Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[heblilla]

 

Takk for at du tenker på meg altså:-) Nei, jeg føler ikke behov for å uttrykke meg på egne vegne. Men jeg er såpass gammel at jeg ofte føler at jeg opplevd noe av det samme som mange her, bare at jeg opplevde det for lenge siden, i en eller annen form da. Har jo problemer nå også, men ikke så store at de virker lammende på livsutfoldelsen, som er ganske begrensa sosialt, det skal innrømmes, men er nå en innadvendt type, som trives aleine stort sett, selv om jeg kan føle meg ensom, joda...men hjelper det å skrive om ensomheten? Syns ikke det, har prøvd det, men det kom lite ut av det, så det kan nok stemme som "han" sa, at det er ikke alt det hjelper å prate om. Visse temaer kan være litt sensitive. (det var kanskje ikke det han mente da) Men å engasjere seg i andres problemstillinger kan forresten få en til å glemme sine egne, eller kanskje til og med få en til å se egne problemstillinger tydeligere, dvs jeg lærer noe av det sjøl, samtidig som jeg forhåpentlig kan være en smule støttende til andre. Er altså ingen mor Teresa:-)

 

Bra at du har kontakt med en psykiater, som virker som han har forstått deg:-)

Synd at du starter dagen som en zombie da. Det er ofte verst på morraen visstnok (v depresjoner og sånn)

 

Tror man takler ensomhet (og andre vonde følelser og tanker!) bedre jo eldre man blir... og prater mindre om sitt ovenfor fremmede...

 

Men det lyset som er om sommeren altså... glad jeg ikke bor i Tromsø nå...

 

Ja, jo eldre man blir (eller jeg i alle fall), jo mere avklart forhold får en (eller jeg) til tilværelsen. Og jo mindre viktig blir det å være "perfekt". Og det er jeg glad for, for å føle seg mislykka er ingen god tilstand, det er bedre å ha et realistisk syn på seg sjøl og livet. Glede seg over det som er mulig å glede seg over.

:-)

Lyset kan være irriterende, ja, helt enig, innpåslitent liksom

[AnonymDiskusjon]

Drep meg noen vær så snill.

Anonymous poster hash: 8a893...c33

[Korpmettaren]

.

Endret 27. juni 2014 av Korpmettaren

[The Little Lucid Moments]

Lyset kan være irriterende, ja, helt enig, innpåslitent liksom

 

Blir noen søvnfattige måneder fremover...

 

Etter flere runder med utredninger kom det en ny diagnose på papiret i dag. PTSD. Dette kom virkelig ikke som noe sjokk da vi har flere ganger vært innom det med forrige faste psykolog, men ventet med å fastsette det. Fortsatt ikke artig å få en diagnose tredd over hodet på en. Er så kjekt å bli stemplet på et papir så de profesjonelle kan sette deg i en bås hver gang en havner i trøbbel.

Tok en opptelling nå og har vært innom åtte psykologer ...

#Deppa

 

Det kan være litt kjipt ja, men uten diagnose får man verre behandling... eller kanskje ikke alltid, men.

[Korpmettaren]

.

Endret 27. juni 2014 av Korpmettaren

[The Little Lucid Moments]

Det er helt sant. Jeg er glad for at jeg har en så grundig utredelse som jeg har hatt.

Ikke fått noe konkret behandling enda da jeg har vært for syk. Det er jeg enda, men det store spørsmålet blir bare når jeg er frisk nok. Jeg er for destruktiv og finner meg selv ødelegge meg fysisk så vel som psykisk. Min sinn ligger stabilt i en ekstrem ambivalent tilstand og er ikke klar for hjelp. Ikke annet enn å holde meg i live.

 

Hvis tilstanden din får stått på stedet hvil en stund, vil det etterhvert med tiden snu oppover. Alle lidelser svinger jo. Vanskelige livsomstendigheter kan passere eller bli lettere. Og da kan du bli klar for å starte oppklatringen...

[AnonymDiskusjon]

Herregud så mislykka jeg føler meg nå. Bor i Oslo nå og studerer. Sist jeg var hjemme henta jeg bunaden, har vaska bunadskjorta og hengt den fint opp. Hadde planer om champagnefrokost med noen venner, for så å endelig få oppleve Oslo på 17 mai! Meen nå ser det ut til at alle jeg hadde planer med, istedet har planer med andre... Så da blir det bare eksamenslesing på meg, alene. Jeg som alltid er så opptatt av å inkludere andre på dager som denne, så sitter jeg selv alene. Høres sikkert ikke ut som noe big deal, men det kjennes ut som et skikkelig slag i trynet. Lurer virkelig på hva som har gått så galt i livet mitt når slike ting skjer. Forøvrig den eneste med null festplaner 16 mai også. Kan vel ikke skylde på andre enn meg selv heller...

