Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Lady_A]

Jeg er så ensom, fyfaen.

As in, bokstavelig talt?

 

Hva med å finne på noe med venner, kolleger?

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg er så ensom, fyfaen.

As in, bokstavelig talt?

 

Hva med å finne på noe med venner, kolleger?

 

Det er ikke alltid bare å finne på noe med noen.

Noen ganger så har en rett og slett ingen å snakke med eller dele ting med, eller gjøre ting med.

Jeg hater min situasjon. Det faktum at jeg har vokst ut av mer eller mindre alle klærene mine uten å kjøpe nye gjør at jeg skammer meg. Å delta sosialt med andre - som er fullt klar over det samme som meg, at jeg har vokst, er dritkjipt. Jeg føler meg dritt og ødelagt der andre ikke har gjort like teite valg som meg i livet.

 

Anonymous poster hash: c2125...191

[Lady_A]

Skjønner.

 

Skjønner at det er slitsomt og krevende ettersom bekjente har forventninger.

Forventninger til humør, utseende, babbel, osv osv.

Men! ikke føl deg alene av den grunn.

 

Om du bor i oslo V, og har lyst, så kan vi godt gå på kino sammen eller noe

Endret 23. mars 2014 av Lady_A

[Venelite]

 

Jeg er så ensom, fyfaen.

As in, bokstavelig talt?

Hva med å finne på noe med venner, kolleger?

har ingen venner, kollegaer har jeg heller ikke da jeg ikke jobber. Passer en hund ett par dager nå da før den flytter til andre siden av landet, så har litt selskap nå

[Mai]

 

 

Jeg er så ensom, fyfaen.

As in, bokstavelig talt?

Hva med å finne på noe med venner, kolleger?

har ingen venner, kollegaer har jeg heller ikke da jeg ikke jobber. Passer en hund ett par dager nå da før den flytter til andre siden av landet, så har litt selskap nå

 

har hørt det å ha en hund skal hjelpe veldig med depresjon for da har du ikke nok en som du må ta vare på og er opptatt med men også en du kan gi kjærlighet til og som gir deg tilbake:)

 

Fikk psykologitime om to uker men merker skulle hatt det gjerne før...vet ikke hvor lenge jeg kan vente med dette.

[AnonymDiskusjon]

Veldig bekymra for broren min nå. Han har snakket om alle nederlagene han har hatt, og at verden ikke hadde vært noe annerledes hvis han ikke hadde vært født. Han har virket veldig deprimert i dag, og jeg håper at han ikke kommer til å gjøre noe dumt. Jeg har prøvd å ringt han, men han tar ikke telefonen. Han er heller ikke online på Steam eller i favorittspillet sitt (han pleier å være online der nesten hele tiden).

Mamma prøver å ringe han nå for å prøve å få kontakt med han, og skal ringe meg tilbake. Han sa tidligere i dag, at han har hatt det sånn i en god stund nå. Jeg er veldig glad i broren min, og jeg tror ikke at jeg klarer meg uten han..

Anonymous poster hash: c69f5...ce8

[AnonymDiskusjon]

Jeg tror de fleste misliker meg. Det syns jeg er dumt. Jeg liker ikke å bli mislikt. På en annen side, så tror jeg de har "rett" i å mislike meg - at jeg burde være mislikt. Det fordi jeg kanskje har en dårlig personlighet. Jeg føler at folk rundt meg er skikkelige. Jeg derimot, er bare en umoralsk slask. Jeg bruker 6 typer medisiner, for ulike lidelser, men det er vel ingen unnskyldning. Jeg kunne nok fungert bedre om jeg anstrengte meg mer... men jeg har angst for å treffe folk som vet hvem jeg er. "Der kommer slasken", liksom. Jeg bruker ikke rusmidler annet enn et par pils i helgen, men hadde jeg gjort det hadde jeg kanskje hatt en grunn for å være en slask? Jeg vet ikke om dette er sannheten eller bare dårlig selvbilde, jeg...

Anonymous poster hash: d52cf...89f

[seb1]

Noken som har noke vise eller kloke ord til Ensomhet? Føle eg på en måte blir deppa av det.. Ungdomskulen var ikkje ei god tid for meg desverre, der det spredde seg falske rykte, folk trudde dei kjente meg og viste kem eg var, sosial angst, dårlig arbeid på skulen osv.. long story. Så når eg begynte på vg1 var livet plutselig snudd.. Folk helste på meg, eg fekk muligheten til å vise kem eg ville vere og ikkje den gamle usosiale gameren) ... fekk meg fort kjæreste noke eg ikkje hadde trudd selfølgelig.. det blei slutt pga mista interesse.. fant meg ei ny ei og følte meg lykkelig med kjæreste og folk rundt meg. Til slutt blei ho super bitch mot meg og de var et reint helvette eg aldri vil glømme.. eg holdt på med ho lenge for det sida ho var så nær drømme dama, men det forholdet tok slutt.. alikavell er ho etter meg.. Så då etter de forholdet tok slutt mista eg sosiale venna og begynte å sitte mykje inne ( still do) og det eg vil fram til er at eg er så drita lei, eg er lei av spel, lei av å sitte inne, lei av å vere ensom og singel, lei av å miste kontakta med folk.. og det føle eg at eg blir deppa av. Eg har klart å funne meg noke å gjort på eller en fest en skjelden gong, men det blir for skjeldent.. og så har eller føle eg jo at eg ikkje har noken venna eg kan vere ute med lengere eller bli med på en måte..

