Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Kea]

Ja det hender det. Kan være noe som du sier i en film eller slikt som trigger følelser, så tårene kommer.. så mens du holder på så begynner en å tenke over alt det andre som er eller har vært galt og da blir det helt kaos.

Kaos er ordet. Godt å se at jeg ikke er alene om dette. I det siste føler jeg at hele hodet mitt er et emosjonelt kaos og jeg vet aldri hva som egentlig er grunnen til den ene eller den andre negative følelsen.

 

Anonym, jeg tror ikke det er sunt å bryte sammen, ei heller å holde følelsene inne hele tiden. Men jeg skjønner deg godt, jeg har det på samme måten med min familie. Jeg smiler alltid og later som om jeg er tilfreds som bare det. Det fordi at det er ingen av dem som forstår hvordan det er å ha det som jeg har det. Og ikke kan jeg stole på dem heller. Jeg er mer ærlig med de få vennene som jeg har, men det er likevel ingen som vet hele sannheten om meg. Rett og slett fordi jeg ikke har noen som kan forstå.

 

Skulle ønske jeg hadde noen jeg kunne snakke med, som ikke dømte meg eller andre i livet mitt for måten jeg lever på. Dessverre tror jeg ikke det finnes noen sånn person. Så jeg får fortsette å bruke forumet som utløp for tankene mine. Det er bedre enn ingenting og er en liten trøst.

[The Little Lucid Moments]

Jeg klarer ikke gi uttrykk for følelsene mine. Jeg er liksom som en maskin... så for min del hadde det vært fint å gråte en skvett av og til - men ikke bryte sammen, da, det er vel for mye...

 

Det er jo ikke bra å ikke gi uttrykk for følelser. Det kan føre til psykiatriske symptomer, på ulike måter.

 

Gråt i seg selv er nok sunt! Men ikke for mye - bryte helt sammen.

 

Det er også viktig å klare å forholde seg ærlig til folk rundt en - ikke føle at man er en annen.

 

Det er mye i dette med å gi uttrykk for følelser.

[AnonymDiskusjon]

Jeg var for en uke siden veldig nervøs over en høyt presset situasjon jeg befant meg i. Klarte å manøvrere meg ut av den på beste mulig måte, men følte ingen glede over dette. Tidligere har jeg feilet hardt i en lignende situasjon, og da ble jeg utrolig nedfor og hadde en skikkelig, skikkelig ille følelse i flere dager.

 

Føler stadig vekk jeg mindre og mindre glede over ting jeg utmerker meg i, men føler mye vondt når ting ikke går bra. Har alltid vært perfeksjonist og holder høy standard for meg selv, men kan dette også skyldes depresjon?

Anonymous poster hash: 8b2b6...034

[Gjest Bruker-182691]

 

Jeg var for en uke siden veldig nervøs over en høyt presset situasjon jeg befant meg i. Klarte å manøvrere meg ut av den på beste mulig måte, men følte ingen glede over dette. Tidligere har jeg feilet hardt i en lignende situasjon, og da ble jeg utrolig nedfor og hadde en skikkelig, skikkelig ille følelse i flere dager.

 

Føler stadig vekk jeg mindre og mindre glede over ting jeg utmerker meg i, men føler mye vondt når ting ikke går bra. Har alltid vært perfeksjonist og holder høy standard for meg selv, men kan dette også skyldes depresjon?

 

Anonymous poster hash: 8b2b6...034

Slutt med perfeksjonisme, det fører til stress, utbrenthet og komplekser når du ikke rekker å strekke til.

[Mai]

 

Av og til kan det bli for mye på en dag. Får vite av legen jeg har kritisk lav vitamin mangel av både b12 og d, hvor jeg må ta sprøyter og jeg har fobi for sprøyter. I tillegg har jeg visst vist tegn til adhd. Panikkanfall pga for mye stress med skole, familie og forhold. Og depresjonene er tilbake igjen og jeg går rundt med klump i halsen og følelse av stor savn. Vil krype under dynen min og aldri komme meg ut av sengen... >_>

Om du føler deg dårlig, så er det på en måte bra at det kan skyldes vitaminmangel, da det er lett å gjøre noe med.