 

Anonymous poster hash: e0a94...29c

[chill1]

Herregud så mislykka jeg føler meg nå. Bor i Oslo nå og studerer. Sist jeg var hjemme henta jeg bunaden, har vaska bunadskjorta og hengt den fint opp. Hadde planer om champagnefrokost med noen venner, for så å endelig få oppleve Oslo på 17 mai! Meen nå ser det ut til at alle jeg hadde planer med, istedet har planer med andre... Så da blir det bare eksamenslesing på meg, alene. Jeg som alltid er så opptatt av å inkludere andre på dager som denne, så sitter jeg selv alene. Høres sikkert ikke ut som noe big deal, men det kjennes ut som et skikkelig slag i trynet. Lurer virkelig på hva som har gått så galt i livet mitt når slike ting skjer. Forøvrig den eneste med null festplaner 16 mai også. Kan vel ikke skylde på andre enn meg selv heller..

 

Anonymous poster hash: e0a94...29c

høres kjipt ut. du er nok ikke den enste. jeg blir nok sittende hjemme alene på 17 mai. bortsett fra att jeg spiser frokost med familie. ingen som som catcher opp med meg lenger..satser på å prøve å kontakte noen gamle kamerater, kanskje dem har planer. samtidig vil jeg ikke trenge meg på , jeg er ikke den type person.før var jeg alltid ute i byen 17 mai. 16 har jeg heller ingen planer om enda.

[heblilla]

 

Lyset kan være irriterende, ja, helt enig, innpåslitent liksom

 

Blir noen søvnfattige måneder fremover...

 

Etter flere runder med utredninger kom det en ny diagnose på papiret i dag. PTSD. Dette kom virkelig ikke som noe sjokk da vi har flere ganger vært innom det med forrige faste psykolog, men ventet med å fastsette det. Fortsatt ikke artig å få en diagnose tredd over hodet på en. Er så kjekt å bli stemplet på et papir så de profesjonelle kan sette deg i en bås hver gang en havner i trøbbel.

Tok en opptelling nå og har vært innom åtte psykologer ...

#Deppa

 

Det kan være litt kjipt ja, men uten diagnose får man verre behandling... eller kanskje ikke alltid, men.

 

Det er bare å finne fram symaskinen, og få opp noen tykke, mørke gardiner på soverommet, eller du kan gjøre som en kollega har gjort, stifta fast svarte søppelsekker over vinduet(-ene). Pent er det sikkert ikke, men søvn er da viktigere

[The Little Lucid Moments]

Det er bare å finne fram symaskinen, og få opp noen tykke, mørke gardiner på soverommet, eller du kan gjøre som en kollega har gjort, stifta fast svarte søppelsekker over vinduet(-ene). Pent er det sikkert ikke, men søvn er da viktigere

 

 

Har gardiner...

 

Frister å pakke inn vinduet helt, men må jo ha luft og.

[heblilla]

 

Det er bare å finne fram symaskinen, og få opp noen tykke, mørke gardiner på soverommet, eller du kan gjøre som en kollega har gjort, stifta fast svarte søppelsekker over vinduet(-ene). Pent er det sikkert ikke, men søvn er da viktigere

 

 

Har gardiner...

 

Frister å pakke inn vinduet helt, men må jo ha luft og.

 

Ja, luft må du ha....men du burde ha bytta til noen bedre gardiner, noen gardiner er det ingen vits i, kun til pynt.....:-)

[The Little Lucid Moments]

Ja, luft må du ha....men du burde ha bytta til noen bedre gardiner, noen gardiner er det ingen vits i, kun til pynt.....:-)

 

De er tykke og mørke, men det er sprekker rundt vettu...

 

Finner vel på noe.

 

Men er sliten nå... allerede i mai er jeg sliten.

 

Fordelen er at jeg føler meg mindre sløv. Faktisk... blir mer sliten, men mindre "tung"... høres det rart ut?

[heblilla]

 

Ja, luft må du ha....men du burde ha bytta til noen bedre gardiner, noen gardiner er det ingen vits i, kun til pynt.....:-)

 

De er tykke og mørke, men det er sprekker rundt vettu...

 

Finner vel på noe.

 

Men er sliten nå... allerede i mai er jeg sliten.

 

Fordelen er at jeg føler meg mindre sløv. Faktisk... blir mer sliten, men mindre "tung"... høres det rart ut?