[seb1]

 

Jeg tror de fleste misliker meg. Det syns jeg er dumt. Jeg liker ikke å bli mislikt. På en annen side, så tror jeg de har "rett" i å mislike meg - at jeg burde være mislikt. Det fordi jeg kanskje har en dårlig personlighet. Jeg føler at folk rundt meg er skikkelige. Jeg derimot, er bare en umoralsk slask. Jeg bruker 6 typer medisiner, for ulike lidelser, men det er vel ingen unnskyldning. Jeg kunne nok fungert bedre om jeg anstrengte meg mer... men jeg har angst for å treffe folk som vet hvem jeg er. "Der kommer slasken", liksom. Jeg bruker ikke rusmidler annet enn et par pils i helgen, men hadde jeg gjort det hadde jeg kanskje hatt en grunn for å være en slask? Jeg vet ikke om dette er sannheten eller bare dårlig selvbilde, jeg...

 

Anonymous poster hash: d52cf...89f

 

Hei, eg føle med deg.. Ser sterkt på det eine du sa: angst for å treffe folk som vet hvem jeg er. "Der kommer slasken", liksom. Eg har sjøl angst og veit ikkje ka eller kordan eg skal forklare den, men eg har angst for å møte sånn folk som du nemnte, angst for å treffe mangen folk på samme tid, angst for å bli sett på av mangen, angst for å ha framføring.. og så igjen har eg dårlig sjøltillit, men eg har hud problem som f.eks røde kinn heile året og som gir ekstremt oppmerksomhet spess på den tida her ( Vinter ) så det er ikkje kjekt på noken måte..

[seb1]

 

 

Jeg er så ensom, fyfaen.

As in, bokstavelig talt?

Hva med å finne på noe med venner, kolleger?

har ingen venner, kollegaer har jeg heller ikke da jeg ikke jobber. Passer en hund ett par dager nå da før den flytter til andre siden av landet, så har litt selskap nå

 

Slite med ensomheten sjøl, føle meg ulykkelig og deppa av det..

[seb1]

 

Veldig bekymra for broren min nå. Han har snakket om alle nederlagene han har hatt, og at verden ikke hadde vært noe annerledes hvis han ikke hadde vært født. Han har virket veldig deprimert i dag, og jeg håper at han ikke kommer til å gjøre noe dumt. Jeg har prøvd å ringt han, men han tar ikke telefonen. Han er heller ikke online på Steam eller i favorittspillet sitt (han pleier å være online der nesten hele tiden).

Mamma prøver å ringe han nå for å prøve å få kontakt med han, og skal ringe meg tilbake. Han sa tidligere i dag, at han har hatt det sånn i en god stund nå. Jeg er veldig glad i broren min, og jeg tror ikke at jeg klarer meg uten han..

 

Anonymous poster hash: c69f5...ce8

 

Hei, kor gammal er broren din? har han ingen gode venna han kan snakke med? det bruka som regel å hjelpe godt å få snakka ut om sine problem, merkast når du har jente venna.. Eg føle eg må ha meir detalja av deg for å få svart skikkelig. ka problem er det snakk om?

[seb1]

 

 

Jeg er så ensom, fyfaen.

As in, bokstavelig talt?

 

Hva med å finne på noe med venner, kolleger?

 

Det er ikke alltid bare å finne på noe med noen.

Noen ganger så har en rett og slett ingen å snakke med eller dele ting med, eller gjøre ting med.

Jeg hater min situasjon. Det faktum at jeg har vokst ut av mer eller mindre alle klærene mine uten å kjøpe nye gjør at jeg skammer meg. Å delta sosialt med andre - som er fullt klar over det samme som meg, at jeg har vokst, er dritkjipt. Jeg føler meg dritt og ødelagt der andre ikke har gjort like teite valg som meg i livet.

 

Anonymous poster hash: c2125...191

 

Føle med deg.. Føle eg har vokst og er lite sosial. og som du sa så er det ikkje alltid berre å finne på noke med noken.. ingen å snakke med, ingen å dele med eller gjøre med..

[Ssnerk]

Blææææææææææææ.

[seb1]

Blææææææææææææ.

Helt sau i hode eller?

[heblilla]

 

Veldig bekymra for broren min nå. Han har snakket om alle nederlagene han har hatt, og at verden ikke hadde vært noe annerledes hvis han ikke hadde vært født. Han har virket veldig deprimert i dag, og jeg håper at han ikke kommer til å gjøre noe dumt. Jeg har prøvd å ringt han, men han tar ikke telefonen. Han er heller ikke online på Steam eller i favorittspillet sitt (han pleier å være online der nesten hele tiden).

