Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Korpmettaren]

.

Endret 27. juni 2014 av Korpmettaren

[Mai]

Nå har jeg begynt å være redd for å være alene. Sosialiserer meg ganske mye, såpass mye at det sliter meg ut. Bare for å ikke være alene med tankene..

Samme her. og helt ærlig ferie hjelper ikke. Jeg prøver å holde meg opptatt med trening, skole og jobb bare for å slippe å være hjemme for da kommer tankene som jeg vil helst ha vekk.Å være sosial hjelper men når jeg egentlig ikke vil være med folk så blir jeg usosial, sosialt...hvis det gir mening. Er bare redd for å være alene.

 

Prøvde psykologen forrige uke og vet ikke med dere andre som har gått til en men jeg føler meg temmelig ukomfortabel med alle direkte spm(vet hun må gjøre det fordi hun skal finne ut hva som er galt med meg). Vil heller prøve en student psykolog...

[darkness|]

Mai: gi det en sjanse til. Første timen er "verst" mtp. spørsmål.

[Mai]

følte bare det ikke var helt for meg. Ja jeg sliter psykisk men der hvor jeg går nå er folk som VIRKELIG er psykisk gal og narkisser...ikke noe frekt ment mot de men jeg føler ikke jeg er såpass gale at jeg må gå der. Kan godt holde meg til en studentpsykolog:/

[darkness|]

Den første timen er vel en kartleggingstime? Vil ikke en studentpsykolog spørre om det samme?

[Korpmettaren]

.

Endret 27. juni 2014 av Korpmettaren

[Korpmettaren]

Den første timen er vel en kartleggingstime? Vil ikke en studentpsykolog spørre om det samme?

Jo som regel..

[heblilla]

 

Hva er egentlig grunnen til å leve når man i praksis uansett ikke lever?

 

Anonymous poster hash: 9a793...159

 

Det er et spørsmål som jeg stiller meg nesten hver dag, ikke noen god tilstand å være i du...Men stort sett hver dag klarer jeg likevel å finne en liten ting som gjør at dagen ikke er helt bortkasta. Det er bare små små ting. Helt ubetydelige ting. Som likevel gir en liten følelse av tilfredshet. Jo mindre grunn til å leve, jo mindre mål, Ikke press deg sjøl til å prestere noe stort, når du er langt nede.

 

"orkar du inte ett steg mer,

inte lyfta ditt huvud,

dignar du trøtt under hoppløs gråhet--

takka då nøjd de vennliga små tingen,

trøstande, barnsliga.

Du har ett eple i ficka,

en bok med sagor der hemma--

små, små ting, foraktade

i den tid, som strålade levande,

men milda festen under de døda timmarna." Karin Boye

[AnonymDiskusjon]

Det er et spørsmål som jeg stiller meg nesten hver dag, ikke noen god tilstand å være i du...Men stort sett hver dag klarer jeg likevel å finne en liten ting som gjør at dagen ikke er helt bortkasta. Det er bare små små ting. Helt ubetydelige ting. Som likevel gir en liten følelse av tilfredshet. Jo mindre grunn til å leve, jo mindre mål, Ikke press deg sjøl til å prestere noe stort, når du er langt nede.

er ingen små ting som gir følelse av tilfredshet, hovedsakelig ingen følelser i det hele tatt stort sett, bare tomhet Anonymous poster hash: 9a793...159

[heblilla]

 

Det er et spørsmål som jeg stiller meg nesten hver dag, ikke noen god tilstand å være i du...Men stort sett hver dag klarer jeg likevel å finne en liten ting som gjør at dagen ikke er helt bortkasta. Det er bare små små ting. Helt ubetydelige ting. Som likevel gir en liten følelse av tilfredshet. Jo mindre grunn til å leve, jo mindre mål, Ikke press deg sjøl til å prestere noe stort, når du er langt nede.

er ingen små ting som gir følelse av tilfredshet, hovedsakelig ingen følelser i det hele tatt stort sett, bare tomhet Anonymous poster hash: 9a793...159

 

Det var jo litt barnslig å skulle glede seg over et eple i lomma og en eventyrbok der hjemme da...skulle tro diktet var til et barn..

Nei, jeg skjønner at det er ingenting som gir noen grad av tilfredshet, bare tomhet, som det står i bibelen "alt er tomhet og jag etter vind", (jeg er ikke troende da). Kanskje er det likevel noe du kan gjøre, fx få en time hos legen, fortelle legen at du syns livet er meningsløst, det må da være noen han/hun kan gjøre for å hjelpe deg? Eller åpne ditt hjerte for noen som står deg nær, kanskje hvis du gjør det, at du vil bli hørt og forstått?

