Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[heblilla]

Samme for meg hva du sa, men uansett hvem det nå er, så hjelper det ikke.

Jeg i det minste forventer at ting blir borte når man prater om noe, noe det ikke gjør.

Ting blir vel ikke borte, man får kanskje et annet forhold til dem. Man kan ved å bearbeide dvs snakke om ting, få mere avstand til ting, se mere objektivt på ting...Eller kanskje du har et bedre forslag?:-)

Endret 12. mai 2014 av hebbelilla

[The Little Lucid Moments]

Er viktig å huske at å prate med noen ikke betyr akkurat det samme som å gå i terapi. Kogntiv terapi (f.eks.) er jo en metode for å angripe det som er vondt (av tanker) på en systematisk måte. En vil aldri få den samme effekten bare ved å prate med noen, uansett hvor god kjemien er. Men selvsagt, i mange tilfeller er det vel sånn at det man trenger er noen å prate med som har god kjemi, f.eks. en venn, ikke terapi. Men i alle fall... hjelper det ikke med en god samtale med en venn, er vel terapi det neste en kan forsøke... finnes selvsagt selvhjelpsteknikker og, da.

 

Yeah... nei jeg er ikke så optimistisk selv, altså. Bare repeterer standardsvaret jeg har fått av andre...

[AnonymDiskusjon]

At jeg aldri klarer å få eksen mit ut av tankene mine :/ nesten gåd 1 år nå og klarer endå å ikke komme over eksen har ingen venner og gå til og foreldrene mine står ikke akuratt nermest. Dette er depprimerende og litt slitsomt. idk what to do

Anonymous poster hash: 696a8...ee6

[AnonymDiskusjon]

 

At jeg aldri klarer å få eksen mit ut av tankene mine :/ nesten gåd 1 år nå og klarer endå å ikke komme over eksen har ingen venner og gå til og foreldrene mine står ikke akuratt nermest. Dette er depprimerende og litt slitsomt. idk what to do

 

Anonymous poster hash: 696a8...ee6

 

Her har det gått 2 år. Tenker fortsatt på henne hver dag. Første jeg tenker på når jeg står opp og siste jeg tenker på når jeg legger meg.

 

Unner ingen å ha det så jævlig.

 

Har prøvd andre jenter, men klarer aldri å connecte. Får avsmak av den fysiske kosen jeg likte så godt før. Osv...

 

Anonymous poster hash: 3d918...ee9

[heblilla]

Er viktig å huske at å prate med noen ikke betyr akkurat det samme som å gå i terapi. Kogntiv terapi (f.eks.) er jo en metode for å angripe det som er vondt (av tanker) på en systematisk måte. En vil aldri få den samme effekten bare ved å prate med noen, uansett hvor god kjemien er. Men selvsagt, i mange tilfeller er det vel sånn at det man trenger er noen å prate med som har god kjemi, f.eks. en venn, ikke terapi. Men i alle fall... hjelper det ikke med en god samtale med en venn, er vel terapi det neste en kan forsøke... finnes selvsagt selvhjelpsteknikker og, da.

 

Yeah... nei jeg er ikke så optimistisk selv, altså. Bare repeterer standardsvaret jeg har fått av andre...

Godt poeng det.

Vi lever vel i en kultur (og sånn er det vel over alt i verden) som ser på negative følelser og tanker som noe som skal skjules, mens positive skal flashes. Problemer eksisterer liksom ikke så lenge de feies under teppet. Men de blir jo bare større av å feies under teppet. Derfor er jeg glad det finnes "proffer"...Men det hadde vært bedre hvis folk flest hadde akseptert at et menneske er en komplisert blanding av styrke og svakhet kanskje...

Endret 12. mai 2014 av hebbelilla

[AnonymDiskusjon]

 

 

At jeg aldri klarer å få eksen mit ut av tankene mine :/ nesten gåd 1 år nå og klarer endå å ikke komme over eksen har ingen venner og gå til og foreldrene mine står ikke akuratt nermest. Dette er depprimerende og litt slitsomt. idk what to do

 

Anonymous poster hash: 696a8...ee6

 

Her har det gått 2 år. Tenker fortsatt på henne hver dag. Første jeg tenker på når jeg står opp og siste jeg tenker på når jeg legger meg.