 

Neida, ikke rart, høres ut som at det går rette veien.....forandring fryder:-)

[The Little Lucid Moments]

Neida, ikke rart, høres ut som at det går rette veien.....forandring fryder:-)

 

Forandring fryder ja, men er ikke noe særlig å være for aktiv psykisk sett heller... men nå skal jeg slutte å klage.

[heblilla]

 

Neida, ikke rart, høres ut som at det går rette veien.....forandring fryder:-)

 

Forandring fryder ja, men er ikke noe særlig å være for aktiv psykisk sett heller... men nå skal jeg slutte å klage.

 

I Jerusalem har de klage muren, vi har dette her...Kunne ha klaga mye sjøl, men det blir bare patetisk når "gamlinger" klager over de samme tingene som de unge klager over, mangel på ditt og mangel på datt...eh...hvor mange år har jeg hatt til å prøve å få orden på livet liksom?, he he..

Men ikke vær redd for å benytte "klagemuren" du. Det er derfor den er her:-)

[The Little Lucid Moments]

I Jerusalem har de klage muren, vi har dette her...Kunne ha klaga mye sjøl, men det blir bare patetisk når "gamlinger" klager over de samme tingene som de unge klager over, mangel på ditt og mangel på datt...eh...hvor mange år har jeg hatt til å prøve å få orden på livet liksom?, he he..

Men ikke vær redd for å benytte "klagemuren" du. Det er derfor den er her:-)

 

Hehe.

 

Ser jo at mange vil ha lettere for å akseptere "sutring" fra unge. Ikke at det er noe mer naturlig; de unge har generelt sett bedre helse.

 

Men ja... når ei på min alder klaget over at hun surret til økonomien og alt bare ble rot, ble jeg mer interessert i å høre enn når han eldre karen klagde over amputerte kroppsdeler... huff, jeg vet jeg er jævlig stygg, men sånn er jeg nå. Dame, vettu - ja, jeg er nok en mann.

 

Han hadde ikke bein, men hun hadde boobies.

 

Men nå var det nok ærlighet for i natt tror jeg...

[heblilla]

 

I Jerusalem har de klage muren, vi har dette her...Kunne ha klaga mye sjøl, men det blir bare patetisk når "gamlinger" klager over de samme tingene som de unge klager over, mangel på ditt og mangel på datt...eh...hvor mange år har jeg hatt til å prøve å få orden på livet liksom?, he he..

Men ikke vær redd for å benytte "klagemuren" du. Det er derfor den er her:-)

 

Hehe.

 

Ser jo at mange vil ha lettere for å akseptere "sutring" fra unge. Ikke at det er noe mer naturlig; de unge har generelt sett bedre helse.

 

Men ja... når ei på min alder klaget over at hun surret til økonomien og alt bare ble rot, ble jeg mer interessert i å høre enn når han eldre karen klagde over amputerte kroppsdeler... huff, jeg vet jeg er jævlig stygg, men sånn er jeg nå. Dame, vettu - ja, jeg er nok en mann.

 

Han hadde ikke bein, men hun hadde boobies.

 

Men nå var det nok ærlighet for i natt tror jeg...

 

He he...godt sagt:-)

[AnonymDiskusjon]

Jeg liker ikke å sutre. Vil helst sutre minst mulig, men må gjøre et unntak. Trenger å skrive ned noen ord.

 

Jeg har i dag fått min bekreftelse på at de som har vært vennene mine i mange år er i ferd med å skli bort. Jeg skal si det rett ut; det føles jævlig. Tror aldri jeg har brukt det ordet på nett før ;-)

 

Jeg blir 17 i år, og de fleste her kjenner vel den alderen (og jeg trives dessverre ikke med å befinne meg på dette stadiet i livet). Det er drikking, drikking og drikking det meste dreier seg om. De fleste har dessverre helt andre interesser enn det jeg har.

 

I fjor høst begynte jeg på VGS, og jeg var så "smart" at jeg valgte en linje hvor jeg ikke har noen av vennene mine. Jeg hadde en del bekjente når jeg starta, og jeg kjenner de fleste i klassen nå. Men når det er et veldig, veldig lite antall gutter (meg og et par andre) i klassa, blant ca. 30 jenter... da er det ikke så lett å finne kompiser. Særlig ikke når de guttene jeg går med er fullstendig patetiske i mine øyne Det er ingen jenter i klassen heller som jeg kunne gått overens med sånn sett. Jeg har faktisk nesten bare jentevenner fra før, jeg, så det er ikke det at jeg ikke kan takle å være venner med jenter ;-)

 