 

Tok selv noen tester for vitaminer og scorte ikke lavt på noe, hadde jeg derimot gjort det, hadde det muligens vært det som var problemet.

 

Tror ærlig talt det er ikke vitamin mangel som er problemet for depresjonen min og panikkanfall.men får se hva som skjer nå...kanskje det hjelper mot konsentrasjonen min så vet jeg i det minste grunnen til det er vitamin mangel og ikke adhd.

 

 

Av og til kan det bli for mye på en dag. Får vite av legen jeg har kritisk lav vitamin mangel av både b12 og d, hvor jeg må ta sprøyter og jeg har fobi for sprøyter. I tillegg har jeg visst vist tegn til adhd. Panikkanfall pga for mye stress med skole, familie og forhold. Og depresjonene er tilbake igjen og jeg går rundt med klump i halsen og følelse av stor savn. Vil krype under dynen min og aldri komme meg ut av sengen... >_>

 

Hva med piller? Bestill fra innenfor EØS, ikke fra USA.

 

Jeg tar sprøyter nå for b12 mangel og tabletter for d vitamin mangel. Jeg har hatt tabletter før og pga b12 mangel og jern...tok det i to år før jeg sluttet ettersom det hjalp ikke mot depresjonen min, itillegg til at jeg fikk komplekasjoner.

[AnonymDiskusjon]

Kan noen være så snill å berolige meg litt? Har aldri gått på antidepressiva, men har nå fått resept på efexor.. Er helt livredd. Er i de tidlig 20åra.

Anonymous poster hash: eaabf...32b

[Gjest Bruker-182691]

 

Kan noen være så snill å berolige meg litt? Har aldri gått på antidepressiva, men har nå fått resept på efexor.. Er helt livredd. Er i de tidlig 20åra.

 

Anonymous poster hash: eaabf...32b

 

 

Som med alle legemidler bør du være forsiktig, bivirkninger er det. Kanskje ikke det ønsket å høre, men det er fakta, det fine med legemidler er at de virker

[AnonymDiskusjon]

Da har jeg hatt min første natt med efexor 75 mg..
Det var ett rent helvete.

Først begynte det med at jeg følte meg fjern, som om jeg hadde røyket weed, så ble jeg sinnsykt kvalm, så fikk jeg hodepine og skarpe smerter i hodet mitt, så gikk jeg å la meg.. og våknet kort tid etter med at kroppen skrek om at jeg måtte spy. Jeg spøy ikke, og la meg ned igjen.. så begynte jeg å føle meg totalt sinnsyk, og jeg fikk tanker som sa ''ta livet av deg, alt vil forsvinner hvis du tar livet av deg selv, kom igjen, gjør det!'', og så begynte jeg å hallisunere og se farger..

Er dette normalt?!

Anonymous poster hash: eaabf...32b

[Gjest Bruker-182691]

 

Da har jeg hatt min første natt med efexor 75 mg..

Det var ett rent helvete.

 

Først begynte det med at jeg følte meg fjern, som om jeg hadde røyket weed, så ble jeg sinnsykt kvalm, så fikk jeg hodepine og skarpe smerter i hodet mitt, så gikk jeg å la meg.. og våknet kort tid etter med at kroppen skrek om at jeg måtte spy. Jeg spøy ikke, og la meg ned igjen.. så begynte jeg å føle meg totalt sinnsyk, og jeg fikk tanker som sa ''ta livet av deg, alt vil forsvinner hvis du tar livet av deg selv, kom igjen, gjør det!'', og så begynte jeg å hallisunere og se farger..

 

Er dette normalt?!

 

Anonymous poster hash: eaabf...32b

Prøv halv dose.