 

Unner ingen å ha det så jævlig.

 

Har prøvd andre jenter, men klarer aldri å connecte. Får avsmak av den fysiske kosen jeg likte så godt før. Osv...

 

Anonymous poster hash: 3d918...ee9

 

Samma her egentlig, klarer aldri å connecte samtalen blir sånn "hei" meg: "hei" også fortsetter det litt også mister jeg kontakt. Jeg veit det finnes flere der ute som er mye bedre men har liksom ikke noe annet liv enn å sitte inne på datan

Åssen er det med deg egentlig? mye savn for eksen din? stalker du eksen? (om du ser mye på profilen hennes?)

 

Anonymous poster hash: 696a8...ee6

[AnonymDiskusjon]

 

 

 

At jeg aldri klarer å få eksen mit ut av tankene mine :/ nesten gåd 1 år nå og klarer endå å ikke komme over eksen har ingen venner og gå til og foreldrene mine står ikke akuratt nermest. Dette er depprimerende og litt slitsomt. idk what to do

 

Anonymous poster hash: 696a8...ee6

 

Her har det gått 2 år. Tenker fortsatt på henne hver dag. Første jeg tenker på når jeg står opp og siste jeg tenker på når jeg legger meg.

 

Unner ingen å ha det så jævlig.

 

Har prøvd andre jenter, men klarer aldri å connecte. Får avsmak av den fysiske kosen jeg likte så godt før. Osv...

 

Anonymous poster hash: 3d918...ee9

 

Samma her egentlig, klarer aldri å connecte samtalen blir sånn "hei" meg: "hei" også fortsetter det litt også mister jeg kontakt. Jeg veit det finnes flere der ute som er mye bedre men har liksom ikke noe annet liv enn å sitte inne på datan

Åssen er det med deg egentlig? mye savn for eksen din? stalker du eksen? (om du ser mye på profilen hennes?)

 

Anonymous poster hash: 696a8...ee6

 

Connecte som i at det blir noe mer enn bare film, kos og puling. Standard prosedyre. Bryr meg ikke om noen av jentene. Fikk litt dårlig samvittighet for en jente som jeg ikke hadde noen følelser for i det hele tatt. Jeg prøver å være en ærlig og real fyr og fortalte rett ut etter vi hadde drevet på i 3 mnd (når hun begynte å snakke om å flytte til samme by og studere) at jeg rett og slett ikke hadde følelser for henne og at det var eksen som var problemet (her må det nevnes at den "nye" jenta alltid måtte fortelle meg om hver jævla gang hun hadde møtt på eksen, de gikk på samme skole, sånne ting er som å få et slag i trynet og å risse såret på nytt. En gyllen regel er å aldri snakke om eksen, noen gang, spesielt ikke med nye folk som du driver på med. Aldri!).

 

Du må komme deg ut mer, og snakke mer med jenter. Det er utrolig viktig med fysisk kos, og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort foruten den. Selv om jeg ikke klarer å connecte med jenter på et følelsesmessig plan, så er det utrolig deilig å ha noen fysisk der som er levende, så man ikke er alene hele tiden.

 

