette bærer hen...

 

M30

Anonymous poster hash: 1ad48...d38

[heblilla]

 

Hva er det som skjer med meg? Hvorfor har jeg blitt denne personen nå? For bare noen år siden hadde jeg mer kontroll, både over meg selv og andre ting. Nå mister jeg all hjernefunksjon bare jeg blir litt stresset og handler uten å tenke. Klarer ikke å roe meg ned og gjør dumme ting gang på gang. Istedenfor å slappe av, tenke og vurdere om situasjonen, hopper hjernen til egne konklusjoner. Skjønner ikke hvordan og hvorfor jeg har blitt. Gjennomgår et sykt stressnivå på jobben akkurat nå, mulig det har påvirket hverdagen og sinnet mitt også. Føler jeg har mistet mye av fokuset fra virkeligheten og noen ganger havner i min egen verden. Ikke så farlig når jeg er kun for meg selv, men når jeg er med andre eller ut i trafikken, så kan det fort gå galt. Den største negative effekten er dårlig hukommelse. Jeg glemmer den minste ting og relativt ofte, overser ting.

 

Vet ikke om det er fordi det skjer altfor mye ting i livet mitt akkurat nå eller om jeg begynner med skjult sykdommer. Kanskje et ekstremt tilfelle av ADHD, eller tidlig start på Alzheimers. Føler at hjernen er blitt skadet på en måte. Tillegg at jeg er en supersensitiv og følsom person hjelper jo ikke i det hele tatt.

 

Nei, vet ikke hvor dette bærer hen...

 

M30

 

Anonymous poster hash: 1ad48...d38

 

Du sier det sjøl; du gjennomgår et sykt stressnivå på jobben akkurat nå. Svaret ligger sikkert der. Har sjøl eliminert alt stress i livet, og det er deilig faktisk, selv om det betyr at livet blir litt innholdsløst. Heller det enn stress sier nå jeg. Men sånn er det kanskje å være sensitiv...man tåler ikke så mye "action"?

Ta noen øl og hør på Scott Walker, mens du tenker gode tanker om deg sjøl:-)

[The Little Lucid Moments]

Ta noen øl og hør på Scott Walker, mens du tenker gode tanker om deg sjøl:-)

 

Øl. Det er ikke anbefalt om man er i psykiatrien... for der er alle potensielle alkoholikere...

[BuffyAnneSummers]

 

Ta noen øl og hør på Scott Walker, mens du tenker gode tanker om deg sjøl:-)

 

Øl. Det er ikke anbefalt om man er i psykiatrien... for der er alle potensielle alkoholikere...

 

Man skal leve litt og, ikke bare overleve..

[The Little Lucid Moments]

Man skal leve litt og, ikke bare overleve..

 

Agreed...

 

Det er jo positive sider ved alkohol også. Hvis man sliter litt sosialt kan det være nyttig å kunne ta seg noen øl...

[AnonymDiskusjon]

17. mai
driter jeg i,
nedfor jeg er fra morgen til kveld!
Da er det så,
vi føler oss små,
inne jeg sitter lell.
Jeg sitter tenker dagen så lang,
skulle ønske jeg ikke levde en gang.
Og jeg, hvordan kan jeg
hate mitt liv,
det forteller vel denne sang.

Anonymous poster hash: 8a893...c33

[Flatlus]

 

17. mai

driter jeg i,

nedfor jeg er fra morgen til kveld!

Da er det så,

vi føler oss små,

inne jeg sitter lell.

Jeg sitter tenker dagen så lang,

skulle ønske jeg ikke levde en gang.

Og jeg, hvordan kan jeg

hate mitt liv,

det forteller vel denne sang.

 

Anonymous poster hash: 8a893...c33

 

Akkurat den sangen hater jeg intenst. Ser for meg svartedauen når jeg hører melodien.

[Rescue me]

I går (som i dag) dro jeg tidlig hjem, siden jeg rett og slett ikke greier å kjøpe det som er. Jeg greier ikke engasjere meg i situasjonen. Jeg gråt nesten i går, av å tenke på at jeg hadde en kjip følelse, når jeg visste det er så mye bedre å føle seg bra.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er klar til å gi opp nå. Bare jeg holder ut i i en drøy uke til

Anonymous poster hash: 8a893...c33

[Rescue me]

Jeg er klar til å gi opp nå. Bare jeg holder ut i i en drøy uke til

 

 

Anonymous poster hash: 8a893...c33

Så skjer hva?