Mamma prøver å ringe han nå for å prøve å få kontakt med han, og skal ringe meg tilbake. Han sa tidligere i dag, at han har hatt det sånn i en god stund nå. Jeg er veldig glad i broren min, og jeg tror ikke at jeg klarer meg uten han..

 

Anonymous poster hash: c69f5...ce8

 

Håper det går bra med broren din. Kan du ikke be ham om å få en ekstra nøkkel til leiligheten hans, så kan du dra til ham, hvis du er bekymret for hva han kan komme til å gjøre. Det er jo frustrerende å bare kunne ringe....kommer ikke så langt med det, hvis han ikke vil ta telefonen. Men hvis du dukker opp hos ham, da vet han at du virkelig bryr deg om ham og passer på ham. Ingen kan vel annet enn å bli litt glad for at ens nære familie er villig til å gjøre alt de kan for at deres bror ikke skal forlate dem?

Endret 26. mars 2014 av hebbelilla

[heblilla]

 

Jeg tror de fleste misliker meg. Det syns jeg er dumt. Jeg liker ikke å bli mislikt. På en annen side, så tror jeg de har "rett" i å mislike meg - at jeg burde være mislikt. Det fordi jeg kanskje har en dårlig personlighet. Jeg føler at folk rundt meg er skikkelige. Jeg derimot, er bare en umoralsk slask. Jeg bruker 6 typer medisiner, for ulike lidelser, men det er vel ingen unnskyldning. Jeg kunne nok fungert bedre om jeg anstrengte meg mer... men jeg har angst for å treffe folk som vet hvem jeg er. "Der kommer slasken", liksom. Jeg bruker ikke rusmidler annet enn et par pils i helgen, men hadde jeg gjort det hadde jeg kanskje hatt en grunn for å være en slask? Jeg vet ikke om dette er sannheten eller bare dårlig selvbilde, jeg...

 

Anonymous poster hash: d52cf...89f

 

Nei nei, feil tankegang. Prøv kognitiv terapi. Går på å identifisere de auomatisk genererte tankemønstrene i hodet. Som ofte er utrolig destruktive og villedende. Du må få ut av hodet ditt ord som "slask". "dårlig personlighet" "at jeg burde vært mislikt" osv., bort bort bort, med dem...

Endret 26. mars 2014 av hebbelilla

[Venelite]

Nav i oslo er mye snillere enn nav i bodø. Har fått to snille saksbehandlere som virkelig hører på meg. Håper bare det ordner seg med eikelund vgs

[AnonymDiskusjon]

Nei nei, feil tankegang. Prøv kognitiv terapi. Går på å identifisere de auomatisk genererte tankemønstrene i hodet. Som ofte er utrolig destruktive og villedende. Du må få ut av hodet ditt ord som "slask". "dårlig personlighet" "at jeg burde vært mislikt" osv., bort bort bort, med dem...

 

Hadde det enda vært "automatiske tanker"... tror de er riktige, jeg.

 

Anonymous poster hash: d52cf...89f

[AnonymDiskusjon]

Føler meg "død" innvendig, dagene går stort sett med på jobb, så ingenting til neste dag. ingenting som frister å gjøre heller. Å jobbe frister heller ikke, gjør ikke noe god jobb, men bryr meg ikke.

 

Burde finne meg en hobby eller noe, men absolutt ingenting frister. Selv xbox`n har stått i fred i månedsvis. Er ikke suicidal eller vurderer selvmord eller noe(ingen fare), men har absolutt ingenting å leve for.

Anonymous poster hash: e4b55...702

[heblilla]

 

Nei nei, feil tankegang. Prøv kognitiv terapi. Går på å identifisere de auomatisk genererte tankemønstrene i hodet. Som ofte er utrolig destruktive og villedende. Du må få ut av hodet ditt ord som "slask". "dårlig personlighet" "at jeg burde vært mislikt" osv., bort bort bort, med dem...

 

Hadde det enda vært "automatiske tanker"... tror de er riktige, jeg.

 

Anonymous poster hash: d52cf...89f

 

Ja, det tror du nok. Men det betyr ikke at de er riktige. Når du sier til deg sjøl at sånn er det mange nok ganger, blir det sant for deg. Det er derfor det mennesker sier til hverandre, er så viktig i forhold til hvordan det former oss, fx, hva foreldre sier til ungene sine, hva de formidler ubevisst eller bevisst. Verbalt misbruk kan fx bryte ned selvfølelsen og ødelegge livet til sårbare sjeler. Sier ikke at du har blitt utsatt for det, det vet jeg ingenting om, men et eller annet sted kommer tankene dine fra, et eller annet sted i livet bestemte du deg for at du var mindre verdt enn andre. Men det er du altså ikke, selv om du tror det. Du har ikke utvikla en sunn måte å se deg sjøl på, og dette skal du ikke bare godta, for da blir livet mye tyngre og vanskeligere for deg enn det behøver å være. Livet er vanskelig nok med en sunn selvfølelse..