Går helt jævlig med meg hver gang jeg er i en dårlig periode der jeg tenker mye på henne. Går inn i en slags depresjon. Dette har ødelagt noen deler av livet mitt da jeg mister all tiltakslyst og egentlig blir litt suicidal. Plages av å tenke på eksen. Hører hun har horet en del rundt i det siste, skikkelig på kjøret. Jeg bør egentlig føle skadefryd, men det gjør jeg ikke. Jeg føler bare ufattelig vondt ved å tenke på det. Jeg er glad i jenta, selv om hun bør være verdiløs for meg. Hun er egentlig verdiløs for meg. Hun har ingen av verdiene jeg verdsetter. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan jeg kan la meg tråkke på slik, men det er vel det man sitter igjen med når man virkelig viser kjærlighet og gjør seg sårbar, det fungerer rett og slett ikke og feil folk vil utnytte det og spesielt jenter vil miste respekten for deg og få avsmak. I løpet av denne perioden på 2 år har hun hatt annen kjæreste ca 1 år. Jeg har utrolig mye savn, men jeg skjønner ikke hva jeg savner, forholdet var elendig og det var mye krangling. Sexen var også elendig sammenlignet med andre jenter. Det jeg savner er de små tingene tror jeg, de ubetydelige små tingene som f. eks. å bli kilt på ryggen i søvne. Har prøvd å få andre til å gjøre dette, men det blir ikke helt det samme, det er liksom en greie jeg hadde med eksen og minner blusser opp. Eksen ødela det å kunne bli kilt på ryggen i søvne. Jeg stalker aldri eksen min og det har jeg ikke gjort på snart et år. Det gjør bare vondt. Slik selvskading bedriver jeg ikke, og det gjorde jeg alt for mye før, det var bare så vanskelig å la være. For alle gangene jeg har gjort det så har jeg brent meg. Jeg har lært meg nå at det aldri kommer noe godt ut av det. Hun er blokkert på Facebook, slik at hun ikke dukker opp i newsfeeden om det er venner eller andre som kommenterer eller liker ting på profilen hennes, samtidig som jeg slipper å se det hun kommenterer og liker av mine venners ting på Facebook.

 

Anonymous poster hash: 3d918...ee9

[The Little Lucid Moments]

Godt poeng det.

Vi lever vel i en kultur (og sånn er det vel over alt i verden) som ser på negative følelser og tanker som noe som skal skjules, mens positive skal flashes. Problemer eksisterer liksom ikke så lenge de feies under teppet. Men de blir jo bare større av å feies under teppet. Derfor er jeg glad det finnes "proffer"...Men det hadde vært bedre hvis folk flest hadde akseptert at et menneske er en komplisert blanding av styrke og svakhet kanskje...

 

Helt enig her.

 

Det er jo ikke bra om det bare er behandleren du kan snakke med noe som helst om...

[Korpmettaren]

.

Endret 27. juni 2014 av Korpmettaren

[heblilla]

 

Godt poeng det.

Vi lever vel i en kultur (og sånn er det vel over alt i verden) som ser på negative følelser og tanker som noe som skal skjules, mens positive skal flashes. Problemer eksisterer liksom ikke så lenge de feies under teppet. Men de blir jo bare større av å feies under teppet. Derfor er jeg glad det finnes "proffer"...Men det hadde vært bedre hvis folk flest hadde akseptert at et menneske er en komplisert blanding av styrke og svakhet kanskje...

 

Helt enig her.

 

Det er jo ikke bra om det bare er behandleren du kan snakke med noe som helst om...

 

Nei, det er ikke bra hvis man bare har en behandler å prate med...

Det skulle ikke være noe i veien for å innvie en venn eller familiemedlem i det man sliter med. Man finner i alle fall ut hvem som er ens venn eller ei. Og det kan det være verdt å finne ut.

Tror man kan bli positivt overraska også:-) Det er befriende med ærlighet:-)

Endret 12. mai 2014 av hebbelilla

[The Little Lucid Moments]

Nei, det er ikke bra hvis man bare har en behandler å prate med...

Det skulle ikke være noe i veien for å innvie en venn eller familiemedlem i det man sliter med. Man finner i alle fall ut hvem som er ens venn eller ei. Og det kan det være verdt å finne ut.

Tror man kan bli positivt overraska også:-) Det er befriende med ærlighet:-)

 

Det er godt mulig det ofte kan skje... selv er jeg veldig redd for å prøve... beskytte seg selv.