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor gidder jeg? Er ikke noe verdt og kommer aldri til å bli det. Ikke vekk meg i morgen, vær så snill.

Anonymous poster hash: 8a893...c33

[AnonymDiskusjon]

Jeg prøver, men jeg klarer aldri å få meg noen andre venner enn de to jeg har og som jeg mistrives med. Føler meg sosialt handicappet. Helvete ...

 

Anonymous poster hash: 80338...095

[00005]

Jeg prøver, men jeg klarer aldri å få meg noen andre venner enn de to jeg har og som jeg mistrives med. Føler meg sosialt handicappet. Helvete ...

 

Anonymous poster hash: 80338...095

 

Ta deg sammen. Vennene du har er ikke gode nok for deg. Finn noen som er gode nok, da. Kanskje du i samme slengen burde gjøre deg selv god nok?

[heblilla]

Jeg prøver, men jeg klarer aldri å få meg noen andre venner enn de to jeg har og som jeg mistrives med. Føler meg sosialt handicappet. Helvete ...

 

Anonymous poster hash: 80338...095

Joda, du klarer helt sikkert å finne noen venner som du trives med, men først må du trives med deg sjøl. Lykke til, og ikke gi opp:)

[AnonymDiskusjon]

Jeg prøver, men jeg klarer aldri å få meg noen andre venner enn de to jeg har og som jeg mistrives med. Føler meg sosialt handicappet. Helvete ...

 

Anonymous poster hash: 80338...095

Ta deg sammen. Vennene du har er ikke gode nok for deg. Finn noen som er gode nok, da. Kanskje du i samme slengen burde gjøre deg selv god nok?

 

Å gud, hvor innsiktsfullt. Har ingenting med at de ikke er gode nok, vi passer bare ikke sammen.

 

Jeg prøver, men jeg klarer aldri å få meg noen andre venner enn de to jeg har og som jeg mistrives med. Føler meg sosialt handicappet. Helvete ...

 

Anonymous poster hash: 80338...095

Joda, du klarer helt sikkert å finne noen venner som du trives med, men først må du trives med deg sjøl. Lykke til, og ikke gi opp:)

 

Jeg trives ikke med meg selv sosialt. Klarer ikke å komme i kontakt med folk eller å ta initiativ. De gangene jeg tar kontakt blir jeg uinteressant, vet ikke hva jeg skal si. Under en samtale med fremmede er jeg konstant usikker og er redd for å støte dem eller gi et feil inntrykk. Denne følelsen kan til og med henge igjen med personer jeg har kjent lenge, selv om det avhenger av personen.

 

Min sammenkomst med folk jeg ikke kjenner så godt er vel det eneste jeg ikke liker ved meg selv, og det hele er bare en ond sirkel jeg ikke klarer å komme ut av. Fikser jeg dette fikser jeg alt.

 

Anonymous poster hash: 80338...095

[heblilla]

 

Jeg prøver, men jeg klarer aldri å få meg noen andre venner enn de to jeg har og som jeg mistrives med. Føler meg sosialt handicappet. Helvete ...

 

Anonymous poster hash: 80338...095

Ta deg sammen. Vennene du har er ikke gode nok for deg. Finn noen som er gode nok, da. Kanskje du i samme slengen burde gjøre deg selv god nok?

 

Å gud, hvor innsiktsfullt. Har ingenting med at de ikke er gode nok, vi passer bare ikke sammen.

 

Jeg prøver, men jeg klarer aldri å få meg noen andre venner enn de to jeg har og som jeg mistrives med. Føler meg sosialt handicappet. Helvete ...

 

Anonymous poster hash: 80338...095

Joda, du klarer helt sikkert å finne noen venner som du trives med, men først må du trives med deg sjøl. Lykke til, og ikke gi opp:)

 

Jeg trives ikke med meg selv sosialt. Klarer ikke å komme i kontakt med folk eller å ta initiativ. De gangene jeg tar kontakt blir jeg uinteressant, vet ikke hva jeg skal si. Under en samtale med fremmede er jeg konstant usikker og er redd for å støte dem eller gi et feil inntrykk. Denne følelsen kan til og med henge igjen med personer jeg har kjent lenge, selv om det avhenger av personen.