Jeg er en av de ytterst få som ikke drikker. Men jeg og mine få venner fra u-skolen har hatt noe til felles der. De har heller ikke hatt noe stort behov for drikking, festing og det å skryte av det etterpå. Vi har lenge påvirket hverandre mye.
Men, dessverre har jeg fått mindre og mindre kontakt med dem etter at skolen starta i fjor høst. Mitt linjevalg på VGS har (nesten) all skyld for det. Jeg sitter og angrer ganske bra nå for at jeg valgte som jeg gjorde. Jeg trives jo der jeg går, forsåvidt, men mitt sosiale liv er ruinert! De fleste får jo nye kamerater etter å ha startet på videregående, noe de fleste i min vennegjeng har fått. Og det er liksom problemet... ingen er egentlig like interessert i "gjengen" lenger, siden de har andre å forholde seg til. Det har ikke jeg, og det har ført til at jeg har blitt en "loner"...

 

Særlig skjønte jeg det med "loner" i dag. De gode vennene mine, som jeg har holdt trofast med i en del år, har etterhvert, uten at jeg har oppfattet det, valgt litt andre veier. Enkelt og greit kan jeg vel si at jeg følte meg litt sviktet når jeg fikk høre først i dag (!) hva de hadde drevet med natt til 1. mai. Og særlig glemt følte jeg meg når jeg hørte om planene for i morra. Det skulle bli moro, ja... jeg fikk selvfølgelig høre at det var fint om jeg også kom. Men jeg ble i ettertid mer og mer irritert på at de har fullstendig utestengt meg, eller glemt meg, er rettere å si. Så jeg tror jeg driter i hele greia.

 

Det som plager meg mest, er altså at jeg ikke engang har hørt noe før nå om hva de har drevet med (og skal drive med). Særlig med tanke på at de VET at jeg ikke har noe særlig sosialt liv på fritiden utenfor denne gjengen. De var altså på fest 1. mai, jeg hørte ikke en dritt om det før i dag. Jeg har faktisk stolt på at de skulle fortsette litt med å inkludere meg, som den "einstøingen" jeg er. Og det er ikke så lenge siden vi var såpass nære at vi nesten ikke kunne finne på noe uten hverandre. Og jeg takler ikke helt når dette plutselig endres...!

 

Jeg fikk rett og slett mitt lille "sammenbrudd" når jeg hørte om alt dette "nye". Jeg så den liksom ikke komme så fort, så det ble faktisk et lite sjokk for meg. Jeg ble rett og slett skikkelig nedbrutt, jeg trodde ikke det kunne bli så ille pga. noe såpass lite. Men rett og slett; jeg føler meg glemt! Og jeg trodde ikke egentlig at jeg skulle bli det. Jeg har opplevd kraftig fornærmelse før fra noen av disse folka, men liksom ikke helt på denne måten. Dette tyder på at vi glir mer, mer og mer bort ifra hverandre. Det hadde jeg taklet helt fint om jeg hadde hatt noen andre venner rundt meg. Men nå er problemet; jeg er alene uten denne gjengen... jeg har ingen andre på min egen alder, rett og slett. Og det føles ikke noe bra.

 

 

(Jeg beklager, dette innlegget ble sannsynligvis rotete og skrevet i en rar rekkefølge. Men det ble mye som skulle ut av kjeften/fingrene på en gang, bare gulpa opp...)

 

Hilsen "Mr97", må kalle meg noe som anonym poster

Anonymous poster hash: f3e5c...a4b

[Mr. A]

Du må inkludere deg selv å ta initiativ selv også. Det er fort å gli fra venner i ungdomstiden, og da må man gjøre en innsats for å opprettholde vennskap man synes er verdt å ta vare på.

[chill1]

 

Jeg liker ikke å sutre. Vil helst sutre minst mulig, men må gjøre et unntak. Trenger å skrive ned noen ord.

 

Jeg har i dag fått min bekreftelse på at de som har vært vennene mine i mange år er i ferd med å skli bort. Jeg skal si det rett ut; det føles jævlig. Tror aldri jeg har brukt det ordet på nett før ;-)

 

Jeg blir 17 i år, og de fleste her kjenner vel den alderen (og jeg trives dessverre ikke med å befinne meg på dette stadiet i livet). Det er drikking, drikking og drikking det meste dreier seg om. De fleste har dessverre helt andre interesser enn det jeg har.