 

Men, det er ikke alt det har noen hensikt å prate om da. Sånn som mitt aktivitetsnivå. Det må sies å ligge på et bunn-nivå... en ond sirkel, siden det frembringer mer selv-loathing, og gjør det bare tyngre... eller en har sikkert nytte av å prate om tingene rundt, de andre tingene, men på et visst punkt så må man bare gjøre noe og. Komme seg i aktivitet. Jeg har ikke gjort noenting i dag. Blir motløs av tanken på å dusje. Motløs av tanken på å lage mat... ikke minst motløs av tanken på mosjon. Jeg vet jeg må gjøre noe selv, men det er så tungt... selv om det går litt opp og ned fra dag til dag.

 

Men vonde tanker er det smart å prate om. Kanskje det kan gjøre en mer motivert til å gjøre noe?

[heblilla]

 

Nei, det er ikke bra hvis man bare har en behandler å prate med...

Det skulle ikke være noe i veien for å innvie en venn eller familiemedlem i det man sliter med. Man finner i alle fall ut hvem som er ens venn eller ei. Og det kan det være verdt å finne ut.

Tror man kan bli positivt overraska også:-) Det er befriende med ærlighet:-)

 

Det er godt mulig det ofte kan skje... selv er jeg veldig redd for å prøve... beskytte seg selv.

 

Men, det er ikke alt det har noen hensikt å prate om da. Sånn som mitt aktivitetsnivå. Det må sies å ligge på et bunn-nivå... en ond sirkel, siden det frembringer mer selv-loathing, og gjør det bare tyngre... eller en har sikkert nytte av å prate om tingene rundt, de andre tingene, men på et visst punkt så må man bare gjøre noe og. Komme seg i aktivitet. Jeg har ikke gjort noenting i dag. Blir motløs av tanken på å dusje. Motløs av tanken på å lage mat... ikke minst motløs av tanken på mosjon. Jeg vet jeg må gjøre noe selv, men det er så tungt... selv om det går litt opp og ned fra dag til dag.

 

Men vonde tanker er det smart å prate om. Kanskje det kan gjøre en mer motivert til å gjøre noe?

 

Det kan helt sikker hjelpe på motivasjonen å prate om det som er vondt. Jeg tror de fleste mennesker blir trykk-kokere hvis de ikke har noen å prate med om det som foregår inni en. Det gjelder vel både om det er godt eller vondt? Men kanskje særlig hvis det er vondt..

Enig i at man må gjøre noe for å komme ut av passiviteten/apatien. Tvinge seg sjøl til å gjøre noe aktivt. Men det kan være veldig vanskelig å komme i gang. Tror det blir lettere etter hvert. Se på deg sjøl som (delvis) en maskin, som trenger vedlikehold for å holde det gående...kanskje...:-)

[The Little Lucid Moments]

Det kan helt sikker hjelpe på motivasjonen å prate om det som er vondt. Jeg tror de fleste mennesker blir trykk-kokere hvis de ikke har noen å prate med om det som foregår inni en. Det gjelder vel både om det er godt eller vondt? Men kanskje særlig hvis det er vondt..

Enig i at man må gjøre noe for å komme ut av passiviteten/apatien. Tvinge seg sjøl til å gjøre noe aktivt. Men det kan være veldig vanskelig å komme i gang. Tror det blir lettere etter hvert. Se på deg sjøl som (delvis) en maskin, som trenger vedlikehold for å holde det gående...kanskje...:-)

 

Enig i at det er en bra sammenligning.

 

Jeg er ganske god på å begynne å gjøre ting... problemet er at jeg slutter.

 

Men sånn tror jeg de aller fleste er... variabelt. Perioder hvor ting går bedre, og perioder hvor det går dårligere. Også de som er regnet som friske.

[heblilla]

 

Det kan helt sikker hjelpe på motivasjonen å prate om det som er vondt. Jeg tror de fleste mennesker blir trykk-kokere hvis de ikke har noen å prate med om det som foregår inni en. Det gjelder vel både om det er godt eller vondt? Men kanskje særlig hvis det er vondt..

Enig i at man må gjøre noe for å komme ut av passiviteten/apatien. Tvinge seg sjøl til å gjøre noe aktivt. Men det kan være veldig vanskelig å komme i gang. Tror det blir lettere etter hvert. Se på deg sjøl som (delvis) en maskin, som trenger vedlikehold for å holde det gående...kanskje...:-)

 

Enig i at det er en bra sammenligning.