 

Min sammenkomst med folk jeg ikke kjenner så godt er vel det eneste jeg ikke liker ved meg selv, og det hele er bare en ond sirkel jeg ikke klarer å komme ut av. Fikser jeg dette fikser jeg alt.

 

Anonymous poster hash: 80338...095

 

Helt normalt med sjenanse i forhold til nye mennesker. Mange er sjenert og tilbakeholdne da.Jeg er det også. Det er frykt for å bli avvist, sikkert. Å bli avvist er jo en forferdelig ubehagelig ting da, som kan ødelegge mye av det en har prøvd å bygge opp. Prøv å akseptere at avvisning er en naturlig del av et menneskes liv, at det alltid vil være vondt, men at du aldri kan gardere deg helt mot det. Du vil også måtte avvise andre, fordi du heller ikke er (antar jeg) helt åpen for alt og alle. Du har også dine preferanser. (Men da mener jeg ikke at man skal sky de man ikke liker som pesten. Det kan godt være at de også har noe å lære en, hvis man gidder å gi de en sjanse.)

Gi deg sjøl tid...du kan klare å komme videre, det er jeg sikker på

[AnonymDiskusjon]

 

Noen her som tar anti-depressiva? Har ligget strakt ut på sofaen siden jeg begynte med seroxat. Er blitt så passiv at selv de enkleste oppgaver er for mye. Jeg kan ikke bruke dette, det er knapt bedre enn kjemisk lobotomering. Heller depresjon enn dette her.

 

Anonymous poster hash: 3c0a9...3e8

 

Har nå kuttet dem ut, men er fortsatt så slapp at jeg ikke kommer meg opp av senga. Jeg vet ikke om det kommer av pillene eller noe annet, men det burde egentlig uro meg at de største prestasjonene den siste uka har vært å dra meg fra senga til sofaen og tilbake og at jeg hentet posten på onsdag.

 

Anonymous poster hash: 3c0a9...3e8

[AnonymDiskusjon]

Det var jo litt barnslig å skulle glede seg over et eple i lomma og en eventyrbok der hjemme da...skulle tro diktet var til et barn..

Nei, jeg skjønner at det er ingenting som gir noen grad av tilfredshet, bare tomhet, som det står i bibelen "alt er tomhet og jag etter vind", (jeg er ikke troende da). Kanskje er det likevel noe du kan gjøre, fx få en time hos legen, fortelle legen at du syns livet er meningsløst, det må da være noen han/hun kan gjøre for å hjelpe deg? Eller åpne ditt hjerte for noen som står deg nær, kanskje hvis du gjør det, at du vil bli hørt og forstått?

Åpenbart ikke ett dikt man tar bokstavlig, men ok.

 

Ja, kan dra til legen og sikkert få piller som gjør at jeg kan glise meg i søvne hver natt, men tror ikke det er løsningen. Ei heller psykolog. Hadde jeg hatt noen jeg følte stod meg nære hadde vel allerede mye vært gjort... Anonymous poster hash: 9a793...159

[heblilla]

 

Det var jo litt barnslig å skulle glede seg over et eple i lomma og en eventyrbok der hjemme da...skulle tro diktet var til et barn..

Nei, jeg skjønner at det er ingenting som gir noen grad av tilfredshet, bare tomhet, som det står i bibelen "alt er tomhet og jag etter vind", (jeg er ikke troende da). Kanskje er det likevel noe du kan gjøre, fx få en time hos legen, fortelle legen at du syns livet er meningsløst, det må da være noen han/hun kan gjøre for å hjelpe deg? Eller åpne ditt hjerte for noen som står deg nær, kanskje hvis du gjør det, at du vil bli hørt og forstått?

Åpenbart ikke ett dikt man tar bokstavlig, men ok.

 

Ja, kan dra til legen og sikkert få piller som gjør at jeg kan glise meg i søvne hver natt, men tror ikke det er løsningen. Ei heller psykolog. Hadde jeg hatt noen jeg følte stod meg nære hadde vel allerede mye vært gjort... Anonymous poster hash: 9a793...159

 

Eneste måten å komme videre i livet på er å legge fortida bak seg, bare en tanke jeg fikk....

[AnonymDiskusjon]

Eneste måten å komme videre i livet på er å legge fortida bak seg, bare en tanke jeg fikk....

Joda, enig i det, men problemet er ikke fortiden, men nåtiden.

Anonymous poster hash: 9a793...159