Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Venelite]

Er livet verdt å leve alene?

 

Jeg fungerer ikke sosialt. Jeg får til å være rundt mennesker, som for eksempel på konsert på Valle Hovin. Det er ikke vanskelig. 30 tusen mennesker. Men det er ikke å være sosial. Når man er sosial så kommuniserer man med andre. Og, når man kommuniserer, så later man ikke som man er en annen enn den man er, fordi man har for dårlig selvbilde og føler at man må skjule den man egentlig er.

 

Jeg snakker sikkert daglig med modern. Over telefon. Av og til besøker jeg henne, og slår av en prat med hennes samboer. Hyggelig nok.

 

Men that's it... eller, jeg går til psykiatriske samtaler, da.

 

Spør ikke om livet er verdt å leve fordi jeg ønsker å avslutte det eller noe, ikke misforstå. Det er bare det at jeg ikke trives med situasjonen...

 

Man blir litt overlatt til seg selv når man slutter på VGS... så hvis jeg skal komme med et råd til elever på VGS som sliter litt med det sosiale, og snart skal over på jobb og/eller videre studier, så er det å sørge for å ha et nettverk, ha fritidsaktiviteter, og ikke isolere seg.

 

Det var da det gikk nedover for min del...

jeg lever så godt som alene siden samboeren er lite hjemme, og jeg synes egentlig ikke

det er verdt det. Har vært alene hele livet frem til jeg fikk samboer ifjor og jeg tente på selvmord hver eneste dag. Er det noe jeg ønsker meg så er det noen å gjøre ting med på fritiden.

[TityBoi]

Jeg skjønner ikke hvordan det går an å ha det så ille når man har samboer. Her sitter det drøssevis av folk som hadde gitt begge beina for å i det hele tatt ha en venn

[Kea]

Jeg skjønner det veldig godt. Noen ganger løser det ikke alt å ha en kjæreste. Noen ganger gjør det ting verre, spesielt hvis forholdet er dårlig. Og i et slikt tilfelle spør du kanskje "hvorfor slår hun/han ikke bare opp?". Det skal jeg si deg. Fordi, tro det eller ei, noen ganger er man faktisk så ensom at man heller vil være i et dårlig forhold enn å være alene. Det er da det blir komplisert.

[Justalittlequestion]

Ting er veldig vanskelig for tiden. Egentlig er sannheten at det har vært vanskelig i fem år nå. det eneste jeg tenker på er mitt eget vekttall og hvorvidt jeg har behov for å dø. Det føles håpløst. Poenget er at jeg kjenner meg igjen av noen av disse tingene du skriver. Selv isolerte jeg meg veldig til tider på videregående, mens når isolerer jeg meg egentlig hele tiden. Du har min forståelse!

Endret 15. mars 2014 av Justalittlequestion

[AnonymDiskusjon]

Jeg skjønner ikke hvordan det går an å ha det så ille når man har samboer. Her sitter det drøssevis av folk som hadde gitt begge beina for å i det hele tatt ha en venn

Det hjelper ikke ha noen i livet sitt, når det eneste man ønsker er å ikke leve lenger.

 

Anonymous poster hash: e989e...7b8

[TityBoi]

Jeg skjønner hva dere mener men tanken på at noen er glad i meg på den måten er så fjern at jeg ikke greier å fatte situasjonen

[AnonymDiskusjon]

Jeg mister min bestevenn, sakte men sikkert. :/

 

Vil heller at det skal skje nå, som et plaster som blir fort fjernet. Dette river meg i stykker.

Anonymous poster hash: 05ebd...ffb

[Yippee]

Rar dag i dag. Begravelse er sært og merkelig. Var der før for å si hadet til han og ville ikke gå før alt var ferdig så var der og hjalp til med å skru på skruene på kisten, så rart, men også betydde det så mye for meg. Var en virkelig spesiell og minneverdig måte å si farvel på.

 

Var også en av de siste som gikk etter selve nedsenkingen av kisten. Kun meg og moren som sto igjen. Ville helst ikke dra, men hadde med andre som ikke kunne vente så lenge, og de kjørte ned gravemaskinen og jeg ville ikke være der da.

Veldig gammel post, men uansett kondolerer så mye....

Endret 16. mars 2014 av Yippee

[The Little Lucid Moments]

Venner / familie / sosialt nettverk er ingen garanti for at man har det bra, akkurat som penger og høy sosial status ikke er det. Faktisk er det ingenting som garanterer at man har det bra.

 

Det er også forskjell på venner. Det finnes gode venner, og det finnes dårlige. Jeg antar man har mer glede av en venn man kommer godt overens med.

 

Det er faktisk heller ingenting som garanterer at man har det ille, heller. En kan ha det bra under de verste omstendigheter. Sjeldent, ja, men man har ingen garantier.

 

Det som er, hvor bra man har det, det henger delvis sammen med hvordan man _tror_ man har det. Hvis man tror man har det dårlig, ja da føler man seg kanskje dårlig. Og motsatt. Men dette må ikke forlede en til å tro at "positivitetspsykologien" alltid skal virke og at det er det eneste som gjelder.