 

Jeg er ganske god på å begynne å gjøre ting... problemet er at jeg slutter.

 

Men sånn tror jeg de aller fleste er... variabelt. Perioder hvor ting går bedre, og perioder hvor det går dårligere. Også de som er regnet som friske.

 

Enig, dumt å sykeliggjøre alltid. Du begynner, men slutter fordi du kjeder deg, eller fordi du blir sliten? Jeg håper du får skylt vekk shampooen fra håret:-)

Neida, oppturer og nedturer, det er sånn det skal være.....

[The Little Lucid Moments]

Enig, dumt å sykeliggjøre alltid. Du begynner, men slutter fordi du kjeder deg, eller fordi du blir sliten? Jeg håper du får skylt vekk shampooen fra håret:-)

Neida, oppturer og nedturer, det er sånn det skal være.....

 

Hehe, ja. Shampoo er borte. Er ikke så gærnt.

 

Det går mer eller mindre opp og ned for alle...

 

Psykiateren jeg hadde sa at jeg hele livet hadde blitt fortalt hva jeg måtte gjøre, og gjort dette, uten å egentlig ville... slik at jeg ikke hadde utviklet noen ekte ønsker. Noe sånt.

 

Meningen med å være barn er å leke og utfolde seg selv...

[heblilla]

 

Enig, dumt å sykeliggjøre alltid. Du begynner, men slutter fordi du kjeder deg, eller fordi du blir sliten? Jeg håper du får skylt vekk shampooen fra håret:-)

Neida, oppturer og nedturer, det er sånn det skal være.....

 

Hehe, ja. Shampoo er borte. Er ikke så gærnt.

 

Det går mer eller mindre opp og ned for alle...

 

Psykiateren jeg hadde sa at jeg hele livet hadde blitt fortalt hva jeg måtte gjøre, og gjort dette, uten å egentlig ville... slik at jeg ikke hadde utviklet noen ekte ønsker. Noe sånt.

 

Meningen med å være barn er å leke og utfolde seg selv...

 

Det hørtes ut som en klok mann/kvinne, psykiateren din. Høres logisk ut, mht dine symptomer...Kan godt forestille meg at man kan få en uvilje mot det meste, etter en sånn barndom ja:-/ Men men, du er ved ganske godt mot (?), virker det som. Det virker som at du har fått en god porsjon sjølinnsikt, og det er første skritt:-)

Endret 12. mai 2014 av hebbelilla

[The Little Lucid Moments]

Det hørtes ut som en klok mann/kvinne, psykiateren din. Høres logisk ut, mht dine symptomer...Kan godt forestille meg at man kan få en uvilje mot det meste, etter en sånn barndom ja:-/ Men men, du er ved ganske godt mot (?), virker det som. Det virker som at du har fått en god porsjon sjølinnsikt, og det er første skritt:-)

 

Er jo ikke traumatisk akkurat da. (Ikke det aspektet der, i alle fall...) Er bare at jeg fungerer på annen måte, tror jeg... eller jeg vet ikke jeg altså, men det var det han sa. Han sa jeg måtte prøve å finne ut hva jeg ville gjøre. Han mente det hadde liten hensikt at jeg la store planer om ting som egentlig ikke gav meg noe... for da ville nedturen komme.

 

Men jeg er zombie om morgenen. Det går gradvis mer og mer over til vonde tanker og angst... og sånn går nå dagene.

 

Ser du skriver endel her inne, hebbelilla... har du noe du vil dele? Du svarer vel bare på andres innlegg, bra svar og! Men det er sikkert bare å si noe selv og. Nei jeg vet ikke jeg, ikke alle føler behov.