[AnonymDiskusjon]

Vet ikke. Forslag?

Anonymous poster hash: 8a893...c33

[Rescue me]

Vet ikke. Forslag?

 

 

Anonymous poster hash: 8a893...c33

Hva å gjøre? Jeg kan ikke akkurat komme med noen forslag, da jeg ikke akkurat synes det går så veldig bra her heller.

[AnonymDiskusjon]

 

Vet ikke. Forslag?

 

 

Anonymous poster hash: 8a893...c33

Hva å gjøre? Jeg kan ikke akkurat komme med noen forslag, da jeg ikke akkurat synes det går så veldig bra her heller.

 

Du planla å seile husker jeg, hvordan går det med de planene? Trenger du en byssegutt?

 

Anonymous poster hash: 8a893...c33

[Rescue me]

 

 

Vet ikke. Forslag?

 

 

Anonymous poster hash: 8a893...c33

Hva å gjøre? Jeg kan ikke akkurat komme med noen forslag, da jeg ikke akkurat synes det går så veldig bra her heller.

 

Du planla å seile husker jeg, hvordan går det med de planene? Trenger du en byssegutt?

 

 

Anonymous poster hash: 8a893...c33

 

Si det . Drar i morgen for å ferdigstille båten min.

[heblilla]

 

Ta noen øl og hør på Scott Walker, mens du tenker gode tanker om deg sjøl:-)

 

Øl. Det er ikke anbefalt om man er i psykiatrien... for der er alle potensielle alkoholikere...

 

Tok sjansen på at ham det gjaldt tålte det. Siden han var i jobb. Apropos de som er i psykiatrien; hva med alle pillene, kan vel fort bli misbruk av å ha skuffen full av piller også, eller? Og er det noe bedre å misbruke piller enn alkohol? :-)

[heblilla]

 

17. mai

driter jeg i,

nedfor jeg er fra morgen til kveld!

Da er det så,

vi føler oss små,

inne jeg sitter lell.

Jeg sitter tenker dagen så lang,

skulle ønske jeg ikke levde en gang.

Og jeg, hvordan kan jeg

hate mitt liv,

det forteller vel denne sang.

 

Anonymous poster hash: 8a893...c33

 

Er dette en sang? Hvem har skrevet den i så fall?

Ps. Håper det går bedre nå.....:-)

[Mai]

Jeg er så demotivert og i tillegg føler meg så lost...Vært hos psykologen flere ganger nå men hjelper meg INGENTING. Sitter og snakker bare. Ingen fremgang og ingen hjelp på problemene mine. Dette var siste løsningen min, noe jeg følte kunne kanskje hjulpet meg i riktig retning for å ordne opp i det som plager meg...men nada. Jeg vil ikke tilbake til startlinjen igjen. Og ting har bare blitt verre etter jeg både begynte med medisin og psykolog.Trodde det skulle hjelpe ikke ødelegge meg mer.

[The Little Lucid Moments]

Tok sjansen på at ham det gjaldt tålte det. Siden han var i jobb. Apropos de som er i psykiatrien; hva med alle pillene, kan vel fort bli misbruk av å ha skuffen full av piller også, eller? Og er det noe bedre å misbruke piller enn alkohol? :-)

 

Har piller hjemme jeg, for 3 mndr av gangen, men vet ikke helt om det er noe potensiale i å misbruke dem... syns ikke de gir rus eller "lykke", akkurat...

 

Noen tåler ikke alkohol, men mange blir mer isolerte om de ikke kan gjøre som resten. Tror de fleste pasienter tåler det like godt som de som ikke er pasienter.

[The Little Lucid Moments]

Jeg er så demotivert og i tillegg føler meg så lost...Vært hos psykologen flere ganger nå men hjelper meg INGENTING. Sitter og snakker bare. Ingen fremgang og ingen hjelp på problemene mine. Dette var siste løsningen min, noe jeg følte kunne kanskje hjulpet meg i riktig retning for å ordne opp i det som plager meg...men nada. Jeg vil ikke tilbake til startlinjen igjen. Og ting har bare blitt verre etter jeg både begynte med medisin og psykolog.Trodde det skulle hjelpe ikke ødelegge meg mer.

 

Hvis det bare er prat bør du jo finne en annen behandler. Meningen er liksom at man skal bli utfordret og få oppgaver man jobber på mellom timene.