[Venelite]

Jeg skjønner ikke hvordan det går an å ha det så ille når man har samboer. Her sitter det drøssevis av folk som hadde gitt begge beina for å i det hele tatt ha en venn

siden han må jobbe så mye så er jeg så godt som alene. Jeg er sjeleglad for å ha ham i livet mitt men han jobber som nattevakt med 10 timersvakter så vi sover sjeldent sammen. I tillegg legger han seg når jeg står opp og da sover han til klokken 5 på ettermiddagen. Da har vi 4 timer sammen som ofte går bort til hans online medisinforelesninger og oppgaver.

 

Jeg har han hjemme men det er aldri t7d til å finne på noe med han. Skal jeg gjøre noe så gjøres det alene, uansett om det er å lage middag, dra på butikken, dra på cafe/restaurant eller kino.

[Bonna86]

Det har vært merkelige uker for meg. På en side er jeg veldig glad fordi jeg har klart å skape meg et nytt og fint liv, med ny kjæreste. På en annen side føles det tøft og tungt. Det føles så vondt å ha kastet vekk tid, krefter og penger på en mann som har behandlet meg som en dritt.

 

Den 4. februar gikk jeg fra min mann. Jeg sendte inn separasjon like etter. Jeg orket ikke mer. Jeg ville ha en annen. Jeg orket ikke frykten for vold. Jeg ville bare ut.

 

Min mann var voldelig. Det å vite at man kan oppleve vold i forholdet er helt forferdelig. Selv om jeg flyttet ut i februar 2012, seks måneder etter bryllupet, levde jeg ofte i frykten for at noe skulle skje. Noe mer enn de tre gangene han allerede hadde banket meg opp.

 

Det å være samboere er ikke alltid drømmen det heller.

[darkness|]

Det er ikke så rart om du får en etterreaksjon. Har du fått noe form for hjelp etter at du dro?

[Kea]

yvonne2, nå vet jeg ikke hvor åpen du er med kjæresten din om det du har opplevd, men om du ikke allerede har det tror jeg det er veldig viktig at du forteller han hvordan du har det i forhold til det som har skjedd. Bruk ham som støtteapparat og snakk gjennom smerten du har hatt og fremdeles har, om du ikke har gjort det allerede. Ærlighet og åpenhet er alt. Jeg tror det er mye emosjonell støtte å hente der.

Endret 17. mars 2014 av Therawyn

[Bonna86]

Ja, kjæresten min vet om hele min situasjon. Det er i grunn han som hjalp meg til å ta ut separasjon offisielt. Han har vært en veldig god støtte i dette. Jeg har vært ærlig fra dag en, spesielt fordi min eksmann var truende m.m da jeg gikk fra ham.

 

Jeg har gått til krisesenteret for litt hjelp, ellers tar jeg tiden til hjelp, og koser meg med kjæresten. Han er en god støtte å ha.

[AnonymDiskusjon]

Orker ingenting annet enn å ruse meg om dagen. Er så lei livet at det ikke er morsomt. Den tiden som betyr mest er tiden jeg bryr meg minst. Kjip følelse å ikke ha lyst til å ta ansvar for sitt eget liv.

Anonymous poster hash: c0eca...634

[Venelite]

Møte med nav idag for å prøve å få meg inn på tilrette videregående skole på eikelund vgs på gaustad , håper alt går bra

[ragge_jz]

mye kjipt å lese her. Går litt i bølger med meg og. Har hatt det litt trist etter at jeg "mistet" dame og sønn ifjor.

Sønnen min var bare noen mnd gammel.

Nå har jeg faktisk pappaperm. litt hver uke. Det er så koselig å være sammen med sønnen min. Skulle vi ønske vi kunne bodd sammen og jeg kunne sett han hver dag.

 

Men jeg orker ikke å bli skjelt ut mer.

Sist gang jeg snakket med min eks og moren til min sønn, ble jeg skjelt ut flere minutter i strekk. Hun kalte meg 5 år i huet, dum og tragisk.

Ord kan såre! Veldig! Endte med at jeg ba henne la meg sitte alene i huset mitt og være tragisk. Ba henne pent om at vi kan være venner og hun smalt på røret. For en samtale. Dette er 3 uker siden nå, men sitter oppi hodet mitt enda. Den uken her har vært verre enn på lenge, men jeg tenkte å begynne å trene litt igjen, kose meg utendørs.

 

Hvorfor må andre mennesker skjelle ut andre? Har følt meg ekstra verdiløs disse ukene.... Som en taper innimellom. Enda jeg har jobb og hus osv.

 

Det som ikke knekker folk, gjør dem sterkere, så jeg får bare kjempe på, dere andre også!

[The Little Lucid Moments]

Jeg syns det er litt deprimerende å tenke over at alt godt et menneske tenker og foretar seg, gjør det for å bli likt av andre. Og at alle de som ikke innser dette, lever i en illusjon.

 

Det er visst de deprimerte som er realistiske, ble det nylig hevdet i en undersøkelse. De lykkelige tar feil.

 

Men jeg selv, jeg er kanskje litt pessimistisk.

 

Er det noe influensa ute og går, forresten?

[Mai]

Noen som har erfaring med PTSD?

 

var også hos legen og fikk depresjon test jeg skulle ta...skåret visst såpass høyt at jeg må legges inn.supert...som om det ikke er enda mer å stresse over:P

[abyssopelagisk]

​

Endret 20. september 2014 av abyssopelagisk