[heblilla]

 

Det hørtes ut som en klok mann/kvinne, psykiateren din. Høres logisk ut, mht dine symptomer...Kan godt forestille meg at man kan få en uvilje mot det meste, etter en sånn barndom ja:-/ Men men, du er ved ganske godt mot (?), virker det som. Det virker som at du har fått en god porsjon sjølinnsikt, og det er første skritt:-)

 

Er jo ikke traumatisk akkurat da. (Ikke det aspektet der, i alle fall...) Er bare at jeg fungerer på annen måte, tror jeg... eller jeg vet ikke jeg altså, men det var det han sa. Han sa jeg måtte prøve å finne ut hva jeg ville gjøre. Han mente det hadde liten hensikt at jeg la store planer om ting som egentlig ikke gav meg noe... for da ville nedturen komme.

 

Men jeg er zombie om morgenen. Det går gradvis mer og mer over til vonde tanker og angst... og sånn går nå dagene.

 

Ser du skriver endel her inne, hebbelilla... har du noe du vil dele? Du svarer vel bare på andres innlegg, bra svar og! Men det er sikkert bare å si noe selv og. Nei jeg vet ikke jeg, ikke alle føler behov.

 

Takk for at du tenker på meg altså:-) Nei, jeg føler ikke behov for å uttrykke meg på egne vegne. Men jeg er såpass gammel at jeg ofte føler at jeg opplevd noe av det samme som mange her, bare at jeg opplevde det for lenge siden, i en eller annen form da. Har jo problemer nå også, men ikke så store at de virker lammende på livsutfoldelsen, som er ganske begrensa sosialt, det skal innrømmes, men er nå en innadvendt type, som trives aleine stort sett, selv om jeg kan føle meg ensom, joda...men hjelper det å skrive om ensomheten? Syns ikke det, har prøvd det, men det kom lite ut av det, så det kan nok stemme som "han" sa, at det er ikke alt det hjelper å prate om. Visse temaer kan være litt sensitive. (det var kanskje ikke det han mente da) Men å engasjere seg i andres problemstillinger kan forresten få en til å glemme sine egne, eller kanskje til og med få en til å se egne problemstillinger tydeligere, dvs jeg lærer noe av det sjøl, samtidig som jeg forhåpentlig kan være en smule støttende til andre. Er altså ingen mor Teresa:-)

 

Bra at du har kontakt med en psykiater, som virker som han har forstått deg:-)

Synd at du starter dagen som en zombie da. Det er ofte verst på morraen visstnok (v depresjoner og sånn)

Endret 13. mai 2014 av hebbelilla

[Korpmettaren]

.

Endret 27. juni 2014 av Korpmettaren

[The Little Lucid Moments]

Takk for at du tenker på meg altså:-) Nei, jeg føler ikke behov for å uttrykke meg på egne vegne. Men jeg er såpass gammel at jeg ofte føler at jeg opplevd noe av det samme som mange her, bare at jeg opplevde det for lenge siden, i en eller annen form da. Har jo problemer nå også, men ikke så store at de virker lammende på livsutfoldelsen, som er ganske begrensa sosialt, det skal innrømmes, men er nå en innadvendt type, som trives aleine stort sett, selv om jeg kan føle meg ensom, joda...men hjelper det å skrive om ensomheten? Syns ikke det, har prøvd det, men det kom lite ut av det, så det kan nok stemme som "han" sa, at det er ikke alt det hjelper å prate om. Visse temaer kan være litt sensitive. (det var kanskje ikke det han mente da) Men å engasjere seg i andres problemstillinger kan forresten få en til å glemme sine egne, eller kanskje til og med få en til å se egne problemstillinger tydeligere, dvs jeg lærer noe av det sjøl, samtidig som jeg forhåpentlig kan være en smule støttende til andre. Er altså ingen mor Teresa:-)

 

Bra at du har kontakt med en psykiater, som virker som han har forstått deg:-)

Synd at du starter dagen som en zombie da. Det er ofte verst på morraen visstnok (v depresjoner og sånn)

 

Tror man takler ensomhet (og andre vonde følelser og tanker!) bedre jo eldre man blir... og prater mindre om sitt ovenfor fremmede...

 

Men det lyset som er om sommeren altså... glad jeg ikke bor i Tromsø nå...