[AnonymDiskusjon]

Jeg liker å være alene, jeg skulle bare ønske jeg klarte å forholde meg litt bedre til andre mennesker.

Anonymous poster hash: 3c0a9...3e8

[Gjest Bruker-182691]

 

Jeg liker å være alene, jeg skulle bare ønske jeg klarte å forholde meg litt bedre til andre mennesker.

 

Anonymous poster hash: 3c0a9...3e8

 

 

Det burde du få til, jobb med å trå utenfor komfortsonen, etterhvert blir dette som en positiv vane.

 

Selv liker jeg å være alene, men klarer fint å forholde meg til andres følelser, meninger, avtaler og tanker.

[AnonymDiskusjon]

bare så vidt jeg gidder stå opp av senga om dagen.

dørstokkmila for å gå ut av senga, kle på meg og inn på stua er lang og meningsløs

Anonymous poster hash: 9a793...159

[heblilla]

 

bare så vidt jeg gidder stå opp av senga om dagen.

dørstokkmila for å gå ut av senga, kle på meg og inn på stua er lang og meningsløs

 

Anonymous poster hash: 9a793...159

 

Er du utbrent?

[Korpmettaren]

.

Endret 27. juni 2014 av Korpmettaren

[Gjest Bruker-182691]

 

 

bare så vidt jeg gidder stå opp av senga om dagen.

dørstokkmila for å gå ut av senga, kle på meg og inn på stua er lang og meningsløs

 

Anonymous poster hash: 9a793...159

 

Er du utbrent?

 

 

Tror mange mange sliter med dette i Norge, skaff deg en jobb så ordner det seg. Etter jeg var ferdig med vgs (går nå på ntnu) har jeg blitt rævva til å stå opp om morgenen, med en gang det gjaldt noe jobb eller annet der man MÅ opp, så er det null problem. Prøv det!!

[AnonymDiskusjon]

har jobb, men er ikke alle som jobber fra 8-16...

Anonymous poster hash: 9a793...159

[AnonymDiskusjon]

Jeg lever for de få gangene i løpet av en måned hvor jeg klarer å tenke at det verste som kan skje hvis det går til helvete er at jeg dør og jeg er jo ikke redd for å dø, jeg ønsker ikke en gang å leve. De gangene jeg klarer det blir jeg 30 kg. lettere, alle bekymringer, angst og depresjonen forsvinner i et par helt fantastiske minutter også kommer det tilbake og alt er som før.

 

 

Anonymous poster hash: 8a893...c33

[heblilla]

 

har jobb, men er ikke alle som jobber fra 8-16...

 

Anonymous poster hash: 9a793...159

 

Det er ganske normalt å ha perioder da man ikke gidder noenting. (hvis det var du som nesten ikke gadd å stå opp) Se på det som et naturlig fenomen, ikke noe du trenger å gjøre til et problem. Nyt passiviteten hvis du klarer, da er den i alle fall ikke bortkasta:-)

[The Little Lucid Moments]

Det er ganske normalt å ha perioder da man ikke gidder noenting. (hvis det var du som nesten ikke gadd å stå opp) Se på det som et naturlig fenomen, ikke noe du trenger å gjøre til et problem. Nyt passiviteten hvis du klarer, da er den i alle fall ikke bortkasta:-)

 

Det er jo et problem om det pågår over uker og måneder (år?), og oppleves som vondt/smertefullt...

[heblilla]

 

Det er ganske normalt å ha perioder da man ikke gidder noenting. (hvis det var du som nesten ikke gadd å stå opp) Se på det som et naturlig fenomen, ikke noe du trenger å gjøre til et problem. Nyt passiviteten hvis du klarer, da er den i alle fall ikke bortkasta:-)

 

Det er jo et problem om det pågår over uker og måneder (år?), og oppleves som vondt/smertefullt...

 

Okey, bøyer meg for den...