 

I fjor høst begynte jeg på VGS, og jeg var så "smart" at jeg valgte en linje hvor jeg ikke har noen av vennene mine. Jeg hadde en del bekjente når jeg starta, og jeg kjenner de fleste i klassen nå. Men når det er et veldig, veldig lite antall gutter (meg og et par andre) i klassa, blant ca. 30 jenter... da er det ikke så lett å finne kompiser. Særlig ikke når de guttene jeg går med er fullstendig patetiske i mine øyne Det er ingen jenter i klassen heller som jeg kunne gått overens med sånn sett. Jeg har faktisk nesten bare jentevenner fra før, jeg, så det er ikke det at jeg ikke kan takle å være venner med jenter ;-)

 

Jeg er en av de ytterst få som ikke drikker. Men jeg og mine få venner fra u-skolen har hatt noe til felles der. De har heller ikke hatt noe stort behov for drikking, festing og det å skryte av det etterpå. Vi har lenge påvirket hverandre mye.

Men, dessverre har jeg fått mindre og mindre kontakt med dem etter at skolen starta i fjor høst. Mitt linjevalg på VGS har (nesten) all skyld for det. Jeg sitter og angrer ganske bra nå for at jeg valgte som jeg gjorde. Jeg trives jo der jeg går, forsåvidt, men mitt sosiale liv er ruinert! De fleste får jo nye kamerater etter å ha startet på videregående, noe de fleste i min vennegjeng har fått. Og det er liksom problemet... ingen er egentlig like interessert i "gjengen" lenger, siden de har andre å forholde seg til. Det har ikke jeg, og det har ført til at jeg har blitt en "loner"...

 

Særlig skjønte jeg det med "loner" i dag. De gode vennene mine, som jeg har holdt trofast med i en del år, har etterhvert, uten at jeg har oppfattet det, valgt litt andre veier. Enkelt og greit kan jeg vel si at jeg følte meg litt sviktet når jeg fikk høre først i dag (!) hva de hadde drevet med natt til 1. mai. Og særlig glemt følte jeg meg når jeg hørte om planene for i morra. Det skulle bli moro, ja... jeg fikk selvfølgelig høre at det var fint om jeg også kom. Men jeg ble i ettertid mer og mer irritert på at de har fullstendig utestengt meg, eller glemt meg, er rettere å si. Så jeg tror jeg driter i hele greia.

 

Det som plager meg mest, er altså at jeg ikke engang har hørt noe før nå om hva de har drevet med (og skal drive med). Særlig med tanke på at de VET at jeg ikke har noe særlig sosialt liv på fritiden utenfor denne gjengen. De var altså på fest 1. mai, jeg hørte ikke en dritt om det før i dag. Jeg har faktisk stolt på at de skulle fortsette litt med å inkludere meg, som den "einstøingen" jeg er. Og det er ikke så lenge siden vi var såpass nære at vi nesten ikke kunne finne på noe uten hverandre. Og jeg takler ikke helt når dette plutselig endres...!

 

Jeg fikk rett og slett mitt lille "sammenbrudd" når jeg hørte om alt dette "nye". Jeg så den liksom ikke komme så fort, så det ble faktisk et lite sjokk for meg. Jeg ble rett og slett skikkelig nedbrutt, jeg trodde ikke det kunne bli så ille pga. noe såpass lite. Men rett og slett; jeg føler meg glemt! Og jeg trodde ikke egentlig at jeg skulle bli det. Jeg har opplevd kraftig fornærmelse før fra noen av disse folka, men liksom ikke helt på denne måten. Dette tyder på at vi glir mer, mer og mer bort ifra hverandre. Det hadde jeg taklet helt fint om jeg hadde hatt noen andre venner rundt meg. Men nå er problemet; jeg er alene uten denne gjengen... jeg har ingen andre på min egen alder, rett og slett. Og det føles ikke noe bra.

 

 

(Jeg beklager, dette innlegget ble sannsynligvis rotete og skrevet i en rar rekkefølge. Men det ble mye som skulle ut av kjeften/fingrene på en gang, bare gulpa opp...)

 

Hilsen "Mr97", må kalle meg noe som anonym poster

 

Anonymous poster hash: f3e5c...a4b

 

er i samme situasjon. det er kjipt. man får ett intrykk av att man ikke føler seg "velkommen" om det er riktig ord å bruke..å nå er jeg 19. (sånn jeg føler det) bare prøv å finn noen nye venner, selvom jeg veit det er drit vanskelig. men viss man ikke prøver på noe som helst kommer man hvertfall ingen vei. viss ikke de gamle vennene cathcer opp lenger. så er det på tide å finne på noe nytt. selvom ting fort åsså kan snu. brått om ett år er all good. back to the good old. kan åsså bare være en periode, det har skjedd meg mange ganger før. bare ikke tenk FOR mye på det. jeg tenkte en stund altfor mye å det kommer dumme dumme tanker. jeg er mest sosial på skolen, høres kanskje drøyt ut men ja...haha

Endret 15. mai 2014 av chill1